Nattevakter, mindre viktige for ledelsen?

[Christina82]

Jeg er sykepleier, jobber på natt.

Har i mange år følt meg sett og hørt og ikke minst respektert av ledelsen da jeg jobbet på dagen. Kom jeg med forslag om endringer, forbedringer eller satt i gang ting så blir det gjort noe med og hørt på. 

Etter jeg begynte å jobbe på natt føler jeg meg mindre viktig. Ting jeg sier i fra om ses nødvendigvis ikke på natten og det blir derfor mange ganger ikke endret eller forbedret. 

Andre om opplever det samme som er nattevakter?

 

[AnonymBruker]

Uansett om noen andre har opplevd det eller ikke er det viktigere at du sier ifra om det til ledelsen enn at du får sympati for det her.

Anonymkode: 7d02d...330

[AnonymBruker]

Minst mulig bemanning på natt gjør at de problemene man opplever bare blir ignorert. Så ja merket det selv.  I teorien skal vi ringe hjemmesykepleien ved behov for flere hender, fin teori, men hjemmesykepleien har ikke tid, noe som er helt forståelig. Men er slike løsninger som blir til, i stedenfor for x å ha bakvakter.

Anonymkode: 5b1c4...297

[AnonymBruker]

Ja, dette er dessverre velidig kjent. Er sykepleier og har jobbet natt i over ti år på sykehus, og konklusjonen min er at det som skjer på natten er skjult og ukjent for ledelsen, så det gidder de ikke gjøre noe med. Det merkes veldig godt at ledelsen går i korridorene på dagtid, og det folk klager på da blir tatt opp og endret, mens det vi opplever på natt blir overhørt og må gjerne gjentas i flere år før det kanskje blir gjort noe med. Jeg har sendt avvik, mail, tatt opp på møter, tatt opp på fagdager og sendte flere avvik om rutiner som ikke fungerer både på egen avdeling og mellom avdelingene, fare for pasientsikkerhet, fare for vår sikkerhet, datasystemer vi ikke har tilgang til (ingen merkantile på natt, så da må vi gjøre det de pleier å gjøre for oss), mangefull nøkkelkorttilgang, for lav bemanning, for liten kompetanse og grove enkelthendelser, men det skjer lite og ingenting. Vi kan ha løpt hele natten, kanskje ikke fått spist skikkelig, men fordi vi sitter på vaktrommet når dagvakten kommer kl syv så antas det at vi har sittet der fra kvelden før. Både jeg og nattevaktskollegaene mine har ofte sagt at vi føler oss mindre verdt som nattevakter, vi blir ikke sett og er ikke inkludert. Jeg har også tatt det opp med de to avdelingssykepleierne jeg hadde som nattevakt, men de er litt sånn "nei alle er like viktig" og så fortsetter de å prioritere dagvakten. Det hjelper heller ikke at holdningen til en del av de som jobber kun dag eller hovedsaklig dag, er at nattevaktene har lite å gjøre på og bare syter. Flere ganger har disse kommet inn ekstra for "en rolig natt" for så å oppleve at det var ikke som de trodde. Derfor bør alle ha natt i turnusen sin, så de kan kjenne på belastningen på andre tider av døgnet enn sin egen. På natt har vi heller ikke alle støttefunksjoner som finnes på dagen, som merkantile, portør, renhold, kjøkken o.l.

Nå har jeg byttet jobb, og her er en leder som hører på alle ansatte og behandler alle innspill og tilbakmeldinger med respekt. Stor forskjell på arbeidsmiljø og faglig forsvarlighet med en leder som fungerer. 

Anonymkode: 86c7e...99f

[AnonymBruker]

Hjelpepleier som jobber natt.

Vi har en leder som har stor respekt og forståelse for oss nattevakter, men det er kanskje fordi at hun selv har "jobbet på gulvet" og gått noen netter før hun ble leder.

Jeg opplever at vi blir møtt med mi der forståelse fra kollegene. De mener at vi burde kunne gjøre mer enn vi gjør siden vi "bare" jobber på natt. De tror at det å jobbe natt er enkelt, og de kommer stadig med oppgaver som nattevakten kan gjøre. Da oppgaver de ønsker utført mellom kl 06.00 og 07.00. De tror visst den timen er veldig lang og at vi rekker alt da. Det er også den mest travle tiden av vakten da mange begynner å våkne da og trenger hjelp til å gå på toalettet, ringer på alarmen og lurer på hva klokka er, smertestillende gis til flere beboere osv. 

Anonymkode: dd164...462

[AnonymBruker]

Jobber med noe helt annet, men har dessverre mye erfaring med at oppgaver som ikke er så lett synlige faller ut av ledelsens synsfelt. Det er dessverre sånn det er, og også ledere er seg selv nærmest - man legger bare vekt på det som er synlig og konkret der og da. Du må hevde deg selv og dine oppgaver, slik at du ikke kommer i glemmeboka. Arbeidslivet i dag er tøft, men det er dessverre eneste måten å respekt på. I dag får du ikke respekt, det er noe du må ta. 

Anonymkode: ee8ce...2a4