Flere som ikke har så mange venner?

[AnonymBruker]

Jeg er 24 år og skammer meg over at jeg ikke har en stor venninnegjeng. Få venner generelt, og ikke en sånn typisk "gjeng" som jeg føler "alle" andre har. 

Har ikke vært noe typisk festmenneske, ikke deltatt så voldsomt i fadderukene og dermed har jeg ikke fått noe særlig sosialt nettverk der jeg har studert heller. 

 

Dater nå en ny fyr og merker jeg skammer meg, gruer meg nesten til å fortelle/innrømme at jeg ikke har noen stor venninnegjeng. Er det tullete av meg? Kommer han til å bry seg? Flere som har det slik? 

Anonymkode: 3ee79...0f4

[AnonymBruker]

Jeg har absolutt ingen venninner lenger. Og jeg er 25 år.

Det er vanligere enn man tror, men fy så tabu å snakke om...

Anonymkode: fa2b9...3aa

[Gjest Stella Rose]

Som AB over sier det er veldig vanlig å ikke ha en stor venneflokk. Og hvorfor skulle han bry seg? Det er vel deg han er interessert i? Ikke om du har masse venner eller ikke.

Har ikke venner jeg heller, er 38.

[AnonymBruker]

Ja, det er vanlig og er sikker på at fyren ikke bryr seg. Har også noen tidligere venninner som, liksom meg, hatt få venner, men som da de har fått seg kjæreste kun er med hans venner og helt "forlater" de venner de i utgangspunkt hadde :P. 

Har selv en del venner "her og der" men tilhører ikke en vennegjeng akkurat. Er 30 år nå og har blitt kjent med flere de sista 2-3 åra i forbindelse med jobb osv. Har flere venner nå enn da jeg var 24. 

Anonymkode: 85013...137

[AnonymBruker]

Har ikke noen gjeng. Har noen venner her og der, men de kjenner ikke hverandre og matcher nok ikke sammen. Så inviterer aldri til fest og slikt. Savner også å ha en bestevenninne, eller i det minste en eller to som jeg liksom alltid kan ringe. 

Tror ikke andre vet at jeg føler slik for jeg er liksom ofte sammen med andre. 

Skulle ønske jeg hadde en liten gjeng med venninner som kunne møtes av og til, dra på tur sammen og slikt. Sist jeg hadde det var når jeg var 14-15 år. Det er 20 år siden. 

Anonymkode: 18220...92f

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er 24 år og skammer meg over at jeg ikke har en stor venninnegjeng. Få venner generelt, og ikke en sånn typisk "gjeng" som jeg føler "alle" andre har. 

Har ikke vært noe typisk festmenneske, ikke deltatt så voldsomt i fadderukene og dermed har jeg ikke fått noe særlig sosialt nettverk der jeg har studert heller. 

 

Dater nå en ny fyr og merker jeg skammer meg, gruer meg nesten til å fortelle/innrømme at jeg ikke har noen stor venninnegjeng. Er det tullete av meg? Kommer han til å bry seg? Flere som har det slik? 

Anonymkode: 3ee79...0f4

Jeg er en godt voksen dame som aldri har hatt mange venner. Jeg blir lett kjent med folk, men trekker meg litt unna hvis det blir "for tett".  Jeg trives best i eget selskap og har har bare to gode venninner, men det holder for meg.  Jeg er av og til med på ting sammen med en gjeng, men da er det alltid med en av de to venninnene mine.  Jeg har bestandig vært sånn, og trives med å ha det sånn. (Når jeg var yngre hendte det nok at jeg ønsket jeg var anderledes, når man er ung er man litt mer opptatt av å ikke skille seg ut) 

Anonymkode: 5bc2c...8a3

[AnonymBruker]

Jeg er godt voksen, og har få venner. Men det er fordi jeg er så lei av drama og tull, så jeg skal bare ha gode venner i livet mitt. Så jeg har jo kuttet ut flere. Men jeg har noen få, svært gode venner. Dessverre bor en av de i utlandet, og en av de i en annen by. Men jeg prater jo regelmessig med alle.

Anonymkode: fb680...e4b

[AnonymBruker]

Jeg har ikke noen vennegjeng. Har et par gode venner. 

Tidligere var jeg i en vennegjeng, men det var så mye drama og drittslenging at jeg orket ikke lenger. Den vennegjengen holder fortsatt på, og snakker nok fortsatt dritt om de som ikke er tilstede (og meg som var så teit å forlate dem). Min erfaring er at å ha en vennegjeng ikke er noe å hige så veldig etter, hvertfall ikke min gamle vennegjeng. Kvalitet over kvantitet 😊

Kjæresten din liker jo deg, akkurat som du er. 

Anonymkode: 2b9c6...fd0

[AnonymBruker]

Du er ikke alene om det. Hadde ingen venner i yngre år. Gikk alltid alene. Men nå går jeg i et kristent miljø og har fått snille venner og bekjente. 

Anonymkode: 480f6...e59

[AnonymBruker]

Slik er det med meg og. Har en venn, men vi sees sjeldent. Kan gå måneder faktisk. Sliter med at jeg ikke har noen å gjøre ting sammen med, selv om jeg gjør de fleste tingene jeg vill uansett alene. Mest sliter jeg med at folk ser rart på meg og føler de dømmer meg når jeg gjør typiske gruppe/venneting alene og da føler jeg meg veldig ensom selv om jeg egentlig trives veldig godt med mitt eget selskap... Er også veldig redd for å bli avist som fører til at jeg sjeldent spør folk jeg kjenner om å finne på noe. Utrolig redd for at de ikke liker meg. Men jeg har sluttet å skamme over at jeg ikke har noen å være med og sier det som det er til de som lurer. (For det meste iallefall)

Anonymkode: 39261...e44

[AnonymBruker]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Slik er det med meg og. Har en venn, men vi sees sjeldent. Kan gå måneder faktisk. Sliter med at jeg ikke har noen å gjøre ting sammen med, selv om jeg gjør de fleste tingene jeg vill uansett alene. Mest sliter jeg med at folk ser rart på meg og føler de dømmer meg når jeg gjør typiske gruppe/venneting alene og da føler jeg meg veldig ensom selv om jeg egentlig trives veldig godt med mitt eget selskap... Er også veldig redd for å bli avist som fører til at jeg sjeldent spør folk jeg kjenner om å finne på noe. Utrolig redd for at de ikke liker meg. Men jeg har sluttet å skamme over at jeg ikke har noen å være med og sier det som det er til de som lurer. (For det meste iallefall)

Anonymkode: 39261...e44

høres ut som meg☺️jeg er kvinne på 43 år. litt greit å følge denne tråden så jeg ser at det ikke bare er meg som er så mye alene. gikk på kino alene for første gang i mitt liv nylig. men litt synd at vi alle sitter på hver vår kant og føler oss ensomme da. men må si at for meg er det bedre å være alene enn å stå i det dramaet som gjerne følger med en del mennesker.

Anonymkode: c125b...d82

[Nuttery]

Jeg er 22 og har ikke så mange venninner. Antageligvis er jeg litt for selektiv med hvem jeg "orker" å være venninne med. Jeg har en kjæreste, og han takler det greit. Litt blemmer her og der, som "Hæ, skal du ikke ut i dag?" hvorav jeg svarer "Og hvem skulle jeg dratt ut med mener du?" Osv.

Men men, jeg har det greit. Vi kan bli venner du og jeg 

[AnonymBruker]

Kjæresten min brydde seg ikke i det hele tatt når jeg sa at jeg ikke hadde venner.

Anonymkode: 307e3...d14

[AnonymBruker]

Dette var både oppløftende lesing (med tanke på at det alltid er godt å vite at man ikke er alene), men samtidig også litt trist at det er såpass mange uten/med få venner. Med det sagt, så kjenner jeg meg igjen i det flere har skrevet; jeg er også ganske selektiv. Orker ikke late som jeg kommer overens med en person om jeg ikke gjør det... 

 

Eksen min hadde enda færre venner enn meg, så der var det ikke noe problem. Vet ærlig talt ikke hvor mange venner min nye date opererer med, men satser på at det går greit uansett hvor mange han har. 

 

Klem til dere alle! 

Anonymkode: 3ee79...0f4

[Jadzia]

Jeg har veldig få venninner. Innimellom plager det meg, fordi det virker som alle har svære vennegjenger. Men når jeg ser nærmere, så er det jo stort sett bare ved fest de møtes. Det går ikke stort dypere enn det. Fest her og fest der. 

[AnonymBruker]

Jeg har ei venninne; that's it. Blir det ensomt innimellom; ja, noen ganger. Men, jeg var tidligere vært en del av større gjenger og da rådet det omtrent bare baksnakking og drama. Det orker jeg ikke. 

Føler jeg meg alene av og til, ja. Har lite kontakt med mor og bror. Har ingen kontakt med slekt. Så hun ene er egentlig alt jeg har akkurat nå 😞 Kom nettopp hjem fra enda en mislykket date ... 

Kvinnne33

Anonymkode: a3e93...8f3

[Gjest Anonymus Notarius]

Er nok mange som er som deg! Og tviler på at en mann bryr seg om det, med mindre han er av den ekstremt utadvendte typen, kanskje. 

Jeg er med i en liten "gjeng", men det er bare en av dem jeg henger med alene, så det er vel bare henne jeg egentlig er venn med. Så dette med gjenger er ikke nødvendigvis noe å trakte etter, de færreste er gode venner med alle.

[AnonymBruker]

Veldig vanlig TS  Jeg har en «gjeng», men vi er absolutt ikke nære. Vi snakkes og sees kanskje et par gang i året. Ingen kjempenære venninner, dessverre. Er 27.

Anonymkode: 10ca3...c3f

[AnonymBruker]

Har ingen venner jeg 

Anonymkode: 17d20...e74

[AnonymBruker]

13 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg er 24 år og skammer meg over at jeg ikke har en stor venninnegjeng. Få venner generelt, og ikke en sånn typisk "gjeng" som jeg føler "alle" andre har. 

Har ikke vært noe typisk festmenneske, ikke deltatt så voldsomt i fadderukene og dermed har jeg ikke fått noe særlig sosialt nettverk der jeg har studert heller. 

 

Dater nå en ny fyr og merker jeg skammer meg, gruer meg nesten til å fortelle/innrømme at jeg ikke har noen stor venninnegjeng. Er det tullete av meg? Kommer han til å bry seg? Flere som har det slik? 

Anonymkode: 3ee79...0f4

Jeg har ingen - null - zero - nada venner. Ikke hatt det siden jeg har 14.

Anonymkode: 1210f...579