Bør Norge sponse utenlandsstudenter?

[AnonymBruker]

50 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når det gjelder å tape enten hele eller deler av medlemskapet i Folketrygden (og man får masse gratis stress med på kjøpet også), så skjer det allerede fra første krone du tjener. Det vil si, man trenger IKKE å "vente til man er ferdig med studiene sine", det skjer om man tar en simpel liten deltidsjobb eller hvis man er heldig og får en internship over sommeren. Da ryker det "fulle og trygge" medlemskapet.

Noe av sitatet her - altså man begynner å miste medlemskapet allerede fra første krone:

Får du arbeid i løpet av studietiden din i utlandet, kan dette påvirke medlemskapet ditt. Vær oppmerksom på at ditt medlemskap i folketrygden kan opphøre automatisk hvis du tar deg jobb i utlandet under studiene, osv osv.

https://www.nav.no/no/Person/Flere+tema/Arbeid+og+opphold+i+utlandet/Opphold+i+utlandet+og+folketrygden/student-i-utlandet#chapter-5

Det å være utenlandsstudent gjør at man er ekstra sårbar og utsatt i enda større grad enn hvis man hadde studert i Norge.

Det er svært få andre land som kan matche Norge på folketrygdrettigheter, så det betyr i praksis degradering av dine og mine rettigheter, selv om jeg f eks skulle ha fått "rettigheter" i ett annet EU / EØS-land. Så man får degradert sine trygderettigheter fra første krone og det kan skje altså mens man studerer.

 

 

 

 

Anonymkode: 100b5...40b

Og når det gjelder dette med rettigheter i folketrygden i utlandet: Innen EØS, så får nordmenn rettigheter som lokalbefolkningen i landene man oppholder seg, og i Vest-Europa trenger dette slett ikke å være så ille. Jeg er klar over at det i en del europeiske land i praksis er lite rettigheter å hente, men hvorfor skulle norske studenter ha bedre rettigheter enn landets egne, lokale borgere? Det er ikke norsk folketrygds oppgave å finansiere nordmenns helse- og pensjonsordning i utlandet. 

Anonymkode: 91600...133

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Greit nok, du er kanskje mer oppdatert på akkurat hvilke universiteter som er dyrest, men det samme faktum gjelder: Når man prioriterer noen, så må andre prioriteres vekk. Og skulle man i hovedsak prioritert "eliteinstitusjoner" som f. eks. Ivy League/tilsvarende, så betyr det også innskrenkede muligheter for norske studenter flest, fordi de akademiske kravene for disse institusjonene gjerne er langt høyere, og jeg syntes ikke det er norske myndigheters ansvar å prioritere de relativt få som ønsker (og greier) en internasjonal topputdannelse.

Men jeg kan se poenget ditt med at det er et problem at det tydeligvis deles ut i øst og vest til de middels gode universitetene også. For min del kan man gjerne også kutte litt i dette, til fordel for de som holder seg i landet (Man kunne f. eks. økt stipendandelen for norske studenter ved norske institusjoner). For det er i mine øyne det som er lånekassens fremste ansvar; å sørge for lik mulighet for en utdannelse ovenfor norske borgere i Norge. Internasjonale muligheter er således en ren bonus, men ikke noe som bør være lånekassens prioritet. Og grunnen til det er at det er svært lite verdier som kanaliseres tilbake til det norske samfunnet fra studenter som bor i utlandet. Selv i 2018 er selv en utdannelse blant Ivy League universitetene ikke nødvendigvis så veldig relevant i Norge, og de som gjennomfører slik utdannelse kan som regel heve betraktelig høyere lønn ved å bosette seg der de utdannet seg. Hvorfor skulle noen som f. eks. har studert ved Harvard eller Princeton og som kan forvente en startlønn på 100-200.000 USD flytte tilbake til Norge til en startlønn på 500K? 

Anonymkode: 91600...133

Det er der vi er uenige - jeg mener med god fakta og linker i "ryggen" at det ikke bør være Norges oppgave å betale for svært lavt kvalitet ved Kingston / Hawaii Pacific / Sunshine Coast / Griffith / Middlesex / Winchester / Santa Monica City College og San Marcos / Roehampton, osv. 

Som sagt, Norge må betale stipend til de som går ved disse svært lavtrangerte universitetene selv om de ikke er på tilleggsstipendlista, da disse har rett til å få støtte opptil 132.000 kroner per år i skolepenger, der bortimot 50.000 kroner av disse 132.000 vil måtte gjøres om til stipend på masternivå eller 35.000 - 40.000 kroner hvis det er snakk om bachelornivå. I og med at et samlet 4-sifret antall studenter går ved disse nevnte institusjonene, så kan du plusse sammen selv og se hvor mye penger det blir. 

Jeg skulle gjerne hatt en utvidet liste, så strekker seg lenger enn topp 5, så skal du se hvor mye tullball det er egentlig der. 

2) Jeg er igjen uenig i at "norske statsborgere" i Norge skal "prioriteres" foran norske statsborgere i utlandet. Som du ser, så er det ikke mange som studerer i utlandet uansett. Det er nesten 295.000 studenter i Norge og det er kun 21.000 sånn ca som studerer både heltid- og deltid i utlandet. Deltid er som regel semesterutveksling, og den koster som regel veldig lite. Ergo er det mindre enn 16.000 (tror jeg det var) heltidsstudenter nå for tiden i utlandet.

Heller motsatt - internasjonale studenter i Norge, får ofte subsidierte hybler og de betaler ikke skolepenger i Norge. Det er noe man heller burde sett på og ikke det forslaget du kommer med, som er da å "nedprioritere" norske statsborgere i utlandet.

3) Det begynner å bli svært lite fruktbart å diskutere med deg nå, i og med at du er lite oppdatert angående det du ønsker å diskutere, og kommer hele tiden med feilaktige antagelser.

Når det gjelder flytting tilbake til Norge, så flytter de aller fleste utenlandske studenter tilbake til Norge innen kort tid. 

Det har seg faktisk slik - spesielt nå med Trump - at det begynner å bli umulig å være igjen i USA (H-1B visum) selv med Harvard eller Princeton. Om du skal ha en sjanse på å bli igjen i USA, så må det være sånn veldig sjeldne "subjects" man har studert, innenfor STEM (Science / Technology / Engineering / Mathematics). Selv da er du ikke garantert noe som helst.

Sist jeg sjekket så ligger Harvard og Princeton i USA - ergo må "du" forholde deg til amerikanske immigrasjonslover, og de er ganske brutale nå, spesielt under Trump.

USA er IKKE en del av EU / EØS

Canada er IKKE en del av EU / EØS

Australia er IKKE en del av EU / EØS

Storbritannia er (SNART) IKKE en del av EU de heller

Så du skjønner, det går ikke an å "bare bli igjen i USA", slik du antyder at man bare kan gjøre. 

Og videre igjen, så skal du slite hardt med å finne en startlønn i nærheten av 200.000 USD rett fra universitetet. Det skjønner ikke jeg hvor du har ifra. Det er ikke i nærheten av normalt - ikke engang for Harvard / Princeton.

Du trenger heller ikke akkurat bekymre deg over at Norge skal gå "konk" av å eventuelt følge forslaget mitt. 

Det er kun (til tross for litt stigende antall) 131 stykker totalt ved 8 utvalgte universiteter som denne artikkelen fra 2014 tar for seg. Med tanke på at antallet studenter har gått ned det siste året, så kan man ikke regne med at antallet ved disse 8 utvalgte universitetene har steget noe kraftig.

https://www.aftenposten.no/norge/i/m6eO4/Flere-tar-elitestudier-i-utlandet

Se det ja, vi har jo hele et menneske - jepp, 1 person ved Yale som studerer ved hjelp av Lånekassen. Kun 9 stykker ved Harvard. Kun 9 ved Berkeley også. MIT har 12 stykker. 

Det er riktig at det skulle ha vært ytterliggere 20 - 25 universiteter (kanskje totalt sett er det 1.000 stykker som går ved eliteuniversiteter) her vil jeg si, men når du ser det lave antallet sammenlagt (131) ved disse 8 institusjoner, så er det ikke akkurat noe Norge går "konkurs" av - tvert imot, Norge tjener langt mer på disse elitestudentene, enn på Kingston- og Roehampton / Middlesex / Cardiff / Sunshine Coast / San Marcos gjengen.

 

 

Anonymkode: 100b5...40b

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke norsk folketrygds oppgave å finansiere nordmenns helse- og pensjonsordning i utlandet. 

Anonymkode: 91600...133

Som sagt i mitt forrige innlegg, du er definitivt ikke oppdatert på noe som helst. Virkelig håpløst dette fra din side. 

Skjønner, så når en norsk utenlandskstudent tar seg en sommerjobb i utlandet i et par måneder, så mener du altså at han / hun bør miste betydelige og viktige deler av den norske folketrygden som svært få andre kan matche. Men da vet vi at du altså mener at dette er OK.

Ellers, les mitt forrige innlegg. Verken USA / Australia / Canada er medlem av EU / EØS og man får ingen spesielt gode rettigheter der om man tar en liten deltidsjobb under studiene.

Anonymkode: 100b5...40b

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er der vi er uenige - jeg mener med god fakta og linker i "ryggen" at det ikke bør være Norges oppgave å betale for svært lavt kvalitet ved Kingston / Hawaii Pacific / Sunshine Coast / Griffith / Middlesex / Winchester / Santa Monica City College og San Marcos / Roehampton, osv. 

Som sagt, Norge må betale stipend til de som går ved disse svært lavtrangerte universitetene selv om de ikke er på tilleggsstipendlista, da disse har rett til å få støtte opptil 132.000 kroner per år i skolepenger, der bortimot 50.000 kroner av disse 132.000 vil måtte gjøres om til stipend på masternivå eller 35.000 - 40.000 kroner hvis det er snakk om bachelornivå. I og med at et samlet 4-sifret antall studenter går ved disse nevnte institusjonene, så kan du plusse sammen selv og se hvor mye penger det blir. 

Jeg skulle gjerne hatt en utvidet liste, så strekker seg lenger enn topp 5, så skal du se hvor mye tullball det er egentlig der. 

2) Jeg er igjen uenig i at "norske statsborgere" i Norge skal "prioriteres" foran norske statsborgere i utlandet. Som du ser, så er det ikke mange som studerer i utlandet uansett. Det er nesten 295.000 studenter i Norge og det er kun 21.000 sånn ca som studerer både heltid- og deltid i utlandet. Deltid er som regel semesterutveksling, og den koster som regel veldig lite. Ergo er det mindre enn 16.000 (tror jeg det var) heltidsstudenter nå for tiden i utlandet.

Heller motsatt - internasjonale studenter i Norge, får ofte subsidierte hybler og de betaler ikke skolepenger i Norge. Det er noe man heller burde sett på og ikke det forslaget du kommer med, som er da å "nedprioritere" norske statsborgere i utlandet.

3) Det begynner å bli svært lite fruktbart å diskutere med deg nå, i og med at du er lite oppdatert angående det du ønsker å diskutere, og kommer hele tiden med feilaktige antagelser.

Når det gjelder flytting tilbake til Norge, så flytter de aller fleste utenlandske studenter tilbake til Norge innen kort tid. 

Det har seg faktisk slik - spesielt nå med Trump - at det begynner å bli umulig å være igjen i USA (H-1B visum) selv med Harvard eller Princeton. Om du skal ha en sjanse på å bli igjen i USA, så må det være sånn veldig sjeldne "subjects" man har studert, innenfor STEM (Science / Technology / Engineering / Mathematics). Selv da er du ikke garantert noe som helst.

Sist jeg sjekket så ligger Harvard og Princeton i USA - ergo må "du" forholde deg til amerikanske immigrasjonslover, og de er ganske brutale nå, spesielt under Trump.

USA er IKKE en del av EU / EØS

Canada er IKKE en del av EU / EØS

Australia er IKKE en del av EU / EØS

Storbritannia er (SNART) IKKE en del av EU de heller

Så du skjønner, det går ikke an å "bare bli igjen i USA", slik du antyder at man bare kan gjøre. 

Og videre igjen, så skal du slite hardt med å finne en startlønn i nærheten av 200.000 USD rett fra universitetet. Det skjønner ikke jeg hvor du har ifra. Det er ikke i nærheten av normalt - ikke engang for Harvard / Princeton.

Du trenger heller ikke akkurat bekymre deg over at Norge skal gå "konk" av å eventuelt følge forslaget mitt. 

Det er kun (til tross for litt stigende antall) 131 stykker totalt ved 8 utvalgte universiteter som denne artikkelen fra 2014 tar for seg. Med tanke på at antallet studenter har gått ned det siste året, så kan man ikke regne med at antallet ved disse 8 utvalgte universitetene har steget noe kraftig.

https://www.aftenposten.no/norge/i/m6eO4/Flere-tar-elitestudier-i-utlandet

Se det ja, vi har jo hele et menneske - jepp, 1 person ved Yale som studerer ved hjelp av Lånekassen. Kun 9 stykker ved Harvard. Kun 9 ved Berkeley også. MIT har 12 stykker. 

Det er riktig at det skulle ha vært ytterliggere 20 - 25 universiteter (kanskje totalt sett er det 1.000 stykker som går ved eliteuniversiteter) her vil jeg si, men når du ser det lave antallet sammenlagt (131) ved disse 8 institusjoner, så er det ikke akkurat noe Norge går "konkurs" av - tvert imot, Norge tjener langt mer på disse elitestudentene, enn på Kingston- og Roehampton / Middlesex / Cardiff / Sunshine Coast / San Marcos gjengen.

 

 

Anonymkode: 100b5...40b

1) Som skrevet, det er ikke fremmed for meg heller å kutte i støtte til de institusjonene du ramser opp. Mitt poeng, som så ut til å gå deg hus forbi, var at jeg ikke syntes det er lånekassens oppgave å i stor grad sponse norske studenter i utlandet ved disse institusjonene, uansett hvor langt opp eller ned på listen institusjonene er på. 

2) 21.000 studenter er ikke et ubetydelig tall, slik du fremstiller det som. Men jeg er egentlig ikke så opptatt av tallene nå, men at vi har en velferdsstat - som inkluderer lånekassen - som kan ta høyde for en befolkningsøkning og tilsvarende økning i antall studenter. Det er mange hensyn å ta, og et av hensynene jeg mener vi kan fire på er i hvilken grad vi skal støtte norske studenter i utlandet. Det setter jeg f. eks. i sammenheng med åpning for dobbelt statsborgerskap, som fort kan komme på trappene innen noen år. Den borgerlige regjeringen har allerede sendt kraftige signaler om at et slikt forslag kan legges frem for stortinget om ikke så lenge, og blir det vedtatt vil vi plutselig ha en del nye borgere som kan tenkes å reise på utenlandsstudier med norsk pass i lomma. Det kan få konsekvenser for lånekassens utgifter. 

3) Stråmenn ser ut til å være din sterke side: Jeg har aldri hevdet at alle nordmenn blir igjen i utlandet, for som du sier er det gjerne hindre i form av innskrenkede immigrasjonslover i land som f. eks. USA. (Men i Europa er det fortsatt muligheter.) Det jeg skrev var at Norge får fint lite verdier tilbakeført fra de studentene som blir igjen i utlandet. Da har vi med andre ord sponset en lengre og potensielt dyr utdanning, uten å få så mye igjen for det. Og blant de mange som drar tilbake til Norge, så får man gjerne lite igjen rent faglig og samfunnsøkonomisk - da det som skrevet kan være vanskelig å få gjennomslag med en utenlandsk utdanning i Norge. Hvor mange av disse elitestudentene tror du egentlig gjør det noe bedre hvis de kommer tilbake til Norge av den grunn? Vil de være dyktigere bare på grunn av at de tok eliteutdanning i utlandet, eller hadde disse i utgangspunktet så gode egenskaper og forutsetninger at de uansett ville klart seg meget bra? Om du tar bakgrunnen til f. eks. teknologimoguler i betraktning, så vil du se at det er mye mer enn en eventuell utdanning ved et eliteuniversitet som ligger til grunn. Faktisk er mange av dem dropouts fra sine respektive institusjoner, der de heller valgte å satse på egen virksomhet. 

Som sagt, du har nok bedre oversikt over detaljer vedrørende kostnadsnivå ved de utenlandske institusjonene, men de betraktningene er ikke relevant for hvilken verdiskapning du mener disse studentene tilfører i Norge, noe du ikke har argumentert for overhodet så langt. Du har bare påstått at studenter ved eliteuniversiteter er mer verdifulle for Norge uten å begrunne hvorfor. 

Anonymkode: 91600...133

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Som sagt i mitt forrige innlegg, du er definitivt ikke oppdatert på noe som helst. Virkelig håpløst dette fra din side. 

Skjønner, så når en norsk utenlandskstudent tar seg en sommerjobb i utlandet i et par måneder, så mener du altså at han / hun bør miste betydelige og viktige deler av den norske folketrygden som svært få andre kan matche. Men da vet vi at du altså mener at dette er OK. 

Ellers, les mitt forrige innlegg. Verken USA / Australia / Canada er medlem av EU / EØS og man får ingen spesielt gode rettigheter der om man tar en liten deltidsjobb under studiene. 

Anonymkode: 100b5...40b

Hersketeknikker og stråmenn er tydeligvis din sterke side. Samt grave opp tallmateriale som er irrelevant for argumentene og de store sammenhengene selvsagt. Skal du satse på doktorgrad i utlandet bør du nok lære deg å argumentere, se sammenhenger og unngå bruk av lett gjennomskuelige hersketeknikker først.

Ja, jeg mener det ikke er problematisk i den store sammenhengen. Den aktuelle nordmannen har da hverken bedre eller dårligere rettigheter enn det aktuelle landets egne borgere, og du har fortsatt ikke argumentert for hvorfor du mener nordmenn i utlandet skal danne enklaver med bedre rettigheter enn de som allerede bor der. Hvorfor skal man få både i pose og sekk? Velger man å ta sommerjobb, eller en hvilken som annen jobb i utlandet, så er det samtidig et valg om at man sannsynligvis sier fra seg rettigheter i folketrygden, fordi det offentlige Norge over tid ikke vil kunne ta seg råd til å besørge arbeidende nordmenn i utlandet - uansett om de er studenter eller ikke. Ønsker man ikke å miste sine rettigheter i folketrygden, kan man evt. ta sommerjobb i Norge, eller søke om frivillig (og betalt) medlemskap. 

Nei, men jeg har heller aldri påstått at noen land utenfor EU/EØS er en del av det, hvor får du det fra? Er det bare fantasien din og hersketeknikkene som setter i gang igjen? Når du jobber i USA / AUS / Canada, så er du naturlig nok underlagt amerikansk lovgivning; igjen - hvorfor skal Norske studenter eller andre som jobber i utlandet for den saks skyld, ha krav på privilegier og beskyttelse som man vanligvis får når man bor og arbeider i Norge?

Anonymkode: 91600...133

[AnonymBruker]

Jeg er enig med de som sier at det burde være en vurdering av "nødvendigheten" av studiet. Lillesøsteren min har en kunstfagsbachelor fra England. Hun jobber innenfor økonomi/administrasjon i forsikringsbransjen siden det hun er utdannet til ikke er spesielt godt betalt. Hun hadde nok sittet bedre i det karrieremessig med en Bachelor fra f.eks. BI enn et engelsk universitet.

Anonymkode: 9fc01...3f9

[Gjest Linaria]

Jeg tar selv mastergrad på University of Edinburgh akkurat nå. Jeg tok bacheloren i Norge med ett års utveksling i Edinburgh, så kom jeg tilbake hit for å ta mastergraden, så har holdt skolepengene på et minimum. De er på 19 300 pund for dette året. Får 10% avslag da jeg har studert her før, men blir jo godt over 200 000.

Altså, jeg synes det er vanskelig. Jeg føler at jeg er i en bedre situasjon enn nesten noen av de jeg studerer med, spesielt de fra utenfor EU som må betale alle skolepengene selv (eller med hjelpe fra familie).

Nå får jeg også lett jobb med mastergrad herfra, men jeg tenker å bli i Storbritannia. Jeg gjorde den store "feilen" å finne deltidsjobb her (underviser på universitetet) så det blir NHS på meg. Ulempen for norske studenter her er jo at det er vanskelig å finne kontakter for arbeidslivet i Norge om man tenker å reise tilbake.

Og så treige som norsk byråkrati er, hadde det nok kostet mer å skulle vurdere nødvendigheten av hvert enkelte studium enn å bare betale for alle som studerer på visse universiteter.

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

1) var at jeg ikke syntes det er lånekassens oppgave å i stor grad sponse norske studenter i utlandet ved disse institusjonene, uansett hvor langt opp eller ned på listen institusjonene er på. 

2) 21.000 studenter er ikke et ubetydelig tall, slik du fremstiller det som. Men jeg er egentlig ikke så opptatt av tallene nå, men at vi har en velferdsstat - som inkluderer lånekassen - som kan ta høyde for en befolkningsøkning og tilsvarende økning i antall studenter. Det er mange hensyn å ta, og et av hensynene jeg mener vi kan fire på er i hvilken grad vi skal støtte Anonymkode: 91600...133

Ikke annet enn komisk dette fra din side. Tror det er på tide å si "god natt" fra min side. Jeg ser ikke noe poeng i å diskutere med noen som seriøst mener at det ikke er "Lånekassen sin oppgave å sponse norske studenter ved disse institusjonene".

1) For det første - jo, det er faktisk det. Dagens system ble innført for et par år siden der man skulle legge vekt på to rangeringer fra THE og ARWU (og jeg synes man gjerne kunne lagt QS til vurdering også) der meningen er at man legger vekt på topp 100. Jeg mener bare at man burde konsentrert seg mer om ca topp 50 og gjort det spesielt billigere ved disse topp 50 institusjonene. 

Ergo er ditt syn helt "far out" langt ut i skogen en plass og jeg ser ikke noe poeng i å tape enda mer tid på å diskutere med noen som seriøst mener at "Lånekassen ikke kan gjøre" sånn og sånn, når det der faktisk mesteparten av Stortinget som er enige i dagens system. Uenigheten går bare på hva som skal være lån og hva som skal være stipend. 

Forresten, så kan du lære enda en ting, nå som jeg er i gang med "opplæringen" din der jeg må rette på dine antagelser og feil hele tiden. Lånekassen bestemmer ikke noe som helst - det er det partiene i Stortinget som gjør, med Kunnskapsdepartementet i spissen som ellers gir Lånekassen føringer for hva som skal implementeres. Med andre ord, er Lånekassen kun en "administrator", altså en forvalter av regler som kommer fra Stortinget / Kunnskapsdepartementet.

2) Som sagt, 21,000 er ikke heltidsstudenter - det er 15.486 som er heltidsstudenter - resten er studenter på utveksling, og utveksling er som regel gratis. 

https://www.ssb.no/utdanning/statistikker/utuvh

Som påpekt tidligere, det er totalt 293.123 norske studenter og kun 15.486 av disse studerer på heltid i utlandet. Så det er ikke noe særlig stort antall i det hele tatt. Videre er det langt ifra alle som betaler skolepenger blant disse 15.486 studenter. Så nei, det er ikke noe stor "belastning" for Norge, slik du vil ha det til.

Du har tydeligvis også glemt at norske studenter betaler skolepenger i Norge de også. Jeg nevner i fleng: BI i Oslo, Bergen, Tr.heim, / NorOff / Kristiania skolen / Treider / Westerdahls  og flere andre private skoler i Norge. Med andre ord, er det faktisk FLERE som betaler skolepenger i Norge enn de gjør i utlandet !

Det virker som du har et hat ovenfor norske studenter i utlandet og det lyser rett gjennom. Det er ingen tvil i det. 

Du babler også mye om at de utenlandske studentene blant de 15.486 kanskje ikke kommer tilbake til Norge - men det gjør de.

Samtidig glemmer du å nevne at et pent antall av de som studerer i Norge, velger å jobbe ett annet sted etter studiene, f eks i Danmark eller Sverige. Eller sitter du og tror at absolutt alle de 277.500 som studerer i Norge velger å jobbe i Norge, mens de 15.486 som studerer i utlandet er visst de som "stikker fra" Norge, ifølge deg? Det er i bunn og grunn holdningen du opererer med.

3) Jo, Norge får faktisk verdier tilbake fra utenlandske studenter. Det du tydeligvis ikke forstår er at norske studieplasser koster den norske staten, selv om det er "gratis" å studere f eks ved UiO eller UiB, så koster likevel de plassene en god del penger.

Mens utenlandsstudenten derimot er den som tar mer av regninga på sin egen kappe. Ergo ender de opp med større gjeld. Men jeg skjønner at dette er tydeligvis for vanskelig for deg å forstå. Ikke minst, så skjønner du ikke bæret av alle fordelene ved å studere ved universiteter av høy kvalitet.

4) Ja, jeg har forstått at du mener at hvis jeg tjener 500 kroner på en dag, ett sted i utlandet, så bør jeg altså miste betydelige deler av rettighetene i Folketrygden. Selv om man måtte ha fortsatt skatte tilbake til Norge i en lengre periode.

Du forstår selvsagt at denne svært strenge og rigide regelen, ikke bare gjør ting enda verre for utenlandsstudenter, men "motiverer" også til svart arbeid i utlandet. Tror ikke at noen får lyst å si at de har tjent noe som helst i utlandet i og med at man taper rettigheter fra første krone.

Enda mer ironisk er det at man taper også disse rettighetene hvis man studerer i utlandet i 12 måneder og 1 dag, uten støtte fra Lånekassen og det uten å ha tjent en eneste krone i utlandet.

Men dette er selvsagt regler som du liker, for det er ganske tydelig at du hater egentlig alt som heter utenlandsstudier.

5) Men vi avslutter diskusjonen nå - du kommer med bare virr varr, mens det er jeg som kommer med fakta og linker og backer opp alt jeg sier og har systematisk tilbakevist alle dine "antagelser" du opererer med her. Det neste som skjer er at du kommer sikkert med enda en ny antagelse som "argument", og for min del frister det igjen å tilbakevise dine antagelser og kommentarer med flere andre linker, men det betyr at jeg sløser igjen mer tid på deg og det gidder jeg rett og slett ikke. Livet er for kort til å kvelurere med en såkalt "debattant" som ikke er oppdatert på noe som helst.

 

 

 

 

Anonymkode: 100b5...40b

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke annet enn komisk dette fra din side. Tror det er på tide å si "god natt" fra min side. Jeg ser ikke noe poeng i å diskutere med noen som seriøst mener at det ikke er "Lånekassen sin oppgave å sponse norske studenter ved disse institusjonene".

1) For det første - jo, det er faktisk det. Dagens system ble innført for et par år siden der man skulle legge vekt på to rangeringer fra THE og ARWU (og jeg synes man gjerne kunne lagt QS til vurdering også) der meningen er at man legger vekt på topp 100. Jeg mener bare at man burde konsentrert seg mer om ca topp 50 og gjort det spesielt billigere ved disse topp 50 institusjonene. 

Ergo er ditt syn helt "far out" langt ut i skogen en plass og jeg ser ikke noe poeng i å tape enda mer tid på å diskutere med noen som seriøst mener at "Lånekassen ikke kan gjøre" sånn og sånn, når det der faktisk mesteparten av Stortinget som er enige i dagens system. Uenigheten går bare på hva som skal være lån og hva som skal være stipend. 

Forresten, så kan du lære enda en ting, nå som jeg er i gang med "opplæringen" din der jeg må rette på dine antagelser og feil hele tiden. Lånekassen bestemmer ikke noe som helst - det er det partiene i Stortinget som gjør, med Kunnskapsdepartementet i spissen som ellers gir Lånekassen føringer for hva som skal implementeres. Med andre ord, er Lånekassen kun en "administrator", altså en forvalter av regler som kommer fra Stortinget / Kunnskapsdepartementet.

2) Som sagt, 21,000 er ikke heltidsstudenter - det er 15.486 som er heltidsstudenter - resten er studenter på utveksling, og utveksling er som regel gratis. 

https://www.ssb.no/utdanning/statistikker/utuvh

Som påpekt tidligere, det er totalt 293.123 norske studenter og kun 15.486 av disse studerer på heltid i utlandet. Så det er ikke noe særlig stort antall i det hele tatt. Videre er det langt ifra alle som betaler skolepenger blant disse 15.486 studenter. Så nei, det er ikke noe stor "belastning" for Norge, slik du vil ha det til.

Du har tydeligvis også glemt at norske studenter betaler skolepenger i Norge de også. Jeg nevner i fleng: BI i Oslo, Bergen, Tr.heim, / NorOff / Kristiania skolen / Treider / Westerdahls  og flere andre private skoler i Norge. Med andre ord, er det faktisk FLERE som betaler skolepenger i Norge enn de gjør i utlandet !

Det virker som du har et hat ovenfor norske studenter i utlandet og det lyser rett gjennom. Det er ingen tvil i det. 

Du babler også mye om at de utenlandske studentene blant de 15.486 kanskje ikke kommer tilbake til Norge - men det gjør de.

Samtidig glemmer du å nevne at et pent antall av de som studerer i Norge, velger å jobbe ett annet sted etter studiene, f eks i Danmark eller Sverige. Eller sitter du og tror at absolutt alle de 277.500 som studerer i Norge velger å jobbe i Norge, mens de 15.486 som studerer i utlandet er visst de som "stikker fra" Norge, ifølge deg? Det er i bunn og grunn holdningen du opererer med.

3) Jo, Norge får faktisk verdier tilbake fra utenlandske studenter. Det du tydeligvis ikke forstår er at norske studieplasser koster den norske staten, selv om det er "gratis" å studere f eks ved UiO eller UiB, så koster likevel de plassene en god del penger.

Mens utenlandsstudenten derimot er den som tar mer av regninga på sin egen kappe. Ergo ender de opp med større gjeld. Men jeg skjønner at dette er tydeligvis for vanskelig for deg å forstå. Ikke minst, så skjønner du ikke bæret av alle fordelene ved å studere ved universiteter av høy kvalitet.

4) Ja, jeg har forstått at du mener at hvis jeg tjener 500 kroner på en dag, ett sted i utlandet, så bør jeg altså miste betydelige deler av rettighetene i Folketrygden. Selv om man måtte ha fortsatt skatte tilbake til Norge i en lengre periode.

Du forstår selvsagt at denne svært strenge og rigide regelen, ikke bare gjør ting enda verre for utenlandsstudenter, men "motiverer" også til svart arbeid i utlandet. Tror ikke at noen får lyst å si at de har tjent noe som helst i utlandet i og med at man taper rettigheter fra første krone.

Enda mer ironisk er det at man taper også disse rettighetene hvis man studerer i utlandet i 12 måneder og 1 dag, uten støtte fra Lånekassen og det uten å ha tjent en eneste krone i utlandet.

Men dette er selvsagt regler som du liker, for det er ganske tydelig at du hater egentlig alt som heter utenlandsstudier.

5) Men vi avslutter diskusjonen nå - du kommer med bare virr varr, mens det er jeg som kommer med fakta og linker og backer opp alt jeg sier og har systematisk tilbakevist alle dine "antagelser" du opererer med her. Det neste som skjer er at du kommer sikkert med enda en ny antagelse som "argument", og for min del frister det igjen å tilbakevise dine antagelser og kommentarer med flere andre linker, men det betyr at jeg sløser igjen mer tid på deg og det gidder jeg rett og slett ikke. Livet er for kort til å kvelurere med en såkalt "debattant" som ikke er oppdatert på noe som helst.

 

 

 

 

Anonymkode: 100b5...40b

Vel, det er helt greit, for jeg gidder heller ikke å diskutere med noen som oppfører seg som en psykopat. Du beskylder blant annet meg for antakelser når du kommer med en hel del av dem selv, blant annet dette med at jeg liksom skulle hate norske utenlandsstudenter. For å si det rett ut; du får faen meg ta deg sammen og oppføre deg som folk i debatter hvis du skal fortsette å henge her inne. Det første innlegget mitt tør jeg påstå var ganske høflig skrevet, og jeg ga deg til og med "cred" for noen av betraktningene. Men nå har jeg fått nok av drittkastingen din, så heretter får du finne deg i å få passet påskrevet!

Du evner ikke engang å knytte sammenhenger mellom de tallene du presenterer og argumentene dine. Jeg kan helt fint hente opp bakgrunnsdata som ikke er relevante for premissene jeg også, men det er ikke relevant. Min mening er at jeg ikke syntes det er lånekassens oppgave å støtte studenter i utlandet i stor grad, og den innbyrdes fordelingen blant institusjonene du lister, som i hovedsak er det tallene dine presenterer, er dermed mindre relevant. Men det skjønner jo kanskje ikke lavpanna folk som deg. Du skriver du skal ta en doktorgrad i utlandet. Lykke til med det med din manglende evne til å se sammenhenger og til å argumentere for dine påstander. Blant annet har du fortsatt ikke -begrunnet- hvordan norske studenter som har studert i utlandet tilfører Norge som nasjon mer enn de som har studert innenlands, du har så langt bare konstantert -at- de gjør det. Beklager, men det holder ikke i en debatt, og det vil i hvert fall ikke holde hvis du skal satse på en utenlands doktorgrad.

Avslutningsvis behøver du ikke belære meg om noe som helst. Med min utdanning (som bla delvis var på et meget godt utenlands universitet) går jeg deg og andre besserwissere uten evne til å knytte sammenhenger en høy gang. Jeg er fullstendig klar over at det er et stortingsflertall som er lånekassens øverste myndighet. Når jeg formulerer det som "Lånekassens oppgave", så er det implisitt at det er stortinget som har bestemt, men siden du ikke ser ut til å forstå implisitt informasjon som er åpenbar for de fleste oppegående mennesker i Norge så setter jeg også strek over "diskusjonen" her (eller skal vi heller si dine gjentatte forsøk på å slenge dritt og oppføre deg som en liten drittunge). 

Anonymkode: 91600...133

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vel, det er helt greit, for jeg gidder heller ikke å diskutere med noen som oppfører seg som en psykopat. Du beskylder blant annet meg for antakelser når du kommer med en hel del av dem selv, blant annet dette med at jeg liksom skulle hate norske utenlandsstudenter. For å si det rett ut; du får faen meg ta deg sammen og oppføre deg som folk i debatter hvis du skal fortsette å henge her inne. Det første innlegget mitt tør jeg påstå var ganske høflig skrevet, og jeg ga deg til og med "cred" for noen av betraktningene. Men nå har jeg fått nok av drittkastingen din, så heretter får du finne deg i å få passet påskrevet!

Du evner ikke engang å knytte sammenhenger mellom de tallene du presenterer og argumentene dine. Jeg kan helt fint hente opp bakgrunnsdata som ikke er relevante for premissene jeg også, men det er ikke relevant. Min mening er at jeg ikke syntes det er lånekassens oppgave å støtte studenter i utlandet i stor grad, og den innbyrdes fordelingen blant institusjonene du lister, som i hovedsak er det tallene dine presenterer, er dermed mindre relevant. Men det skjønner jo kanskje ikke lavpanna folk som deg. Du skriver du skal ta en doktorgrad i utlandet. Lykke til med det med din manglende evne til å se sammenhenger og til å argumentere for dine påstander. Blant annet har du fortsatt ikke -begrunnet- hvordan norske studenter som har studert i utlandet tilfører Norge som nasjon mer enn de som har studert innenlands, du har så langt bare konstantert -at- de gjør det. Beklager, men det holder ikke i en debatt, og det vil i hvert fall ikke holde hvis du skal satse på en utenlands doktorgrad.

Avslutningsvis behøver du ikke belære meg om noe som helst. Med min utdanning (som bla delvis var på et meget godt utenlands universitet) går jeg deg og andre besserwissere uten evne til å knytte sammenhenger en høy gang. Jeg er fullstendig klar over at det er et stortingsflertall som er lånekassens øverste myndighet. Når jeg formulerer det som "Lånekassens oppgave", så er det implisitt at det er stortinget som har bestemt, men siden du ikke ser ut til å forstå implisitt informasjon som er åpenbar for de fleste oppegående mennesker i Norge så setter jeg også strek over "diskusjonen" her (eller skal vi heller si dine gjentatte forsøk på å slenge dritt og oppføre deg som en liten drittunge). 

Anonymkode: 91600...133

Gratulerer med et totalt "low life" innlegg. Full av idioti, hat og personlige angrep. Jeg er selvsagt ikke overrasket over at det tippet helt over for deg nå og den aggresjonen du viste allerede i ditt første innlegg måtte jo komme ut før eller senere

Du minner meg om en / ei jeg diskuterte med tidligere i år som også skulle leke "smart", så ble han / hun gruset. Samme type aggresjon og selvsagt ingen linker fra din side og kun personlige angrep. 

Jeg har begrunnet alt i motsetning til deg. At du ikke forstår hva ny kunnskap og forskning utenfor den norske bobla bidrar med, så kan ikke jeg hjelpe deg med det. 

Alle dine antagelser (som er helt far out og lite oppdatert, og jeg trenger ikke cred fra deg, når jeg faktisk legger ut ferske linker og fakta i motsetning til deg), er blitt tilbakevist, så da klikker du helt i vinkel. Som forventet, selvfølgelig. Kos deg videre med aggressjonen din. 

Anonymkode: 100b5...40b

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Gratulerer med et totalt "low life" innlegg. Full av idioti, hat og personlige angrep. Jeg er selvsagt ikke overrasket over at det tippet helt over for deg nå og den aggresjonen du viste allerede i ditt første innlegg måtte jo komme ut før eller senere

Du minner meg om en / ei jeg diskuterte med tidligere i år som også skulle leke "smart", så ble han / hun gruset. Samme type aggresjon og selvsagt ingen linker fra din side og kun personlige angrep. 

Jeg har begrunnet alt i motsetning til deg. At du ikke forstår hva ny kunnskap og forskning utenfor den norske bobla bidrar med, så kan ikke jeg hjelpe deg med det. 

Alle dine antagelser (som er helt far out og lite oppdatert, og jeg trenger ikke cred fra deg, når jeg faktisk legger ut ferske linker og fakta i motsetning til deg), er blitt tilbakevist, så da klikker du helt i vinkel. Som forventet, selvfølgelig. Kos deg videre med aggressjonen din. 

Anonymkode: 100b5...40b

Jeg er selv ikke overrasket over dine personangrep. Og jeg innrømmer gjerne at mitt forrige innlegg til dels var personangrep, men det er fordi jeg er dritt lei av sånne som deg

For øvrig var mitt første innlegg til deg innlegg #18, og der skal du lete godt for å finne personangrep for å si det sånn. 

Ja, jeg tviler ikke på at du går rundt og husker på alle ubehagelige debatter du har hatt med andre på forumet. Om du går rundt og er langsint på slike ting, så bør du oppsøke hjelp i helsevesenet. Vi har nok folk som deg som går rund i samfunnet som tikkende bomber, mennesker som ser etter bråk bare for konfliktens skyld. 

PS, du klarte fortsatt ikke å knytte sammenheng mellom tallmaterialet ditt, som sikkert er bra nok til å belyse den innbyrdes fordelingen av støtte til utdanningsinstitusjonene, men som ikke dugde til å å understøtte dine (manglende) resonnementer mot mine meninger. 

Syntes nok du bør se på egen hang til aggresjon før du forsøker å påpeke flisen i andres øyne. Det vil være en god egenskap hvis du skal flytte til utlandet

 

Anonymkode: 91600...133

[AnonymBruker]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Gratulerer med et totalt "low life" innlegg. Full av idioti, hat og personlige angrep. Jeg er selvsagt ikke overrasket over at det tippet helt over for deg nå og den aggresjonen du viste allerede i ditt første innlegg måtte jo komme ut før eller senere

Du minner meg om en / ei jeg diskuterte med tidligere i år som også skulle leke "smart", så ble han / hun gruset. Samme type aggresjon og selvsagt ingen linker fra din side og kun personlige angrep. 

Jeg har begrunnet alt i motsetning til deg. At du ikke forstår hva ny kunnskap og forskning utenfor den norske bobla bidrar med, så kan ikke jeg hjelpe deg med det. 

Alle dine antagelser (som er helt far out og lite oppdatert, og jeg trenger ikke cred fra deg, når jeg faktisk legger ut ferske linker og fakta i motsetning til deg), er blitt tilbakevist, så da klikker du helt i vinkel. Som forventet, selvfølgelig. Kos deg videre med aggressjonen din. 

Anonymkode: 100b5...40b

Ved hvilke universiteter ønsker du å studere og i hva vil du ta PhD? Vil du bli værende igjen i utlandet eller flytte tilbake? Hva kommer du til å tjene i Norge? Lønner det seg i forhold til om du har 1,5 mill i lån? Jeg kommer selv til å ha 880k i lån etter 8 år med studier både i Norge og utlandet. Studerer indøk ved NTNU (ferdig neste år) og startlønnen og mulighetene til klatring er best av alle studier så tror det er verdt det men synes mer skulle vært gjort om til stipend.

Anonymkode: a485b...38a

[AnonymBruker]

Jeg er selv en av dem som har studert i utlandet - på et godt universitet. Har nå 700 000,- i studielån som jeg begynner å betale ned på nå. Men nei, jeg synes ikke at mer skulle ha blitt gjort om til stipend. Norge har mer enn nok andre saker som vi heller må bruke pengene våre på. Det virker nesten som om folk fortsatt tror at Norge er et steinrikt land som har penger til å kaste rundt seg. Det har vi ikke lenger. Ja, det er nok mye i Norge som det er enda mer unødvendig at vi bruker penger på, men det endrer ikke synspunktet mitt her. Norge studenter har det bra, og de som går i utlandet tar det valget selv. Det er ikke noe behov å gå i utlandet. Jeg gjorde det selv, men det var mer for opplevelsens skyld. Det har veldig lite å si for lønnen min.

Anonymkode: 74f5b...70a

[AnonymBruker]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er selv en av dem som har studert i utlandet - på et godt universitet. Har nå 700 000,- i studielån som jeg begynner å betale ned på nå. Men nei, jeg synes ikke at mer skulle ha blitt gjort om til stipend. Norge har mer enn nok andre saker som vi heller må bruke pengene våre på. Det virker nesten som om folk fortsatt tror at Norge er et steinrikt land som har penger til å kaste rundt seg. Det har vi ikke lenger. Ja, det er nok mye i Norge som det er enda mer unødvendig at vi bruker penger på, men det endrer ikke synspunktet mitt her. Norge studenter har det bra, og de som går i utlandet tar det valget selv. Det er ikke noe behov å gå i utlandet. Jeg gjorde det selv, men det var mer for opplevelsens skyld. Det har veldig lite å si for lønnen min.

Anonymkode: 74f5b...70a

Hva studerte du og hva er startlønnen din? Hadde du det lettere eller vanskeligere enn om du hadde studert tilsvarende i Norge? 

Anonymkode: a485b...38a

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hva studerte du og hva er startlønnen din? Hadde du det lettere eller vanskeligere enn om du hadde studert tilsvarende i Norge? 

Anonymkode: a485b...38a

Altså lettere eller vanskeligere med å få jobb.

Anonymkode: a485b...38a

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ved hvilke universiteter ønsker du å studere og i hva vil du ta PhD? Vil du bli værende igjen i utlandet eller flytte tilbake? Hva kommer du til å tjene i Norge? Lønner det seg i forhold til om du har 1,5 mill i lån? Jeg kommer selv til å ha 880k i lån etter 8 år med studier både i Norge og utlandet. Studerer indøk ved NTNU (ferdig neste år) og startlønnen og mulighetene til klatring er best av alle studier så tror det er verdt det men synes mer skulle vært gjort om til stipend.

Anonymkode: a485b...38a

Halloen. Akkurat nå vurderer jeg bare PhD. Det er ikke sikkert at jeg starter på den, men søknaden må isåfall sendes i løpet av høsten for 2019 entry. Det frister iallfall å se først hva slags tilbud jeg får. 

Utgangspunktet mitt på 1,5 mill i lån tar regnet utifra et scenario hvor jeg ikke får en eneste krone i stipend fra noen andre enn Lånekassen. Men en del PhD-folk pleier å få noe penger fra universitetet de studerer ved i tillegg til summen fra Lånekassen, men ja, langt ifra alle får det, så jeg tar for meg "worst case scenario" i forhold til utgiftene. 

Som kjent så koster det ingenting å ta PhD i Norge, for da blir man et stipendiat hvis man får den stillingen, og får dermed en lønn på nesten 440.000 kroner brutto i året. 

Den aggressive skikkelsen jeg har måttet diskutere med her i tråden, tipper jeg ikke visste det heller, for ifølge den skikkelsen så er vi en "belastning for staten Norge slike som du og jeg", lol.

Du er veldig godt posisjonert med Ind.Øk fra NTNU, så selv om lånet er høyt, så kommer du til å nedbetale det uten problemer.

Området jeg vurderer å studere eller forske på har med Economics å gjøre, men ikke den standard "utgaven" Samf-Øk som i Norge, men en annet type segment. Så det er en litt annerledes segment, som jeg finner interessant, uten å avsløre altfor mye.

Jeg planlegger å komme tilbake til Norge selvfølgelig. Som jeg har påpekt ovenfor den aggressive skikkelsen tidligere i denne tråden, så er det svært få som kan slå Norge på Folketrygd-rettigheter og velferdsstat, og det finnes ikke noe jobb i utlandet hvor man starter med ca 200.000 USD i året rett fra universitetet, slik den aggressive skikkelsen som jeg har diskutert her i tråden med, hevder. Ikke engang i nærheten av 200.000 USD.

Jeg kan ta frem finans som et eksempel for man finner ikke en mer pengefiksert bransje enn det. Ikke engang de beste skolene innenfor finans (mastergrad uten erfaring) starter med noe i nærheten av 200.000 USD. Er man heldig og får en "topp start på karrieren", så starter man med 85.000 - 90.000 USD i denne bransjen, men det er i land som har dårligere velferdsstat og trygderettigheter enn Norge. 

Jeg er selvfølgelig helt enig med deg - man skulle hatt mer gjort om til stipend. 

Her er en svært viktig og helt sentral link som det har tatt meg litt tid å finne, men som viser nok en gang at den aggressive skikkelsen som jeg har måttet diskutere med her i tråden, lyger så det renner og ikke har peiling på hva "hen" snakker om i det hele tatt.

En gjennomsnittelig norsk student som studerer i Norge koster staten 186.000 kroner og dette gjelder for året 2013.

For året 2018 har det mest sannsynlig nærmet seg 200.000 i snitt.

https://forskning.no/2015/08/hvor-mye-koster-en-norsk-student

En utenlandsstudent derimot, er billigere for staten Norge, og ikke bare litt heller. Hvis man ser på universiteter som gir en rett til tilleggsstipend, så kan man få maks 71.000 i tilleggsstipend og ca 45.000 kr av de første 132.000 kroner. Med andre ord: 71.000 + 45.000 = ca 116.000 kroner i stipend hvis man går ved et universitet som står på tilleggsstipendlista, og det er minst 80.000 kroner billigere (med dagens justering fra året 2013 til 2018) enn det den gjennomsnittelige norske studenten som studerer i Norge koster. 

Ta med også det faktumet at mange studenter som studerer i Norge ikke greier å fullføre på normert tid, så koster det langt mer enn noe utenlandsstudent.

Videre er det slik at det er Norge som sponser heller utenlandske kandidater som kommer til Norge for å ta PhD. Så er det noe Norge sponser med stipendiatlønn, (ca 440.000 kr brutto i året) så er det utenlandske statsborgere som kommer til Norge for å ta en PhD, og IKKE norske statsborgere som reiser fra Norge midlertidig for å ta en PhD i utlandet. 

https://www.universitetsavisa.no/incoming/2018/05/07/Utenlandske-statsborgere-tar-4-av-10-doktorgrader-74285.ece

Men den aggressive skikkelsen / hen-et som jeg har diskutert med i tråden og som er helt far-out, har nok ikke fått med seg dette heller, nei.

 

 

 

 

 

Anonymkode: 100b5...40b

[AnonymBruker]

Ph.D i utlandet kan være svindyrt. Det er ikke anbefalt å ta Ph.D med mindre du får den sponset, eller det er en form for lønn. Det er svært få doktorgrader som er verdt studielån på millioner, med mindre du er 100% sikret en stilling som også betaler 1 million og opp. 

Har sett veldig, veldig mange sørgehistorier om stipendiater i utlandet som har betalt veldig mye penger for utdannelsen, men så har havnet i statlig jobb som ikke betaler mer enn hva du hadde fått med en Bachelor. 

Anonymkode: 4abbf...7c8

[AnonymBruker]

On 7/8/2018 at 5:29 PM, AnonymBruker said:

Hva studerte du og hva er startlønnen din? Hadde du det lettere eller vanskeligere enn om du hadde studert tilsvarende i Norge? 

Anonymkode: a485b...38a

Jeg vil ikke si noe om hva jeg studerte siden det blir lett å kjenne meg igjen. Har startlønn på 500K - noe jeg er fornøyd med. De fleste som har studert det samme som meg begynner mye lavere. Jeg kommer ikke til å bli rik, og jeg studerte ikke i utlandet for å bli det. Studerte i utlandet for opplevelsens skyld, og hadde lett gjort det igjen. Hadde fått akkurat samme jobben om jeg ikke hadde studert i utlandet - det hadde ikke noe å si. Jeg tok forresten kun deler av utdannelsen min i utlandet, og ikke hele.

Har en venninne som tok hele graden sin i utlandet. Hun slet med å få jobb da hun kom hjem igjen, og jobber nå med noe som ikke er relevant til det hun studerte. Arbeidsgivere kjente ikke til universitetet hun gikk på, og visste derfor ikke hva hun kunne. Hun er fornøyd med jobben hun har nå, men hadde fått en bedre jobb om hun ikke hadde gått i utlandet.

Anonymkode: 74f5b...70a