Blir så sliten av mamma

[AnonymBruker]

Jeg er i slutten av tyveårene og moren min er en god mor, men gjør meg utmattet.

Hun har alltid hatt mye nerver, samt mange "vondter" i kroppen. Det har alltid vært en del "martyrfakter" der du kan nevne en vond nakke, og hennes er alltid verre. Misforstå meg rett - jeg har full sympati for ulike smerter, men det kommer jo til et punkt der det blir litt slitsomt. Jeg har lenge mistenkt at mye av dette har psykiske røtter, og til en viss grad er dette bekreftet, da en fysioterapeut hun var hos mente at dette satt mentalt.

Alt er stressende for henne. I barndommen var det alltid vanskelig å ha med venner hjem, da hun måtte ha forvarsel. Vi kunne dra til venninner rett etter skolen, men mamma måtte ha beskjed og rutiner. I mine minner fra barndommen var det alltid hyggeligere å være hos venninner enn hos meg - det var en anspent stemning i vårt hus.

Jeg ser at det samme henger igjen - det er enormt oppstyr hver gang de skal ha gjester, og selv om en elektriker eller rørlegger kommer, så må det ryddes. Ikke bare for at vedkommende skal komme til, men for at det skal se respektabelt ut. Der er vi vidt forskjellige. Noen av forskjellene mellom oss er nok generasjonsforskjeller, ellers tror jeg det er personlighetstyper. Det er meg likegyldig om det står en tom vinflaske eller en pizzaboks på benken - leiligheten min er generelt ryddig, og det er helt greit om det er spor av levd liv.

Vår kontakt er vel det hun vil kategorisere som "normal", og jeg som "litt intens". Hun forventer at jeg svarer når hun ringer, og iblant får jeg en meld like etter ubesvart anrop med beskjed om å ringe henne. Jeg vil da anta at det er noe svært viktig, og når jeg ringer henne tilbake er det en beskjed hun kunne ventet med eller bare sendt på sms. Dette irriterer meg fordi jeg ser det som noe som henger igjen fra barndommen da jeg bodde hjemme og var en ganske introvert person - hun forventer at jeg er tilgjengelig. Nå er jeg voksen, og har ofte planer på kvelden. Jeg kan selvsagt opplyse om det, men hun har tilsynelatende utgangspunkt i at hun kan og bør nå meg til enhver tid. 

Jeg er ikke en stresset person og kan ta mye med fatning, men mamma er den ene personen som gjør meg stresset. Jeg kan føle hennes stress, og jeg vet ikke hva jeg kan gjøre med det. 

Har noen her hjulpet sine foreldre med anspenthet, og hvis ikke, er det noe dere kan gjøre for å hjelpe dere selv i relasjon til dem?

 

Anonymkode: 88d48...8e6

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hvor nær du er moren din, men er dette noe du kunne tatt opp med henne?

For moren din vil du alltid være barnet hennes som hun behandler likedan til en av dere går i graven. (Jeg er 40 og blir fremdeles behandlet som et barn av min mor). Du må sette grenser. Siden du vet hun ikke har noe viktig på hjertet når hun maser på tlf, kan du sende en melding om at du ringer tilbake når du har tid. Evt la være å svare under hele tatt før du har tid. Moren din klarer å skrive i en melding om det er noe som gjelder liv og død.

Anonymkode: b854b...f65

[AnonymBruker]

Hva med å sette grenser for hvor mye du er tilgjengelig på tlf? Feks lage en rutine med henne at du slår av tlf etter klokka 8 for da skal du ha "telefonfri"

Moren din er stresset. Hun lider kansje av noe som ikke er så lett å løse uten videre, eller helt av seg selv. Hun vil nok ikke forandre seg i første omgang, men du kan sette grenser om hun gjør at du blir stresset. 

Anonymkode: 6d491...bb8