Hvordan endre et overfladisk og egoistisk samfunn?

[Gjest Jegskulleønskeat]

Det sies at vi er veldig heldige som bor i Norge. Og det er helt sant. Vi har masse å være takknemlig for. Likevel har den materielle overfloden og rikdommen sine baksider. Mennesker fokuserer mer på fasade, mer på å virke velstående og mer på å ha så mye penger som mulig. Jeg sier ikke at alle er slik, men at det er tendenser i samfunnet. Jo mer man har, jo mer tar man for gitt. Jo rikere man er, jo mindre vil man dele av det man har. Jo bedre man har det, jo mer vil man klage over bagateller. 

Samfunnet er bygget på så mye fasade at få vet egentlig hvordan andre har det. Det blir fokusert på å legge de beste bildene på Instagram og publisere den nye hytta på Facebook. Mange tror at andre er vellykket fordi det er det de ser- og føler seg mislykket pga dette. De blir lurt av fasaden. Livet til et menneske er aldri fasaden. Livet er bak den. Livet er bak murene- med sine opp og nedturen. Det er ikke lett å leve. Ytterst få svever hele livet på en rosa sky. Mange blir deprimert, angstfulle og utbrente pga press, krav og forventninger. Mange føler seg ulykkelige, ubrukelige og alene i en verden som verdsetter penger, karriere og materialisme fremfor å f.eks ha god helse. 

Samtidig hører vi mye i media om at mange sliter. 1/4 unge jenter har f.eks psykiske plager i varierende grad. Man hører om det, men man føler seg likevel alene. Man vet at folk sliter, men folk gjemmer seg bak "Det går fint" selvom de snakker med relativt nære venner og familie. Man vet at folk sliter, men man ser det ikke. Man tror man er alene fordi alle jager etter å være perfekt. Alle skal ha utdannelse, jobb, bil, båt, hytte, ektefelle og barn. Og bobla sprekker. For veldig mange. Hvorfor det? Fordi det virker som at samfunnet stadig blir mer kynisk, der det ikke er plass til mennesket med sine styrker og svakheter. Samfunnet fokuserer altfor mye på det overfladiske.

Hva kan man gjøre med disse tendensene? Hvordan fjerne et overfladisk fokus i samfunnet?

[AnonymBruker]

Dette var et veldig godt innlegg, som setter fokus på et reelt problem i samfunnet. Har gjort meg opp mange av de samme betraktningene som deg. Er så lei alt dette maset om alt fra kropp til hvor dyr jakke man skal ha. Det har på mange måter blitt satt en slags standard for hvordan man skal være som menneske. Jaget fra storsamfunnet har blitt såpass stort, at mange faktisk sliter med livene sine som en ringvirkning av dette. Man føler seg rett og slett liten som menneske. Man føler seg utenfor og forbigått. Hvis man i tillegg sliter fra før, blir ikke situasjonen noe bedre.

Mange later som om de kan sette seg inn i hvordan smerten oppleves, men har i realiteten ikke skjønt noe som helst. De ser ikke hvor heldige stilt en er selv, som har et tilnærmet smertefritt liv hvor det meste er overkommelig. Av den grunn tror de at alt er like enkelt for alle andre også, og kommer med fraser som "Det er bare å tenke positivt" og "Vær glad så kommer det seg" osv. Som om de som sliter ikke har tenkt på det fra før. Følelsen av å være frisk skulle man gjerne hatt tilbake. 

Disse utenforstående får ingen dybdeforståelse av livets mindre gode sider, før de eventuelt havner der selv en dag. Og da blir de redde. Ekstremt redde. For en slik følelse har de aldri noensinne kjent på egen kropp. Da går den kunstige empatien og den forståsegpåer-holdningen over til menneskelig sorg og fortvilelse. De hverdagslige bagatellene som ofte har blitt blåst ut av proporsjoner, blir erstattet med virkelig kjennskap til hvor belastende faktisk motgang føles.

Truls Svendsen synes jeg sier det ganske beskrivende her:

 

Anonymkode: 9f1dd...096

[Gjest Jegskulleønskeat]

På 7.7.2018 den 2.13, AnonymBruker skrev:

Dette var et veldig godt innlegg, som setter fokus på et reelt problem i samfunnet. Har gjort meg opp mange av de samme betraktningene som deg. Er så lei alt dette maset om alt fra kropp til hvor dyr jakke man skal ha. Det har på mange måter blitt satt en slags standard for hvordan man skal være som menneske. Jaget fra storsamfunnet har blitt såpass stort, at mange faktisk sliter med livene sine som en ringvirkning av dette. Man føler seg rett og slett liten som menneske. Man føler seg utenfor og forbigått. Hvis man i tillegg sliter fra før, blir ikke situasjonen noe bedre.

Mange later som om de kan sette seg inn i hvordan smerten oppleves, men har i realiteten ikke skjønt noe som helst. De ser ikke hvor heldige stilt en er selv, som har et tilnærmet smertefritt liv hvor det meste er overkommelig. Av den grunn tror de at alt er like enkelt for alle andre også, og kommer med fraser som "Det er bare å tenke positivt" og "Vær glad så kommer det seg" osv. Som om de som sliter ikke har tenkt på det fra før. Følelsen av å være frisk skulle man gjerne hatt tilbake. 

Disse utenforstående får ingen dybdeforståelse av livets mindre gode sider, før de eventuelt havner der selv en dag. Og da blir de redde. Ekstremt redde. For en slik følelse har de aldri noensinne kjent på egen kropp. Da går den kunstige empatien og den forståsegpåer-holdningen over til menneskelig sorg og fortvilelse. De hverdagslige bagatellene som ofte har blitt blåst ut av proporsjoner, blir erstattet med virkelig kjennskap til hvor belastende faktisk motgang føles.

Truls Svendsen synes jeg sier det ganske beskrivende her:

 

Anonymkode: 9f1dd...096

Veldig sant. Veldig ekte. Veldig viktig. Det virker som om at du også har reflektert mye over dette. Jeg føler også mange ikke helt klarer å sette seg inn i hvordan f.eks psykisk sykdom påvirker et menneske. 

Ja, enig. Trist med alt fokuset på klær, mote, kosmetiske operasjoner og materialistisk velstand. Hva har det egentlig å bety? Hvem bryr seg om jeg har små eller store pupper? Det viktigste i livet er å være omringet av gode mennesker, lære å elske seg selv og å ha god helse. 

Endret 2. desember 2018 av Jegskulleønskeat

[_BuseMannen_]

Idioti kan dessverre ikke kureres. Lær ungene dine til å tenke selv istedenfor å være sau.

[Gjest Jegskulleønskeat]

8 timer siden, _BuseMannen_ skrev:

Idioti kan dessverre ikke kureres. Lær ungene dine til å tenke selv istedenfor å være sau.

Istedenfor å være sau?

[Gjest Jegskulleønskeat]

Jeg tror nok disse tendensene i samfunnet er et resultat av velstand og overflod. Det blir mer fokus på ting som ikke betyr noe. Alt må dokumenteres, og mange glemmer å leve i øyeblikket. 

[AnonymBruker]

10 timer siden, Jegskulleønskeat skrev:

Veldig sant. Veldig ekte. Veldig viktig. Det virker som om at du også har reflektert mye over dette. Jeg føler også mange ikke helt klarer å sette seg inn i hvordan f.eks psykisk sykdom påvirker et menneske. Jeg har følt på det meste, og det er ikke bare å tenke positivt for at det skal gå over. Jeg har min baggasje som mange ikke klarer å sette seg inn i. Kanskje har andre andre utfordringer jeg synes er vanskelig å forstå meg på, men jeg prøver. Jeg sier ikke at folk må ta seg sammen, glemme det eller late som ingenting. Jeg tenker det er mye bedre å lytte, lese seg opp og gi trøst, forståelse og omsorg. 

Ja, enig. Trist med alt fokuset på klær, mote, kosmetiske operasjoner og materialistisk velstand. Hva har det egentlig å bety? Hvem bryr seg om jeg har små eller store pupper? Det viktigste i livet er å være omringet av gode mennesker, lære å elske seg selv og å ha god helse. Om jeg bare hadde vært psykisk frisk så hadde livet mitt vært komplett. 

Har tenkt mye på disse punktene du tar opp. Skulle ønske at det i større grad var rom for refleksjon i samfunnet. Personlig har jeg også endel bagasje å dra på, og har møtt mye uvitenhet og ignoranse opp gjennom tiden. Hadde det vært så forsvinnende enkelt som å bare tenke positivt, hadde det ikke vært mye psykisk lidelse blant oss. Akkurat som deg så lytter jeg til andre folk sine problemer, og prøver etter beste evne å gi trøst og prøve å forstå. Jeg turer ikke frem som om alt var så forbasket lite komplisert. For det har jeg lært. Sånn er ikke verden.

Blir trist ved tanken om at slike ubetydeligheter tar så ufattelig stor plass i manges liv. Gode venner, støttende familie, ok helse og øvrige tilhørende momenter, er de tingene som betyr mest og vanskelig kan erstattes.

Anonymkode: 9f1dd...096

[Gjest Jegskulleønskeat]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har tenkt mye på disse punktene du tar opp. Skulle ønske at det i større grad var rom for refleksjon i samfunnet. Personlig har jeg også endel bagasje å dra på, og har møtt mye uvitenhet og ignoranse opp gjennom tiden. Hadde det vært så forsvinnende enkelt som å bare tenke positivt, hadde det ikke vært mye psykisk lidelse blant oss. Akkurat som deg så lytter jeg til andre folk sine problemer, og prøver etter beste evne å gi trøst og prøve å forstå. Jeg turer ikke frem som om alt var så forbasket lite komplisert. For det har jeg lært. Sånn er ikke verden.

Blir trist ved tanken om at slike ubetydeligheter tar så ufattelig stor plass i manges liv. Gode venner, støttende familie, ok helse og øvrige tilhørende momenter, er de tingene som betyr mest og vanskelig kan erstattes.

Anonymkode: 9f1dd...096

Helt enig med deg. Det finnes mye uvitenhet og ignoranse i samfunnet vårt, ja. Jeg tror det handler om at mange har det så godt at det er vanskelig å sette seg inn i at andre kanskje ikke har det. Det er leit at fokuset er på det ytre, og ikke det indre. Vi har alle våre skavanker, men vi er alle verdifulle. Vi er alle bare oss selv. Jeg synes det er trist at vi drukner i sosiale medier som dytter på oss at vi skal være sånn og sånn. Det vil alltid være noen som ikke kan innfri forventningene samfunnet setter. Skulle så gjerne ønske at det ikke var så mye overfladiskhet, for som du sier, det er ikke bra at det tar overhånd. 

[AnonymBruker]

1 time siden, Jegskulleønskeat skrev:

Helt enig med deg. Det finnes mye uvitenhet og ignoranse i samfunnet vårt, ja. Jeg tror det handler om at mange har det så godt at det er vanskelig å sette seg inn i at andre kanskje ikke har det. Det er leit at fokuset er på det ytre, og ikke det indre. Vi har alle våre skavanker, men vi er alle verdifulle. Vi er alle bare oss selv. Jeg synes det er trist at vi drukner i sosiale medier som dytter på oss at vi skal være sånn og sånn. Det vil alltid være noen som ikke kan innfri forventningene samfunnet setter. Skulle så gjerne ønske at det ikke var så mye overfladiskhet, for som du sier, det er ikke bra at det tar overhånd. 

Noen ganger har jeg tenkt at de som nesten har det for godt, ville hatt stor nytte av å gå på en skikkelig smell. Ikke fordi jeg vil folk vondt, men for at flere skal tilegne seg mer kunnskap om psykisk helse. Det er rett og slett begredelig å leve i en verden der hvor folks følelser blir undertrykket, ikke tatt seriøst nok og til dels latterliggjort. Fordelingen av diverse negative erfaringer er veldig ujevn.

Blir trist i mitt eget sinn av å se all denne glansbildetrenden folk legger opp til på sosiale medier. Trykket blir så enormt stort at det koster langt mer enn det smaker for samfunnet på sikt. Forventningene blir stadig satt høyere, redselen for å ikke innfri øker tilsvarende og den totale gevinsten blir lavere i lengden. Isolert sett er det bare flott at folk deler positive hendelser i livet sitt, men å legge opp til at verden er en rosa sky for alle til enhver tid, er ganske feilslått. Hvorfor snakker ingen av disse om negative ting, med mindre de har en bevisst agenda for å legge opp til enda mer press?

Adrian Lorentsson sier det veldig fint:

https://www.side2.no/helse/adrian-lorentsson---jeg-har-fatt-nok-av-kjendiser-som-snakker-ut-4620850

Anonymkode: 9f1dd...096

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Noen ganger har jeg tenkt at de som nesten har det for godt, ville hatt stor nytte av å gå på en skikkelig smell. Ikke fordi jeg vil folk vondt, men for at flere skal tilegne seg mer kunnskap om psykisk helse. Det er rett og slett begredelig å leve i en verden der hvor folks følelser blir undertrykket, ikke tatt seriøst nok og til dels latterliggjort. Fordelingen av diverse negative erfaringer er veldig ujevn.

Blir trist i mitt eget sinn av å se all denne glansbildetrenden folk legger opp til på sosiale medier. Trykket blir så enormt stort at det koster langt mer enn det smaker for samfunnet på sikt. Forventningene blir stadig satt høyere, redselen for å ikke innfri øker tilsvarende og den totale gevinsten blir lavere i lengden. Isolert sett er det bare flott at folk deler positive hendelser i livet sitt, men å legge opp til at verden er en rosa sky for alle til enhver tid, er ganske feilslått. Hvorfor snakker ingen av disse om negative ting, med mindre de har en bevisst agenda for å legge opp til enda mer press?

Adrian Lorentsson sier det veldig fint:

https://www.side2.no/helse/adrian-lorentsson---jeg-har-fatt-nok-av-kjendiser-som-snakker-ut-4620850

Anonymkode: 9f1dd...096

Jeg vet ikke, jeg. Selv har jeg blitt kald, kynisk og egoistisk etter for mange vanskelige år. Jeg vet hvor fæle mennesker kan være, og har ingen tro på mennesker generelt. Tror ikke folk blir mer reflekterte og empatiske av å ha det vanskelig. Eller, kanskje så lenge det ikke går over en for lang periode, og det ikke "knekker dem" fullstendig? Men samtidig; da har man den, at siden de har kommet seg gjennom noe vanskelig, kan alle andre gjøre det. Det er ikke alltid mulig. Jeg har f.eks stor forståelse for at foreldre som mister et barn, eller folk som har opplevd langvarig seksuelt misbruk til slutt gir opp. For hva er det å kjempe for? Avhengig av situasjon, selvfølgelig.

Men, tilbake til HI. Ja, det er overraskende å se hvor totalt uvitende enkelte er når det kommer til livets mørkere sider. Jeg vet ikke om det er mulig å få dem til å forstå. Jeg vet heller ikke om jeg misunner dem, eller synes synd på dem, men rart er det, i allefall. Kjæresten min er en sånn en. Det er faktisk litt vanskelig å forholde seg til. Dvs. han har masse empati, men ingen forståelse. Litt sånn "let them eat cake"-tankegang. 

Herregud, som jeg snakker meg bort. Hva som kan gjøre folk mer empatiske, mer medmenneskelige og mer forståelsesfulle når det kommer til mennesker med andre utfordringer enn dem selv? Bøker har lært meg mye, men ikke alle liker å lese eller klarer å leve seg inn i ting som er ukjente for dem. Jeg tror kanskje det å ha venner fra forskjellige samfunnslag om med forskjellige utfordringer kan bidra til å åpne øyne, men samtidig vet man jo ikke hvordan det er å gå i andres sko før man har gjort det selv, som du er inne på i HI. Vanskelig, dette!

Anonymkode: f2993...196

[Gjest Jegskulleønskeat]

På 7.7.2018 den 15.04, AnonymBruker skrev:

Noen ganger har jeg tenkt at de som nesten har det for godt, ville hatt stor nytte av å gå på en skikkelig smell. Ikke fordi jeg vil folk vondt, men for at flere skal tilegne seg mer kunnskap om psykisk helse. Det er rett og slett begredelig å leve i en verden der hvor folks følelser blir undertrykket, ikke tatt seriøst nok og til dels latterliggjort. Fordelingen av diverse negative erfaringer er veldig ujevn.

Blir trist i mitt eget sinn av å se all denne glansbildetrenden folk legger opp til på sosiale medier. Trykket blir så enormt stort at det koster langt mer enn det smaker for samfunnet på sikt. Forventningene blir stadig satt høyere, redselen for å ikke innfri øker tilsvarende og den totale gevinsten blir lavere i lengden. Isolert sett er det bare flott at folk deler positive hendelser i livet sitt, men å legge opp til at verden er en rosa sky for alle til enhver tid, er ganske feilslått. Hvorfor snakker ingen av disse om negative ting, med mindre de har en bevisst agenda for å legge opp til enda mer press?

Adrian Lorentsson sier det veldig fint:

https://www.side2.no/helse/adrian-lorentsson---jeg-har-fatt-nok-av-kjendiser-som-snakker-ut-4620850

Anonymkode: 9f1dd...096

Jeg er helt enig med deg.

Endret 2. desember 2018 av Jegskulleønskeat

[AnonymBruker]

Glem det. Verden er slik og det er ikke noe du eller jeg kan gjøre noe med

Anonymkode: 3e9ce...78b

[AnonymBruker]

Fasade er på en måte en av de unevnte greiene. Hvis du er flink på fasade blir mange sinte men hvis du suger på fasade blir de disgusting. Jeg tror den eneste måten å holde noen fornøyde på er å gi dem penger

Og jeg lurer på hvordan det egentlig fungerer i dette samfunnet

er det meningen at JEG skal være fornøyd med fasaden min, eller skal andre være fornøyd med min fasade? 

Min erfaring er at andres versjon av fasade-bygging gjelder

så hvis du bruker sjakk og jeg bruker Ludo, hva er da hensikten å bable om sjakk .. 

eller hvis du har en Toyota er ikke du interessert i å sende den på verksted i feks Afrika, hvis du kan gjøre det LOKALT, noe som krever mye mindre tid og penger 

men det med fasade er at det kun gjelder hvis man kjører verdi-paralleller i systemet sitt

Altså, at man sammenligner. I praksis lever ingen etter prinsippet om at noe er relativt, de fleste bruker seg selv som instrument og lar instrumentet spille. 

Selv om det høres ut som en drittunge som har fått tilgang til kasseroller. Nå skal det slås hardt på og vi skal nyte lyden. 

Så. Nyt. Kom igjen, da. Nyt. Vi tvinger frem nytelsen. 

Ser dere ikke at han begynner å grine om ingen liker lyden? Han gjør jo sitt beste, stakkars 

og jeg har lært at hvis noen gjør sitt beste så skal de få stjerner i boken...

sånn er det bare. 

Er det ikke et vakkert produkt?

(slutt-produkt)

Anonymkode: d9215...07a