Folk som ikke er det "de virker som"

[AnonymBruker]

Jeg har en stebror.. Da han flyttet hit med sin mor snakket alle han opp i skyene. Så fin fyr, hyggelig, hjelpsom, arbeidsom osv. Alle vennene mine digget han, og alle andre rundt ville henge med han.

Da denne snille hyggelige fine fyren voldtok meg, sa jeg til andre at vi lå sammen.. Jeg trodde aldri i verden at noen kom til å tro på meg.

Nå har jeg en stesønn som er voksen og bor hjemme.. Alle snakker om hvor flink, hjelpsom, hyggelig, flott gutt han er. Men sannheten er at hjemme, så er han bare en stor drittunge... Han sitter i stua å promper, promper når han går forbi andre, griser på badet (og vet det!) uten å rydde opp, spiller høy musikk når vi skal sove, er frekk og utakknemlig og nekter å flytte ut. null respekt..   Ute blant folk så kan jeg ikke annet enn å nikke og smile når folk skryter han opp i skyene.

Hvorfor er det slik? Hvorfor er jeg slik?

Egentlig, så burde jeg jo bare si sannheten...

 

Anonymkode: 00ebf...8ea

[AnonymBruker]

Fordi folk tar seg sammen utenfor husets fire vegger. Allikevel, når det er så store avvik som du skisserer her, så vil jeg si at personene er direkte falske. 

Anonymkode: 177a2...87d

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en stebror.. Da han flyttet hit med sin mor snakket alle han opp i skyene. Så fin fyr, hyggelig, hjelpsom, arbeidsom osv. Alle vennene mine digget han, og alle andre rundt ville henge med han.

Da denne snille hyggelige fine fyren voldtok meg, sa jeg til andre at vi lå sammen.. Jeg trodde aldri i verden at noen kom til å tro på meg.

Nå har jeg en stesønn som er voksen og bor hjemme.. Alle snakker om hvor flink, hjelpsom, hyggelig, flott gutt han er. Men sannheten er at hjemme, så er han bare en stor drittunge... Han sitter i stua å promper, promper når han går forbi andre, griser på badet (og vet det!) uten å rydde opp, spiller høy musikk når vi skal sove, er frekk og utakknemlig og nekter å flytte ut. null respekt..   Ute blant folk så kan jeg ikke annet enn å nikke og smile når folk skryter han opp i skyene.

Hvorfor er det slik? Hvorfor er jeg slik?

Egentlig, så burde jeg jo bare si sannheten...

 

Anonymkode: 00ebf...8ea

Det er fordi ingen er enten eller. Alle mennesker har gode og dårlige sider. Så selv om en person som din stesønn oppfører seg dårlig ( i følge deg) hjemme, så betyr det ikke at han er slik hele tiden og ute blant folk. 

Det din bror gjorde mot deg er utilgivelig, men det betyr ikke at alt han er , er en voldtektsmann. Han har mest sannsynlig gode sider som andre ser også. 

Du har også dårlige trekk i din personlighet, jeg har ennå til gode å treffe noen som er perfekte, det betyr ikke at alt du er, er dine dårlige sider. Du har garantert gode sider du også som alle andre. Det er svaret på spørsmålet ditt.

 

Anonymkode: cee74...efa

[AnonymBruker]

Anmeld den jævla voldtektsmannen. Håper han dør

Anonymkode: 0f1d2...c89

[AnonymBruker]

istedetfor å fokusere på hvordan du skal "holde fasaden" utad, hva med å sette deg ned med samboeren din å ta opp klare regler for stesønnen? At han skal hjelpe til hjemme, hvor lenge han kan bo hjemme, at dere forventer respekt og om dette ikke blir overholdt så må han ut? Dere gjør ham en bjørnetjeneste ved å la ham oppføre seg slik. Tenåringer er ikke de letteste, vet ikke hvor gammel han er. Men man må forvente at de greier vise respekt når de bor gratis hjemme. Synes det er så mange som klager men aldri viser handling, har et par veninner som er sånn. Klager over at forholdet til mannen er så dårlig, men å gå til terapi eller sette ultimatum nei. Og så fortsetter klaginga og vi andre rundt som har foreslått tiltak må høre på samme leksen igjen og igjen.

Anonymkode: 3d379...e07

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Anmeld den jævla voldtektsmannen. Håper han dør

Anonymkode: 0f1d2...c89

Jeg kan garantere deg at han kommer til å dø.

Anonymkode: dec27...8e9

[AnonymBruker]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Nå har jeg en stesønn som er voksen og bor hjemme.. Alle snakker om hvor flink, hjelpsom, hyggelig, flott gutt han er. Men sannheten er at hjemme, så er han bare en stor drittunge... Han sitter i stua å promper, promper når han går forbi andre, griser på badet (og vet det!) uten å rydde opp, spiller høy musikk når vi skal sove, er frekk og utakknemlig og nekter å flytte ut. null respekt..   Ute blant folk så kan jeg ikke annet enn å nikke og smile når folk skryter han opp i skyene.

Hvorfor er det slik? Hvorfor er jeg slik?

Egentlig, så burde jeg jo bare si sannheten...

Anonymkode: 00ebf...8ea

Sannheten er jo at han bare spiller drittsekk hjemme hos dere, men egentlig er kjempegrei. Så du gjør helt rett!

Anonymkode: 96393...cc3

[Olsen]

Dette er et interessant tema! Hvordan noen snor seg i ulike sammenhenger, og kommer unna med atferd som er helt uakseptabel.

Noen sitter jo igjen og har merket konsekvensene av atferden, men blir ikke trodd/tror ikke de vil bli trodd.

Jeg tror at hvis man lærer å sette egne grenser, kan man leve med mye. Hva kan du leve med? Hva må til for at du kan leve med denne personen; ingen kontakt, noe kontakt, omgås vanlig? Mange varianter her.

 

Jeg har selv opplevd at en nærstående person har blitt "avslørt". Det appellerer til de dårlige sidene i meg. Det føles så godt at andre nå ser det jeg såg for 30 år siden! 

Jeg har også bekjente som kan fortelle lignende historier- sikkert ikke så uvanlig.

 

[AnonymBruker]

Psykopat light kanskje?

Anonymkode: 58ea5...4c9