Å føle seg ensom selv om man har noen

[AnonymBruker]

Jeg er singel, har ikke barn. Har noen få venninner, og litt familie. Men jeg kjenner at ingen av disse står meg egentlig nær. Jeg føler meg forskjellig fra dem alle, og kjenner ikke så sterkt bånd til dem. Kjenner at jeg ikke trenger dem så mye av den grunn, og lengter etter å ha noen rundt meg som jeg føler mer fellesskap med, og som også ser og verdsetter meg. Drømmer om å få nye venner, og selvsagt også en kjæreste. Noen andre som kjenner at de ikke helt har funnet sine folk?

Anonymkode: 197ae...f1b

[AnonymBruker]

Yup, jeg har det helt likt.

Anonymkode: 9e869...ace

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er singel, har ikke barn. Har noen få venninner, og litt familie. Men jeg kjenner at ingen av disse står meg egentlig nær. Jeg føler meg forskjellig fra dem alle, og kjenner ikke så sterkt bånd til dem. Kjenner at jeg ikke trenger dem så mye av den grunn, og lengter etter å ha noen rundt meg som jeg føler mer fellesskap med, og som også ser og verdsetter meg. Drømmer om å få nye venner, og selvsagt også en kjæreste. Noen andre som kjenner at de ikke helt har funnet sine folk?

Anonymkode: 197ae...f1b

Jepp❤️💛 Savner noen som virkelig bryr seg om meg. Jeg har barn da, men føler meg ekstremt ensom i både uker med og uten barn. Så du er ikke alene. Har vel omtrentlig 3 jeg anser som venninner. Hvor mye de oppriktig bryr seg vites ikke.. 

Har aldri følt meg "hjemme" noen sted eller følt tilhørighet, men skjønner problemet ligger hos meg selv... 

Anonymkode: 36059...b9f

[Gjest HanenIFlokken]

Kjenner litt på det innimellom ja

[AnonymBruker]

Hmm... Jeg har ikke hatt venninner eller venner på over 10 år, ingen familie jeg er emosjonelt/intellektuelt nær med, barnet er bare mas, og har kun litt kontakt med de nærmeste kollegaer, som jeg jobber på samme sted med, men ikke *sammen* med, jobber i vaktordninger så vi avløser bare hverandre.

Man blir etterhvert vant med det... Selvfølgelig er det vond til tider, når ensomheten river i en som verst, men man må bare innse at vi faktisk til syvende og sist, alltid, egentlig er alene, og lære oss å leve med det...

 

Anonymkode: b4779...cb3

[AnonymBruker]

Yes, helt likt. Ikke at jeg har noen å gifte meg med, men pleier å tenke hypotetisk at hvis jeg skulle det hadde jeg ikke hatt noen å spørre om å være forloveren min. Hadde jeg spurt noen av de vennene jeg har så hadde de nok bare syntes det var rart at jeg ikke hadde nærere venner... 

 

Anonymkode: cdd3a...ea3

[AnonymBruker]

Har det på samme måte jeg også, venter liksom fortsatt på å finne noen som jeg bare "klikker med" (både vennskapelig og på kjærlighetsfronten). Kanskje ikke så uvanlig som man skulle tro?

Anonymkode: ddba2...275

[Doge]

Jepp. Har alltid følt det store deler av livet. Det er vondt og ensomt. Håper vi finner "våre folk" en dag