Flyttet, hunden roer seg ikke i ny bolig:(

[Bianconera]

Hei, 

Vi har flyttet (ja vi hunden og jeg), og nå er vi tilbake til start når det gjelder å være hjemme alene. Har prøvd å gjøre sånn vi alltid gjorde det før, men i dag stod han og hylte, gråt, murra og boffa i tyve minutter når jeg forlot han. Hunden har det tydeligvis ikke godt, har noen tips, hjelp og råd? Før vi flyttet bodde vi i blokk i to år og naboene sa at de kun hørte han boffe en sjelden gang. 

Nå tenker jeg starte helt på starten, inn i buret stille i fem min, slippe ut igjen, alltid legge masse godis i buret, frossen kong, radio, lange turer, hjernetrim.. 

Har du noen gode tips å komme med? For jeg har fire uker før jobben starter og skulle gjerne hatt den «gamle» hunden min tilbake innen da.. 

Bianconera:) (og voven)

[Million]

Jeg flyttet for et par år siden selv, og hadde da med meg hunden min. Vi flyttet fra rekkehus med hage til blokkleilighet.

Jeg er uføretrygdet, så jeg ER mye hjemme, men av og til må selv jeg ut av huset. Hunden er imidlertid vant til at noen er der stort sett hele tiden. Men vi kunne fint dra fra henne hjemme før, hele familien, uten problemer. Hun godtok å være hjemme alene helt fint, og ingen naboer rapporterte om bråk. Dette var i hundens fem første leveår.

Så flyttet jeg da hunden var 5 år.

De første 5 månedene etter flyttingen var et mareritt. Jeg kunne ikke gå ut av huset og la henne være alene uten at det ble bjeffing og ULING. Men jeg måtte jo bare gå ut i blant, gå i butikken og sånt, så i en periode tok jeg hunden med bortom faren min (bor i samme vei) så han kunne sitte barnevakt mens jeg var ute og gjorde ærend. Jeg ble trassig og sint, og følte meg fengslet hjemme, som måtte vente med alle ærend til enten sønnen min var kommet hjem og var hjemme, eller faren min kunne passe hunden akkurat da og da. Så av ren trass, og for å venne hunden til at dette vil skje, begynte jeg etterhvert (etter noen mnd) å bare drite i at hun bjeffet, og gå en times ærend ut. Det var sikkert noen plagsomme uker for naboene, men jeg satset på at de fleste uansett var borte og på jobb på dagtid når jeg var ute og hunden bjeffet. Uansett måtte vi gjennom en tilvenningsfase, og etter en stund (husker ikke hvor mange uker) så vennet hunden seg til at JA; JEG KOMMER FAKTISK HJEM IGJEN etter kort tid!

Nå kan jeg gå fra henne når som helst. Men fremdeles (etter to år) reagerer hun hvis "alle går på likt", det vil si hvis både jeg og sønnen min går ut av huset samtidig. Vi kan være alene hjemme, hun og jeg, og jeg kan da gå uten at det gjør noe. Men av en eller annen grunn blir hun helt på tuppa hvis flere går samtidig. Antageligvis føler hun seg dobbelt forlatt. Særlig ille er det hvis eks-mannen min har vært innom tidligere på dagen. Hunden er fryktelig glad i han, og resten av dagen er hun da veldig selskapssyk etter at han har gått. Prøver jeg å gå ut da, blir det spetakkel. Hun takler ikke at både han og jeg har gått fra henne på èn dag... For et styr med den hunden altså! 🙂

Alt i alt, det ser ut til at det må ny tilvenning til for en del hunder når man flytter. Hunden min brukte som nevnt 5 mnd på å føle seg hjemme nok og trygg nok til å ikke lage spetakkel når hun ble etterlatt hjemme alene. Tror nok mange hunder som har en separasjonsangst lurende i bakgrunnen vil trenge noen måneder på å bli trygge i nytt hjem og nye omgivelser.

 

Endret 10. juli 2018 av Million

[Tabris]

Det kan være ganske vanlig at man må ta en runde med hjemme alene-trening når man flytter. Jeg ville gått helt tilbake som om det var en valp. Dvs, gå ut døren, lukk den igjen og gå inn igjen med en gang. Gjør dette gjerne 10-15 ganger per dag, helt til hunden ikke lenger bryr seg om at du går ut døren.

Da kan du gå ut, vente to sekunder og så gå inn igjen. Gjenta dette også 10-15 ganger om dagen. Ikke gjør noe nummer av at du kommer tilbake, men etterhvert kan du gjerne strø godbiter på gulvet eller gi den en fryst kong når du går. Hvis valpen bjeffer eller stresser så har du gått for fort frem, ikke gå videre til neste steg før hunden er rolig på det steget du er nå.

[Bianconera]

Tusen takk begge to:) 

Var det jeg fryktet, da er det bare å starte på nytt igjen og håpe på det beste. Takk

[Snowbrigade]

Jeg har en hund som taklet flytting ekstremt godt. Nå sier jeg ikke det for å gni inn at noen er heldigere enn andre, men fordi jeg har en teori om hvorfor det gikk så greit. Vi flyttet fra en liten varm leilighet til en mye større en med færre naboer som går forbi døra. Vi har aldri hatt vår i bur innendørs (han har et åpent bur han gjerne sover i). Så jeg tror at for vår hund, så føltes det faktisk som en forbedring - flere kjølige rom å ligge i og flere muligheter til å endre underlag. Så han var storfornøyd. Jeg tror ikke det vil løse alle problemene dine akkurat, men du kan hvertfall teste å enten ikke ha bur eller ha buret et annet sted for å se om det i det minste hjelper litt på. Og så ta ting gradvis samtidig, såklart.