Samboere, felles barn, boligkjøp og økonomi

[AnonymBruker]

Hei.

Min samboer og jeg har ett felles barn. Vi har ingen andre barn. Nå har vi kjøpt rekkehus hvor han gikk inn med hele egenkapitalen. Vi betaler like mye ned på lånet, og vi er oppført som eiere 50% hver. Hvis det blir slutt, sier han at han trekker fra egenkapitalen, og vi deler halvparten hver av det som vi evt går i pluss eller taper. Er dette rett måte å gjøre det på? 

Jeg er student, og vi deler alle utgifter likt. Det har vi gjort i 4 år. Jeg har alltid tjent minst, og har måttet ta fra sparepengene mine hver måned for å ha råd til å betale halvparten av alle utgiftene våre. Nå er sparekontoen min snart tom. 

Vi har snakket om å betale inn 80% av inntekten vår hver til en felleskonto. Synes dette høres greit ut. Men nå er jeg snart ferdig å studere, og kommer mest sannsynlig til å ha høyere inntekt enn han fremover. Så da har han plutselig sluppet en del unna i alle årene vi delte utgiftene likt?

Han sier at alt som er hans er også mitt. Og jeg føler ikke han prøver å lure meg. Men jeg vil heller ikke være urimelig og kreve for mye. Vi har egentlig aldri snakket om økonomi før, bare tenkt at det er rettferdig å betale halvparten hver. Men nå må vi snakke om det. Og vi er litt lost begge to. Innspill?

Anonymkode: 5911d...a07

[AnonymBruker]

Alt som er hans er fremdeles hans inntil dere gifter dere.

Selv da kan man faktisk kreve ved evt skilsmisse å få beholde det som man tok med seg inn i ekteskapet. Skaff samboerkontrakt.

Ja, kjipt at du måtte ta av sparekonto hver mnd, men den samtalen burde du tatt for 3-4 år siden... 

Noen velger å dele utgifter likt, uansett inntekt. Andre velger å dele inntekter likt. Hvordan dere ønsker å gjøre det må dere finne ut selv. 

Å ha en felles, separat konto for fellesutgifter er uansett smart.

Her i gården blir det satt inn etter behov og evne. Vi tjener omtrent likt og velger å beholde 3-5 tusen i lommepenger på privat konto. Mat og regninger blir trukket fra felles. Evt overskudd fra felleskonto blir overført til felles sparekonto. Begge har vi privat sparekonto i tillegg.

Anonymkode: 0eb80...8f5

[AnonymBruker]

Mht egenkapitalen, er dette riktig og en fair måte å gjøre det på, fra hans side. Han kunne jo hevdet at han eide mer enn deg av boligen. 

Anonymkode: 5074a...c18

[AnonymBruker]

Ts her. Skjønner at det er min egen feil at jeg har måttet ta av sparekontoen i disse årene for å kunne betale halvparten av utgiftene våre. Vi burde snakket om dette for lengst. 

Men skal jeg heller foreslå at vi fortsetter å dele alle utgifter likt når jeg får høyere inntekt enn han fremover? Er det det mest rettferdige siden vi har gjort det i årene han har tjent mest? 

Og er det riktig at han tar med seg egenkapitalen og går hvis det blir slutt, når jeg har betalt halvparten av lånet? I såfall eier jeg bare et lån? 

Han sier alt vi har er felles, og kan gjerne skrive det i en samboerkontrakt. Men bare skriver vi hva vi vil og signerer? Vi skal gifte oss neste sommer.

Anonymkode: 5911d...a07

[AnonymBruker]

Ift huset - med den avtalen vil ikke din samboer få noen verdiøkning (eller verditap) på den delen av huset som er betalt med egenkapitalen hans. Hvis boligen stiger i verdi, er det en dårlig deal for ham. 

Ellers burde dere laget en annen avtale tidligere. Det gir jo ingen mening i at du skal gå i minus hver måned.... normalt sett vil man da enten øke inntekten eller få ned utgiftene, ikke leve av en sparekonto i årevis. Det er veldig vanlig at samboere har ulik inntekt, og de må da finne en løsning som er rettferdig og grei for begge.

Anonymkode: 8aaf5...feb

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ts her. Skjønner at det er min egen feil at jeg har måttet ta av sparekontoen i disse årene for å kunne betale halvparten av utgiftene våre. Vi burde snakket om dette for lengst. 

Men skal jeg heller foreslå at vi fortsetter å dele alle utgifter likt når jeg får høyere inntekt enn han fremover? Er det det mest rettferdige siden vi har gjort det i årene han har tjent mest? 

Og er det riktig at han tar med seg egenkapitalen og går hvis det blir slutt, når jeg har betalt halvparten av lånet? I såfall eier jeg bare et lån? 

Han sier alt vi har er felles, og kan gjerne skrive det i en samboerkontrakt. Men bare skriver vi hva vi vil og signerer? Vi skal gifte oss neste sommer.

Anonymkode: 5911d...a07

Selvsagt er det riktig, det er jo hans penger. Ellers ville han gitt deg halve egenkapitalen sin. Du kan se på det som at du kun eier et lån ja, inntil dere har betalt ned en del av boligen og/eller boligen har steget i verdi.

Anonymkode: 8aaf5...feb

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Selvsagt er det riktig, det er jo hans penger. Ellers ville han gitt deg halve egenkapitalen sin. Du kan se på det som at du kun eier et lån ja, inntil dere har betalt ned en del av boligen og/eller boligen har steget i verdi.

Anonymkode: 8aaf5...feb

Ja, jeg forstår jo egentlig det. Men samtidig har alle mine sparepenger gått til felles bruk over flere år. Men forstår at det er min egen feil.

 

ts

Anonymkode: 5911d...a07

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg forstår jo egentlig det. Men samtidig har alle mine sparepenger gått til felles bruk over flere år. Men forstår at det er min egen feil.

 

ts

Anonymkode: 5911d...a07

Ja, det er nok din egen feil, du/dere har hatt for høyt forbruk i forhold til inntekten din.

Anonymkode: 8aaf5...feb

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg forstår jo egentlig det. Men samtidig har alle mine sparepenger gått til felles bruk over flere år. Men forstår at det er min egen feil.

 

ts

Anonymkode: 5911d...a07

Ja, men uten sparepengene kunne du heller ikke betalt ned på din del av lånet. 

Anonymkode: 5074a...c18

[EbbaGrønn]

Men hvis du har slitt og brukt opp sparepenger på å kunne betale halvparten mens du tjente minst, bør du vel bare fortsette å betale halvparten videre nå som du tjener mest, slik at du kan legge deg opp litt sparepenger igjen. Syns det blir rart å endre «reglene» slik at du stadig kommer dårligst ut. 

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts her. Skjønner at det er min egen feil at jeg har måttet ta av sparekontoen i disse årene for å kunne betale halvparten av utgiftene våre. Vi burde snakket om dette for lengst. 

Men skal jeg heller foreslå at vi fortsetter å dele alle utgifter likt når jeg får høyere inntekt enn han fremover? Er det det mest rettferdige siden vi har gjort det i årene han har tjent mest? 

Og er det riktig at han tar med seg egenkapitalen og går hvis det blir slutt, når jeg har betalt halvparten av lånet? I såfall eier jeg bare et lån? 

Han sier alt vi har er felles, og kan gjerne skrive det i en samboerkontrakt. Men bare skriver vi hva vi vil og signerer? Vi skal gifte oss neste sommer.

Anonymkode: 5911d...a07

Selvfølgelig skal han ha tilbake egenkapitalen sin. Hadde ikke du villet ha det hvis det var du som hadde gått inn med penge?

Det er heller ikke riktig at du eier kun et lån. Leiligheten stiger i verdi, samtidig har dere betalt ned på lånet.
Det betyr at du er med på verdistigningen, og lånet har blitt mindre.

Jeg synes fordelingen du skisserer høres veldig riktig ut.

Anonymkode: bcaef...73f

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det er nok din egen feil, du/dere har hatt for høyt forbruk i forhold til inntekten din.

Anonymkode: 8aaf5...feb

Vi har ikke hatt et spesielt høyt forbruk. Men jeg kan ikke tvinge han til å leve som en student fordi jeg har måttet det? Si til han at i dag må vi spise nudler fordi det er det jeg har råd til? Derfor har jeg tatt av sparepengene for å kunne leve et normalt liv sammen. Er bare nysgjerrig på hvordan jeg ellers skulle gjort det? Hva hadde vært rett her?

Anonymkode: 5911d...a07

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei.

Min samboer og jeg har ett felles barn. Vi har ingen andre barn. Nå har vi kjøpt rekkehus hvor han gikk inn med hele egenkapitalen. Vi betaler like mye ned på lånet, og vi er oppført som eiere 50% hver. Hvis det blir slutt, sier han at han trekker fra egenkapitalen, og vi deler halvparten hver av det som vi evt går i pluss eller taper. Er dette rett måte å gjøre det på? 

Jeg er student, og vi deler alle utgifter likt. Det har vi gjort i 4 år. Jeg har alltid tjent minst, og har måttet ta fra sparepengene mine hver måned for å ha råd til å betale halvparten av alle utgiftene våre. Nå er sparekontoen min snart tom. 

Vi har snakket om å betale inn 80% av inntekten vår hver til en felleskonto. Synes dette høres greit ut. Men nå er jeg snart ferdig å studere, og kommer mest sannsynlig til å ha høyere inntekt enn han fremover. Så da har han plutselig sluppet en del unna i alle årene vi delte utgiftene likt?

Han sier at alt som er hans er også mitt. Og jeg føler ikke han prøver å lure meg. Men jeg vil heller ikke være urimelig og kreve for mye. Vi har egentlig aldri snakket om økonomi før, bare tenkt at det er rettferdig å betale halvparten hver. Men nå må vi snakke om det. Og vi er litt lost begge to. Innspill?

Anonymkode: 5911d...a07

En ting til

Jeg forstår ikke at du reagerer på at han vil trekke i fra egenkapitalen. La oss si han betaler 1 million når dere kjøper, du ingenting.
Du forstår vel at du ikke kan og bør spasere ut ved et brudd med 500 000 tusen av hans penger? 
Og hvis du hadde lagt inn 1 million, hadde det vært greit å gi ham halvparten?

Nei han trekker fra sin million, eller hva det er han har lagt i leiligheten. Så deler dere overskuddet likt etter det.

Anonymkode: bcaef...73f

[AnonymBruker]

4 minutter siden, EbbaGrønn skrev:

Men hvis du har slitt og brukt opp sparepenger på å kunne betale halvparten mens du tjente minst, bør du vel bare fortsette å betale halvparten videre nå som du tjener mest, slik at du kan legge deg opp litt sparepenger igjen. Syns det blir rart å endre «reglene» slik at du stadig kommer dårligst ut. 

Ts her. Er dette jeg også tenker. Men føler det blir litt smålig av meg. Nå har vi jo også fått barn sammen, og skal gifte oss. Vil jo at vi skal leve et fint familieliv sammen.

Anonymkode: 5911d...a07

[AnonymBruker]

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei.

Min samboer og jeg har ett felles barn. Vi har ingen andre barn. Nå har vi kjøpt rekkehus hvor han gikk inn med hele egenkapitalen. Vi betaler like mye ned på lånet, og vi er oppført som eiere 50% hver. Hvis det blir slutt, sier han at han trekker fra egenkapitalen, og vi deler halvparten hver av det som vi evt går i pluss eller taper. Er dette rett måte å gjøre det på? 

Jeg er student, og vi deler alle utgifter likt. Det har vi gjort i 4 år. Jeg har alltid tjent minst, og har måttet ta fra sparepengene mine hver måned for å ha råd til å betale halvparten av alle utgiftene våre. Nå er sparekontoen min snart tom. 

Vi har snakket om å betale inn 80% av inntekten vår hver til en felleskonto. Synes dette høres greit ut. Men nå er jeg snart ferdig å studere, og kommer mest sannsynlig til å ha høyere inntekt enn han fremover. Så da har han plutselig sluppet en del unna i alle årene vi delte utgiftene likt?

Han sier at alt som er hans er også mitt. Og jeg føler ikke han prøver å lure meg. Men jeg vil heller ikke være urimelig og kreve for mye. Vi har egentlig aldri snakket om økonomi før, bare tenkt at det er rettferdig å betale halvparten hver. Men nå må vi snakke om det. Og vi er litt lost begge to. Innspill?

Anonymkode: 5911d...a07

Hva han sier i dag er ikke nødvendigvis hva han vil si når dere eventuelt går fra hverandre. Da er det det som står på papiret som gjelder. Her, han eier, du er en "gratispasasjer" og bidragsyter for at han skal kunne eie og øke sin formue i jordisk gods. 

Hvorfor bor kvinner sammen med menn, uten å være gift, og uten å eie felles bolig? Men være med på å betale gildet til fordel for mannen det stussere ikke kvinnen over? Få samboeravtale og gjensidig testament eller flytt ut og bygg deg din egen økonomiske tilværelse. Dør mannen slik dere nå har ordnet dere, så står du på bar bakke og det er for dumt.

Anonymkode: dc160...532

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva han sier i dag er ikke nødvendigvis hva han vil si når dere eventuelt går fra hverandre. Da er det det som står på papiret som gjelder. Her, han eier, du er en "gratispasasjer" og bidragsyter for at han skal kunne eie og øke sin formue i jordisk gods. 

Hvorfor bor kvinner sammen med menn, uten å være gift, og uten å eie felles bolig? Men være med på å betale gildet til fordel for mannen det stussere ikke kvinnen over? Få samboeravtale og gjensidig testament eller flytt ut og bygg deg din egen økonomiske tilværelse. Dør mannen slik dere nå har ordnet dere, så står du på bar bakke og det er for dumt.

Anonymkode: dc160...532

Du fikk ikke med deg at de står som eiere begge to? Ts skriver jo i HI at de eier 50% hver.

Anonymkode: bcaef...73f

[Addie]

Hvor mye hadde du på sparekonto? Når er du ferdig med å studere? 

Kanskje du kunne fått muligheten til å legge opp penger når du var ferdig utdannet? 

Hvis du har råd til å betale 50% litt til hadde jeg gjort det og fortsatt med det etterpå. Da kan du spare opp igjen. 

Hos oss deler vi sånn 65/35 % på faste utgifter. Jeg jobber 80% nå og har lavere inntekt enn mannen, som jobber veldig mye og tjener ganske mye mer enn meg. Vi er enig om dette, men det betyr at vi sparer pensjon til meg og at jeg sitter igjen med omtrent det samme som han hver mnd. 

Noe annet ville vært unfair. 

 

[AnonymBruker]

42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du fikk ikke med deg at de står som eiere begge to? Ts skriver jo i HI at de eier 50% hver.

Anonymkode: bcaef...73f

Forstår du hva det betyr i praksis, når du leser resten av innlegget til ts? 

Anonymkode: dc160...532

[Glitnir]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi har ikke hatt et spesielt høyt forbruk. Men jeg kan ikke tvinge han til å leve som en student fordi jeg har måttet det? Si til han at i dag må vi spise nudler fordi det er det jeg har råd til? Derfor har jeg tatt av sparepengene for å kunne leve et normalt liv sammen. Er bare nysgjerrig på hvordan jeg ellers skulle gjort det? Hva hadde vært rett her?

Anonymkode: 5911d...a07

Det er jo ikke slik at alle studenter lever på nudler... Studenter kan også leve et «normalt» liv, ved å for eksempel bo billigere eller jobbe mer. Du burde enten jobbet (mer) ved siden av, eller blitt enige om å redusere utgiftene, eller blitt enig med mannen om at han betaler det som går utover standarden du har ønsket/hatt råd til. 

Endret 14. juli 2018 av Glitnir

[AnonymBruker]

Enig, er man to, så har man også mulighet for å bo greit og ha lavere boutgifter som student.

Anonymkode: 3088d...702