Akseptere forskudd på arv?

[AnonymBruker]

Det har seg sånn at mine foreldre har lyst til å gi bort en del penger som forskudd på arv. Jeg er enebarn, slik at det er ingen søsken å dele med. Foreldrene mine vil ha nok penger igjen selv.

På den positive siden så hadde det vært godt med litt ekstra å rutte med til å betale ned lån osv. På den negative siden så føler jeg til dels at jeg mister egen selvstendighet over å akseptere penger som jeg ikke har jobbet for selv.

Men samtidig er det nå jeg har behov og nytte av pengene, ikke når jeg selv er 60-70 med nedbetalt hus og god lønn..

Tanker?

 

Anonymkode: 13132...d30

[AnonymBruker]

Jeg ville selvsagt tatt de imot.

Anonymkode: 4f27c...a43

[AnonymBruker]

Tungt valg. Du har det tungt.

Anonymkode: f0b3c...99b

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke du mister selvstendighet av å motta forskudd på arv på dine foreldres oppfordring. Du har jo bygget opp livet ditt uten disse pengene og virker ikke å være avhengig av dem.

Anonymkode: 4a4c9...33d

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Tungt valg. Du har det tungt.

Anonymkode: f0b3c...99b

Nei, jeg har det ikke tungt. Var det noe mer?

Anonymkode: 13132...d30

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes ikke du mister selvstendighet av å motta forskudd på arv på dine foreldres oppfordring. Du har jo bygget opp livet ditt uten disse pengene og virker ikke å være avhengig av dem.

Anonymkode: 4a4c9...33d

Ja. Jeg er i slutten av 20-årene og eier en bolig med min samboer. Har en del boliglån, og noe igjen på studielånet. Vi tenker å få oss barn om et par år.

Føler liksom at jeg alltid har klart meg selv, og at det på en eller annen måte er "snylting" å motta en pengegave fra dem. De er forsåvidt i 60-årene, har nedbetalt bolig, gode jobber og ca en ekstra inntekt per år i leieinntekter..

Kanskje jeg skal si ja

Anonymkode: 13132...d30

[Gjest GiftMann38]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Det har seg sånn at mine foreldre har lyst til å gi bort en del penger som forskudd på arv. Jeg er enebarn, slik at det er ingen søsken å dele med. Foreldrene mine vil ha nok penger igjen selv.

På den positive siden så hadde det vært godt med litt ekstra å rutte med til å betale ned lån osv. På den negative siden så føler jeg til dels at jeg mister egen selvstendighet over å akseptere penger som jeg ikke har jobbet for selv.

Men samtidig er det nå jeg har behov og nytte av pengene, ikke når jeg selv er 60-70 med nedbetalt hus og god lønn..

Tanker?

 

Anonymkode: 13132...d30

Jeg ville tatt imot. Kapital er viktig i ung alder.

[AnonymBruker]

Ung og idealistisk, sier jeg bare, ung og idealistisk. 

Anonymkode: 8e76f...e76

[AnonymBruker]

Du kan jo gi pengene til en veldedig organisasjon. Så har du helt ren samvittighet og gjør noe godt for verden. Problemet løst 👍🏼

Anonymkode: 9856b...99e

[Kattugla]

Ta imot det med god samvittighet, en vakker dag i fremtiden er det du som er på den andre siden og dine barn som vil nyte godt av det. Da vil du garantert se annerledes på det. 

[penny_]

Så du vil heller tape masse penger i renter på f.eks. boliglån enn å ta i mot forskudd på arv? 

Dette er jo penger du sikkert får uansett. Siden foreldrene gir det til deg nå regner jeg ikke med at de har tenkt å bruke det opp. 

Endret 7. juli 2018 av penny_

[AnonymBruker]

Hvor mye er det snakk om da?

Anonymkode: b0ddc...e34

[Millimani]

11 minutter siden, AnonymBruker said:

Det har seg sånn at mine foreldre har lyst til å gi bort en del penger som forskudd på arv. Jeg er enebarn, slik at det er ingen søsken å dele med. Foreldrene mine vil ha nok penger igjen selv.

På den positive siden så hadde det vært godt med litt ekstra å rutte med til å betale ned lån osv. På den negative siden så føler jeg til dels at jeg mister egen selvstendighet over å akseptere penger som jeg ikke har jobbet for selv.

Men samtidig er det nå jeg har behov og nytte av pengene, ikke når jeg selv er 60-70 med nedbetalt hus og god lønn..

Tanker?

 

Anonymkode: 13132...d30

Ta dem imot nå. Jeg hadde vært evig takknemlig for å få det hvis mamma eller pappa hadde tilbudt meg det. Hva er galt med å få forskudd på arv? De ser jo situasjonen din, og tenker kanskje at du har godt av litt ekstra å rutte med nå. 

Hvordan kan du tenke at du mister din egen selvstendighet bare fordi du får penger av foreldrene dine som forskudd på arv? Hvis du venter, og får arven din når du "skal" - altså trolig om 20-30 år så vil du jo ikke ha dårlig samvittighet for å få dem. Så hvorfor har du dårlig samvittighet for å ta imot litt av arven nå? De snylter deg da ikke, du vil jo få uansett. Det er bedre å ta imot nå og bruke dem på det du skriver som f.eks. å betale ned lån. Har du noe igjen etter å ha nedbetalt lånet så kan du jo spare det til en annen "krise-situasjon" som f.eks. enda et lån, eller til noe annet du trenger pengene til. Det er bedre å ta det imot nå enn at du senere angrer på at du ikke gjorde det. Det er bedre å angre på noe du har gjort enn å angre på noe du ikke har gjort! Jeg har ingen utdannelse, men mine søsken har og begge to fikk en god femsifret sum som forskudd på arv da de begynte på studiene. Jeg fikk det ved en senere anledning. Dette har vært veldig nyttig og hjulpet oss med studier og lån. 

[AnonymBruker]

31 minutter siden, penny_ skrev:

Så du vil heller tape masse penger i renter på f.eks. boliglån enn å ta i mot forskudd på arv? 

Dette er jo penger du sikkert får uansett. Siden foreldrene gir det til deg nå regner jeg ikke med at de har tenkt å bruke det opp. 

Rentene er en ting, men det er nedbetalingen av selve lånet som utgjør mest. Renter på én million kroner nedbetalt over 10 år er kanskje 200 000 kr. Men selve avdragene utgjør jo 1 000 000.

Anonymkode: a0f6d...b62

[penny_]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Rentene er en ting, men det er nedbetalingen av selve lånet som utgjør mest. Renter på én million kroner nedbetalt over 10 år er kanskje 200 000 kr. Men selve avdragene utgjør jo 1 000 000.

Anonymkode: a0f6d...b62

Men avdragene er penger du setter i boligen, så de taper du ikke.

Rentene er det banken som får. De ser du aldri igjen.

Endret 7. juli 2018 av penny_

[AnonymBruker]

Jeg må si at jeg forstår deg. Jeg ble tidlig mor og alenemor før barnet var ett år. Jeg bestemte meg like tidlig for at dette skulle jeg klare, og jeg sto på, studerte, fikk meg jobb, og jeg klarte meg fint. Mine foreldre hadde ikke økonomi til å hjelpe meg økonomisk, og det var jeg fornøyd med. Jeg var stolt av at jeg klarte meg selv. 

Etter noen år hadde jeg en gammel bil som skulle på EU kontroll. Dette visste jeg om og hadde spart til. Mine foreldre hadde da bedre økonomi, og uten at jeg ville det kjøpte min far en nyere bil til meg. Også brukt, men noen år nyere, og nylig EU godkjent allerede. 

Jeg ble så paff. Faktisk såret, selv om jeg ikke kunne vise det, for det var jo en særdeles flott gave. Jeg takket pent, men inni meg var jeg både forbanna og såret. Det høres kanskje rart ut, men det ødela på en måte det at jeg greide meg så fint selv. Knuste litt av stoltheten min. Det å ha fått en bil synes jeg var flaut, og jeg følte meg overkjørt. Fratatt retten til å klare meg selv. 

Jeg vet at min far gjorde dette av godt hjerte, og jeg vet at når mine barn blir store vil jeg så gjerne hjelpe dem litt på vei. Nå tenker jeg derfor at å la foreldre hjelpe på vei er noe jeg også må tåle. Med takknemlighet. 

Jeg har ennå bilen jeg fikk, og etter at jeg kom over sjokket har jeg satt stor pris på gesten. Det gjør ikke det jeg har klart og oppnådd noe mindre. Jeg har fremdeles den stoltheten at jeg klarte meg godt. Jeg har også foreldre som har sett det, og som syntes at jeg fortjente en hjelpende hånd. Det gjør ikke meg mindre, det gjør meg bare heldig på flere måter. 

Ta imot arven, og forvalte den godt. Og si helhjertet "Takk!". For gesten, tilliten og kjærligheten de viser gjennom å tilby deg dette. Du hadde klart deg godt uten, men det gjør ingenting ved deg mindre ved at du takker ja. 

Anonymkode: 0a965...c0c

[The Kitten]

Jeg tok imot og brukte pengene på bolig. Min bror satte sine inn på et pensjonsfond, men han bor i USA så det er jo andre hensyn å ta for ham med tanke på pensjon og boligkjøp. 

[AnonymBruker]

Jeg tok imot pengene og betalte ut hele huslånet. Godt å være gjeldsfri.

Anonymkode: 32d98...05f

[AnonymBruker]

Som du selv sier TS, du trenger ikke pengene når du er 60+ år

Jeg skulle virkelig ønske jeg var i posisjon til å hjelpe mitt voksne barn med forskudd på arv, men om jeg ikke vinner i lotto, så blir det ikke noe før jeg dør, og da er h*n 60+ år. Synes det er veldig dumt.

Anonymkode: f88cb...08f

[stan]

Min far sa at det var ikke noe vits for ham å ha masse penger i banken samtidig som jeg ikke hadde råd til å kjøpe et sted til å bo. 

Så jeg fikk en sum penger, kjøpte hus. 

Vi fikk alle mye glede av det huset, mye mer enn noen penger i banken. 

Ser ikke noe galt i dette.