Gå til innhold

sjenerte folk, mobbere-føler du deg truffet?


Anbefalte innlegg

Gjest gjest1
Skrevet

Jeg var veldig stille og beskjeden selv som barn og tidlig ungdom, og dette er noe jeg har jobbet masse med. Derfor forstår jeg trådstarter veldig godt. At jeg er "så stille" er vel ikke noe jeg får slengt i fjeset nå om dagen, men jeg har fått tilbakemeldinger på at jeg kan oppfattes som litt reservert.

Men jeg må si at jeg blir provosert av en del av utsagnene dere kommer med her. Å si at noen er så stille er ikke ment som mobbing, hevder dere. Nei, kanskje ikke, men det er definitivt ikke noe kompliment. Husk at en person som er stille sikkert er seg dette godt bevisst, og ikke trenger flere påminnelser om det.

Hvordan kan den som påpeker at du prater lite vite at dette har plaget deg hele livet? Jeg mener at mobbing avhenger av intensjonen til den som kommer med utsagnet, ikke hvordan det oppfattes av mottakeren.

Men du skriver ikke noe om hvilke gode intensjoner en slik kommentar evt kan ha, TomKrus. At en person er veldig stille tror jeg de fleste oppfatter som litt slitsomt i en samtale, slik flere svar i denne tråden også illustrerer. Dermed er dette ingen positiv tilbakemelding. Hvis det er et velment råd om å åpne seg mer, vil jeg anta at du kjenner personen litt før du plumper ut med noe sånt!? Og da vet du sikkert litt om h*ns tidligere liv også.

Og om jeg sier til noen "så stille du er" så er det ikke kritikk fra min side, men derimot et skjult spørsmål om du har det bra/om det er noe som plager deg.

Men igjen, du ville vel ikke stille et slikt skjult spørsmål til en person møter for første gang og/eller ikke aner noe om? En slik kommentar kan jo være aktuell hvis en person du kjenner er påfallende mer stille enn vanlig, det kan jeg være enig i. Men det er vel ikke det vi diskuterer nå.

Eller det kan, for å være ærlig, være noe som plumper ut om jeg har slitt for å holde en samtale i gang lenge, og den andre ikke gir noe tilbake. For da føler man seg ganske dum som snakkeren også, og vil kanskje hinte litt om at en trenger hjelp.

Jo, jeg kan godt forstå en slik frustrasjon. Hvis dette er en innesluttet person tror jeg imidlertid kommentaren din vil ha motsatt effekt, personen lukker seg enda mer. Og noen tar seg altså også nær av det.

Dette var faktisk de eneste begrunnelsene jeg fant for å komme med en slik, i mine øyne, unødvendig og sårende kommentar. Jeg ser også at mange gjør et stort nummer ut av at dette ikke er mobbing, og det har de vel forsåvidt sikkert rett i. Men små stikk kan også være sårende.

Og jeg vil gjerne ha flere tilbakemeldinger på hvorfor dere synes det er greit å minne en person på noe han 100% sikkert er smertelig klar over fra før!

Skrevet

Cruel: Nå er du inne på noe som gjelder mange egenskaper. Jeg skulle også ønske at folk - når de ser en slående egenskap ved noen - kunne skjønne at "når jeg ser det, så er det sikkert mange andre som har kommentert det før meg". Det hadde vært deilig, for jeg skjønner godt at man blir utrolig lei av det. En venninne av meg har likt etternavn som en kjendis, og blir alltid spurt om de er i slekt (de er det ikke). Hun vet at dette spørsmålet alltid vil dukke opp, og er rimelig lei. Dersom du møter noen med et etternavn som er så kjent, hadde det vært fint om man hadde giddet å la være å spørre. Og det hadde vært fint om folk ville la være å kommentere ting, men jeg tror ikke alltid de er i stand til å skjønne at de nok ikke er de første som kommenterer noe.

Men selv om folk ikke burde kommentere det - blir det ikke litt forståelig dersom de føler seg dumme, uinteressante og desperate (slik jeg skrev om ovenfor)? Når noen føler seg slik, er ikke empatien for andre på topp heller. Folk opplever det som en fornærmelse når de får null respons. Når dere er stille, signaliserer dere interesse på andre måter? Ser folk i øynene, smiler etc? Eller har dere også et veldig unnvikende kroppspråk?

Slik jeg ser det, ligger skylden for dette på begge parter i samtalen...

Gjest SumoBryter
Skrevet
Er det å mobbe noen, å si at du sier så lite?  :o

Nei, men så er det kanskje mobbing å si: Er du stum eller?!

Gjest Anonymous
Skrevet

tusen takk til cruel for veldig forståelsesfullt og bra skrevet innlegg! :)

Gjest Madam Felle
Skrevet

Nei, men så er det kanskje mobbing å si: Er du stum eller?!

Det er da virkelig stor forskjell på ordlyden i de to :wink: Det ene er ikke negativt ladet Du sier så lite), men det er det andre ( er du stum eller)

Men igjen meg om dette :wink:

Må understrekt at jeg aldri har sagt noe slikt til fremmede, og kommer heller ikke til å gjøre det. Men jeg anser det ikke som mobbing for det, og det må jeg få mene :wink:

Gjest TomKrus
Skrevet
Men du skriver ikke noe om hvilke gode intensjoner en slik kommentar evt kan ha, TomKrus.

Generelt bør man unngå å kommentere andre, og selv driver jeg ikke med slik. Men det er mye man kan si som kan virke sårende for noen få, og slikt gidder jeg ikke å gå rundt og tenke på. Ærlig talt kan enhver vits være støtende for noen, men livet blir fryktelig kjedelig hvis vi hele tiden skal være livredd for å tråkke noen på tærne. Det er faktisk sunt for folk å ikke ta seg selv og sine problemer for høytidelig.

Gjest Anonymous
Skrevet
Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke liker sjenerte mennesker. Gi meg så mye pepper dere orker, jeg er bare ærlig. Treffer jeg noen sjenerte folk, trekker jeg meg raskest mulig unna, jeg fungerer ikke sammen med dem. Slik er jeg bare.

greit nok, vi er vanskelige å bli kjent med og for de som ikke har tålmodighet nok til å prøve skal da selvsagt få slippe. sålenge du da ikke baktaler oss og sier ting som "guri, hun der er såååå kjedelig, stumme gåsa, jeg kanke fordra henne!" er heller ikke alle som liker overhøylydte og brautende personer heller.

Gjest happyending
Skrevet

Jeg kan ikke si at jeg aldri har sagt noe nedlatende til mennesker som er stille, ser rare ut eller er teite.. Men det var på barneskolen og da var jeg ikke videre sosialt intelligent selv..

Jeg er ikke nødvendigvis det nå heller.. Men nå sier jeg i hvertfall ikke ting for å være stygg.. Jeg gjør alt jeg kan for ikke å såre noen og jeg håper ikke folk oppfatter meg som en mobber.. Det tror jeg ikke, men... Folk har liksom forskjellige grenser for hva som er greit og ikke greit å si.. Jeg tåler å høre det meste og da er det mye lettere å tro at andre gjør det også...

Gjest Anonymous
Skrevet

Du klarte deg bra helt til du skrev dette:

faen heller horer!!!

Tipper at dette er bare tull, ikke kult og kødde med temaer som mobbing.

Gjest amalie26
Skrevet
Du klarte deg bra helt til du skrev dette:

Tipper at dette er bare tull, ikke kult og kødde med temaer som mobbing.

beklager at jeg har problemer med å beherske meg men da jeg skrev første innlegget hadde jeg nettopp fått en slik kommentar og jeg ble sint og de tre små ordene var bare en måte å uttrykke min frustrasjon. beklager så mye til dere som ble støtt av de tre ordene.

Gjest gjest1
Skrevet

Tull eller ikke, synes uansett innlegget åpnet for en interessant prinsippiell diskusjon, som har gjort dette til en bra tråd. Så poenget ditt var?

Gjest Madam Felle
Skrevet

beklager at jeg har problemer med å beherske meg men da jeg skrev første innlegget hadde jeg nettopp fått en slik kommentar og jeg ble sint og de tre små ordene var bare en måte å uttrykke min frustrasjon. beklager så mye til dere som ble støtt av de tre ordene.

Du liker ikke at noen snakker stygt om deg, men samtidig skal du kunne si hva du vil om andre. Syns du virkelig det er rettferdig? Er det greit for deg å kalle folk ting, fordi du har blitt mobbet? Er du da ikke like gale som de? Om ikke verre, for du vet hva det gjør med deg som person, så egentlig burde du klare å tenke deg om, før du gjør det du ikke vil andre skal gjøre mot deg. :wink:

Skrevet

Folk har liksom forskjellige grenser for hva som er greit og ikke greit å si...

Happyending har et godt poeng her.

Så lenge kommentarer ikke blir sagt i en spydig tone, så er det jammen ikke lett å vite når du tråkker andre på tærne eller ikke.

Jeg skjønner at ting kan såre, men det er ikke alltid like lett for andre å vite det.

Spørsmålet blir da hvordan man kan få sagt fra uten å gå til angrep. Eller kanskje hvordan man kan lære seg å takle dagligdagse tankeløse kommentarer.

Uansett, klem kommer her! :trøste:

Gjest porselen
Skrevet

Jeg var veldig sjenert som jente og tenåring og ungdom, det har heldigvis kommet seg med årene. Jeg ble mobbet men ikke fordi jeg var sjenert og sa lite, hvorfor jeg ble mobbet tror jeg ikke engang mobberne den gang kan svare på idag.

Jeg har fått høre og hender jeg fortsatt får høre at jeg er stille, men har for egen del aldri oppfattet dette som negative kommentarer. Noen prater jeg lett med og andre prater jeg tyngre med, det kommer helt an på settingen.

Jeg tror at vi som har blitt mobbet ofte er litt såre på enkelte kommentarer, uten at kommentarene nødvendigvis er ment negativt. Og den som kommer med kommentarene vet jo ikke hvorfor vi blir såre hvis de ikke vet at vi har blitt mobbet tidligere, de er jo ikke tankelesere heller. Og derfor hviler det et ansvar på oss å si fra om av vi reagerer negativt pga. tidligere opplevelser. Vi kan ikke gå rundt og tillegge andre folk negative motiver bare fordi vi har vært uheldig tidligere, vi må jobbe oss fram til tenke positivt.

Gjest amalie26
Skrevet

madamfelle: beklager at jeg ikke er mer perfekt enn mobberne :roll: jeg sier det ihvertfall ikke rett til dem slik de gjør med meg. og til de som følte seg truffet av det jeg skrev her, så er dere like skyldige som meg. internett er da også det eneste stedet hvor jeg tør å ta igjen selv om jeg ikke er så flink til å ordlegge meg og forsvare meg.

Gjest Valhalla
Skrevet

Det der er en treningssak, ta deg sammen og bli mer sosial.

Gjest amalie26
Skrevet

og takk til deg, slike som deg er bra for selvtilliten min ja :roll:

Gjest Valhalla
Skrevet

Jeg var sjenert en gang i tiden selv før jeg tok meg sammen og gjorde noe med det. I dag er jeg min favorittperson :-)

Skjønner ikke hvorfor man skal være så nærtagende, mennesker man ikke liker eller som ikke liker deg får man bare overse. Ens personlighet er ikke satt fra fødselen, man kan forandre det man ønsker.

Gjest amalie26
Skrevet

er nok redd jeg ikke er sterk nok til å forandre meg til et utadvent pratsomt menneske. men flott for deg at du har det bra med deg selv nå.

Gjest Chrizzy
Skrevet
faen heller horer!!!

:) Jeg ble ikke støtt av det der, jeg tenkte faktisk at det nettopp kanskje hadde skjedd noe, eller at du har så mye sinne i deg at det der bare var lokket på kasserollen som glapp litt

:klem:

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...