Det med å føle seg upopulær..

[AnonymBruker]

Nå er jeg ikke UPOPULÆR, men jeg ble frosset ut gjennom hele grunnskolen og selvtilliten var knekt nok til at jeg fikk litt samme rolle på videregående. Fikk det bedre da jg flyttet langt fra hele området, på fhs og deretter fikk meg jobb. 

Men så skjedde det noe i 2016, nemlig at jeg ble betatt av noen igjen. Da var jeg 25 år, og han viste tydelig interesse. Han viste på meldinger, litt blandt folk med at han holdt hånden min osv. Etter hvert ble jeg veldig sjenert for ham og sluttet å være i nærheten, han så heller ikke min vei så ofte. 

Han begynte og prøve på nytt, og vil møte meg flere ganger. Jeg turte bare ikke fordi jeg bare vet langt inni meg at han ikke vil føle at jeg kul nok i lengden. Har har masse kompiser og venninner og alle har klart å gjøre karriere. Jeg er ikke fullt så vellykket og er redd jeg fort kan bli litt kjedelog og simpel i hans øyne. Altså, at det skal bli slik st jeg blir hun som henger med han "kule fyren" som kan få noe bedre. Jeg vet ikke om han datet noen av disse jentene noen gang, for de har kontakt som venner... tror han kanskje datet ei for lenge siden, men hun har type. Er også redd jeg bare var rebound for henne...at hun var ei han aldri kom helt over 🤔  Han er ikke KUL, men en utseendemessig ganske gjennomsnittlig mann som smiler ofte, og er likt. Han har ikke noe forstyrrende vesen over seg. Jeg har utseendet, men ikke selvtilliten. 

Kan nevne st jeg er under utredning for diagnose, for jeg fremstår ikke sånn veldig smart  kan nok dessverre være ganske simpel i mange sine øyne og ikke så spennede personlighetsmessig,

Anonymkode: 03f6b...b2f