AnonymBruker Skrevet 4. juli 2018 #1 Skrevet 4. juli 2018 Dette har vært en lang prosess. Det er bare å erkjenne at jeg har forelsket meg. Han er 60. Han er gift. Jeg er gift. Han har utflyttede barn. Jeg har noen stykker hjemme. Krise. Vi er betatt av hverandre. Det har vi satt ord på. Ingenting skjedd annet enn en klem, noen meldinger og fine ord. Jeg har så lyst å være sammen med han, bli bedre kjent. Men han og jeg vet at vi ikke kan det. Vi er trofaste typer. Dette er krise. Jeg tæres innvendig. Gråter hver dag og kjenner på en forbudt kjærlighetssorg. Noen som har vært i samme situasjon? Er det farlig å møtes bare en gang for å snakke litt rundt det og hjelpe hverandre til å avslutte det? Uff...vær så snill ikke gi meg pepper. Vi er jo enige i at vi må la det ligge. Gjør bare så vondt 😢 Anonymkode: 1ed40...2d4
AnonymBruker Skrevet 4. juli 2018 #2 Skrevet 4. juli 2018 Ååå stakkars dere,så trist 💗forstår din frustrasjon, men jeg tror det blir verre om dere snakker mer om det sammen.. Anonymkode: a3f5e...b71 3
Vinnerloddet Skrevet 4. juli 2018 #4 Skrevet 4. juli 2018 Tror heller ikke det en god ide å snakke rundt det. Kan gjøre det enda vanskeligere å avslutte det. Tror dere bare må la være å møtes igjen. 5
AnonymBruker Skrevet 5. juli 2018 #5 Skrevet 5. juli 2018 Det går over en dag. Om det tar 1 eller 20 år.. det går over!! Anonymkode: ff441...4cc 3
AnonymBruker Skrevet 5. juli 2018 #6 Skrevet 5. juli 2018 Enig med de andre. Ikke møt ham, ikke snakk/tekst med hverandre, ikke dyrk forelskelsen. Det gjør bare alt vanskeligere. Anonymkode: 64a14...60f 2
Duftavsommerregn Skrevet 5. juli 2018 #7 Skrevet 5. juli 2018 19 timer siden, AnonymBruker skrev: Dette har vært en lang prosess. Det er bare å erkjenne at jeg har forelsket meg. Han er 60. Han er gift. Jeg er gift. Han har utflyttede barn. Jeg har noen stykker hjemme. Krise. Vi er betatt av hverandre. Det har vi satt ord på. Ingenting skjedd annet enn en klem, noen meldinger og fine ord. Jeg har så lyst å være sammen med han, bli bedre kjent. Men han og jeg vet at vi ikke kan det. Vi er trofaste typer. Dette er krise. Jeg tæres innvendig. Gråter hver dag og kjenner på en forbudt kjærlighetssorg. Noen som har vært i samme situasjon? Er det farlig å møtes bare en gang for å snakke litt rundt det og hjelpe hverandre til å avslutte det? Uff...vær så snill ikke gi meg pepper. Vi er jo enige i at vi må la det ligge. Gjør bare så vondt 😢 Jeg skal ikke gi deg pepper, men du kan da heller ikke forvente at vi skal gi deg de svarene du vil ha! Du er gift har barn som bor hjemme og du må tenke på de, ikke bare på deg selv. Du kan ikke dyrke dette, det forstår du selv! Da bikker dette raskt over i ren utroskap, og det vil din mann oppdage helt garantert. Da sitter du og han igjen med knuste familier der det går ut over veldig mange. Så da er alternativet ditt dette, eller at du bare glemmer vedkommende og går videre i livet. Det er et alternativ til, du går ut av ekteskapet og forsetter ditt forhold til denne "fantastiske mannen", det anbefaler jeg deg ikke! For det kan raskt vise seg at du går på en kjempesmell når du da har brutt ditt ekteskap, og så viser det seg at gresset ikke var så mye grønnere på andre siden. Følelser når man er betatt er svikefulle forstår du! Det kan raskt endre seg når du leve sammen med vedkommende, tilbake da står din familie i krise, og helt sikkert hans også. Barna? Tenk på de også, de fortjener ikke dette basert på helt ville følelser som river din familie fra hverandre. Ta med dette i regnestykket ditt, det kan balansere dette for deg. 1
AnonymBruker Skrevet 5. juli 2018 #8 Skrevet 5. juli 2018 3 timer siden, Duftavsommerregn skrev: Jeg skal ikke gi deg pepper, men du kan da heller ikke forvente at vi skal gi deg de svarene du vil ha! Du er gift har barn som bor hjemme og du må tenke på de, ikke bare på deg selv. Du kan ikke dyrke dette, det forstår du selv! Da bikker dette raskt over i ren utroskap, og det vil din mann oppdage helt garantert. Da sitter du og han igjen med knuste familier der det går ut over veldig mange. Så da er alternativet ditt dette, eller at du bare glemmer vedkommende og går videre i livet. Det er et alternativ til, du går ut av ekteskapet og forsetter ditt forhold til denne "fantastiske mannen", det anbefaler jeg deg ikke! For det kan raskt vise seg at du går på en kjempesmell når du da har brutt ditt ekteskap, og så viser det seg at gresset ikke var så mye grønnere på andre siden. Følelser når man er betatt er svikefulle forstår du! Det kan raskt endre seg når du leve sammen med vedkommende, tilbake da står din familie i krise, og helt sikkert hans også. Barna? Tenk på de også, de fortjener ikke dette basert på helt ville følelser som river din familie fra hverandre. Ta med dette i regnestykket ditt, det kan balansere dette for deg. Jeg vet ikke hva du mener er "svarene jeg vil ha"....? Har jeg signalisert at jeg ønsker en spesiell type svar? Jeg ønsker hjelp til hvordan klare å kutte dette, få han ut av hodet og hjertet. Det er ikke lett. Svaret ditt her bekrefter mye av det jeg selv tenker på. Som nevnt i HI så er utroskap ikke et alternativ. Jeg må bare leve med denne smerten.... Anonymkode: 1ed40...2d4
AnonymBruker Skrevet 5. juli 2018 #9 Skrevet 5. juli 2018 6 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg vet ikke hva du mener er "svarene jeg vil ha"....? Har jeg signalisert at jeg ønsker en spesiell type svar? Jeg ønsker hjelp til hvordan klare å kutte dette, få han ut av hodet og hjertet. Det er ikke lett. Svaret ditt her bekrefter mye av det jeg selv tenker på. Som nevnt i HI så er utroskap ikke et alternativ. Jeg må bare leve med denne smerten.... Anonymkode: 1ed40...2d4 Kanskje tvinge seg selv til å heller få det bedre i det forholdet man har. Er du misfornøyd i forholdet kan mange andre mennesker virke veldig interessante, og spennende. Vend blikket innover i stede for utover. Når man er forelsket bruker man mye energi, og hjernekapasitet på å drømme. Det er ikke særlig sunt for verken deg eller familien hvis ditt fokus er et annet sted. Mitt beste tips er å kutte denne mannen helt ut, og prøv å få ditt eget liv til å bli spennende uten han. Hvordan er det for deg å leve her og nå med det du har? Anonymkode: 4a6ce...c9c
AnonymBruker Skrevet 5. juli 2018 #10 Skrevet 5. juli 2018 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg vet ikke hva du mener er "svarene jeg vil ha"....? Har jeg signalisert at jeg ønsker en spesiell type svar? Jeg ønsker hjelp til hvordan klare å kutte dette, få han ut av hodet og hjertet. Det er ikke lett. Svaret ditt her bekrefter mye av det jeg selv tenker på. Som nevnt i HI så er utroskap ikke et alternativ. Jeg må bare leve med denne smerten.... Anonymkode: 1ed40...2d4 Slik er livet, man kan ikke få alt man ønsker seg her . De fleste mennesker har opplevd ulykkelig forelskelse og må gå videre i livet uten den store kjærligheten man trodde var den eneste rette. For mange var det det den beste avgjørelsen de tok, da man slett ikke passer sammen med alle som man forelsker seg i... Anonymkode: 295c0...5fd
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå