sjenerte folk, mobbere-føler du deg truffet?

[Gjest happyending]

De eneste menneskene jeg syns synd på, det er de menneskene som virkelig VIL - men ikke kan og mennesker som er blitt påført skade av andre og som ikke hadde mulighet whatsoever til å forsvare seg (eks voldtekt, vold generelt osv)..

Eller, jeg føler med dem, å syns synd på er for meg noe dumt.. Det er for meg et ord som brukes for å undertrykke en person; "stakkars deg, du kan jo ikke noe for at du har det mye verre enn meg" liksom..

Så nei, jeg syns ikke synd på trådstarter.. Man er selv ansvarlig for sitt eget liv.. Man kan ikke sitte i et hjørne og vente på at hele verden skal komme til en.. Ei heller forvente at hele verden stiller opp for en når ting går litt imot..

Jeg er veldig imot mobbing, jeg syns det er utrolig trist at det skal være slik at folk må rakke ned på andre for å få det bra med seg selv.. Men nå er det engang slik, og da må man jo heller gjøre noe med det enn å sette seg på ræva og sutre.. Og det gjør det hvertfall ikke noe bedre hvis man skal senke seg på nivå med mobbere og gjøre det "akseptabelt" å slenge dritt bak ryggen til folk, bare fordi dem har kommet med en sårende kommentar..

[Gjest gjest1]

Jeg har ikke gjort det og det kan jeg med hånden på hjertet si.

Ikkje eg heller...

[Gjest kenneth]

Sin selvtillit har hun ansvar for selv. Jeg liker ikke personer som skylder på andre for sin svakheter. Folk som gir opp og aksepterer sine svakheter som støpt i stein irriterer meg' date=' gjør noe med det.[/quote']

Med mindre dette var ment som en brannfakkel, er det vel bragt på det rene at du er kjemisk fri for kunnskap om menneskesinnet. Ei heller synes empati og ydmykhet å være begreper du kjenner til. Jeg blir oppgitt når jeg leser noe sånt.

[Gjest ¤Humlen¤]

Hvis tonefallet er sarkastisk og slike kommentarer er hyppige så kan det kanskje virke som mobbing. Hvis det er en spørrende kommentar i ny og ne, så er det kanskje ren nysgjerrighet.

"hehe, du liker å prate, ja" er for meg ikke mobbing. Gjentagende kommentarer som "Har du munndiare? Du liker å høre på deg selv, ja. Er du full av deg selv, eller?" osv. kan være det.

For deg? jamen! det er ikke du, eller mobberne som bestemmer hvordan en person reagerer. Alt er relativt kjäre.

[Gjest SumoBryter]

Hear hear!! Sint og oppgitt her også, enkelte er så hjerteløse.

:evil:

[Gjest TomKrus]

For deg? jamen! det er ikke du, eller mobberne som bestemmer hvordan en person reagerer. Alt er relativt kjäre.

Så klart, men det er da vitterlig ditt problem hvis du er overfølsom. Du kan ikke forvente at verden rundt deg skal liste seg rundt på tå i frykt for å såre nærtagende mennesker. Du kan selvfølgelig håpe, men det vil ikke skje. I ytterste konsekvens er det sikkert folk der ute med sosial angst som får fullstendig noia hvis jeg sier hei til dem. Er det min feil? Kanskje vi alle skal holde kjeft og ikke prate med hverandre i frykt for at disse ekstremtilfellene kan ta seg nær av det?

[Gjest Valhalla]

Med mindre dette var ment som en brannfakkel, er det vel bragt på det rene at du er kjemisk fri for kunnskap om menneskesinnet. Ei heller synes empati og ydmykhet å være begreper du kjenner til. Jeg blir oppgitt når jeg leser noe sånt.

Slutt å mobb meg.

[Gjest kenneth]

Hear hear!! Sint og oppgitt her også, enkelte er så hjerteløse.

:evil:

Ihvertfall oppgitt, som jeg skrev... (Også over folk som ikke har mer å si enn at jeg er sint og bruker fjortis-smileys).

Det er godt mulig trådstarter har mye å hente på egeninnsats. Det er litt vanskelig å uttale seg om hennes situasjon basert på et kort utdrag fra hennes livssituasjon.

Men, å neglisjere at det finnes både ressurssterke og ressurssvake personer i samfunnet vårt - ved å hevde at man selv er ansvarlig for sin egen selvtillit - skurrer kraftig i mine øreganger. Jeg tror nok du må lete lenge etter fagfolk som støtter opp om dette utsagnet.

Spoler du tilbake til dagen du ble født, og ser livet ditt i fugleperspektiv, vil du kanskje innse at det er de årene som har gått og de hendelser og erfaringer du har vært med på, som har gjort deg til den du er.

Jeg tror de fleste ville valgt god selvtillit hvis de hadde valget. Er såvel god som dårlig selvtillit selvvalgt?

Som sagt, egeninnsats og refleksjon kan hjelpe mange på vei. Men å neglisjere at dine omgivelser spiller inn - på godt og vondt - blir litt kunnskapsløst.

[Gjest kenneth]

Slutt å mobb meg.

Pøh. Jfr. ditt utsagn om at ens personlighet ikke er satt fra fødselen, skal jeg sette store ressurser inn på å konvertere deg til en myk mann, med forståelse for at et såpass intrikat tema som menneskesinnet kvalifiserer til nyansert tenkning.

[Englepus]

Jeg har aldri mobbet noen.

Ble selv mobbet på hele barneskolen, men var såpass tøff at jeg svarte tilbake. Uten at det hjalp noe særlig..

Når folk komenterer at man er stille er det kanskje fordi de prøver å få igang en samtale og blir litt frustrerte fordi de ikke får noe respons. Det kan jo hende noen og enhver at man snakker før man tenker..

[Gjest Valhalla]

Haha du kan jo forsøke, jeg er tilhenger av styrke og vil ikke bli noen feminisert myk mann.

[Gjest gjesten over alle gjester]

Jeg synes dette er en interessant debatt. Er selv en av de som har vært utrolig stille og sjenert/utilpass i sosiale sammenhenger, men har for lengst kommet dithen at jeg i hvert fall fungerer godt (eh.. greit) i normale sosiale sammenhenger. Jeg har også, trass i en del kritiske og negative holdninger til livet og samfunnet og sånn, heldigvis såpass tillit til folk at jeg vet at de færreste mener det vondt med enkeltkommentarer. Men selvsagt - man kan bli usannsynlig såret av selv velmente kommentarer! Og uansett hvordan man er som person; hvis man ikke er den som alltid er i forkant og i forsvarsposisjon unngår man ikke å få noen merkelige/sårende/nærgående kommentarer i blant. Man må nesten lære seg å takle noe av dette.

Selvsagt - om folk bruker sånne kommentarer som hersketeknikk feks på en arbeidsplass ville jeg også følt det som mobbing. Men i de aller fleste andre sammenhenger - ikke. Jeg kunne likevel sagt fra til den som kom men kommentaren om at jeg tok meg nær av det. Deretter, eller først, ville jeg reflektert over hvorfor jeg reagerer som jeg gjør. Noen av oss (jada, jeg også) overreagerer nemlig på visse ting, og da kan vi ikke kreve at omverdenen må jenke seg etter våre nevroser.

har selv et par venninner som kan være vanskelige å få i snakk, og som jeg nesten skjemmes over i større sosiale sammenhenger. Misforstå meg rett, jeg er glad i dem og kjenner dem veldig godt, men de hadde kommet UTROLIG langt om de hadde lært seg noen enkle konverasjonstriks... Det er faktisk ikke så kult å sitte til bords med en du ikke vet om ikke gidder å snakke med deg fordi du er teit, er suicidal eller bare sjenert. "de andre" kan også bli psyka ut av DIN væremåte, kanskje det er derfor de kommenterer at du er taus? Folk som prater har ikke alltid 100% selvtillit de heller.

Den ene "stille-sjenerte"venninna mi har jeg flere ganger tatt i å tuske til seg goder (i studiesammenheng) bare ved å være taus og utilsnakkelig og late som hun ikke har sosiale antenner/skjønner at hun bør ta hensyn til andre, blant annet, så kanskje du også er litt tjent med å være så stille...?

Puh - det blir langt dette. Men jeg synes det er mange gode innlegg her (blant annet Kenneth, Melk, Anna, Madam Felle, og til og med det første til Valhalla), som kan gi deg et videre perspektiv på hvordan en kommentar er ment og kan oppfattes. Skjønner virkelig ikke vitsen med å "smelle tilbake" til snille, oppegående folk bare fordi de ikke mener at det alltid er mobbing å si at noen er stille.

Hensyn er også å involvere seg konstruktivt i andres liv, ikke isolasjon. Og mangel på hensyn er ikke BARE kommentarer med bestemt ordlyd, det kan også være at man trekker seg unna og lar være å ta ansvar.

Tror trådstarter er tjent med å gå i seg selv og jobbe med selvtilliten sin. Det er uansett umulig å be ALLE la være å kommentere hvordan man er/virker, det er bedre å la være å bry seg om det.

[Gjest TerraNoir]

Men, å neglisjere at det finnes både ressurssterke og ressurssvake personer i samfunnet vårt - ved å hevde at man selv er ansvarlig for sin egen selvtillit - skurrer kraftig i mine øreganger. Jeg tror nok du må lete lenge etter fagfolk som støtter opp om dette utsagnet.

Forskjeller finnes. Men fagfolk vil stort sett anerkjenne en teori om at man er "sin egen lykkes smed", i den grad dette begrepet kan brukes her. Jeg sier dette her med begge føttene godt plantet i hva man kan definere som sosial og generell angst. Alle fagfolk jeg har vært i kontakt med sier nettopp det at hvis jeg ikke gjør noe med det, så forandrer det seg ikke.

Slik jeg ser det er det å undergrave individet når man sier at man ikke er ansvarlig for sin egen selvtillit. Den kan trenes opp som det meste annet. Jeg var ille selv en gang, selvmedlidenhet og hele pakka. Men ingenting forandret seg før jeg gjorde noe med det. Det var kun mitt ansvar, og ingen andres.

Man kan fint sitte og velte seg i selvmedlidenhet, men det er ikke godt for noe. Og når man ikke takler verden og folk slik verden og folk er, så er det ikke nødvendigvis noe galt med verken verden eller folk. Av og til er det nødvendig å gå i seg selv, og se hvor denne dårlige selvtilliten kommer fra. Man må jobbe med seg selv for å møte verden. Ikke forvente at verden tilpasser seg en selv.

Så på en måte er jeg enig med valhalla, selv om jeg ikke ville uttalt meg like kategorisk.

Som sagt av noen andre lengre oppe, jeg kan gjerne reagere veldig negativt på et hei, men jeg kan jo ikke be verden slutte å hilse på meg likevel.

[Gjest SumoBryter]

Ihvertfall oppgitt, som jeg skrev... (Også over folk som ikke har mer å si enn at jeg er sint og bruker fjortis-smileys).

Det er godt mulig trådstarter har mye å hente på egeninnsats. Det er litt vanskelig å uttale seg om hennes situasjon basert på et kort utdrag fra hennes livssituasjon.

Men, å neglisjere at det finnes både ressurssterke og ressurssvake personer i samfunnet vårt - ved å hevde at man selv er ansvarlig for sin egen selvtillit - skurrer kraftig i mine øreganger. Jeg tror nok du må lete lenge etter fagfolk som støtter opp om dette utsagnet.

Spoler du tilbake til dagen du ble født, og ser livet ditt i fugleperspektiv, vil du kanskje innse at det er de årene som har gått og de hendelser og erfaringer du har vært med på, som har gjort deg til den du er.

Jeg tror de fleste ville valgt god selvtillit hvis de hadde valget. Er såvel god som dårlig selvtillit selvvalgt?

Som sagt, egeninnsats og refleksjon kan hjelpe mange på vei. Men å neglisjere at dine omgivelser spiller inn - på godt og vondt - blir litt kunnskapsløst.

Hvorfor i H........ angriper du meg da? Folk er så forbannet rare! Jeg sa jo bare at jeg var enig? Noe galt med det? Jeg stiller meg uforsående.

Fjortis sint smilefjes? Er det noe galt med å bruke smilefjes nå da? Alle gjør da det her?

Jeg blir sint av sånt, men jeg blir også sint av slike som deg. :evil:

Ja, jeg vet godt at man kan tenke slik som Valhalla gjorde uttrykk for og at vi av og til trenger slike spark bakere som henne i samfunnet, men i dette tilfelle syns jeg hun var frekk, men det var du også. Jeg syns du hadde rett i første omgang, men ja nå angrer jeg på at jeg ga utrykk for det skulle bare ha skrevet eget svar. Men jeg skal aldri sitere deg i gjen, man lærer av erfaring....

[Gjest gjest1]

Nå har jeg kun lest første siden i tråden, så dette innlegget er bare et svar til hovedinnlegget.

Det kan faktisk være så enkelt som at den som påpeker at du sier så lite, føler seg ille berørt nettopp fordi du sier lite. Det er jo ikke enkelt å prøve og sette igang eller føre en samtale med en person som man nesten må dra ordene ut av og som kommer med enstavelsesord.

Spør min venninne; hun hadde det sånn med meg.... Den dag i dag undrer jeg meg over at vi ble venninner i det hele tatt. Jeg var håpløst sjenert og hun ei skravlebøtte som skravlet for oss begge og holdt samtalene i gang helt av seg selv....

Mannen min hadde det også litt sånn med meg, og kunne fortelle i ettertid at han holdt på å gi opp..

Jeg har blitt bedre med årene, men er jævlig dårlig på small talk i dag også. Men jeg kan svare og komme med argumenter dersom det dukker opp temaer som faktisk interesserer meg..

Jeg tror ikke du skal se det eller ta det som mobbing at de kommenterer hvor stille du er. Sannsynligvis er det fordi du gjør det vanskelig for dem å forholde seg til deg. It takes two to tango, er det noe som heter, og det kan vel gjelde her også...

[Gjest kenneth]

Hvorfor i H........ angriper du meg da? Folk er så forbannet rare! Jeg sa jo bare at jeg var enig? Noe galt med det? Jeg stiller meg uforsående.  

Beklager. Jeg tolket det dithen at du sympatiserte med Valhalla og brukte mitt innlegg i ironisk og sarkastisk øyemed. Legger meg flat.

[_sannheten_]

jeg har ALDRI mobbet noen, eller fått noen mennesker til å føle seg underlegen meg. ikke alle er slemme, bare synd du har den erfaringen... men den siste delen av innlegget ditt kunne du latt være å skrive...

[Gjest kenneth]

Forskjeller finnes. Men fagfolk vil stort sett anerkjenne en teori om at man er "sin egen lykkes smed", i den grad dette begrepet kan brukes her. Jeg sier dette her med begge føttene godt plantet i hva man kan definere som sosial og generell angst. Alle fagfolk jeg har vært i kontakt med sier nettopp det at hvis jeg ikke gjør noe med det, så forandrer det seg ikke.

Jeg er helt enig. Noen kan ta en tur på kammerset med seg selv og starte klatreturen på egenhånd. Andre trenger litt mer hjelp.

Slik jeg ser det er det å undergrave individet når man sier at man ikke er ansvarlig for sin egen selvtillit. Den kan trenes opp som det meste annet. Jeg var ille selv en gang, selvmedlidenhet og hele pakka. Men ingenting forandret seg før jeg gjorde noe med det. Det var kun mitt ansvar, og ingen andres.

Nå har jeg vel aldri ment at man ikke selv kan påvirke sin egen selvtillit. Men jeg følte for å nyansere Valhallas utsagn, som vel virket noget bastant individbasert.

Så på en måte er jeg enig med valhalla, selv om jeg ikke ville uttalt meg like kategorisk.

Hehe. Det var vel min tanke og. Verden er sjelden sort/hvitt, ei heller i dette tilfellet.

[:-) anna]

Spørsmålet er kanskje "hva er mobbing"?

Det virker som om trådstarter (og flere andre) mener at mobbing er alle slags unødvendige kommentarer som kan virke sårende på andre.

- Selv om de ikke er annet enn ubetenksomme, og selv om den som sier det ikke mener noe negativt med det.

Det er jeg i tilfelle ikke enig i.

For å kunne kalle noe mobbing, må det være et visst innslag av ondsinnethet eller i allefall alvorlig tankeløsshet fra mopbberens side, og det må være noe som skjer mer enn en gang.

Og faktisk så blir jeg litt sur over at folk hevder seg mobbet, når de egentlig bare er lei seg og såret over noe som er sagt. Ikke at det ikke kan være vondt nok for den enkelte. Men mobbing er faktisk noe som er langt mer alvorlig. Da er det snakk om systematisk plaging. Og man bør kanskje ikke vanne ut alvorlige begreper så mye!

[Gjest Madam Felle]

Spørsmålet er kanskje "hva er mobbing"?

Det virker som om trådstarter (og flere andre) mener at mobbing er alle slags unødvendige kommentarer som kan virke sårende på andre.  

- Selv om de ikke er annet enn ubetenksomme, og selv om den som sier det ikke mener noe negativt med det.  

Det er jeg i tilfelle ikke enig i.

For å kunne kalle noe mobbing, må det være et visst innslag av ondsinnethet eller i allefall alvorlig tankeløsshet fra mopbberens side, og det må være noe som skjer mer enn en gang.  

Og faktisk så blir jeg litt sur over at folk hevder seg mobbet, når de egentlig bare er lei seg og såret over noe som er sagt. Ikke at det ikke kan være vondt nok for den enkelte. Men mobbing er faktisk noe som er langt mer alvorlig. Da er det snakk om systematisk plaging. Og man bør kanskje ikke vanne ut alvorlige begreper så mye!

Kunne ikke vært mer enig