Ekstremt bortskjemt barn

[AnonymBruker]

Jeg kjenner en familie hvor det eldste barnet (blir 12 år i høst) er ekstremt bortskjemt. Jeg har vært  lærer i åtte år, og har enda tilgode å møte like bortskjemte barn andre steder. Dersom jeg hadde møtt et slikt barn profesjonelt, ville jeg kontaktet helsesøster, drøftet barnet på teammøte og innkalt til foreldremøte, men jeg aner ikke hva jeg kan gjøre for å hjelpe barnet når det ikke er gjennom  skolen. 

Har noen andre erfaringer med en lignende situasjon? Evt. tips? 

Anonymkode: 04d7c...58f

[Addie]

På hvilken måte er han bortskjemt? 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Addie skrev:

På hvilken måte er han bortskjemt? 

Får alltid vilken sin. Griner og syter om h'n ikke får det. Da gor mor alltid etter. Får velge alt fra hva de skal ha til middag til hvilket tema søsken skal ha i bursdagen sin. Får velge om h'n ønsker å gå i bursdagsbesøk til søskenbarn eller klassekamerater (eller være hjemme med ipaden). Dersom h'n får kjeft av andre (f.eks. hos meg) blir h'n trøstet, og får ofte en liten gave som kompensasjon.

Anonymkode: 04d7c...58f

[Snaskesnusken]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Får alltid vilken sin. Griner og syter om h'n ikke får det. Da gor mor alltid etter. Får velge alt fra hva de skal ha til middag til hvilket tema søsken skal ha i bursdagen sin. Får velge om h'n ønsker å gå i bursdagsbesøk til søskenbarn eller klassekamerater (eller være hjemme med ipaden). Dersom h'n får kjeft av andre (f.eks. hos meg) blir h'n trøstet, og får ofte en liten gave som kompensasjon.

Anonymkode: 04d7c...58f

Hvor godt kjenner du barnet og familien? 

[AnonymBruker]

Du kan jo snakke med foreldrene med utgangspunkt i din erfaring som lærer, og hvor dette kan bære hen med uheldige konsekvenser for barnet, hvis det er slik at du er reelt bekymret og mener det er til skade for barnet.

Men jeg kjente et barn som var det jeg vil kalle ekstremt bortskjemt, og det gikk veldig bra med henne, hun ble empatisk, snill, raus og ærlig (til min store forbauselse). Møtte dem sånn ca en gang annenhvert år, på ferie, og fikk hakeslepp av den ungen som fikk Ralph Lauren-kjoler i adventskalenderen, det hun pekte på i lekebutikken, spiste hva hun ville når hun ville (berg med godteri, rå bacon + bringebærsaus til frokost, sukkerbiter fra sukkerskålen på kafe, kun skinnet på grillet kylling til middag.). Jeg mente det grenset til omsorgssvikt. Hun ble ikke tykk og syk en gang. Nå er hun en fornuftig, hardtarbeidende videregående elev som snakker flere språk, er god i idrett og en drømmebarnevakt for mine barn (selv om hun er raus med godisen der også  ). Så etter det har jeg forsøkt å ikke tenke mitt når jeg ser andre som står på pinne for barna sine og lar dem bestemme.

Anonymkode: 41b34...98a

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Du kan jo snakke med foreldrene med utgangspunkt i din erfaring som lærer, og hvor dette kan bære hen med uheldige konsekvenser for barnet, hvis det er slik at du er reelt bekymret og mener det er til skade for barnet.

Men jeg kjente et barn som var det jeg vil kalle ekstremt bortskjemt, og det gikk veldig bra med henne, hun ble empatisk, snill, raus og ærlig (til min store forbauselse). Møtte dem sånn ca en gang annenhvert år, på ferie, og fikk hakeslepp av den ungen som fikk Ralph Lauren-kjoler i adventskalenderen, det hun pekte på i lekebutikken, spiste hva hun ville når hun ville (berg med godteri, rå bacon + bringebærsaus til frokost, sukkerbiter fra sukkerskålen på kafe, kun skinnet på grillet kylling til middag.). Jeg mente det grenset til omsorgssvikt. Hun ble ikke tykk og syk en gang. Nå er hun en fornuftig, hardtarbeidende videregående elev som snakker flere språk, er god i idrett og en drømmebarnevakt for mine barn (selv om hun er raus med godisen der også  ). Så etter det har jeg forsøkt å ikke tenke mitt når jeg ser andre som står på pinne for barna sine og lar dem bestemme.

Anonymkode: 41b34...98a

Men barnet jeg kjente gråt ikke og bar seg når hun ikke fikk viljen sin, for den fikk hun jo alltid .Det gikk bra med venner allikevel, og hun klarte å innordne seg på skolen, selv om skolelunsjen var en utfordring (utlandet dette). .

Anonymkode: 41b34...98a

[AnonymBruker]

Hva egentlig har det med deg å gjøre? Kanskje passe på ditt eget barn og hold kjeft? 

Anonymkode: c4fad...a8a

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hva egentlig har det med deg å gjøre? Kanskje passe på ditt eget barn og hold kjeft? 

Anonymkode: c4fad...a8a

Okei? Fin verden du ønsker deg, gitt. Omtanke og empati kaster vi på sjøen! Ship o'hoi!

Anonymkode: acef6...df1

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Får alltid vilken sin. Griner og syter om h'n ikke får det. Da gor mor alltid etter. Får velge alt fra hva de skal ha til middag til hvilket tema søsken skal ha i bursdagen sin. Får velge om h'n ønsker å gå i bursdagsbesøk til søskenbarn eller klassekamerater (eller være hjemme med ipaden). Dersom h'n får kjeft av andre (f.eks. hos meg) blir h'n trøstet, og får ofte en liten gave som kompensasjon.

Anonymkode: 04d7c...58f

Og hva ville helsesøster, teammøtet og foreldremøtet gjort, da? Snakket med moren kanskje? Er det noen andre tiltak som liksom skal hjelpe? Så da er det vel det du må gjøre?

Anonymkode: 41b34...98a

[Frostrose]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Endret 12. juli 2018 av Frostrose
Slettet

[Frostrose]

Slettet

[AnonymBruker]

40 minutter siden, Snaskesnusken skrev:

Hvor godt kjenner du barnet og familien? 

Jeg kjenner barna og moren godt. Vi har hytte i samme område, og barna leker sammen. Vi treffes også utenom. Jeg har mest med barna å gjøre, men snakker også med moren. Vi er i slekt.

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men barnet jeg kjente gråt ikke og bar seg når hun ikke fikk viljen sin, for den fikk hun jo alltid .Det gikk bra med venner allikevel, og hun klarte å innordne seg på skolen, selv om skolelunsjen var en utfordring (utlandet dette). .

Anonymkode: 41b34...98a

Dessverre går oppførselen ut over vennskap også. H'n har kun én god venn. Når denne ikke er på skolen går barnet heller aleine enn å være med andre (selv om h'n blit invitert med inn i leken)

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva egentlig har det med deg å gjøre? Kanskje passe på ditt eget barn og hold kjeft? 

Anonymkode: c4fad...a8a

Jeg er bekymret for barnet. Jeg er lærer, så jeg er vant til å "blande meg". Mulig jeg ikke bør gjøre det her. Derfor ber jeg om andres erfaringer. 

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Og hva ville helsesøster, teammøtet og foreldremøtet gjort, da? Snakket med moren kanskje? Er det noen andre tiltak som liksom skal hjelpe? Så da er det vel det du må gjøre?

Anonymkode: 41b34...98a

 Hatt veiledning med mor, satt opp skjema med oppførsel-konsekvens, helsesøster kan ha samtaler med barnet om f.eks. empati, prioriteringer, hvordan andre kan oppfatte deg m.m. De kan også ta kontakt med faren.

Anonymkode: 04d7c...58f

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kjenner en familie hvor det eldste barnet (blir 12 år i høst) er ekstremt bortskjemt. Jeg har vært  lærer i åtte år, og har enda tilgode å møte like bortskjemte barn andre steder. Dersom jeg hadde møtt et slikt barn profesjonelt, ville jeg kontaktet helsesøster, drøftet barnet på teammøte og innkalt til foreldremøte, men jeg aner ikke hva jeg kan gjøre for å hjelpe barnet når det ikke er gjennom  skolen. 

Har noen andre erfaringer med en lignende situasjon? Evt. tips? 

Anonymkode: 04d7c...58f

På hvilken måte er barnet bortskjemt? Har du tatt det opp med foreldrene? 

Anonymkode: 38d53...75b

[AnonymBruker]

Jeg var en slik unge som du beskriver, som grein til meg ting, og foretrakk å være alene. Men jeg var absolutt ikke bortskjemt og fikk ikke alt jeg pekte på. Faktisk kunne foreldrene mine sette meg på plass hvis jeg begynte å sutre over småting. Tviler sterkt på at dette barnet er så "bortskjemt" som du tror at det er, mulig det bare er personligheten, og den kan du ikke forandre på.

Anonymkode: 06e4c...c87

[AnonymBruker]

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Får alltid vilken sin. Griner og syter om h'n ikke får det. Da gor mor alltid etter. Får velge alt fra hva de skal ha til middag til hvilket tema søsken skal ha i bursdagen sin. Får velge om h'n ønsker å gå i bursdagsbesøk til søskenbarn eller klassekamerater (eller være hjemme med ipaden). Dersom h'n får kjeft av andre (f.eks. hos meg) blir h'n trøstet, og får ofte en liten gave som kompensasjon.

Anonymkode: 04d7c...58f

Du blander sammen definisjoner her. Dette har ikke noe med å skjemme bort. Dette er curlingforeldre som tillater et barn å styre (terrorisere) familien med temperamentet sitt.

Anonymkode: 38d53...75b

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

På hvilken måte er barnet bortskjemt? Har du tatt det opp med foreldrene? 

Anonymkode: 38d53...75b

Det står beskrevet lengre oppe, men jeg er usikker på om det kommer frem hvor ekstremt det er. Jeg har ikke tatt det opp med foreldrene, men sagt at det gjelder litt andre regler hos meg (Her bestemmerde voksne). Jeg har ikke tatt det opp med foreldrene. Jeg ønsker først å søke råd her om hvordan/om jeg bør gjøre det/om det er noe annet jeg kan gjøre for å hjelpe barnet.

Anonymkode: 04d7c...58f

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var en slik unge som du beskriver, som grein til meg ting, og foretrakk å være alene. Men jeg var absolutt ikke bortskjemt og fikk ikke alt jeg pekte på. Faktisk kunne foreldrene mine sette meg på plass hvis jeg begynte å sutre over småting. Tviler sterkt på at dette barnet er så "bortskjemt" som du tror at det er, mulig det bare er personligheten, og den kan du ikke forandre på.

Anonymkode: 06e4c...c87

Dette barnet får alltid viljen sin til slutt (men må gjerne grine først). Jeg har selv vært vitne til at barnet fikk is og en bamse fordi bestemoren sa at barnet måtte rydde to fargeblyanter som lå på bordet. Da måtte ellveåringen få belønning fordi h'n gjorde det (etter  smelling med dører, geining m.m.)

Anonymkode: 04d7c...58f

[AnonymBruker]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du kan jo snakke med foreldrene med utgangspunkt i din erfaring som lærer, og hvor dette kan bære hen med uheldige konsekvenser for barnet, hvis det er slik at du er reelt bekymret og mener det er til skade for barnet.

Men jeg kjente et barn som var det jeg vil kalle ekstremt bortskjemt, og det gikk veldig bra med henne, hun ble empatisk, snill, raus og ærlig (til min store forbauselse). Møtte dem sånn ca en gang annenhvert år, på ferie, og fikk hakeslepp av den ungen som fikk Ralph Lauren-kjoler i adventskalenderen, det hun pekte på i lekebutikken, spiste hva hun ville når hun ville (berg med godteri, rå bacon + bringebærsaus til frokost, sukkerbiter fra sukkerskålen på kafe, kun skinnet på grillet kylling til middag.). Jeg mente det grenset til omsorgssvikt. Hun ble ikke tykk og syk en gang. Nå er hun en fornuftig, hardtarbeidende videregående elev som snakker flere språk, er god i idrett og en drømmebarnevakt for mine barn (selv om hun er raus med godisen der også  ). Så etter det har jeg forsøkt å ikke tenke mitt når jeg ser andre som står på pinne for barna sine og lar dem bestemme.

Anonymkode: 41b34...98a

Dette er å skjemme bort. 

Anonymkode: 38d53...75b

[Gjest Jegskulleønskeat]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Dette barnet får alltid viljen sin til slutt (men må gjerne grine først). Jeg har selv vært vitne til at barnet fikk is og en bamse fordi bestemoren sa at barnet måtte rydde to fargeblyanter som lå på bordet. Da måtte ellveåringen få belønning fordi h'n gjorde det (etter  smelling med dører, geining m.m.)

Anonymkode: 04d7c...58f

Utrolig merkelig å gi belønning for dårlig oppførsel som smelling med dører. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du blander sammen definisjoner her. Dette har ikke noe med å skjemme bort. Dette er curlingforeldre som tillater et barn å styre (terrorisere) familien med temperamentet sitt.

Anonymkode: 38d53...75b

Mulig du har rett. Ordet "bortskjemt" brukes her som "et barn som alltid får det som han/hun vil"

TS

Anonymkode: 04d7c...58f