Angrer SÅ på utdanning

[AnonymBruker]

Levert master og skal til på læreryrket. Jeg får ros for at jeg er svært flink, og det er vel derfor jeg aldri har droppet ut av studiet. Nå er jeg 26 år, har barn og huslån. Har altså ikke den samme friheten til å selvrealisere meg. Har mye mer lyst til å bli sykepleier, selv om jeg vet at det også er slitsomt. Men det passer meg bedre.

tips?

Anonymkode: 3216a...93e

[Minitroll]

Vil tro læreryrket er mer forenlig med å ha barn enn sykepleie. Fraråder egentlig sykepleie før barna har blitt større. 

[AnonymBruker]

Gi det en sjangs, jeg trodde heller aldri det varnoe for meg, men jobber på vgs og synes det er fantastisk gøy! Det er også særs familievennlige arbeidstider med små barn.

Anonymkode: 064e4...9e5

[Serafin]

4 timer siden, Minitroll skrev:

Vil tro læreryrket er mer forenlig med å ha barn enn sykepleie. Fraråder egentlig sykepleie før barna har blitt større. 

Det går ann å ta lederutdanning etter sykepleien og få stilling kun på dagtid (som avdelingsleder). Eller man kan ta en videreutdanning og få jobb i en poliklinikk. Mulighetene er der til å få en helt vanlig 8 til 16 jobb som sykepleier, hvis man vil det.

Endret 12. juli 2018 av Serafin

[louisandsteve]

Gå sykepleie, det er langt i fra forsent  Men selv ville jeg først prøvd å ha en jobb som lærer, det går kanskje bedre enn du tror?

[Minitroll]

6 timer siden, Serafin skrev:

Det går ann å ta lederutdanning etter sykepleien og få stilling kun på dagtid (som avdelingsleder). Eller man kan ta en videreutdanning og få jobb i en poliklinikk. Mulighetene er der til å få en helt vanlig 8 til 16 jobb som sykepleier, hvis man vil det.

Ja, det er nok helt riktig. Men først må man gjennom nesten 1400 timer med praksis i utdannelsen, og jobb som leder er det ikke sikkert man får umiddelbart som nyutdannet. Ei heller andre jobber med 8-16 arb.tid.

Men for all del, alt er mulig. Men vil vel ikke anbefale det løpet om man har mange forpliktelser og små barn. 

[AnonymBruker]

Hva tror du ville vært bedre som sykepleier?

Mange barn og unge sliter og trenger at læreren har gode nok sosiale evner til å forstå hvordan hjelpe dem ikke havner utenfor. Det krever egentlig høy grad av sosial kompetanse og innsikt, noe de fleste lærere mangler

Om du liker hjelpe andre mennesker og synes det er interessant å finne ut av hvordan hjelpe mennesker og hvordan ulike personligheter fungerer, så er læreryrke midt i blinken. Om du har jobbet lenge på samme klassetrinn, så kan det også evt føles bedre å forsøke et annet alderstrinn

Anonymkode: d1ae0...0e3

[AnonymBruker]

Ville forsøkt å jobbe som lærer før du starter på ny utdanning, det kan være du liker deg bedre enn du tror. Å være lærer gir også mye mer frihet ifht familie, du bindes ikke opp i helgearbeid, arbeid på høytider, kveldsvakt når ungene har bursdag, og det evige stresset med å finne fri når barnehagen og sfo er stengt om sommeren og du må på jobb. Hvis du ikke trives som lærer er du ikke for gammel til å begynne på ny utdanning. Selv om det finnes arbeid kun på dagtid for sykepleiere er stillingene få, det er kamp om dem og det kreves som regel enten lang erfaring eller videreutdanning for å få dem. Jeg jobber et sted der det er mulig å kun jobbe dag, men da må du har videreutdanning, som betyr 3 år for å bli spl, 2 års arbeid i full stilling, 2 år videreutdanning, for noen 2 år i plikttjeneste og SÅ kan du evt får kun dagstilling. Med andre ord må du være forebredt på mange år i turnus før du begynner i en evt dagstilling. 

Anonymkode: e28ff...515

[Pipaluk]

Hva med å undervise voksne istedenfor barn og ungdom? Med pedagogikk så kan du vel også peile deg inn i helsesektoren på et vis? 

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Gi det en sjangs, jeg trodde heller aldri det varnoe for meg, men jobber på vgs og synes det er fantastisk gøy! Det er også særs familievennlige arbeidstider med små barn.

Anonymkode: 064e4...9e5

Ts her. Ja, arbeidstidene er jo greie, men jeg er svært opptatt av at alt skal være "perfekt" av undervisning osv. Liker jo egentlig arbeidsoppgavene, være med elever osv, men jeg blir utslitt av yrket. Hadde en 50% stilling, og jobbet livet av meg- og da hadde jeg ikke barn. Får ofte tilbakemelding på at jeg ikke må planlegge for mye, men det er nesten det mest grunnleggende for min personlighet..

Anonymkode: 3216a...93e

[AnonymBruker]

18 minutter siden, Pipaluk skrev:

Hva med å undervise voksne istedenfor barn og ungdom? Med pedagogikk så kan du vel også peile deg inn i helsesektoren på et vis? 

Takk for gode tips! Det skal jeg se mer på!

Anonymkode: 3216a...93e

[Gjest aell]

Kjenner faktisk ei som er sykepleier. Hun har nå begynt på lektorutdanning. Hun orket ikke sykepleierjobben lenger, da hun syntes at jobben var for slitsom, og at å jobbe turnus var veldig ubeleilig. 

[AnonymBruker]

Jeg er sykepleier og angrer på det. Ugunstig arbeidstid, mye ansvar, hektiske vakter m.m. Lønnen er også ræva, noe som ikke akkurat hjelper på motivasjonen.  Det kommer ikke til å bli bedre i fremtiden med spl mangelen og problemer med rekruttering.  Arbeidet som sykepleier i seg selv er givende men det er forholdene rundt som dreper hele arbeidsgleden dessverre. 

Anonymkode: f20c2...fa4

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er sykepleier og angrer på det. Ugunstig arbeidstid, mye ansvar, hektiske vakter m.m. Lønnen er også ræva, noe som ikke akkurat hjelper på motivasjonen.  Det kommer ikke til å bli bedre i fremtiden med spl mangelen og problemer med rekruttering.  Arbeidet som sykepleier i seg selv er givende men det er forholdene rundt som dreper hele arbeidsgleden dessverre. 

Anonymkode: f20c2...fa4

Takk! Flott å høre tilbakemeldinger fra dere som er i yrket. Jeg har en drøm om å jobbe på barsel/føde/helsestasjon.. har du noe kjennskap til disse stedene? Men det er fem nye år med skole..

Anonymkode: 3216a...93e

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts her. Ja, arbeidstidene er jo greie, men jeg er svært opptatt av at alt skal være "perfekt" av undervisning osv. Liker jo egentlig arbeidsoppgavene, være med elever osv, men jeg blir utslitt av yrket. Hadde en 50% stilling, og jobbet livet av meg- og da hadde jeg ikke barn. Får ofte tilbakemelding på at jeg ikke må planlegge for mye, men det er nesten det mest grunnleggende for min personlighet..

Anonymkode: 3216a...93e

Høres ut som problemet ditt heller er at du stresser for mye enn at selve yrket ikke er noe for deg, og da kan du fort få det samme problemet som sykepleier. Jeg vil anbefale deg å gå til psykolog så du får senket kravene til deg selv, det er ingen som klarer å gjøre alt perfekt hele tiden  

Anonymkode: 300b0...f08

[Kvinne87Rogaland]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts her. Ja, arbeidstidene er jo greie, men jeg er svært opptatt av at alt skal være "perfekt" av undervisning osv. Liker jo egentlig arbeidsoppgavene, være med elever osv, men jeg blir utslitt av yrket. Hadde en 50% stilling, og jobbet livet av meg- og da hadde jeg ikke barn. Får ofte tilbakemelding på at jeg ikke må planlegge for mye, men det er nesten det mest grunnleggende for min personlighet..

Anonymkode: 3216a...93e

Tror det kan gå seg til etterhvert. Jeg er også veldig nøye, og da jeg startet i min jobb var jeg skikkelig petimeter og jobbet og stresset meg ihjel. Jeg slet meg ut og gikk rundt med et konstant press på å gjøre jobben perfekt, jeg mistrivdes skikkelig.

Men etterhvert når jeg ble trygg i jobben og ferdighetene mine, begynte jeg å slappe av. Folk rundt deg slapper bedre av når du er mer avslappet. 

Tror det er det at du har fått så mye skryt, at du stresser med å leve opp til skrytet på en måte. Du må bare ta ting som det kommer - være forberedt til timene selvfølgelig- men det er et langt løp. Én time som er litt halvhjertet gjør ikke den store forskjellen. Det er lov å gjøre feil, og det er lov å ha dårlige dager - så lenge helheten og produktet du leverer er bra.

Nå er jeg mer rund i kantene, stortrives på jobb, og får hele tiden tilbakemeldinger på at jeg gjør en god jobb. Man må finne sin plass og bli trygg der - så føler man ikke lenger at man må bevise noe - man VET at dette kan man.

Det er ihvertfall min erfaring 😊

[AnonymBruker]

13 timer siden, Kvinne87Rogaland skrev:

Tror det kan gå seg til etterhvert. Jeg er også veldig nøye, og da jeg startet i min jobb var jeg skikkelig petimeter og jobbet og stresset meg ihjel. Jeg slet meg ut og gikk rundt med et konstant press på å gjøre jobben perfekt, jeg mistrivdes skikkelig.

Men etterhvert når jeg ble trygg i jobben og ferdighetene mine, begynte jeg å slappe av. Folk rundt deg slapper bedre av når du er mer avslappet. 

Tror det er det at du har fått så mye skryt, at du stresser med å leve opp til skrytet på en måte. Du må bare ta ting som det kommer - være forberedt til timene selvfølgelig- men det er et langt løp. Én time som er litt halvhjertet gjør ikke den store forskjellen. Det er lov å gjøre feil, og det er lov å ha dårlige dager - så lenge helheten og produktet du leverer er bra.

Nå er jeg mer rund i kantene, stortrives på jobb, og får hele tiden tilbakemeldinger på at jeg gjør en god jobb. Man må finne sin plass og bli trygg der - så føler man ikke lenger at man må bevise noe - man VET at dette kan man.

Det er ihvertfall min erfaring 😊

Takk for svar! 😊 Ja, det går jo an å gjøre en kjempejobb, selv om man ikke stresser for mye. Jeg håper bare at jeg kommer til det punktet der jeg føler meg komfortabel i jobben. Men det gjør jeg sikkert

Anonymkode: 3216a...93e