AnonymBruker Skrevet 14. juli 2018 #1 Skrevet 14. juli 2018 Og det er bare så tomt her uten han. Han er normalt der hver annen helg og nå skal han være borte i 3 uker! Det er første gang han skal være der så lenge og han er jo ‘bare’ 11 år. Lille sønnen min. De skal først være to uker i syden, så hjemme. Jeg kan sikkert se han når han kommer hjem, for vi bor i gangavstand til hverandre, men likevel... Tre uker uten han! Det gjør så vondt. Og pappan, nye kona, felles barn og stesøsken er alle så fine mennesker, så han kommer til å ha det helt fantastisk. Jeg har en fin mann selv og vi har et barn på 3 år sammen. I går pakket vi tingene hans og lo sammen. Snakket om alt han skulle oppleve. Vi spiste sushi og koste oss, hadde en super kveld. Men folk skjønner ikke. Vi er liksom så heldige fordi vi er venner og samarbeider bra. Men egentlig er det noe jævlig dritt, hele situasjonen. For planen var jo aldri å være uten han i annenhver ferie. Mitt første barn, min sønn. Jeg har bare lyst til å legge meg i sengen hans og grine.. Hvordan er det med dere andre i samme situasjon? Anonymkode: c0451...6ea 8
AnonymBruker Skrevet 14. juli 2018 #2 Skrevet 14. juli 2018 Klem til deg ♡ Jeg skjønner godt at du føler det slik! Snakk med ham på Skype en gang i blant, han storkoser seg nok skal du se:) Ofte så er det vanskeligere for oss foreldre enn det er for barna.. Anonymkode: 926e2...e43 3
AnonymBruker Skrevet 14. juli 2018 #3 Skrevet 14. juli 2018 Er ikke i samme situasjon, ville bare gi deg en klem. Du får lage en avkrysningskalender som hjelper deg med å telle antall dager til han kommer hjem igjen. Anonymkode: 19974...0b1 3
AnonymBruker Skrevet 14. juli 2018 #4 Skrevet 14. juli 2018 Hvorfor ble det slutt da? Og hva med en felles ferie? Er så in å være med eksen i dag at. Kjenner mange som henger ihop og reiser sammen for barnas skyld. Petter Stordalen og ekskona gjør det og nye konen synes det er helt greit. Du er heldig som ikke blir helt alene da. Er de som ikke har ny type/dame etter brudd. Anonymkode: a5a53...253 1
bekka79 Skrevet 14. juli 2018 #6 Skrevet 14. juli 2018 (endret) Har vært i samme situasjon i flere år nå. Jeg bestemte meg fra første stund å nyte de ukene og ta litt ekstra vare på meg selv. Bestemte meg også for å kunne unne meg ferieturer i de ukene og ikke sette meg ned å deppe og tenke "det var jo ikke sånn det skulle bli". Endret 14. juli 2018 av bekka79 12
AnonymBruker Skrevet 14. juli 2018 #7 Skrevet 14. juli 2018 Skjønner at det er vondt, men samtidig tenk så heldig du og din sønn er. At han har 2 foreldre som elsker han, og vil ha han, ha han med på ferier. Og har fått flotte bonusforeldre og. Jeg er alene med 2 barn, de skal på ferie i 5 dager til sin far i sommer. Far var gift i noen år, med en dame som var slem mot barna, og lagde så mye dritt for meg og barna. Nå som han er skilt, har han de en helg i måneden. Jeg har vært alene i 12 år. Anonymkode: e8826...7e8 5
AnonymBruker Skrevet 14. juli 2018 #8 Skrevet 14. juli 2018 Jeg vet akkurat hvordan du har det❤️ 5 år er gått og jeg venter fremdeles på at jeg skal «bli vant til det..» Det var det alle i samme situasjon sa «du blir vant til det» Vel nei, jeg blir ikke vant til det.. Og det gjelder dessverre ikke bare feriene. Det gjelder like mye i hverdagen. Daglig i «pappaukene» oppstår det situasjoner som gjør at jeg tenker at det er så feil😔 Anonymkode: 2d235...ce8 1
AnonymBruker Skrevet 15. juli 2018 #9 Skrevet 15. juli 2018 Har det slik jeg også. Nå er eldste datteren på ferie med pappaen sin og det er tungt. Selv etter flere år klarer jeg ikke å venne meg til at vi må legge planer ut fra at hun er borte annenhver helg. (Ja, jeg vet jeg har valgt selv å flytte fra pappaen. Men jeg tilga første runden med utroskap som var i barselperioden pga datteren vår, men jeg klarte ikke å tilgi da jeg oppdaget enda en ny dame.) Anonymkode: 63ed6...fb8
AnonymBruker Skrevet 15. juli 2018 #10 Skrevet 15. juli 2018 Jeg hadde samme førstegangsopplevelse i år. Det er en helt absud følese å lengte til barnet samtidig som du gleder/fryder deg på barnets vegner. Jeg holder meg opptatt og regner med det går seg til etterhvert. Det er tross alt en luksus at så mange vil "ha en bit av han" 😊 Anonymkode: 68bbc...58d
Hengebuksvinet Skrevet 15. juli 2018 #11 Skrevet 15. juli 2018 Jeg skjønner at du føler det slik, men vær så snill å ikke vise det til gutten. I vårt tilfelle ringte mor hver dag (timevis), og gutten hadde hele tiden dårlig samvittighet for at hun lengtet etter han. Telefonregning på 3500 kan vi leve med, men ikke at gutten skal ha det dårlig fordi mor er alene hjemme. 5
AnonymBruker Skrevet 15. juli 2018 #12 Skrevet 15. juli 2018 Jeg tror det er viktig å jobbe med dette, for barnets skyld. Jeg kan ennå huske den klumpen i magen med tanke på mamma som var alene hjemme når jeg var liten. Det gjorde at jeg hadde veldig dårlig samvittighet og slet med å kose meg det jeg var. Og det var aldri uttalt at hun var lei seg, men jeg merket det. Anonymkode: 61d3a...2a0 1
AnonymBruker Skrevet 15. juli 2018 #13 Skrevet 15. juli 2018 13 timer siden, AnonymBruker skrev: Og det er bare så tomt her uten han. Han er normalt der hver annen helg og nå skal han være borte i 3 uker! Det er første gang han skal være der så lenge og han er jo ‘bare’ 11 år. Lille sønnen min. De skal først være to uker i syden, så hjemme. Jeg kan sikkert se han når han kommer hjem, for vi bor i gangavstand til hverandre, men likevel... Tre uker uten han! Det gjør så vondt. Og pappan, nye kona, felles barn og stesøsken er alle så fine mennesker, så han kommer til å ha det helt fantastisk. Jeg har en fin mann selv og vi har et barn på 3 år sammen. I går pakket vi tingene hans og lo sammen. Snakket om alt han skulle oppleve. Vi spiste sushi og koste oss, hadde en super kveld. Men folk skjønner ikke. Vi er liksom så heldige fordi vi er venner og samarbeider bra. Men egentlig er det noe jævlig dritt, hele situasjonen. For planen var jo aldri å være uten han i annenhver ferie. Mitt første barn, min sønn. Jeg har bare lyst til å legge meg i sengen hans og grine.. Hvordan er det med dere andre i samme situasjon? Anonymkode: c0451...6ea Jeg er en mann som bare har barnet mitt annenhver helg. Jeg vet hvordan du har det. Anonymkode: 1bc33...bc4 2
Cyndaquil Skrevet 15. juli 2018 #14 Skrevet 15. juli 2018 (endret) Ærlig talt, hva med pappaen som er uten han 80% av tiden? Du klager over at faren, som barnet er like mye sin sin din, har barnet i TRE uker??? Ta deg sammen. Du har barnet nesten hele tiden. Virker veldig eiesyk ovenfor barnet. Edit: 11 år er ikke noe liten unge. Men stor unge, snart tennåring. Faren burde ha fått hatt 3 uker sammenhengende for lenge siden. Endret 15. juli 2018 av Cyndaquil 5
Lycka Skrevet 15. juli 2018 #15 Skrevet 15. juli 2018 8 timer siden, SS skrev: Jeg skjønner at du føler det slik, men vær så snill å ikke vise det til gutten. I vårt tilfelle ringte mor hver dag (timevis), og gutten hadde hele tiden dårlig samvittighet for at hun lengtet etter han. Telefonregning på 3500 kan vi leve med, men ikke at gutten skal ha det dårlig fordi mor er alene hjemme. Akkurat sånn var min manns eks også. Da barna var mindre ringte hun hver dag de var på ferie med oss og spurte om de savnet henne. Spurte ikke om de hadde det bra eller hva de hadde gjort eller om de hadde opplevd noe morsomt. Bare om de savnet henne og så telte hun ned hvor mange dager det var igjen til de skulle sees igjen. Mot slutten av feriene pleide hun også å gråte i telefonen. Barna gikk naturligvis med konstant dårlig samvittighet når de var hos oss. Da de ble eldre, begynte de å svare ærlig, nei jeg savner deg ikke ennå, jeg har jo nettopp kommet til pappa, jeg så deg jo i går osv. Da ble hun illsint og mente at far hadde stelt ungene opp mot henne. Sukk. 1
Papirfly Skrevet 15. juli 2018 #16 Skrevet 15. juli 2018 Tråden er ryddet for personangrep. Papirfly, mod.
Peter007 Skrevet 15. juli 2018 #17 Skrevet 15. juli 2018 23 timer siden, AnonymBruker skrev: Og det er bare så tomt her uten han. Han er normalt der hver annen helg og nå skal han være borte i 3 uker! Det er første gang han skal være der så lenge og han er jo ‘bare’ 11 år. Lille sønnen min. De skal først være to uker i syden, så hjemme. Jeg kan sikkert se han når han kommer hjem, for vi bor i gangavstand til hverandre, men likevel... Tre uker uten han! Det gjør så vondt. Og pappan, nye kona, felles barn og stesøsken er alle så fine mennesker, så han kommer til å ha det helt fantastisk. Jeg har en fin mann selv og vi har et barn på 3 år sammen. I går pakket vi tingene hans og lo sammen. Snakket om alt han skulle oppleve. Vi spiste sushi og koste oss, hadde en super kveld. Men folk skjønner ikke. Vi er liksom så heldige fordi vi er venner og samarbeider bra. Men egentlig er det noe jævlig dritt, hele situasjonen. For planen var jo aldri å være uten han i annenhver ferie. Mitt første barn, min sønn. Jeg har bare lyst til å legge meg i sengen hans og grine.. Hvordan er det med dere andre i samme situasjon? Anonymkode: c0451...6ea Bli voksen, ta deg sammen. Du er gammel nok til å bære mor. Tenk på at det DERES FELLES sønn. Det er ikke bare din sønn. Du fikk barn med mannen og må bare innfinne deg med situasjonen. Dere har kun barna på lån. De er selvstendige individuelle individer som ingen foreldre har eierandeler i. Det er et tomt egoistisk innlegg. 1
AnonymBruker Skrevet 15. juli 2018 #18 Skrevet 15. juli 2018 Min 12-åring skal også være hos pappaen sin tre uker i sommer, for første gang. Hun har ikke reist enda, men jeg kommer absolutt ikke til å synes det er så fælt som deg. Foreløpig tenker jeg kun at det er helt fantastisk at hun har en pappa også, som hun trives så godt hos! Ingenting er bedre enn det, når situasjonen først er som den er. Anonymkode: a509d...5e5 2
AnonymBruker Skrevet 15. juli 2018 #19 Skrevet 15. juli 2018 Min eldste er også med faren på ferie i 3 uker nå, ble værre å være vekke fra henne da jeg fikk flere barn.. Hun storkoser seg da, jeg ringer ikke henne, men lar hun ringe meg om hun ønsker, for å unngå at hun skal savne oss masse og bli påminnet det hele tiden. Også drara jeg alltid og besøker henne iløpet av de ukene hun er vekke, da finner vi på noe sammen alle det jeg synes er litt vanskelig nå , er at jeg må finne på ting med de to som er hjemme, men jeg vil ikke gjøre ting som eldste hadde hatt veldig lyst til å være med på! Anonymkode: ff45d...526
AnonymBruker Skrevet 15. juli 2018 #20 Skrevet 15. juli 2018 7 timer siden, Cyndaquil skrev: Ærlig talt, hva med pappaen som er uten han 80% av tiden? Du klager over at faren, som barnet er like mye sin sin din, har barnet i TRE uker??? Ta deg sammen. Du har barnet nesten hele tiden. Virker veldig eiesyk ovenfor barnet. Edit: 11 år er ikke noe liten unge. Men stor unge, snart tennåring. Faren burde ha fått hatt 3 uker sammenhengende for lenge siden. Herregud skjerp deg. Følelsene TS har er helt normale, så det at du skal komme inn i tråden bare for å hakke på ts er lavmål. Anonymkode: 7b92d...edf 2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå