Er vennskapet ødelagt?

[UsikkerAnonym]

13 timer siden, Xcase33 skrev:

Til det siste så er det jo kun du som kan bedømme det egentlig   hvis 2 personer treffer hverandre på riktig og samme overflate, så kan veldig overfladiske spørsmål og svar være helt naturlig. Treffer man personer som f.eks irriterer seg over at noen detalje spør hvor man kommer fra uten å ha noen gang ha forutsetninger til å verken ha hørt om byen, bydelen eller noenting derfra...ja da er man på såpass ulike nivåer kanskje at det ikke er en naturlig match. Jeg for min del tar det som en fornærmelse....noe jeg ikke gjorde da jeg var i tidlig 20årene f.eks. For da hadde jeg ikke reflektert over det. Nå som jeg har blitt mye eldre så legger jeg selvsagt ikke opp til en dialog hvor jeg ikke har noen intensjon bak det å verken vise ordentlig interesse, eller vise igjen egen personlighet gjennom humor f.eks.

Joda jeg regner med at han har erkjent at du er en snill person når du forteller han det samme som du f.eks forteller oss i dette innlegget. Men det du må spørre deg om og han mest forsåvidt er ...hva er det han selv på egenhånd har oppdaget med deg som gjør at han sier det han sier?

Man vet liksom ikke om en elev kan faget sitt hvis man gir oppgaven og fasiten samtidig? 

Den siste analogen der understreker vel hovedpoenget mitt best vil jeg si

Jojo, man møter så mange forskjellige, og jeg bare håper at intensjonene til andre ikke BARE er den ene tingen. Og hva med de mennene som ikke engsna liker kvinner? 

Vi har noen folk som ganske mye ikke liker sex men ender opp med barn gjennom andre metoder. Jeg vet det ikke er så mange av dem, men det kan vel kalles unntak når det kommer til motsattes intensjoner. 

Noen andre bare snakker om alt og ingenting, det er jo en fin ting det å, å kunne snakke om alt uten å engang vite hvorfor, men kommer vi da tilbake til intensjonene? Jeg skulle virkelig ønske det var mulig å kunne være venner.

jeg har aldri sagt til han hvor snill han er egentlig, også var det ikke til meg han sa jeg var snill, det var til en venninne som han er venn med, og jeg vet jo at han har sett mangr sider av meg og jeg kan si meg enig i at jeg mener alt godt.

og ja, denne venninnen har han kysset før fordi hun har bedt om det, men nå så sier han nei til henne og han vil enda være venner med henne

ja, altså jeg går ikke rundt å sier alt det fine ved meg til andre, jeg kan heller komme med delene som ikke er så bra, så om en person enda vil snakke med meg så betyr det vel at personen er interessert?

[UsikkerAnonym]

Tror alt der ut til å gå bra nå. 😄

[AnonymBruker]

På 4.7.2018 den 1.23, UsikkerAnonym skrev:

men jeg er faktisk redd for å komme i forhold, redd for nærkontakt og redd for andre ting, jeg føler jeg kan bli helt frosset om slikt skjer og jeg klarer liksom ikke si noe eller røre meg, uff det er vanskelig.

Her kommer det jo frem at problemet ligger hos deg. Han blir usikker rundt deg, noe som ikke er rart når du er redd for så mye.

Det virker som om problemet ditt er noe du kan snakke med en psykolog om.

Anonymkode: c5e87...a16

[UsikkerAnonym]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her kommer det jo frem at problemet ligger hos deg. Han blir usikker rundt deg, noe som ikke er rart når du er redd for så mye.

Det virker som om problemet ditt er noe du kan snakke med en psykolog om.

Anonymkode: c5e87...a16

Ja, jeg skulle selv ønske det ikke var sånn for meg, at jeg kunne klare å gjøre alt dette uten å få ubehag, jeg skulle ønske jeg kunne åpne meg mer, jeg trenger det noen ganger... har gått til psykolog før, men det er det samme der, jeg har ikke turt å si noen ting om det heller, hvis noen spør så sier jeg jo at det går bra, at jeg ikke har noe problemer.

jeg har enda mulighet til å komme til psykologen min, men jeg har så vansker for det. Jeg byrde kanskje begynne å snakke mer med psykologen min, takk, jeg skal se hva jeg får gjort.