Hvor følelsesmessig åpen er du mot andre?

[Gjest Innelukket..]

Bare lurer på hvordan dere andre er...

... i hvor stor grad deler dere tanker og følelser med de rundt dere? Deler dere med hvem som helst? Deler dere bare med de nærmeste? Deler dere lite?

Selv er jeg en som deler lite.... Men vil ikke være sånn, og prøver å jobbe med saken...

[Gjest Moonshadow]

Jeg sliter med at jeg er litt for åpen til tider

[*M*]

Jeg holder ting inne, men jeg deler ting med mine nærmeste venner når jeg føler jeg har fått nok.

[Gjest Melk]

Jeg er kjempeåpen, og må noen ganger ta meg sammen for ikke å si ting som er upasssende blant andre. Noen blir helt satt ut om man sier no som er litt privat.

[LilleBille]

Jeg har alltid vært kjempelukket - men har etterhvert lært at det er bedre å kunne snakke med noen - og å få ting ut i luften.

Har noen få jeg kan snakke med om alt -noe som er gjensidig - og tror vi har felles glede av å kunne bruke hverandre.

[Gjest Embla s]

Jeg er vel en blanding. Hvis jeg føler at jeg blir "forhørt" blir jeg kjempe knapp og svarer unnvikende på selv de mest uskyldige spørsmål!

Men hvis jeg virkelig snakker med noen, og spesielt hvis vedkommende gir mye av seg selv, kan jeg være veldig åpen og ærlig. Noen ganger litt for åpen&ærlig, slik at jeg kan angre i etterkant..

Lar meg lett forføre av stemning og "der&da-fortrolighet".

[aline]

jeg deler veldig mye av meg selv, tanker og følelser, med mange, noen mener jeg er litt for åpen og ærlig, men det er nå engang slik jeg er og jeg er fornøyd jeg.

ser selvsagt an situasjon, men jeg vet jeg har hjulpet noen ved min åpenhet og ærlighet, og jeg vet det var det jeg savnet når jeg fikk noen av mine angst/psykeproblemer, at andre "blide, glade og normale" mennesker pratet litt om slikt, jeg vet jo at andre opplever det samme.

[Gjest Seleena]

Eg er veldig open. Både bestekompis og bestevenninne + nokre andre, veit alt om meg. Nesten.

Veit ikkje kva eg skal krysse av......

[Gjest Gjesten]

Jeg er vel en blanding. Hvis jeg føler at jeg blir "forhørt" blir jeg kjempe knapp og svarer unnvikende på selv de mest uskyldige spørsmål!  

Men hvis jeg virkelig snakker med noen, og spesielt hvis vedkommende gir mye av seg selv, kan jeg være veldig åpen og ærlig. Noen ganger litt for åpen&ærlig, slik at jeg kan angre i etterkant..

Lar meg lett forføre av stemning og "der&da-fortrolighet".

Nesten litt flautt syns eg... Og kan få veldig bondeanger, og bli litt kløneten neste gong eg møter personen.

Jeg er kjempeåpen, og må noen ganger ta meg sammen for ikke å si ting som er upasssende blant andre. Noen blir helt satt ut om man sier no som er litt privat.

Jepp, og når eg merkar at eg har satt ut nokon, så blir eg nesten litt stressa for å dekke over, og så blir ting litt rart gitt... Men har blitt mykje betre med åra, no held eg ganske til eg veit kva selskap eg er i.

[Gjest Dazed]

jeg bruker å gi mer enn jeg får tilbake. Men er ikke åpen mot hvem som helst. Kun de jeg er glad i og bryr meg om.

[Naken]

Jeg er kjempeåpen' date=' og må noen ganger ta meg sammen for ikke å si ting som er upasssende blant andre. Noen blir helt satt ut om man sier no som er litt privat.[/quote']

Der kjenner jeg meg litt igjen ja.., kan være litt pinlig det øyeblikket du forstår at du sa liiitt for mye.. :oops:

Men sånn generelt synes jeg det er en bra ting å være åpen.

Man får delt gleder og sorger med andre, mens mer "lukkede" mennesker ofte må slite med ting alene.

Dessuten synes jeg ikke at man alltid skal være så redd for å ikke fremstå som perfekt.

Senest på fredags kvelden, da vi var ute en tur hos venner, snakket jeg om et billån jeg har tatt opp, som jeg angrer litt på. (Siden jeg var så deilig gjeldfri før det).

Bare da kunne jeg se at enkelte nærmest "krympet" seg litt, på mine vegne. Sånn; "At hun tørr å innrømme det.", liksom..

Men, hvorfor skal det være så flaut å si det som det er? Er jo ikke en big deal.

Dessuten blir det lettere for andre å innrømme at de også kan ha gjort en tabbe eller to i sitt liv, når man ikke selv spiller ufeilbarlig.

[Arkana]

Jeg er veldig åpen, men ser det litt an avhengig av hvem jeg prater med. Buser ikke ut med en masse pinlige intime detaljer da, men du kan si at jeg ikke er redd for å snakke om personlige ting.

[Gjest Gjesta]

Jeg sliter med at jeg er litt for åpen til tider

som jeg skulle sagt det selv...er altfor åpen mot folk..og angrer ofte etterpå fordi jeg har lært meg at de ofte kan bruke det mot meg..men jeg har blitt flinkere...r litt mere tilbakeholden med opplysninger nå..., men av og til faller jeg tilbake i gamle synder

[Gjest Anonymous]

Som oftest, svært lukket. Men kjenner meg godt igjen i Slims utsagn også. Jeg tror man noen ganger, 'sprekker'.

[Gjest Anonymous]

Jeg er nokså åpen av meg. Har bodd en del i utlandet og er vandt med å ha en positiv, lett, omgjengelig og åpen tone overfor de aller, aller fleste.

Det kan jo diskuteres om det egentlig er "åpent"- men hvertfall lett og grei.

Aldri traust, tungsindig og tregt hvertfall...det er typisk norskt og veldig kjipt.

Så kan en snakke litt dypere med de det passer med.

[Gjest Anonymous]

Jeg er nokså åpen av meg. Har bodd en del i utlandet og er vandt med å ha en positiv, lett, omgjengelig og åpen tone overfor de aller, aller fleste.    

Det kan jo diskuteres om det egentlig er "åpent"- men hvertfall lett og grei.  

Aldri traust, tungsindig og tregt hvertfall...det er typisk norskt og veldig kjipt.    

Så kan en snakke litt dypere med de det passer med.

-og med dette sagt, så vil jeg gjerne få benytte muligheten til å avkrefte at jeg er 'traust', 'tungsindig', og/eller 'treg' :-)

Som oftest, svært lukket.

-lener seg mer mot det indre av tanker. Det generelt sosiale er oftest noe mer av det 'ytre', og 'lette', og der er jeg flink

[Gjest Chrizzy]

Jeg virker nok veldig åpen, for det er lett for meg å prate om meg selv, mine tanker og følelser med nesten hvem som helst. Jeg har egentlig et kjempe stort behov for å gå i dybden både på meg selv og andre. Har måttet lære meg å "småprate om løst og fast", for det syntes jeg var uutholdelig kjedeli før.

Men jeg er jo på mange måter lukket og, det finnes ting jeg ikke har fortalt til en sjel, ikke mine aller nærmeste venninner eller min søster. Men jeg regner med at det er helt vanlig. Så jeg er vel både og

[Gjest Anonymous]

Hixerbear som bor i cyb0rspace er åpen om absolutt alt til alle som vil vite, uten filter.

Personen som sitter framfor datamaskina ... der er det annerledes. :-/

[Tusseline]

Jeg er en veldig åpen person, og har ingenting i mot å legge ut om mine personlige ting.

[smidja]

Har bare en eneste jeg har fortalt alt om meg til