AnonymBruker Skrevet 6. juli 2018 #1 Skrevet 6. juli 2018 Hei ! Er i sykt dårlig humør om dagene, og tilstanden på jobb er årsaken til det. Jeg har omtrent null motivasjon til å stå opp om dagene. Noe som er helt ulikt meg. Faglig er min gruppe ikke likestilt i forhold til karriere muligheter internt og muligheter for videre utdanning. Dette til tross at min disiplin er like viktige og sentral for bedriften som de andre. Vi blir bare behandlet i praksis som annenrangs. En kultur som har etablert seg kan man si. Jeg blir overlesset med leder oppgaver som jeg hverken er ansatt for eller får noen som helst kompensasjon for. I praksis jobber jeg ofte 150 ++ %. Jeg og min faggruppe blir snakket til på en nedlatende måte. Jeg har et ønske om å bli leder, men vi har fått klar beskjed om at ansatte med vår faglige bakgrunn aldri blir ledere. Skal jeg bare starte med søknader andre steder? Hilsen en med 0 motivasjon Anonymkode: 4a99f...7fc
AnonymBruker Skrevet 6. juli 2018 #2 Skrevet 6. juli 2018 ^ I tillegg er alt mine kvinnelige kolleger snakker om er fødsel og graviditet. Det er alt de snakker om og bringer det opp i hver anledning de kan. Jeg har en helt annen forretningsbakgrunn og dette oppleves som en total kræsj for meg. Ts Anonymkode: 4a99f...7fc
AnonymBruker Skrevet 6. juli 2018 #3 Skrevet 6. juli 2018 Bytt jobb. Jeg taklet ikke forrige arbeidsplass grunnet mistrivsel. Det var tydelig fra dag 1 at jeg ikke var likestilt de andre. For mye utdanning og kompetanse er visst litt skremmende, uansett hvor ydmyk man er. Nå er jeg selvstendig næringsdrivende og stortrives med jobben. Anonymkode: 72ac8...f61 5
AnonymBruker Skrevet 6. juli 2018 #4 Skrevet 6. juli 2018 49 minutter siden, AnonymBruker skrev: Bytt jobb. Jeg taklet ikke forrige arbeidsplass grunnet mistrivsel. Det var tydelig fra dag 1 at jeg ikke var likestilt de andre. For mye utdanning og kompetanse er visst litt skremmende, uansett hvor ydmyk man er. Nå er jeg selvstendig næringsdrivende og stortrives med jobben. Anonymkode: 72ac8...f61 Takk ! Ja, jeg mistenkte jo at det svaret var ett av de åpenbare. Mitt "problem" er nok også at jeg har egne meninger og egne verdier jeg tror på. Jeg bøyer meg ikke den veien vinden blåser. Slike faggrupper liker man tydeligvis ikke her. Jeg skal forsøke å snakke med regionsleder igjen om dette. Men, er redd at det ikke nytter. Jeg har bevist til gangs at jeg mestrer lederrollen, så dette blir for dumt. Denne kulturen er skapt av personer og faggrupper som er redde for sin egen posisjon. Når man også sosialt kun trives med en person og vedkomne er sykemeldt, så hjelper jo ikke det på. Vedkomne ble også nærmerst skvist ut i sykemelding. Vi har litt lik bakgrunn. Dermed er jeg redd jeg er neste mann ut. Ts Anonymkode: 4a99f...7fc
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå