Jeg er ung ufør, men jeg er ikke lat!

[AnonymBruker]

Jeg er ei jente i  20 årene som har cerebral parese. dette medfører at jeg sitter i rullestol, har nedsatt syn og hørsel samt sterkt nedsatt håndmotorikk som gjør det vanskelig å gjøre ting raskt med hendene. Jeg har aldri sittet på latsiden. Jeg satt dag og natt for å vise at jeg kunne til tross av mitt handicap. Siden jeg har cp bruker jeg mer energi enn andre. Dette medførte at jeg brukte all min våkentid på lekser og skolearbeid. Jeg satt hver eneste helg med skolearbeid, sluttet på fritidsaktiviteter for at jeg skulle orke å bli ferdig med leksene. Russetiden festet jeg ikke, som de andre. Jeg bare jobbet. Det gav gode resultater og jeg gikk ut av videregående med ca 5 i snitt.  på videregående oppplevde jeg at praksisplass ble gitt til ei som hadde vert borte store deler av skoleåret og egentlig gitt litt blaffen til fordel for meg. 

Jeg Har også videre utdanning på høgskole /universitet. I ettertid søkte jeg jobb i 3 år. Da kom det nederlag etter nederlag med avslag. Spørsmål om når jeg kom til å bli frisk. var på en rekke praksisplasser der tilbakemeldingene alltid var at jeg jobbet svært sent ( dette er pga jeg klarer ikke å gjøre ting fort med hendene pluss svaksynt) tilbakemeldingene var alltid de samme. Hun vil gjerne men jobber for treigt og har for store fysiske utfordringer. avslagene ble veldig mange. Fikk til og med avslag fra en arbeidsplass fortalte meg at de ikke hadde noen ledige jobber. Noen dager senere ser jeg at en stilling var utlyst i bedriften. Får alltid psørsmål om hvordan jeg skal klare å jobbe. Jeg klarer jo, men det er jo ingen som vil ansette meg. etter hundrevis av negative tilbakemeldingen gikk jeg på veggen og ble lagt inn på akkuttavdeling i psykriatrien. har siden dette vert ufør. 

Men det betyr ikke at jeg er glad. Jeg føler meg skikkelig dårlig. Jeg er ikke stolt jeg vil jobbe, men ingen vil ansette meg. Jeg er ikke lat og koser meg med med pengene jeg får. det er akkurat så man klarer seg. Man kan ikke unne seg mye på det. Det er ikke morro å sitte hjemme hver dag. Jeg drømmer om familie og barn. Og et normalt liv i jobb. Jeg vet ikke hva jeg kunne gjort annerledes heller. virker som gode karakterer og høgskoleutdannelse ikke er nok. når jeg ser tilbake på den dagen i dag, angrer jeg på at jeg brukte all min våkentid på lekser. Og sluttet på malinga for å få det til. Jeg angrer på at jeg ikke feiret russetiden, og brukte noen av helgene mine på å være sammen med venner.  Føler at jeg sitter igjen som en samfunnstaper som alle ser ned på.  Som er lat og lever på staten og ikke har fått til noe. 

Hvorfor er det så mange som misunner syke mennesker? er det ikke mye bedre å være frisk , ha en god økonomi og ikke bli sett på en samfunnstaper?

Anonymkode: 81e57...923

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det kanskje er på tide å roe ned diskusjonene om uføre. Når man seøv har blitt erklært ufør av lege, spesialister, og Nav, så bør man gi en god faen i hva sliterne på KG mener. 

Anonymkode: 8bf76...8e6

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker at det kanskje er på tide å roe ned diskusjonene om uføre. Når man seøv har blitt erklært ufør av lege, spesialister, og Nav, så bør man gi en god faen i hva sliterne på KG mener. 

Anonymkode: 8bf76...8e6

Men det er jo så morsomt å hisse opp disse arbeidende bedreviterne. 

Anonymkode: bde06...30e

[ViljaH]

Prøv å søke jobb hos IA-bedrifter? Disse skal bevisst ansette folk som har handicap, annen kulturbakgrunn, annet morsmål osv. Mange statlige er IA.

Ingen oppegående mennesker vil finne på å kalle deg lat, du som har klart deg så bra med stor innsats tross betydelige utfordringer!

[AnonymBruker]

Jeg har/hadde faktisk cerebral parese jeg også, dog en mild variant. Jeg har/hadde CP med venstresidig hemiplegi. Ingen kan se på meg at jeg har dette, og ingen merker det på andre måter heller. Jeg gikk til fysioterapeut, fikk botoxbehandling og tøyet. På den måten ble jeg faktisk friskmeldt fra CP😁 Så det er mulig å bli mye bedre enn det du er nå. 

Anonymkode: 9e4fb...f26

[AnonymBruker]

Jøss. det er jo bra da  Jeg er født med Cp. Hatt over 9 operasjonen . Første som 7 åring.  trent på PTØ med 3 ukers opphold siden 2 års alder. Har også hatt flere botoxbehandlinger. Trener fast host fysio 3 ganger i uka. 

Anonymkode: 81e57...923

[AnonymBruker]

Du hadde lett fått en jobb i offentlig sektor om det ikke hadde vært for sneversynte politikere og deres velgere.

Alle offentlige arbeidsplassen har nå effektiviseringskrav som gjør at de ikke lenger kan ansette noen som ikke produserer 110% hele tiden.

Arbeidstakere i offentlig sektor er nå i en situasjon hvor de verken har særlig til lønn og nå heller ikke jobbsikkerheten som før kjennetegnet offentlige arbeidsplasser. Det er bare snakk om tid før man opplever en brain-drain fra offentlig sektor. Og alle som ikke passer inn i A4-bildet av en produktiv arbeidstaker kan bare glemme å få jobb.

Dette er dessverre nye Norge.

Anonymkode: 90345...0a5

[Pipaluk]

Huff:(

Klem til deg:)

Jeg forstår at det må være vondt å ta en masse utdannelse, for så å høre at ting ikke fungerer, at du ikke klarer å yte det arbeidslivet setter som krav. Så kanskje du må tenke at du per nå, må gjøre nytte for deg på en annen måte?

 

Er du aktiv på den frivillige fronten? 

Du kan for eksempel ha verv i en pasientforening, da vil din erfaring komme til nytte. 

Jeg er selv medlem av en slik forening, og flere i styret har uføretrygd, men engasjerer seg for saken og bidrar det de kan.

Det er mye spennende en kan forsøke seg på i frivillige rammer, det er flere spennende prosjekter. Å føle at en kan bidra eller være til nytte for noen, kan gjøre at det føles lettere å motta uføretrygd. Dessuten er det å jobbe frivillig ingen praksis, så du vil ikke føle deg annerledes i slike sammenhenger, men det forutsetter selvfølgelig at du velger noe som passer til dine forutsetninger og evner. Det er også sosialt, og du treffer mange hyggelige mennesker...

 

 

 

[AnonymBruker]

Problemet er jo ikke folk med celebral parese. Problemet er at folk med slike lidelser er en bitte liten minoritet av de som får uføre trygd. Den STORE majoriteten av de som har uføre trygd er folk med diverse psykiske lidelser, og en haug med diffuse vonter og "utmattelse lidelser" som alle har til felles at det ikke er noen objektive tester, og diagnosen settes utelukkende på grunnlag av personens egne beskrivelser av sin lidelse. De aller fleste av disse kunne fint ha jobbet (og det gjør de da også i de fleste andre land uten et slikt velferdssystem som vi har her i landet).

Anonymkode: 520ed...e7c