Krevende 7-åring

[AnonymBruker]

Jeg var slik som datteren din når det gjaldt søvn (ikke det andre). Uansett hvor tidlig jeg var oppe og hvor mye jeg gjorde så sovnet jeg ikke før rundt midnatt. Husker mye krangling og pes rundt det.

Om ikke annet prøv å ikke lage så mye styr ut av det, det ødela litt mitt forhold med mine foreldre. Prøv heller å få henne til å bli på rommet, feks etter 20 så må hun være i senga men hun kan lese eller høre på musikk som hun vil.

Anonymkode: f6d42...af1

[Måbarefåsiat...]

On 7/5/2018 at 11:50 PM, AnonymBruker said:

Hvis hun har en diagnose så vil hun vel være lik både hjemme og på skolen. Er hun mer skjerpet på skolen enn hjemme så tenker jeg at hun kanskje er en av mange personligheter som barn har og som er innafor. Du kan jo høre om hun på skolen tar imot beskjeder etc (det har du kanskje gjort). Dere kan også ta en prat med helsesøster, kanskje de har noen tips dere kan prøve ut. 

Det stemmer ikke. Mange barn "tar seg sammen" på skolen og kommer utslitte hjem og utagerer fra helvete. 

Ts, få en henvisning til BUP, ingen her kan annet enn å gjette og spekulere. 

[AnonymBruker]

Jeg har adhd, ble diagnostisert i voksen alder. Og jeg kjenner meg så utrolig godt igjen i det du skriver her. Jeg var langt framme i forhold til de på samme alder, høyt og lavt hele tida, har et tonn med små og store arr rundt om på kroppen pga uforsiktighet og villbasseri. Jeg var et rent helvete å ha i hus i tenårene, og hadde perioder før det og. Var stadig i opprør hjemme og i det hele tatt. På skolen satt jeg stille og rolig, fulgte med, leste og lærte. Jeg var en av de beste i klassen gjennom hele grunnskolen. Og jeg har jo skjønt hvorfor i dag, for på skolen så lærte jeg, fikk utfordringer og fikk utfolde den delen av meg med at jeg likte å lære og synes det vi lærte var spennende. Jeg var heldig, som allerede på 80-tallet fikk tilrettelagt undervisning fordi jeg lå så langt foran i flere fag. Jeg fikk ekstra oppgaver, fikk gå videre før de andre osv. Hadde jeg blitt holdt igjen, hadde jeg nok blitt en klovn og et uromoment også der. 

Også må jeg bare komme med en kommentar til den som mente at det var deg det var noe galt med pga måten du snakker om henne på. Det er ikke snakk om å ikke like ungen sin, eller å være en dårlig mor eller lignende. Men det er ikke til å stikke under en stol at barn som er sånn, er krevende og en stor utfordring. Det trigger ting i oss som voksne også. Jeg har selv en sønn som jeg er 99% sikker på at har adhd. Han er bare litt for liten til å utredes enda, men alt tyder på at han har det. Minstemann er totalt annerledes. Og skal jeg beskrive hans utfordringer, så høres det negativt ut, for man kan ikke beskrive utfordringene og samtidig legge til alt det positive. Da er det ingen som tror deg eller tar det seriøst. Jeg har og gått cos-kurs. Vannvittig god læring, men har en unge som kjapt lærte å utnytte systemet, og da måtte vi kjapt endre taktikk igjen. Jeg er likevel glad for kurset, for nå forstår jeg ungene på en helt annen måte, og jeg har mer tålmodighet på mange områder enn tidligere. Så akkurat cos kurs synes jeg alle foreldre skulle fått tilbud om. 

Anonymkode: 998b8...4cf

[AnonymBruker]

Høres ut som retning ADHD dette her. Få henvisning til bup.

Anonymkode: 2cfad...44d

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, har to egne barn samt ett fosterbarn. Og etter 20 år i yrket, er pedagog, så « snappet» det vel litt for meg, så var vel kanskje litt skape med deg. Grunnen til det er at « slike som deg» er en gjenganger. Vi ser det igjen og igjen, mødre som har helt urealistiske forventninger til hvordan aldersbestemte barn skal oppføre seg, der resultatet, også en gjenganger, er at de stempler egne barn som vanskelige. I 90% av tilfellene er det foreldrene/ en forelder som mangler erfaring/ kunnskap og er heller ikke mottakelig for veiledning. Resultatet: helt «normale» barn får selvtilitt/ selvverden brutt ned. Ser dette igjen og igjen. 

Prøv å ta til deg råd fra de som har gjennomført cos kursene. De mødrene hadde en del vise råd å komme med her i tråden. Lytt til de.

og nei, som jeg utallige ganger har sagt til foreldre som deg, vi pedagoger er utdannet og har vi mistanker om ADHD så har du fått tegn ganske tidlig fra oss. Så har ikke læreren snakket om ADHD i forbindelse med ditt barn er sjansene store for at barnet ditt IKKe har dette.

Mitt råd: se på deg selv og din foreldrerolle!!

Anonymkode: ce4d9...06c

Jeg syns det er svært urovekkende at du, som pedagog gjennom 20 år, lar det "snappe" for deg av en kort beskrivelse på et forum, og at du i tillegg er så generaliserende som du er. Jeg forventer faktisk en mer spørrende holdning av en pedagog med 20 års erfaring, enn en så absolutt konkluderende holdning. Veldig pussig at du kan avkrefte diagnoser over forum også forresten. Til din informasjon er det sjeldent barn i 6-7-årsalderen henvises til BUP for utredning av ADHD, de kommer oftest senere, typisk 4. klasse. Dette skyldes nettopp den store normalvariasjonen blant 6-7-åringer. Men hvis du klarte å lese det jeg skrev i stedet for å la det koke over, så ser du at vi har hatt utfordringer med henne fra hun var baby, med (for oss) ekstremt mye uro og lite søvn på oss alle tre. Dette strever vi med fortsatt, i tillegg til mye uoppmerksomhet, mikro- og makrouro og hyperverbalitet. Vi har i 7 år tenkt at det sikkert er innenfor normalområdet, men nå har jeg begynt å bli i tvil. 

Og hvis du leser de andre svarene mine så ser du nok at jeg er ganske så selvransakende når det gjelder egen foreldrestil. Det er ikke akkurat hjelpsomt det du kommer med. 

Og at læreren ville snakket til oss om ADHD til nå- tull og tøys fra ende til annen. Som pedagog  burde du vite at eksternaliserende psykiske lidelser diagnostiseres mye senere hos jenter enn gutter. Jenta vår er akkurat ferdig med 1. klasse. 

Anonymkode: bb8ae...73e

[AnonymBruker]

Tusen takk ..4cf for at du deler din erfaring og for støttende ord! Det setter jeg stor pris på ♡

Anonymkode: bb8ae...73e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 6.7.2018 den 9.46):

Sorry, men reagerer noe fryktelig på måten du omtaler din egen unge på. Si meg, har du noe positivt å si om henne?! Du mangler jo totalt gangsyn! Eneste problemet her er ikke ungen, men deg! Når jeg leser innlegget ditt ser jeg lett at det er DU som mangler- og trenger et kurs mht. realistiske forventninger til barn(!). Barn et IKKE miniutgave av voksne mennesker, urealistisk at du forventet dette. Du trenger også å forstå at barn er egne INDIVIDER, med andre ord de er ikke like. Slutt og samenlig de, de er søsken.

Og nei, barnet ditt har ikke ADHD! Du beskriver et helt normalt barn, ikke typiske ADHD trekk. Takk Gud for at far er mer oppegående her og setter foten ned. Har barnet ditt vist tegn på slike ting, har lærer for lenge siden luftet sine bekymringer med deg... 

 

Anonymkode: ce4d9...06c

Sjelden jeg drar opp en tråd fra flere år tilbake, men her er det jo umulig å ikke kommentere. Foreldre som deg er jo problemet. Helikopterforeldre hvor alt skal handle om barna, foreldre gjør alt feil, og barn er barn. 
 

Det er fullt mulig at en 7-åring både er ufattelig irriterende, udugelig og mindre begavet. De er mennesker de også. 

Anonymkode: 52266...0bf

[AnonymBruker]

Nok en gang foreldre som har failet med oppdragelse, grensesetting og egen selvregulering, som skal peke på ADHD-diagnose. 

Det er dere som har sviktet! Dere har ikke lært barnet deres å høre etter, å oppføre seg bra. At hun trasser når hun er i "trappemodus" er da helt vanlig oppførsel. Herreugd.

 

At hun ikke tar imot beskjeder handler om hvordan dere som voksenpersoner GIR beskjeder. Jeg har et barn som overhodet ikke hører på faren sin, fordi faren står med skoene på i gangen og roper beskjeder mens barnet er oppslukt i lego. Faren tror det er noe feil med ungen. Jeg går bort til barnet, setter meg på hans nivå og gir beskjeden - ikke som en instruksjon, og barnet gjør det med en gang.

Anonymkode: 195d3...e58

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 5.7.2018 den 23.17):

Jeg har en datter på akkurat 7 år. Helt fra hun var noen timer gammel har vi hatt store utfordringer med henne. I babytiden sov hun veldig lite, var vanskelig å roe og det å få henne til å sovne kunne ta flere timer, selv om hun var trøtt. Vi var fullstendig utkjørte. 

Hun har alltid hatt et veldig høyt aktivitetsnivå. Motorisk og språklig veldig tidlig ute med alt, sykla uten støttehjul før hun fylte 4 f.eks, og vi slutta med trappegrind før hun var 1,5 fordi hun hadde så god kontroll i trappa og faktisk hadde behov for å klatre den opp og ned, maaange ganger. Ble ekstremt frustrert om vi tok henne vekk derfra når hun var i "trappemodus" som vi kalte det da. 

 

Nå er hun 7 og har vært i "den første pubertet" i ca halvannet år. Hun er obsternasig, trassig, sint, frekk og får flere ganger daglig "anfall" hvor hun er helt umulig å nå inn til. Det er typisk situasjoner hvor vi trenger oppmerksomheten hennes for å gi beskjeder, men hun danser, ser alle andre steder enn på oss, får tulleanfall hvor hun lager "moves" med armer og bein mens hun ser utfordrende på oss. Hvis vi sier at hun må slutte med det bare gjør hun mer av det mens hun fniser og flirer og reagerer overhodet ikke på at vi blir sinte og oppgitte. 

Søvn er et STORT problem. Hun sovner bare ikke på kvelden! Vi står opp kl 6 hver dag, og vi syns hun må være i seng til kl 20. Likevel sovner hun sjeldent før kl 22, og i alle fall aldri før kl 21. Vi har prøvd å ha henne våken senere, men opplever bare at hun da også sovner senere.

Det er veldig utfordrende å få henne til å følge beskjeder, eller konsentrere seg om noe overhodet. Hun er klumsete og lite "raffinert" i bevegelsene sine, har liksom så hastverk med alt så alle bevegelser blir så raske og upresise.

På skolen (ferdig med 1. klasse) får hun de beste skussmål, faglig blant de beste, men det eneste læreren reagerer på er at finmotorikken er mer tilbake enn hun forventet i forhold til hvor langt fremme hun er faglig. 

Hva er dette for noe? Jeg har tenkt ADHD, men det er ikke faren enig i. Eller er hun bare typisk barn? 

Vi har forresten en 5-åring også som er helt annerledes. Ingen større problemer, blid og syngende hele dagen, søstrene kommer veldig godt overens (normal, udramatisk krangling) og de leker masse sammen, mye late-som-leker. 

 

Anonymkode: bb8ae...73e

Hva mener du er feil med henne da? Du tenker ADHD fordi hun har mye energi? Kanskje du bare har lite energi? Det går jo bra på skolen og hun fungerer med søsken. 

Anonymkode: d8272...c64

[AnonymBruker]

Jeg har ikke lest alle svarene du har fått, men dette høres ut som min datter. Vi har bedt om utredning for ADHD. 

Anonymkode: c4c6a...97d