Filosofiske og praktiske problemer synliggjort av økende mengde barnløse menn

[Vannballongkrig]

Jeg tar sjansen på å skrive en tråd om dette, men det er ikke usannsynlig at PST vil forsøke å følge med på en slik tråd og merke seg alle deltakerene som argumenterer som menn, så beware. Det er en gråsoneovergang mellom det å trekke fram naturlige urettferdige skjevheter og det å få utløp for sitt hat, og være en potensiell drapsmann som de mest ekstreme taperene i incel-bevegelsen. Det er et ubehag man godt kan ha i hodet etterhvert som internett beveger seg i retning totalovervåkning.

Nå har jo mainstreammedia som morgenbladet begynt å skrive om at det er menn som velges bort, og at det er vanskeligere for medianverdien av menn å få seg barn. Når mainstream-media tar tak i problemer, så har de på en måte blitt stuerene. Det konkludereres foreløpig veldig flyktig og utrygt - med argumenter som at det ikke er noen menneskerett å få barn, at det ikke er noen menneskerett å få sex.

Det å få sex og det å få barn er noe av det absolutt mest sentrale i livet. Når noe av det mest sentrale i livet forsvinner, og noen skal argumentere ut ifra herskerstandens moral for å fortelle de som fratas disse mulighetene at det bare er rett og rimelig, så er jeg sikker på at man tar feil, om man tror at de som er på receiving end of the stick vil akseptere dette i all evighet. De opplever da en urettferdighet fra naturens side, og at samfunnet ikke kompenserer dem for denne urettferdigheten.

Det å ikke få seg dame er også forbundet med skam. Skam er noe av det verste man kan påføre et menneske. Jeg så en dokumentar om selvmordsbombere en gang, hvor det ble pekt på at jenter man klarte å påføre religiøs skam, var de man hadde størst sjanse for å skape selvmordsbombere av.

Det ser for meg ut som om de bedrestilte i samfunnet til alle tider har oppvist et stort hykleri og spenn mellom holdninger de markedsfører seg selv med sosialt, og hvor villig de er til å bli påvirket av ulempene. De som argumenterer varmest for innvandring og stemmer SV, flytter ikke inn i en leilighet på toppen av Stovner Senter. Ser du på en representantliste fra partiet Venstre i Oslo f.eks, så er alle fra vestkanten. Forskning viser at mennesker fra vestkanten er penere, mer velstående, har høyere utdanning og bedre sosial posisjon i samfunnet. På samme måte er de som stemte for forbud mot sexarbeid ikke de menneskene som forbruker mest slike tjenester. For å understreke hvordan det ikke er godhet, men egoisme som driver fram forandringer, så kan en også peke på at det kun ble endringer i lovverket etter at nigerianske sexarbeidere begynte å overstrømme Karl Johan med aggressiv tafsing.

Man vil kunne klare seg lenge med hykleri i forhold til mangel på intimitet og barnløshet. Ettersom mennene som omfattes av dette ikke i like stor grad er konsentrert i samme boområder, ettersom de sprer seg over mange alderstrinn, og omfatter både flergenerasjons - hvite nordmenn og fargede nordmenn, så er det vanskelig å se for seg at de danner noen slags kritisk masse eller politisk sprengkraft. Derimot lar ikke et internasjonalt Incel-fenomen seg reversere så lett. PST kan muligens klare å følge med ved massiv overvåkning, slik de sannsynligvis følger med på alt på kvinneguiden, diskusjon.no og freak.no, men hvor høy tillitt har dere til kvaliteten på arbeidet som utføres av offentlige organer? Sannsynligvis har de en latterlig upresis treffsikkerhet, men gambler på at de som blir kompromittert mest av overvåkning uten grunn, er redde for det sosiale stigmaet på grunn av "ingen røyk uten ild" - tankegang, og derfor tier.

Jeg tror at samfunnet ikke kommer til å klare å gjøre noe med dette problemet. Stigmaet kommer til å fortsette å være der. Hensynet til økonomien og utviklingen med kvinners deltakelse i arbeidslivet kan ikke reverseres, og vil ikke ønskes reversert av andre enn tapermennene. Man ville kunnet kompensere mye med skolen, ved at systemene legges om slik at man ikke blir valgt bort, men at man i større grad skaller av etter hva man er villig til å investere av egeninnsats. (Dette ønskes ikke per dags dato av økonomiske årsaker, derfor har man skapt egne kategorier for direkteinntak på studier bl.a etter vgs - selv om man ser at flere grupper menn kunne nådd høyere prestasjon med både et smalere fagtilbud/mer spisset undervisning og lengre og annerledes løp). Jeg tror allikevel ikke at forandringer i skolen klarer å forandre det fundamentale, det kan bare bufre.

[stan]

Når et barn fødes i våre dager, i den rike delen av verden har barnet større sjanse for å både leve opp og få etterkommere enn noensinne gjennom historien. Det gjelder for begge kjønn. Så sjansen for å lykkes i livet er større enn noen sinne, også for menn.

Menn har fra naturen sin side egentlig mye lettere for å få barn, men moderne prevensjon og abort har i stor grad gitt kvinner kontrollen over hvilke menn de vil ha barn med.

Det er vel ikke urimelig at kvinner har denne kontrollen? I de fleste tilfeller er det kvinna som sitter med ansvaret for barnet. Penger hjelper litt, men på ingen måte fullstendig, bidrag fra far eller samfunnet kompenserer ikke fult ut. Derfor er det ikke urimelig at kvinner er nøye eller kresne når det gjelder partner eller far til sitt barn. 

Samtidig har verdier som tidligere ga suksess for menn blitt kraftig devaluert. For drøyt en generasjon siden var det å være odelsgutt, eie en gård, bortimot garanti for å få seg kone og familie. I dag sitter mannfolkene igjen alene på bygdene, mens damene har flyttet til byene, studert og blitt kresne.

Disse trendene er forholdsvis nye, og mange, særlig menn, har ikke rukket å tilpasse seg. Noen vil aldri klare å tilpasse seg, og vil gå ut av livet barnløse. Her er det naturen møter samfunnet, for noen vil det være tøft og nådeløst. "Survival of the fittest" innebærer jo at det er noen som ikke får brakt genene sine videre.

Så hva gjør vi enn så lenge? Skal vi endre samfunnet slik at de som ikke klarer å tilpasse seg får en mulighet? Eller skal vi forsøke å endre de som er dårlig tilpasset til samfunnet slik det faktisk er? I vårt sosiale velferds system har vi valgt det siste. Vi prøver å hjelpe. De kan selvfølgelig diskuteres om hjelpen er god nok, det er den sikkert ikke i mange tilfeller. 

Det er jo ikke nok å rekke ut en hjelpende hånd, den trengende må jo også selv gripe hånda. Men det er kanskje ikke så lett å se at skolegang er en hjelp, når det man egentlig vil er å pule.