AnonymBruker Skrevet 3. juli 2018 #1 Skrevet 3. juli 2018 Vi er en familie på tre som bor i en bygd. Begge voksne er oppvokst her. Den ene hadde en tøff oppvekst med det man i dag vil kalle mobbing. Den andre har gått gjennom tiden i bygda sånn midt på tre om man kan kalle det det. Ikke hvert verken populær eller upopulær i oppveksten. Bygda virket tryggere og bedre nå enn tidligere og vi valgte å slå oss til ro her med barnet. Den ene voksne har fibromyalgi og er nærmest som spedalsk å regne av enkelte i bygda. Å ha en usynlig sykdom her er rene marerittet. "vennene" til den som er syk har forsvunnet en etter en. Mange har en mening (gjerne bak vår rygg, men som vi får høre om via, via, via, osv) om hvordan vi skal leve familielivet med sykdom. Det er meninger om hvordan andre syns vi skal leve, meninger om hva den syke voksne bør være med på og ikke. Får høre "at dere må jo gjøre sånn og slik, det er jo mye bedre enn sånn og slik, for dere alle" fra mennesker som ikke har en anelse om hva de snakker om. Har også fått direkte beskjed om at den voksne som er syk ikke er bra nok partner og forelder! Det menes at den som er syk burde klare mer for å være god nok forelder, og at den ikke gjør nok for de to andre i familien. Her i bygda er det veldig flokkmentalitet, og de fleste gjør som alle andre, for hvis ikke så er man sær. Vi i vår lille familie velger det som er rett for oss tre og ikke alle andre, og vi blir baksnakket om valgene vi tar. Historier ender opp helt ville og uten rot i virkeligheten, og det blir tatt antakelser om valgene våre uten at folk vet hva som ligger til grunn. Disse historiene kommer faktisk fra deler av storfamilien, det vi trodde var venner (som vi selvsagt ikke har kontakt med lenger) og bekjente. Og det gjelder ikke bare oss. De som snakker slik om oss, snakker slik om andre også, så det er mange som blir snakket om. Det er meninger om alt mulig, noen eksempler følger: hvis noen mister en nær person så sørger denne gjerne i følge en del mennesker, enten for kort tid eller for lang tid. Det blir påpekt hvis noen har en litt annen klesstil så er de sære. Blir understreket godt hvis noen har blitt tykke (men ikke til den det gjelder selvsagt), det er mye "har du hørt det om (putt inn et hvilket som helst navn), noe så teit altså" Det er meninger om økonomien til folk, har de fin bil er de kakser, har de dårlige biler er de tapere. Står man opp for ting man tror på så slår det tilbake i form av trøbbel. Velger man å være 100 prosent hjemmeværende så er man gammeldags, men jobber man 100 prosent så er man egoistisk fordi barnet må gå fullt i barnehagen. Bruker man mye barnepass på fritiden er man uansvarlig, bruker man lite eller ikke noe så er man overbeskyttende. Ja, dere skjønner tegningen. Når dere har lest det jeg har skrevet så tenkes det kanskje "hvorfor flytter dere ikke". Og det kan trygt sies at vi vurderer sterkt også. Den som er syk er veldig alene her, og uansett hvor mye den orker å være med på kjennes det aldri bra nok ut for andre i bygda, eller familien dens. Den som er frisk har en jobb den trives i (utenfor bygda), med kollegaer den går veldig godt sammen med, har et godt forhold til nærmeste familie, men ikke storfamilien og har noen få gode venner. Den vil selvsagt savne jobben, kollegaer og de som står en nær av venner og familie dersom det blir flytting. Barnet har det (enn så lenge) fint i sitt trinn på skolen, og det er et godt miljø i klassen både blant elever og foreldre. Grunnen til at jeg skrev enn så lenge er fordi snakkingen omkring oss har begynt å nå noen av foreldrene i trinnet. Og noen av de som har spredt de verste ryktene kan godt finne på å la det gå utover barnet. Vi har snakket med de få vi kan stole på om dette, noen har stor forståelse, andre mener at det er drastisk å flytte og at det bare er å heve hode over det. Hadde det enda bare vært å holde seg unna de som er verst så kunne det kanskje vært en løsning, men bygda har en butikken og vi møter på de stadig vekk der. Vi ser de i andre sammenhenger i bygda, gjerne ukentlig, og bli påminnet om hvordan de er hver eneste gang, hvor vondt se har gjort oss. Det er arrangementer og selskap vi er nødt til å møte de, eller si nei til, for å unngå de ubehagelighetene som følger. Vi kan nærmest se endring i oppførsel til andre i bygda når rykter og baksnakkingen har blitt videreformidlet til dem, og de tror på det. De slutter å slå av en prat, unngår oss osv. Barnet går på barneskolen. Med barnet har vi snakket generelt om det å bo et annet sted, et sted hvor man har mye mer å ta seg til enn her vi bor nå. Barnet er glad i besøk, men her vi bor er det ikke et eneste barn rundt og alle besøk må avtales. Det er ikke allverdens av fritidsaktiviteter å ta seg til med, og alle er er stykke unna med bil. Barnet var ganske raskt med å si at det hadde vært gøy å bo et sted med mange barn rundt på samme sted så det bare kan gå ut av døra og ha noen å leke med. Barnet syns også det hadde vært gøy å ha flere aktiviteter å velge mellom, og kunne dra på kino uten å måtte kjøre over en time først. På den andre siden vil det jo savne vennene og den familien vi fortsatt har kontakt med (barnet vet ikke hvorfor enkelte ikke kommer hit lenger, men barnet sa også at de kunne jo bare komme på besøk til oss og heller være der litt lenger enn vanlig. Vi har vurdert steder som ligger 2-3 timer unna der vi bor nå. Vi kjenner ikke noen andre på disse stedene. Er det noen som har vært i tilsvarende situasjon? Hva valgte dere og hvordan er du fornøyd med valget? Til dere som ikke har vært i lik situasjon, hva ville dere valgt etter å ha vurdert alle sider av hva som er skrevet? Anonymkode: c79b1...0b0
Gjest BearMama Skrevet 3. juli 2018 #2 Skrevet 3. juli 2018 Så lenge både dere og barnet er positiv til endring; Flytt! Virker som et giftig miljø og ikke et koselig sted å bli pensjonister. Om den som er i jobb ikke har problemer med å finne ny jobb så ser jeg bare fordeler. Barnet vil få nye venne, en hverdag som er lettere å sosialisere seg, mer tilbud av fritidsaktiviter og får utvidet horisonten sin. Den syke får mer privatliv og vil lettere kunne få seg et større nettverk og mindre dømming. Tror både livskvalitet og lykken vil vokse og blomstre et nytt sted.
AnonymBruker Skrevet 3. juli 2018 #3 Skrevet 3. juli 2018 Flytt. Dere kommer ikke til å angre på det. Anonymkode: bd299...373 3
Gent82 Skrevet 3. juli 2018 #4 Skrevet 3. juli 2018 Ganske enkelt endelig valg; Flytt. Blir ikke bedre eller bra på et sånt sted. 1
Polly Ester Skrevet 3. juli 2018 #5 Skrevet 3. juli 2018 Hvis dere har sjansen til å flytte der jobben er og det er bra miljø for barnet å vokse opp også, med flere tilbud og flere lekekamerater osv, så ser jeg ingen grunn til å bli der dere er. Jeg er egentlig ingen grunn i det hele tatt så lenge både de voksne og barnet er positive til flytting. Jeg hadde ikke nølt. 1
AnonymBruker Skrevet 3. juli 2018 #6 Skrevet 3. juli 2018 Høres ut som om vi bor i samme bygd. Flytt! Vi er også på vei vekk, av noen av de samme grunnene som dere. Anonymkode: f56c7...e7c 2
AnonymBruker Skrevet 3. juli 2018 #7 Skrevet 3. juli 2018 2 timer siden, Polly Ester skrev: Hvis dere har sjansen til å flytte der jobben er og det er bra miljø for barnet å vokse opp også, med flere tilbud og flere lekekamerater osv, så ser jeg ingen grunn til å bli der dere er. Jeg er egentlig ingen grunn i det hele tatt så lenge både de voksne og barnet er positive til flytting. Jeg hadde ikke nølt. Vi kommer ikke til å flytte dit jobben er. Selv om det ikke ligger i bygda der jeg bor så er det ikke langt unna, og kjennskapen mellom de to stedene er stor. Dessuten vil ikke tilbud av fritidsaktiviteter øke noe særlig på det stedet jeg jobber. Men tanken er fin 😊 Anonymkode: c79b1...0b0
Polly Ester Skrevet 3. juli 2018 #8 Skrevet 3. juli 2018 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Vi kommer ikke til å flytte dit jobben er. Selv om det ikke ligger i bygda der jeg bor så er det ikke langt unna, og kjennskapen mellom de to stedene er stor. Dessuten vil ikke tilbud av fritidsaktiviteter øke noe særlig på det stedet jeg jobber. Men tanken er fin 😊 Anonymkode: c79b1...0b0 Jeg hadde uansett flyttet dersom det betyr at du kan fortsette i jobben.
AnonymBruker Skrevet 3. juli 2018 #9 Skrevet 3. juli 2018 2 timer siden, BearMama skrev: Så lenge både dere og barnet er positiv til endring; Flytt! Virker som et giftig miljø og ikke et koselig sted å bli pensjonister. Om den som er i jobb ikke har problemer med å finne ny jobb så ser jeg bare fordeler. Barnet vil få nye venne, en hverdag som er lettere å sosialisere seg, mer tilbud av fritidsaktiviter og får utvidet horisonten sin. Den syke får mer privatliv og vil lettere kunne få seg et større nettverk og mindre dømming. Tror både livskvalitet og lykken vil vokse og blomstre et nytt sted. Den voksne som har jobb er nok den som er mest skeptisk. Den er ganske engstelig for endringer, og er engstelig for at barnet ikke skal finne seg til rette, og at de voksne ikke får noen bekjentskaper. Den har aldri bodd annet sted enn i den bygda. Med det sagt så er det jo ganske innlysende å se hva som mest sannsynlig lønner seg når dette innlegget leses. Det er ganske slitsomt å hele tiden lure på hvor man neste gang møter de man helst ikke vil møte, eller hva det neste sladderet blir. Anonymkode: c79b1...0b0 1
AnonymBruker Skrevet 3. juli 2018 #10 Skrevet 3. juli 2018 3 minutter siden, Polly Ester skrev: Jeg hadde uansett flyttet dersom det betyr at du kan fortsette i jobben. Får ikke mulighet til å fortsette i jobben der den er i dag. Men bedriften har flere avdelinger rundt i landsdelen, så det er en mulighet å spørre om noen av de andre avdelingene trenger flere ansatte. Anonymkode: c79b1...0b0 2
Gjest BearMama Skrevet 3. juli 2018 #11 Skrevet 3. juli 2018 18 minutter siden, AnonymBruker skrev: Den voksne som har jobb er nok den som er mest skeptisk. Den er ganske engstelig for endringer, og er engstelig for at barnet ikke skal finne seg til rette, og at de voksne ikke får noen bekjentskaper. Den har aldri bodd annet sted enn i den bygda. Med det sagt så er det jo ganske innlysende å se hva som mest sannsynlig lønner seg når dette innlegget leses. Det er ganske slitsomt å hele tiden lure på hvor man neste gang møter de man helst ikke vil møte, eller hva det neste sladderet blir. Anonymkode: c79b1...0b0 Nettverk vil den i jobb skaffe seg fort. Kollegaer, venner, venner av venner, fritidsaktiviter etc. Flytt 😃
AnonymBruker Skrevet 3. juli 2018 #12 Skrevet 3. juli 2018 Jeg ville flyttet! Men finn dere en større bygd eller småby. Anonymkode: 7fb44...97d
AnonymBruker Skrevet 4. juli 2018 #13 Skrevet 4. juli 2018 18 timer siden, BearMama skrev: Nettverk vil den i jobb skaffe seg fort. Kollegaer, venner, venner av venner, fritidsaktiviter etc. Flytt 😃 Du har jo helt rett i det 😊 Anonymkode: c79b1...0b0
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå