Del historier ang å være uvenner/krangling med de i kollektivet?

[AnonymBruker]

Har kranglet med de jeg bor i kollektiv med, nå bare overser vi hverandre. Er det vanlig? Del deres historier!

Anonymkode: cfc3b...d96

[AnonymBruker]

Helt vanlig. I kollektivet jeg bor er det noen som ikke skjønner at dorullen skal legges på så papiret kan rives av ut fra vegg. I tillegg til å glemme å legge ned dolokket. Jeg har sagt i fra så mange ganger nå at folk blir sure. 

Anonymkode: cc6a2...7e1

[AnonymBruker]

Jeg bodde i kollektiv med verdens skitneste gutt og jente. Bortskjemte drittunger fra Oslo. De ryddet aldri opp etter seg. Det var 3-5 sure melkekartonger på benken og i kjøleskapet til enhver tid, gryter med middagsrester i, glass og tallerkner på hele rommet deres og i stua. De ble dritsure når jeg sa i fra og mente at jeg var gal. 

Hvis de en sjelden gang gadd å vaske og rydde så tok de det verste og så la de igjen alt de hadde brukt i stua. De gadd aldri sette på plass mopp, bøtte, støvsuger osv.

Hu jenta var utad veldig opptatt av utseende og brukte mye penger på neglene, sminke, klær osv. Alle menn av typen «fuckboy» så henne som den peneste dama de hadde sett. Men jeg visste hvor ekkel hun var og at alt bare var et tjukt lag av sminke som hun tok av seg på kvelden med foundationrester over hele servanten. Så var hun utro mot kjæresten sin som bodde noen timer unna. Ekkel jente. 

Han gutten røykte og snuste, kasta snus overalt, i dusjen, stua, rommet mitt (!) osv. Hjelpes

Anonymkode: 23a71...5e4

[AnonymBruker]

Det var nok litt småkrangling rundt hvem som skulle rydde hva noen ganger, men for det meste fungerte det veldig fint. Det er nok mange som har hatt det mye verre enn meg i kollektiv skal man tro historier jeg har hørt fra andre og lest om (bla. lest om her inne). 

Min erfaring er at jo større kollektiv (jo flere beboere), jo oftere kan litt småkrangling oppstå siden man må ta mange hensyn til hverandre, og fordi folk ønsker ting gjort på forskjellig måte, til forskjellig tid etc. Litt tretting i blant er nok normalt, men man bør vurdere kollektivet dersom man ofte har større konflikter. Hadde ikke gidder å bo sammen med folk som ofte kranglet, og som var helt forskjellig fra meg selv med tanke på renhold, vask etc. Ganske viktig å være noenlunde samstemte om de store linjene. 

Anonymkode: e0a27...204

[AnonymBruker]

I en periode måtte jeg dele kollektiv med ei ordentlig  kjerring som rappet tingene mine. Jeg måtte faktisk legge rubbel og bit på mitt eget rom og låse døren, hver eneste gang jeg skulle ut på ett eller annet. Jeg kunne ikke en gang gå en liten tur på do eller fikse noe middag på kjøkkenet, uten å løse døren til rommet mitt først.  

Plutselig kunne hun finne på å smette inn opp rommet mitt, og tok med seg mine bøker, DVD-filmer eller andre eiendeler tilbake til sitt hennes eget rom. Hadde hun spurt om lov til å låne ting (og faktisk levere det tilbake igjen, så snart hun var ferdig!) så ville det jo selvfølgelig vært ganske annerledes. Men det var jo aldri tilfellet med henne...   

Anonymkode: d8e9f...f7f

[AnonymBruker]

På 15.7.2018 den 8.09, AnonymBruker skrev:

Helt vanlig. I kollektivet jeg bor er det noen som ikke skjønner at dorullen skal legges på så papiret kan rives av ut fra vegg. I tillegg til å glemme å legge ned dolokket. Jeg har sagt i fra så mange ganger nå at folk blir sure. 

Anonymkode: cc6a2...7e1

Tenker at plager det deg at dorullen henger slik den henger, så snur du den uten å lage noe mer styr om det. Jeg ser ikke på den og bryr meg nada om hvilken vei den henger, derfor er det DITT problem og kun ditt.

Anonymkode: 5f13f...492

[AnonymBruker]

Jeg opplevde ikke direkte krangling i kollektivet, men da jeg var på utveksling overhørte jeg én av de jeg bodde med baksnakke meg på en fest hos oss fordi jeg spurte om de andre i kollektivet kunne få gjestene til å slutte å skrike på utsiden av rommet mitt, siden jeg ikke deltok og hadde hodepine. De skulle alltid ha 30 stk minst på fest i en liten leilighet hvor jeg hadde rommet nærmest stua. Bare at stua holdt ikke, så gjestene stod å skrek ute i gangen ved rommet mitt og røsket i døra mi for å komme inn. Å spørre om de kunne ta det litt chill var visst litt for mye forlangt etter å egentlig ha latt resten av kollektivet ha fest 3-4 ganger i uka i et halvt år uten å si noe særlig på det. 

Jeg snakket aldri noe særlig mer med den personen etterpå, var heldigvis på slutten av oppholdet. 

Anonymkode: 343cd...8e9

[AnonymBruker]

Hørte stadig ei i kollektivet ha høylytt sex. To av fire i kollektivet bestemte seg plutselig, uten å snakke med oss andre, for å male badet rosa, kjøpe inventar til badet og ba oss om penger til det etterpå siden vi bodde der alle sammen. Greit nok, om de hadde spurt oss om det først. Ellers fikk jeg kjeft for å ikke være sosial nok. Hyggelig å være sosial, men da må man jo snakke sammen først i stedet for å komme i ettertid og si det. 

Aldri mer kollektiv!

Anonymkode: 67f6a...72b

[AnonymBruker]

Denne tråden har levd i mange år: 

 

Fortsett gjerne der inne, mange som følger den!

Anonymkode: c6928...76d

[Gjest hind]

Tror det er vanskelig å bo i kollektiv uten at det blir krangling. Jo flere som bor der, jo verre blir det. Jeg bodde i flere kollektiv som student, og det var skrekkelig. Guttene rotet og griset og ryddet ikke etter seg, og jentene kjeftet, furtet og lekte tante Sofie. Det var i grunnen bare jeg som var grei. 

[AnonymBruker]

Bodde med ei, virket super før vi flyttet inn, vi hadde det så hyggelig når vi planla innkjøp og husregler. En uke etter vi hadde flyttet inn begynte hun å ignorere meg. Jeg kom hjem fra jobb og sa hei til henne i stua. Hun så ikke på meg, svarte ikke, og jeg bare okeeei. Og jeg hadde rom ved siden av stua så måtte alltid gå forbi TVen som hun glodde i hele dagen for å komme meg inn. Det var plettfritt hos oss, utenom det tilfeldige plasteret eller en qtips hun la fra seg. Brydde meg ikke så veldig om det. Jeg hadde 4 par sko i gangen. En dag jeg kom hjem fra jobb var skoene bort. Kom inn på rommet mitt og de lå i senga. Ble forvirra, la de tilbake i gangen. Neste dag skjedde det samme, jeg la dem tilbake. Tredje dag kom hun brasende inn i stua og skjelte meg ut for å ha for mange sko i gangen, fordi det "drar inn så mye drit" (ikke logisk, brukte et par om gangen så drar inn like mye drit som om jeg hadde 1 par). Hun var så sint at hun nærmest hoppa i stolen for hver setning hun brølte, og hun banna og stekte. Jeg ble veldig redd. Noen uker etter skulle jeg på jobb og hadde hastverk. Fikk ikke tid å vaske opp 1 tallerken, så la den i vasken til å ordne senere. Det var en halv baguette på den. Når jeg kom hjem lå selvfølgelig tallerken med baguetten i senga mi.  Hver gang jeg skulle dusje så var varmen skrudd på det aller sterkeste, jeg lurte alltid på hva hun drev med på badet som trengte den temperaturen. Men så var det en dag jeg ikke følgte med på styrken og skulle bare skylle håret, og jeg fikk dritvondt. Så nå mistenker jeg at hun ville jeg skulle brenne meg.... 

Etter 7 mnd fikk jeg nok, fant nytt sted. Navnet hennes var på leiekontrakten heldigvis, og jeg hadde ingen skyldfølelse for å ditche og la henne finne noen nye eller ta hele leiebeløpet selv. Moren hennes ringte og skjelte meg ut for dette, og sa hun skulle ringe foreldrene mine for at de skulle nekte meg å flytte. Jeg måtte jo le, vi var 19 år gamle, så det var jo helt absurd. I løpet av disse månedene hadde en felles kompis fått sove en del hos oss da han pendlet til samme by, mot et lite beløp. Så et halvt år etter jeg flytta ut fikk vi avregning for strømmen som ble et litt avansert mattestykke å regne på oss 3. Men jeg regnet det ut, og betalte min del til jenta. Da sa hun at det manglet XX kr. Nei, det var kompis sin andel, sa jeg. Men hun mente at jeg skulle betale både min og kompis sin andel for så å kreve hans andel fra han heller. HAH! Jeg blokka henne fra alt der og da.

Anonymkode: 67734...010