I ferd med å miste kontakt med min mor. Forsøke å forhindre det?

[AnonymBruker]

Jeg har hatt et turbulent forhold til min mor hele mitt liv. Mistenker at hun er psykisk syk. Hun evner ikke holde nære relasjoner og jevnlig kontakt særlig bra. (Skilt mange ganger, flere barn med flere menn) 

Jeg er hennes rake motsetning, har hatt kun noen få kjærester, er nå veldig godt etablert, godt gift med dn mann jeg elsker og har tre barn med han. Vi har det veldig godt sammen.

På det seneste har hun (min mor) vært veldig aggressiv mot meg.  Hun har kjeftet meg ut flere ganger på tlf, sluttet å ta kontakt særlig mye, snakker bare om seg selv. Hun mener vi (min mann og meg) ikke tar godt nok vare på henne/setter ikke nok pris på henne. Hun synes selv hun er veldig oppofrende for oss, men faktum er at hun gjør minimalt.

Hun hadde en «seanse» nylig hvor hun skjelte meg ut og sa at hun ønsket ikke ha kontakt med meg eller min familie mer. Hun involverte også mannen min i dette, som finner det belastende. 

Jeg valgte likevel å la det gå, og sendte mld om at vi var glade i henne, ville ikke være uvenn. Hun inviterte så på middag, men igjen ble keg skjelt ut og kritisert. Mannen min tok barna og sa at nå drar vi. Etter det har hun sendt en melding som jeg svarte på. Hun mener sikkert nå at det er min tur å ta kontakt og sende SMS, men jeg har egentlig ikke lyst. Skal sies at i ukene/månedene før hun sa at hun ønsket å kutte kontakt med meg hadde jeg sendt henne blomster på døra, ringt minst en gang i uka, tatt henne med ut på restaurant, kjørt henne til og fra diverse. Hun hadde i denne tidsperioden tatt lite/null kontakt. Hun mener fortsatt at hun blir dårlig behandlet, og ville altså kutte kontakt. Hun er nok vant med at jeg forsøker å lappe ting sammen, og kontakter henne. Denne gangen ønsker jeg egentlig å bare la det dø ut, siden det tar så mye energi fra meg. Barna spør aldri etter henne, mannen orker henne ikke pga dette, og vil bare ha henne på mils avstand. Likevel føler jeg at jeg kanskje burde ta kontakt for å forsøke å få alt på rett kjør igjen.. men mistenker at jeg bare blir møtt med en skyllebøtte, noe jeg egentlig ikke orker. 

Er det greit om jeg bare lar forholdet dø ut..? 

 

Anonymkode: 6e646...48b

[AnonymBruker]

Helt greit. Selv tatt et valg og valgt bort en av mine foreldre, rett og slett fordi de tilført ikke annet enn dritt i mitt liv. Vi hardet helt fint og stabilt uten den personen i vårt liv. Godt å ikke hele tiden være redd for å få kjeft fordi ma  eksisterer.

Anonymkode: 576d9...2a7

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Helt greit. Selv tatt et valg og valgt bort en av mine foreldre, rett og slett fordi de tilført ikke annet enn dritt i mitt liv. Vi hardet helt fint og stabilt uten den personen i vårt liv. Godt å ikke hele tiden være redd for å få kjeft fordi ma  eksisterer.

Anonymkode: 576d9...2a7

Takk for svar.

Møter du ikke den foreldren til bursdager o.l? 

Har du barn selv? Hvordan er forholdet da mellom barn og besteforeldre? 

Anonymkode: 6e646...48b

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Takk for svar.

Møter du ikke den foreldren til bursdager o.l? 

Har du barn selv? Hvordan er forholdet da mellom barn og besteforeldre? 

Anonymkode: 6e646...48b

Nei ,møter aldri personen. Personen mener alle er slemme og kommer da ikke i bursdager.

Ja har barn selv og var når barna merket den personen var slem jeg trakk oss ut.Barna har aldri hatt mer enn 1 besteforeldre som har brydd seg, mine foreldre er skilt.Barna merket fort at kun en av de fikk gave den ene julen og kanskje ingen av de julen etter, hvor det neste år kanskje ble gave kun på 1 av 8 barnebarn. Barna synes det er greit og har aldri hatt et godt forhold til den besteforeldren.

Anonymkode: 576d9...2a7

[AnonymBruker]

Høres litt ut som min mor.. Vi har et dårlig forhold etter at hun har gitt uttrykk for at vi er verdens verste. Hun kjefter og klager og er verdens mest selvsentrerte person. Ungene merker ikke noe til det. Hun er ikke mer engasjert enn at hun trodde at barnet mitt som nettopp fylte 5 skulle begynne på skolen. 

Vi inviterer i bursdag til ungene, dåp og feirer annenhver jul med dem. That's it. Har bestemt meg for at hvis hun vil mene at jeg aldri gjør noe for henne  (har gjort alt) så skal hun få lov til å faktisk ha det sånn. Så etter sist utskjelling, med (faktisk) en unnskyldning etterpå i kombinasjon med nye anklager selvsagt, så har jeg sagt at det er ok. Men jeg har ikke tatt kontakt. Hun er sykt sta, og jeg kommer nok aldri til å få et bedre forhold med henne. Men det passer meg fint, for hun og min storebror er de eneste i verden som klarer å gjøre meg så opprørt at jeg får angstanfall. 

Det jeg prøver å si, er at det funker å kun invitere til slike ting der øvrig familie også er tilstede. Kommunisere som vanlig og så late som ingenting. Fikk til og med datteren min til å annonsere graviditeten denne gangen, i et familiebursdagsselskap, så jeg skulle slippe at hun ble sint fordi jeg ikke hadde sagt noe tidligere. Sist familieselskap skjelte hun meg ut.

Anonymkode: 26d43...b25

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Høres litt ut som min mor.. Vi har et dårlig forhold etter at hun har gitt uttrykk for at vi er verdens verste. Hun kjefter og klager og er verdens mest selvsentrerte person. Ungene merker ikke noe til det. Hun er ikke mer engasjert enn at hun trodde at barnet mitt som nettopp fylte 5 skulle begynne på skolen. 

Vi inviterer i bursdag til ungene, dåp og feirer annenhver jul med dem. That's it. Har bestemt meg for at hvis hun vil mene at jeg aldri gjør noe for henne  (har gjort alt) så skal hun få lov til å faktisk ha det sånn. Så etter sist utskjelling, med (faktisk) en unnskyldning etterpå i kombinasjon med nye anklager selvsagt, så har jeg sagt at det er ok. Men jeg har ikke tatt kontakt. Hun er sykt sta, og jeg kommer nok aldri til å få et bedre forhold med henne. Men det passer meg fint, for hun og min storebror er de eneste i verden som klarer å gjøre meg så opprørt at jeg får angstanfall. 

Det jeg prøver å si, er at det funker å kun invitere til slike ting der øvrig familie også er tilstede. Kommunisere som vanlig og så late som ingenting. Fikk til og med datteren min til å annonsere graviditeten denne gangen, i et familiebursdagsselskap, så jeg skulle slippe at hun ble sint fordi jeg ikke hadde sagt noe tidligere. Sist familieselskap skjelte hun meg ut.

Anonymkode: 26d43...b25

Altså hva er det med disse mødrene..?!? 😨

Jeg har ikke så mange andre enn henne, siden jeg som sagt har vokst opp i «mine-dine-naboen-sine?!» - familierelasjon. Mannen har familie langt unna. Så vi har ikke så mye «buffer» mellom oss og henne. Mannen har allerede begynt å planlegge at neste barnebursdag blir å ta med ungene ei langhelg bort til legoland eller noe. Da slipper  vi å gå å grue oss til å invitere henne. 

Anonymkode: 6e646...48b

[AnonymBruker]

Jeg kuttet kontakten med en av mine foreldre av lignende årsaker som du beskriver, pluss trusler og mye stygt snakk om andre mennesker i familien som jeg er glad i. Jeg har senere fått barn og giftet meg, og jeg bor bare noen få km unna denne forelderen. 

Innimellom er det litt rart, og noen helt sjeldne ganger er det vondt, men det er på langt nær så vondt som det var å hele tiden strekke ut en hånd og ganske ofte få sinneutbrudd eller annen ustabil og slitsom oppførsel i retur.

Jeg er veldig fornøyd med avgjørelsen idag, og jeg synes alt for mange rundt meg lar biologisk slektskap komme i veien for å beskytte seg mot mennesker som skader dem.

Anonymkode: 2c0fa...cf8