Når den ene alltid sender melding først

[AnonymBruker]

Jeg begynte å tenke over en ting, at jeg opplever det som at det nesten alltid er jeg som starter samtaler på messenger med min venninne. Vi bor i samme by, så møtes jevnlig. Men av og til er det jo naturlig å meldes. Og jeg sjekket. Det er alltid jeg som starter med en kommentar. Det kan være alt, f.eks. å kommentere noe vi har snakket om, fortelle om en opplevelse, gi henne et tips, eller spørre om råd angående noe. Det er kanskje et par ganger i uka jeg tar kontakt. Jeg synes ikke det er mye.

Kjenner at denne ubalansen ikke er tilfredsstillende for meg. Kjenner meg som en "masekjerring", og at hun ikke har behov for å kommunisere så mye med meg. Jeg blir så oppgitt fordi jeg synes det er vanskelig å finne gode venner. Jeg klarer ikke å se på henne som noen god venn nå. Synes vel vi er ulike på andre måter også. Noen andre med erfaringer og synspunkter på kommunikasjon mellom venner?

Anonymkode: b6921...c5b

[AnonymBruker]

Noen andre som har opplevd dette? Jeg er så skuffet nå. Skammer meg over å være så på overfor noen som ikke har samme kommunikasjonsbehov. Kommer nok til å trekke meg tilbake nå. Er så skuffet, for jeg prøver å finne en venninne eller flere som jeg passer godt med. Men synes bare jeg finner slike halvgode vennskap.

Anonymkode: b6921...c5b

[Gjest HerrBæsjerumpehull]

Nei, har ikke opplevd det. Ser ikke på det som en konkurranse. Konkurranse-vennskap er en kvinnegreie.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, HerrBæsjerumpehull skrev:

Nei, har ikke opplevd det. Ser ikke på det som en konkurranse. Konkurranse-vennskap er en kvinnegreie.

Konkurranse? Det har jeg jo overhodet ikke sagt. Jeg har lenge sendt henne meldinger først, uten å tenke over dette. Først nå det har gått opp for meg.

Anonymkode: b6921...c5b

[Gjest making.a.mess]

... 

Vet hvertfall at jeg  ikke har behov for å kontakte en som kontakter meg tre ganger pr uke. 

Noen ganger kontakter jeg ofte men det kan også gå en måned..  anser det likevel som bra vennskap. 

[Gjest HerrBæsjerumpehull]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Konkurranse? Det har jeg jo overhodet ikke sagt. Jeg har lenge sendt henne meldinger først, uten å tenke over dette. Først nå det har gått opp for meg.

Anonymkode: b6921...c5b

Hvis det ikke er en konkurranse, hvordan kommer du da i det hele tatt på å sjekke igjennom messenger for å ta mentale notater av hvem som har initiert kontakten?

[Hactar]

Er dette det eneste som gjør at du tviler på vennskapet? Hvordan er hun å være sammen med når dere treffes, da?

Er ikke sikkert det stikker dypere enn at hun er av typen som i utgangspunktet bruker meldinger bare til å avtale ting og er vant til å ta småpraten ansikt til ansikt. Jeg tenker i alle fall aldri på å sende melding til noen hvis det ikke er for å avtale treff eller noe slikt. Liker vennene mine likevel. 

[wintergirl]

Kanskje du skal la være å sende, kanskje du får en mld av henne. Er ikke alle som er like glad i å sende mld.

[AnonymBruker]

Ja, jeg har egentlig sluttet å sende nå. Er lei.

Anonymkode: b6921...c5b

[AnonymBruker]

Er det ingen andre som pleier å sende melding til en venninne et par ganger i uka?   Trodde virkelig ikke jeg var alene om det. Men nå orker jeg ikke mer, når det er bare ene veien.

Anonymkode: b6921...c5b

[Ymra]

For det første tenker jeg at det at en i et vennskap alltid sender melding først ikke i seg selv betyr at det er noe dårlig vennskap. Noen folk har for eksempel litt mindre initiativ når det gjelder det å ta kontakt og å finne på ting. En av mine beste venninner tar så og si aldri kontakt, men hun blir sjeleglad for at vi andre foreslår ting og vi har det alltid topp sammen(og hun tar ofte opp at hun er litt dårlig på akkurat dett). På dette området tror jeg bare folk er forskjellige. På samme måte tror jeg vennegjenger trenger noen som er mer glad i/flinkere til å ta initiativ - for eksempel ved å arrangere ting. Altså mener jeg det at en alltid starter en samtale egentlig ikke trenger bety stort.

For det andre synes jeg likevel du har veldig høye forventninger når det gjelder mengden kontakt. Det er ingen venner jeg har fast kontakt med flere ganger i uken(om det ikke er noe periodevis spesielt), og min erfaring er at dette ikke er normalt. Og på heller ingen måte nødvendig for gode vennskap. Det kan også være ganske slitsomt å "skravle" per melding sånn konstant.

Nå aner jeg ikke hvordan dere har det når dere er sammen. Men jeg mener i alle fall det er det viktigste i gode vennskap - uansett om det går en uker eller år mellom hver gang man møtes. Om dere har god kjemi, har nok å snakke om når dere treffes og faktisk trives i hverandres selskap, mener jeg personlig det ikke er noen grunn til å kutte ut et vennskap på grunn av manglende initiativ. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Ymra skrev:

For det andre synes jeg likevel du har veldig høye forventninger når det gjelder mengden kontakt. Det er ingen venner jeg har fast kontakt med flere ganger i uken(om det ikke er noe periodevis spesielt), og min erfaring er at dette ikke er normalt. Og på heller ingen måte nødvendig for gode vennskap. Det kan også være ganske slitsomt å "skravle" per melding sånn konstant.

Jeg føler meg ganske idiot som tenkte at dette var normalt. Tror nok at jeg skal lære meg å begrense meg på det området. For det verste jeg vet er å føle at jeg trenger meg på. Og jeg var egentlig ikke klar over at det ble sett på som så mye. Men jeg kjenner sterkt ubehag nå når det går opp for meg. Kjenner meg avvist. Og det er kanskje ikke nettopp denne ene venninnen som er så viktig for meg, men det å ha noen å snakke med i hverdagen om ting jeg tenker på, og så syntes jeg hun var grei å snakke med.

Anonymkode: b6921...c5b

[AnonymBruker]

Jeg liker best å sende meldinger når ting skal avtales, ikke snikk-snakk flere ganger i uken. 

Anonymkode: 2cb9e...7f9

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg føler meg ganske idiot som tenkte at dette var normalt. Tror nok at jeg skal lære meg å begrense meg på det området. For det verste jeg vet er å føle at jeg trenger meg på. Og jeg var egentlig ikke klar over at det ble sett på som så mye. Men jeg kjenner sterkt ubehag nå når det går opp for meg. Kjenner meg avvist. Og det er kanskje ikke nettopp denne ene venninnen som er så viktig for meg, men det å ha noen å snakke med i hverdagen om ting jeg tenker på, og så syntes jeg hun var grei å snakke med.

Anonymkode: b6921...c5b

Kjenner meg igjen i dette.

Anonymkode: d6f78...1b1

[exictence]

Jeg synes @Ymra sa det fint. 

Noen er bedre til å ta kontakt og initiativ til ting enn andre. Det kan være mange grunner til det. Det er mange ganger lettvint å bare sette seg ned og gjøre ingenting når man er for seg selv og så går bare tiden avsted til ingenting. De fleste blir kjempe glade  og setter stor pris på å bli kontaktet, smilt til, snakket hyggelig til mm. 

Du viser at du er reflektert, og jeg er sikker på at denne venninnen ikke synes du har tatt kontakt for ofte.

Jeg har flere venninner som ulikt tar initiativ til ting. noen er flinkere enn andre. Noen er flinkere til å invitere og finne på ting. Men de som ikke er like flink å ta kontakt, de er super interessert og blir glade for å bli med, de og. 

Jeg tror også det noen ganger handler om at noen ikke har så mye overskudd til å ta kontakt. Kanskje sliter de noe med familien, sykdom, jobb. Man er også ulike av natur. Noen er mer utadvendte og positiv. Noen er mer avslappet og har all verdens tid.

Så lenge venninnen din svarer deg positivt og viser glede, synes jeg du bare skal fortsette å ta kontakt. Selvfølgelig ikke mase, men det tror jeg neppe du gjør som er redd for å være påtrengende.

 

 

Endret 12. juli 2018 av exictence

[AnonymBruker]

Er ofte jeg som tar kontakt med mine venner først også, men det har jeg ikke tenkt over før nå... kunne ikke brydd meg mindre, jeg er sikker på vennskapene og vi finner på ting så ofte vi har mulighet, det ville de ikke gjort om de ikke hadde behov for å ha meg i livet sitt. Har aldri følt meg som en masekjærribg selvom jeg ofte tar kontakt først og prater om Gud og værmann, de avviser aldri samtalene og er helt med på samtalene hele tiden. Hvis din veninne ikke viser noe tegn å være avvisende når du tar kontakt så ville jeg ikke bekymret meg. Men prøv nå å ikke ta kontakt på et par uker. Er vanlig at gode venner ikke prater sammen 3 ganger i uken. Kan faktisk gå måneder noen ganger med de aller beste vennene mine, men vi er der vi slapp hver gang vi snakkes eller møtes igjen uansett. 

Anonymkode: 26a7e...904

[AnonymBruker]

Hvis du opplever at dere har mye til felles og at hun er super å prate med så hadde jeg nok ikke bare kuttet ut vennskapet. Men jeg hadde nok sluttet å ta så mye initiativ, for min egen del, men også for å se om det faktisk gjør at hun får rom til å ta initiativ. Evt ikke tatt kontakt på en mnd bare for å se om jeg var noe savnet. Jeg liker også gjensidighet i vennskap på det med å ta kontakt, er noe med å føle at man er ønsket på et vis.

Anonymkode: b9b6b...976

[AnonymBruker]

Ikke kutt vennskapet bare pga dette!

Jeg er en av dem som sjelden sender melding først. Jeg melder dersom det er noe spesielt som jeg må få svar på, men ikke bare for å prate. Det er slik med min mann også, når vi er borte fra hverandre så driver vi ikke og melder. Reisefølget mitt sender meldinger til mennene sine i hytt og pine, det har ikke jeg behov for å gjøre.

Likevel er vennene mine kjempeviktige for meg. Det viktige er å ha jevnlig kontakt, ikke hvem som tar initiativ. I allefall når vi snakker om et etablert vennskap, og ikke et som er helt nytt og uetablert.

Hvis det går litt tid uten at jeg hører fra mine venninner, kan til og med jeg hive meg rundt og foreslå et møte/kafetur/jentekveld. Ikke dumt å se hva som skjer hvis du lar være å kontakte henne på et par uker.

Anonymkode: bad08...21a