hvor finne seg til rette?

[AnonymBruker]

Jeg er i en situasjon der jeg ikke finner meg til rette eller opplever her tilhørighet. Er det på noen måter en vei for at man skal oppleve man har tilhørighet, og kjenne det er godt å bo her. 

- hva gjorde du for å finne din posisjon der du fant deg selv og opplevde en trivsel der du bor. Klarte du det alene, eller var det et med mennesker som du møtte som bidro til et vei valg som førte deg på en riktig vei.

 

Anonymkode: 88058...7ec

[AnonymBruker]

har du din historie å fortelle?

Anonymkode: 88058...7ec

[AnonymBruker]

Ja, siden du spør kan jeg komme med den.
Jeg har hele livet følt på den enorme ensomheten, å ikke høre til, alltid følt at noe ventet der ute. 
Startet å skrive, men jeg så det kom til å bli langt, skal korte det ned.
Passet ikke inn i den lille bygda, drømmen var å flytte til en annen liten by jeg hadde slekt og venner fra før. Der ble det også ille da jeg begynte på vdg. Aggressive jentegjenger pga en jeg snakket uskyldig med en mann. Fikk krafitg depresjon i tillegg. Syntes det var noe virkelig galt med distriktet jeg voks opp i ja! 
Folkehøgskole neste, fine år, men der blir man jo ikke boende. 
Fullføring av vdg, siktet på topp karakterer og fikk ei god venninne, godt klassemiljø. Fine år, men der blir man heller ike værende, voksenlivet kaller liksom og folk sprer seg for studier. Strøk i matte og planene mine måtte utsettes, nemlig å flytte til Oslo. 
Jobbet med matten, mens jeg var i jobb.. fullførte eksamen og planene tok en litt annen retning. 
Jeg flyttet til Rogaland og var der en liten stund. Rastløsheten tok meg og jeg flyttet til Buskerud og havnet på samme type jobb. Mistrivdes noe så jævlig!!!!
Jeg kom meg ut av et svært ruspreget miljø før det ble for sent, jeg mistet meg selv helt da men når man gir opp livet så er det lett å komme bort i litt feil miljø kanskje. Jeg kontaktet en bekjent som hadde en venn som leide ut i Oslo. 
Jeg flyttet så fort jeg kunne, sa opp jobben. Hadde ingen jobb å gå til men en jeg hadde søkt på tidligere bare ringte og ila 2 uker var jeg i jobb igjen, men trivselen var opp og ned. 
Følte meg hjemme, men jeg var fremdeles spenningssøkende. Livet var for LIKT! Hver dag omtrent, var lik...så lik at jeg tok alle ekstravaktene jeg kunne. Jobb, hjem , jobb, hjem..samme med folk. Var en mann jeg var veldig forelsket i da, 3 år møttes vi uten at jeg tok steget. Han la armene rundt meg siste dagen vi var sammen, og ville ligge over for han skulle flytte pga han kom ikke videre inn på UiO. Jeg var såå lei meg, meg tok fly å besøkte han en gang og følelsene var da borte. 
Så dro jeg til Tyrkia og følte meg hjemme etter en dag. Ila en uka var jeg i ferd med å bli betatt av en fyr, han inviterer meg på date men jeg tør ikke. Redd for å bli mer forelska.. redd for å bli såra. Men han fortsetter å hlde kontakten hele neste året, og jeg drar tilbake uten å informere han i fjor...da inviterer han meg ikke ut,, og jeg har det vondt hele tiden fordi jeg føler jeg har ødelagt. Det er andre jetner der som er sammen med sine, men jeg får det liksom aldri til.. og jeg sa også dette hjemme til min familie/slekt som har "maset" om jeg snart har funnet meg noen "jeg som er så flott", men det ble ingen fryd når jeg sa til bygdemenneskene hvor han var fra. og nå har begynt å konfrontere de...at jeg angrer på at jeg har hørt på dem. Mamma var også redd men hun ble bare en eneste stor irritasjon for meg fordi hun ike likte det..vurderer nesten om jeg skal snu, og ta kontakt med han igjen. Har møtt et par menn her i nærheten i ettertid men blir helt uvel av hvor fremmede de føles.

Anonymkode: fa244...e00

[AnonymBruker]

takk for det du deler, det gir en stor sammenheng til å forstå en sammenheng til min egen situasjon. 

Anonymkode: 88058...7ec

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

takk for det du deler, det gir en stor sammenheng til å forstå en sammenheng til min egen situasjon. 

Anonymkode: 88058...7ec

hva er din historie? 

Anonymkode: fa244...e00

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

takk for det du deler, det gir en stor sammenheng til å forstå en sammenheng til min egen situasjon. 

Anonymkode: 88058...7ec

Og hvordan gir det mening? 
Jeg kuttet på en måte ut fyren, eller holdt han på avstand pga mammas følelser rundt det hele. Hun har liksom vært slik at man skal gi slipp på barna når de blir såpass voksne, men hun satte igang igjen når jeg nevnte dette. 
Jeg skulle tilbake dit en gang i 2017 og han gledet seg liksom , men det var 2. gangen jeg hadde sjans til å møte han på ordentlig men tok ikke sjansen da heller. Så ender hele greia med at jeg ikke møter han, og jeg sliter litt med å glemme. For det virker så mye mer berikende å flytte til et annet land. Lære et annet språk.

Anonymkode: fa244...e00

[AnonymBruker]

Du starter stadig tråder om denne fyren, så han må være spesiell. 

Hvem du skal date er riktignok bare en del av bildet her. Du må jo finne ut av livet ditt.

Anonymkode: a727d...dd4

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Du starter stadig tråder om denne fyren, så han må være spesiell. 

Hvem du skal date er riktignok bare en del av bildet her. Du må jo finne ut av livet ditt.

Anonymkode: a727d...dd4

jeg ser ikke hvor ts' innlegg likner på mange andre tråder her?

Anonymkode: fa244...e00

[AnonymBruker]

jeg har erfart negative mennesker alltfor nært, og det gjorde noe med meg, passer jeg å bo i Norge? må vel finnes mer med menneskelighet på jordkloden.

Anonymkode: 88058...7ec

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

jeg har erfart negative mennesker alltfor nært, og det gjorde noe med meg, passer jeg å bo i Norge? må vel finnes mer med menneskelighet på jordkloden.

Anonymkode: 88058...7ec

Du er rastløs og prøver å rømme fra problemene ved å flytte rundt omkring, men nissen følger med på lasset. Du må leve med deg selv uansett hvor du bor. 

Anonymkode: a727d...dd4

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er rastløs og prøver å rømme fra problemene ved å flytte rundt omkring, men nissen følger med på lasset. Du må leve med deg selv uansett hvor du bor. 

Anonymkode: a727d...dd4

??

Anonymkode: 88058...7ec

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er rastløs og prøver å rømme fra problemene ved å flytte rundt omkring, men nissen følger med på lasset. Du må leve med deg selv uansett hvor du bor. 

Anonymkode: a727d...dd4

Ja det gjør den. Men man kan faktisk få et bedre liv hvis man bytter jobb, flytter, ny partner osv. 

Ikke alltid men noen ganger. Folk er så teite... Mange sitter fast i denne "du må trives der du er før du kan trives et annet sted". 

Anonymkode: fa244...e00

[AnonymBruker]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja det gjør den. Men man kan faktisk få et bedre liv hvis man bytter jobb, flytter, ny partner osv. 

Ikke alltid men noen ganger. Folk er så teite... Mange sitter fast i denne "du må trives der du er før du kan trives et annet sted". 

Anonymkode: fa244...e00

endelig en som kunne naile en falsk myte som har fått herje med mange mennesker som bor på feil sted, og lever som et mobbeoffer i et destruktiv samfunn. 

Anonymkode: 88058...7ec

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja det gjør den. Men man kan faktisk få et bedre liv hvis man bytter jobb, flytter, ny partner osv. 

Ikke alltid men noen ganger. Folk er så teite... Mange sitter fast i denne "du må trives der du er før du kan trives et annet sted". 

Anonymkode: fa244...e00

 

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

endelig en som kunne naile en falsk myte som har fått herje med mange mennesker som bor på feil sted, og lever som et mobbeoffer i et destruktiv samfunn. 

Anonymkode: 88058...7ec

Folk bestemmer selv hvor de skal bo, og jeg har på ingen måte tenkt å nekte TS å flytte igjen. Men TS har flytta rundt omkring i Sør-Norge i jakta på det perfekte stedet å bo. Og hun spør "Hvordan finner man seg til rette et sted?"

Svaret på det er: 

1) finn ut HVORFOR det nye stedet eventuelt vil bli mye bedre enn andre steder (fordi det er billig å bo der slik at man har råd til fritid/jobbe mindre, fordi drømmejobben er der, fordi en spennende hobby er bedre der, fordi du har vært på ferie der og trivdes etc)

og/eller

2) jobb med deg selv. Uansett hvor du skal bo. 

Kanskje helst begge deler. 

Og ja, jeg blei også mobba på skolen og mistrivdes der jeg vokste opp. Det tok noen år med psykolog, og noen flyttinger, for meg også, før jeg fant meg til rette. Det er derfor jeg skriver dette. Det nytter sjelden å bare bytte bosted og så blir alt rosenrødt. Det sier jo tom de som flytter til utlandet, at de som oftest må jobbe med seg sjøl også. Selv om noe kan falle veldig på plass når man finner et sted som matcher bedre enn før. 

Anonymkode: a727d...dd4

[AnonymBruker]

spørsmålet kan virke diffust, men jeg er ikke her for å få svar hva jeg skal gjøre, men jeg regner med det er mennesker der ute som har vært i en sånn situasjon, og måtte gjøre noe for å komme i harmoni med livet. 

Jeg tenker først og fremst menneske møter er det som gjør at man kan trives i et samfunn. Men nå sier alle utlendinger at det er vanskelig å snakke med nordmenn, så da er det noe med norske kulturen som ikke er helt elementært for hvor åpne og inkluderende vi er. 

Anonymkode: 88058...7ec