Å flytte hjemmefra

[Gjest Anonymous]

Hei alle sammen som leser dette!

Jeg flyttet hjemmefra for første gang i fjor og ville bare fortelle dere om mine opplevelser rundt dette:

Først var det litt skummelt å bo så langt hjemmefra (savnet mamma og pappa litt ) men heldigvis bodde jeg sammen med kjæresten min...

Jeg syntes det året som har gått var svært lærerikt for meg...begynte å takle økonomien min bedre, laget middag hver dag, lærte meg å vaske klær og bake boller og brød, stryke duker og vaske gulv...høres kanskje litt rart ut, men alt dette tok jeg liksom som et selvfølge at foreldrene mine skulle gjøre før :oops: ...

Nå ser jeg altså hvor tungt mamma må ha hatt det når hun kom hjem fra arbeid og startet rett på husarbeidet...Syns selv at jeg er blitt mye mer voksen etter bare et år i min egen leilighet og AAALDI mer skal jeg snylte på foreldrene mine (som jeg er svært glad for å ha).

Så lykke til alle sammen som skal flytte hjemmefra! Det er kanskje tungt i begynnelsen, men gud så deilig det er å klare seg selv... :D

Klem fra meg

[Gjest eminel]

Flyttet hjemmefra for to år siden jeg. Var kjempedeilig å slippe mas fra foreldrene, og jeg fikk mye større kontroll over livet mitt. Kunne gjøre det jeg ville. Jeg bodde med tre andre ungdommer i begynnelsen av 20 årene, og de hadde fest flere ganger i uka, så det ble slitsomt i lengden for en liten 16 åring... Derfor var det også herlig å komme hjem og slappe av og spise god hjemmelagd mat etter å ha spist nudler og dritt i flere uker. Visst ble jeg klar over hvor mye penger var verdt med stipend på 3000 og husleie på 2000 uten strøm ble det ikke mye til overs!! Studentlivet er hardt...