Nå er jeg på randen!!!!!!!

[Gjest Desperat]

Min saboer, som jeg har barn med, har gjort det slutt. Har mista alle følelser for meg. Vi skal leve under samme tak ttil vi har fått solgt huset etc. Han vil at vi skal være venner, og at alt skal gå fredelig for seg inntil da. Nå dro han ut på byen, for, som han sier; å "senke skuldrene", og se andre fjes. Han håper jeg har forståelse for dette. Han nekter å flytte ut (til sine foreldre) mens prosessen pågår. Han mener at dersom jeg ikke klarer å bo i samme hus, kan jeg heller flytte hjem til mor og far med tre unger. Hva gjør jeg for at han skal bli glad i meg igjen?

Hjelp meg!

[Gjest Melk]

Synes han hørtes utrolig ego ut. Flytt uten å ta med deg barna for en stund, eller HIV han på hue og rævva ut.

[Gjest manic]

Sorry, men jeg tror det er forsent til å prøve å "tvinge" noen til å bli glad i deg igjen. Tenk heller etter og finn alle hans negative sider som ikke passer inn i ditt liv så kanskje du kommer til den konklusjonen at du har det bedre uten

[Gjest Anonymous]

Hva gjør jeg for at han skal bli glad i meg igjen?

Den som hadde hatt svaret på det..

Gi det tid og ikke mas rundt emnet tror jeg må være det beste. Men.. ?

[Gjest Desperat]

Tror jeg blir gal!!! Har jo etterhvert fått bekreftet at fyren mangler empati, sunn fornuft, i det hele tatt. Tror grunnen til at jeg har holdt dette ut så lenge, er at jeg er redd for å la han få delt omsorg for datteren vår. Kan han kreve å ha henne annenhver uke? Svar, vær så snill!

[Gjest allium]

Tror jeg blir gal!!! Har jo etterhvert fått bekreftet at fyren mangler empati, sunn fornuft, i det hele tatt. Tror grunnen til at jeg har holdt dette ut så lenge, er at jeg er redd for å la han få delt omsorg for datteren vår. Kan han kreve å ha henne annenhver uke? Svar, vær så snill!

Nei, det kan han ikke kreve. På den annen side kan ikke du kreve å få omsorgen alene heller. Dere må bli enige.

Hvis dere ikke blir enige, er megling og rettsapparatet neste stopp. Men retten kan aldri idømme delt omsorg.

Er det sånn at ett av barna er felles ?

Du må ihvertfall for all del ikke høre på den som råder deg til å flytte uten barna.

Benytt heller muligheten du fortsatt har til barnevakt. Finn på noe selv - ikke nødvendigvis å fly på byen og forsøke og gjøre ham sjalu, men treff venner, dra på trening. Når du bor alene med barna, får du gjort mye mindre av sånt.

[Gjest Embla s]

Tror jeg blir gal!!! Har jo etterhvert fått bekreftet at fyren mangler empati, sunn fornuft, i det hele tatt. Tror grunnen til at jeg har holdt dette ut så lenge, er at jeg er redd for å la han få delt omsorg for datteren vår. Kan han kreve å ha henne annenhver uke? Svar, vær så snill!

Hvis du synes han mangler empati og sunn fornuft, er det kanskje greit at dere skiller lag..

Syns uansett han burde være den som flytter ut, siden det er han som ønsket brudd. (men det er kanskje her den manglende empatien og sunne fornuften kommer inn i bildet..)

Når det gjelder omsorg for datteren din, må du huske på at han har like sterke følelser for henne som du har. Og at datteren din har like stor bruk for en far som for en mor. Ikke la dine negative følelser gjøre det vanskelig for datteren din å ha et godt forhold til ham!

Mange mener jo at delt omsorg (annenhver uke) ikke er noen god løsning for barnet, uansett hvor bra foreldrene samarbeider. Barnet vil jo i såfall ha to hjem å forholde seg til, og det er vel mer enn vi selv hadde klart? (jeg hadde i allefall ikke likt å hatt to fullverdige hjem..).

Det vanlige i sånne saker er vel at foreldrene prøver å bli enige ang ordning (vanlig er at barnet bor fast ett sted med samvær en ettermiddag i uka og annenhver helg, annenhver jul/påske og deler av sommerferien). Om man ikke blir enige, ender det i siste instans i retten..

PS. Dere er ikke gift? I såfall tror jeg du automatisk får den daglige omsorg. (mulig jeg tar feil, at reglene er endret?)

[Gjest allium]

PS. Dere er ikke gift? I såfall tror jeg du automatisk får den daglige omsorg. (mulig jeg tar feil, at reglene er endret?)

Det kommer an på hva som er avtalt angående foreldreansvar. Hvis hun har foreldreansvaret alene, er det som du sier.

Hvis ikke, har han samme rettigheter som om de skulle vært gift.

[Dina]

Mange mener jo at delt omsorg (annenhver uke) ikke er noen god løsning for barnet, uansett hvor bra foreldrene samarbeider. Barnet vil jo i såfall ha to hjem å forholde seg til, og det er vel mer enn vi selv hadde klart? (jeg hadde i allefall ikke likt å hatt to fullverdige hjem..).

Fungere utmerket for våre barn, og har gjort det i snart 6 år nå! Det er faktisk mulig!

[Gjest Anonymous]

Sånn som skjer..det er hard og tøft. man kan da ikke tvinge noen til å elske/ha følelser?

Dere får gjøre det beste ut av det til dere får solgt.

du kan ikke forvente at han skal flytte hjem til mor? eller han kan ikke forvente at du skal hjem til foreldrene dine.

Du kan ta kontakt med komunen , kansje de kan helpe deg med bolig? Søk etter å leie noe selv. Dere må bare hlde ut med hverandre til så lenge.

kansje dere trenger en pause?

Ikke let å bevare et forhold, selv med tre barn

[Gjest Anonymous]

Tror jeg blir gal!!! Har jo etterhvert fått bekreftet at fyren mangler empati' date=' sunn fornuft, i det hele tatt. Tror grunnen til at jeg har holdt dette ut så lenge, er at jeg er redd for å la han få delt omsorg for datteren vår. Kan han kreve å ha henne annenhver uke? Svar, vær så snill![/quote']

Jeg synes både han skal kreve det, at han skal lovgitt få det, og at du skal la ham ha det.

Uansett er ikke det opp til deg eller noen andre. Det er synd barnet ikke skulle kunne få uttale seg om dette selv, i tilfeller lik dette. Kunne være interessant å høre dets synspunkter.

-og da alt dette generelt sett selvsagt, uten å kjenne deres situasjon spesifikt. Men de fleste barn, ville vel selv ha valgt å få være med begge fra tid til annen. Det tror jeg man har lett for å glemme i en situasjon lik denne. Det handler aldri om 'deg' når det er snakk om barn.

[Gjest Embla s]

Fungere utmerket for våre barn, og har gjort det i snart 6 år nå! Det er faktisk mulig!

Sorry, var ikke sånn ment!!

Jeg kjenner også til at dette fungerer supergodt for noen, mens det ikke har fungert overhodet for andre.

Men jeg tror at "trenden" i barnefordelingssaker er at man går mer bort fra delt omsorg der barnet bor annenhver uke hos hver av foreldrene.

(og hvis en slik ordning skal fungere, er man vel avhengig av godt samarbeid mellom foreldrene..?)

Er enig med Kafka i at barn selvfølgelig ønsker og trenger mye kontakt med begge foreldrene! (Men det betyr jo ikke at de ikke har en fast base..).

forøvrig høres barn over en viss alder. Jeg syns kanskje det er litt hjerterått - at barnet skal behøve å uttale seg om hvor det helst vil bo osv. Barn kan jo finne på å si noe helt annet en hva det faktisk vil, fordi det syns synd på den ene, osv..

[Gjest Anonymous]

Desperat,

Er du sikker på at du ikke trekker inn barna for å straffe ham? Synes det virker meget rart at du først i dag -tilfeldigvis samme dag som han dumper deg - finner ut at han er uten empati etc. Ikke synk så dypt at du frarøver ham barna bare fordi han ikke elsker deg lenger.

[Gjest Gjesta]

Jeg hadde ikke villet vært sammen med en som ikke var glad i meg lenger, men jeg hadde blitt fryktelig skuffet om en jeg hadde vært sammen med lenge hadde plutselig sagt det... det er et veldig hardt slag å få...!!! :o

Skjønner godt at du er sint og skuffet jeg trådstarter...jeg ville forlangt at han skulle flyttet hjem imens...hadde ikke orket å forholde meg til han.....

[Gjest Anonymous]

Hvis jeg var deg ville jeg iallefall prøvd å beholdt huset. (Nå vet jeg jo ikke hvilken situasjon du er i, om du klarer å beholde det, men hvis jeg kunne ville jeg prøvd.)

På den måten vil ikke ditt og ungene sitt liv bli snudd HELT på hodet. Mener ikke at det ikke er vondt nok at han ikke er der, men da ville dere iallefall beholdt en del av det livet dere kjenner og som er trygt, og jeg tror du lettere kunne komt deg over sorgen som bruddet gir enn hvis ALT skulle bli forandret; nytt sted, nye venner osv. Min erfaring er at det er tungt å skulle forholde seg til alle sånne "nye" ting også. I mitt tilfelle var hjemlengselen verst...

Deretter ville jeg bedt han flytte ut med en gang.

Fikk forståelsen av at dette var noe som skjedde brått. Kanskje han ikke helt vet hva han gjør. La han vere den som må ut og skaffe seg et nytt liv, mens dere prøver å beholde mest mulig av det "gamle". Kanskje hjemlengselen hans kommer fortere enn han aner, og det går opp for han hva han gir slipp på.

[Gjest Indiana]

Jeg har opplevd det samme som deg, min mann fortalte at han hadde mistet følelsene for meg....(han hadde fått følelser for en annen). Men han innledet aldri noe nytt forhold. Vi hadde 2 barn og 10 år bak oss...

Han flyttet ut, etter 2 månder alene angret han veldig, følte hvor han hadde hjertet sitt...vi har det kjempefint nå....

Jeg viste han at jeg respekterte valget hans, men fortalte at jeg hadde ønsket og delt hele livet med han.

Jeg ga et inntrykk av at jeg hadde det fint, gikk ut i helgene når jeg ikke hadde barna...

Han kjente vel at han hadde følelser for meg likevell..

Han hadde bare vært på bærtur, og handlet korttenkt pga. at han ble forelsket.

[Gjest trissie]

Jeg har lyst til å spørre deg om noe.

Du spør hva du kan gjøre for å få han glad i deg igjen...

Kanskje du skal glemme å spørre andre?

Kanskje du skal spørre deg selv?

:-) Det kan være veldig nyttig og oppmuntrende.

Du kan til og med få svar!

Hva har du gjort for at han skal miste kjærligheten?

Hva har du IKKE gjort for å pleie kjærligheten og parforholdet?

Er han en drittsekk, eller tolker jeg det riktig at du tross alt synes han er SÅ god at du vil ha han?

OK.

Da har du jo noen muligheter...

Vi klarte å finne tilbake til hverandre, men det er en jobb. Og du har en fin oppgave foran deg.

Jeg var i samme situasjon en gang, bare som motsatt part.

Dvs. den som gikk.

Mannen min var nesten like desperat som deg.

Vi fikk hjelp, og en mail her på forumet viste meg litt mer hva jeg dreiv med. Og vi lyttet.

Kanskje du ikke skal lytte til de som bare stryk deg med håra, og som dømmer han nord og ned?

Jeg kan sende deg ei historie om du føler det er noe i dette.

Uansett lykke til.