Er vennskapet ødelagt?

[UsikkerAnonym]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han ville ha sex og tar nå avstand fordi det er kleint. Tviler litt på at han vil noe mer.

Anonymkode: 5bfe1...0bf

Hei du! Takk for svar!

viser seg at vi snakker igjen nå og han ville møtes i morgen, men jeg reiser dessverre i dag, tror kanskje vi er venner igjen? 

[Xcase33]

11 hours ago, UsikkerAnonym said:

Hei, nå har jeg vert god venn med en fyr i noen mnd, vi har møttes en del, han sier at han er glad for at jeg spør om å finne på ting fordi han ikke gjør så mye ellers. Vi henger som regel i grupper, aldri alene.

Men nå i helgen så var jeg med noen venner på en fest, jeg avtalte å møte han i byen senere, tok med noen venner, så møtte vi fyren inne på en klubb, vi hadde det kjempe koselig, alle drakk masse, kanskje han drakk litt mer enn meg og ble litt fullere enn meg..?

Etter klubben dro vennene mine, så var det meg og han da, vi skulle komme oss hjem. Vi kan hoppe over noe av det som skjedde. 

Vi tok en taxi for å først dra til en annen bar, som han sa skulle være åpen, klokken var rundt 4, så den baren fant vi aldri. Vi dro så innom en nattåpen butikk for å kjøpe noen saker å ta med, så helt plutselig kysser han meg og jeg gjør jo så det samme.

Vi fortsetter på veien til stedet hans, plutselig så ler han masse. Han forteller meg at han ikke trenger noen ting av meg så lenge han får holde meg, han ga meg masse komplimenter, men samtidig så var jeg kjempe usikker på alt. Vi kyssa masse men hadde ikke samleie. jeg tror han skjønte jeg var veldig usikker, så han sa at han ikke ville gjøre noe jeg ikke vil. Det jeg syntes var så rart var at han lo helt tilfeldig mange ganger.

Dagen etter så er det ganske rolig, han sier først at han ikke husker veien hjem. Etterpå sier han at han bare trodde alt var en drøm, han sier også at han var glad for dagen. 

Jeg ble hos han hele dagen, vi gjorde ikke noe spesielt, det virket som om han hadde glemt at han hadde sagt at han ikke ville gjøre noe jeg ikke ville, for så sier han at det hadde vert fint å fortsette der vi slapp. (Vi gjorde ikke det)

Jeg måtte så dra senere, da forteller han at han vil ta kontakt og møtes igjen dagen etter, han spør til og med om når jeg er ferdig på jobb, så da avtalte vi å snakkes.

Dagen etter tar han ikke kontakt i det hele tatt, for jeg ventet på at han skulle gi beskjed, dermed måtte jeg ta kontakt, men plutselig brukte han mye lenger tid på å svare og han var på logget flere ganger uten å respondere. Dagen etter så sender han en melding, også svarer jeg på den ikke lenge etter, han åpner den noen timer senere og sier ingenting...

Jeg vet det ble ett langt innlegg, men jeg er virkelig usikker på hva som skjer her, jeg har egentlig aldri likt han på den måten, men måten han snakket til meg den kvelden det var jo fantastisk. Hva er det som skjer nå? Noen som vet? Håper ikke det bare var fylla som snakket og at vennskapet er ødelagt.

Som jeg har sagt hundrevis av ganger i det lange og brede......mannfolk kan ikke bare være venner med kvinnfolk. Selv om det går for kvinners del. Mange lurer seg selv til å tro det ...men da undertrykker de bare sine egne følelser. Så er det typisk at det i fylla kommer ut på de merkeligste måter. De kan si at de har begynt å utvikle følelser (som egentlig har vært der hele tiden) osv osv. Mange menn helt oppi 30+ lurer seg selv på den måten. Nå som de for lengst har havnet i friendzonen så går det ikke an å komme ut av den ..så da ødelegger de vennskapet på den måten at de etter lang lang tid erkjenner at de ikke lengre bare klarer å være venner. 

End of story..sånn er mannfolk biologisk. Tenker man på det fra et større perspektiv så gir det jo mening. Menn har ikke tid til å bruke tiden på å pleie kvinnelige vennskap. De bør bruke tiden på å finne ei som vil stifte familie...ikke bare gå på kino med
No offense...

 

[AnonymBruker]

Finn ut hva du vil selv først! Han er tydelig interessert i deg, og mente sikkert hvert eneste ord, har fylleangst og tenker at du som vanlig bare leker med følelsene hans. Nei, du kan ikke være venner med en fyr som vil være kjæresten din fordi du sårer han hele tiden uten å mene det som å drive å spleise han med alle andre damer rundt deg, men du kan sikkert bli kjæresten hans any day hvis du vil!

Anonymkode: 3638b...aa9

[UsikkerAnonym]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Finn ut hva du vil selv først! Han er tydelig interessert i deg, og mente sikkert hvert eneste ord, har fylleangst og tenker at du som vanlig bare leker med følelsene hans. Nei, du kan ikke være venner med en fyr som vil være kjæresten din fordi du sårer han hele tiden uten å mene det som å drive å spleise han med alle andre damer rundt deg, men du kan sikkert bli kjæresten hans any day hvis du vil!

Anonymkode: 3638b...aa9

Det er så fantastisk at dere forteller meg alt dette, jeg har jo navnet mitt av en grunn, jeg føler meg usikker og forstår ikke at noen i det hele tatt kan like meg, jeg vil jo det beste for alle, og er redd for at jeg gjør noe feil, jeg er mye tryggere på det som skjer rundt meg enn det som skjer med meg. Takk for svar! 

[UsikkerAnonym]

22 minutter siden, Xcase33 skrev:

Som jeg har sagt hundrevis av ganger i det lange og brede......mannfolk kan ikke bare være venner med kvinnfolk. Selv om det går for kvinners del. Mange lurer seg selv til å tro det ...men da undertrykker de bare sine egne følelser. Så er det typisk at det i fylla kommer ut på de merkeligste måter. De kan si at de har begynt å utvikle følelser (som egentlig har vært der hele tiden) osv osv. Mange menn helt oppi 30+ lurer seg selv på den måten. Nå som de for lengst har havnet i friendzonen så går det ikke an å komme ut av den ..så da ødelegger de vennskapet på den måten at de etter lang lang tid erkjenner at de ikke lengre bare klarer å være venner. 

End of story..sånn er mannfolk biologisk. Tenker man på det fra et større perspektiv så gir det jo mening. Menn har ikke tid til å bruke tiden på å pleie kvinnelige vennskap. De bør bruke tiden på å finne ei som vil stifte familie...ikke bare gå på kino med
No offense...

 

Liker virkelig det du sier der, det gir jo mening, jeg har jo noen guttevenner fra før nå også, og det går veldig fint, vi kan snakke om alt! Også er det masse gutter som jeg ja har prøvd å være venner med og ender opp med å si at de liker meg... 

men jeg er faktisk redd for å komme i forhold, redd for nærkontakt og redd for andre ting, jeg føler jeg kan bli helt frosset om slikt skjer og jeg klarer liksom ikke si noe eller røre meg, uff det er vanskelig.

og jo, som regel når vi går ut så er det jo selvfølgelig med minst to andre, så har liksom aldri tenkt på det som noe stort, jeg er også redd for å være alene med andre og blir nesten alltid helt stille.

takk for svar!

[Xcase33]

13 minutter siden, UsikkerAnonym said:

Liker virkelig det du sier der, det gir jo mening, jeg har jo noen guttevenner fra før nå også, og det går veldig fint, vi kan snakke om alt! Også er det masse gutter som jeg ja har prøvd å være venner med og ender opp med å si at de liker meg... 

men jeg er faktisk redd for å komme i forhold, redd for nærkontakt og redd for andre ting, jeg føler jeg kan bli helt frosset om slikt skjer og jeg klarer liksom ikke si noe eller røre meg, uff det er vanskelig.

og jo, som regel når vi går ut så er det jo selvfølgelig med minst to andre, så har liksom aldri tenkt på det som noe stort, jeg er også redd for å være alene med andre og blir nesten alltid helt stille.

takk for svar!

Det virker som du er fornuftig og IKKE lar guttene lure deg for langt ut på glattisen før du vil tilbake

Hvis du begynner å like en gutt...ta å still deg selv mer denne typen spørsmål:

Liker han meg for den jeg faktisk er som person? 

Hva er det han egentlig liker ved meg som han ikke liker med andre pene jenter? 

Liker han meg på den måten jeg egentlig vil bli likt? eller klistrer han komplimenter på meg som han like gjerne kunne klistret på andre jenter også? 

Blir jeg lagt merke til personen jeg faktisk er? eller blir jeg lagt merke til hvor pen jeg? har vi egentlig samme humoren eller blir det for kunstig? 

Jeg sier deg dette fordi mange jenter er mest opptatte av hva de liker ved han. Men jeg vil si at det aller viktigste er at gutten liker deg av de rette grunnene. Ikke av feil grunner...det leder bare til ubehagelige opplevelser. Så legg merke til hva de egentlig liker ved deg...er det bare overfladiske komplimenter, eller får du noen gang honnør for mer dine personlige egenskaper og utstråling? føler du at de kjenner deg for den du egentlig er? eller føler du bare at de kjenner deg som jenta de vil bli sammen med for å leve ut sine egne lyster? 

Ble mye her nå ...men tenk litt over dette. 

 

 

Endret 3. juli 2018 av Xcase33

[UsikkerAnonym]

4 minutter siden, Xcase33 skrev:

Det virker som du er fornuftig og IKKE lar guttene lure deg for langt ut på glattisen før du vil tilbake

Hvis du begynner å like en gutt...ta å still deg selv mer denne typen spørsmål:

Liker han meg for den jeg faktisk er som person? 

Hva er det han egentlig liker ved meg som han ikke liker med andre pene jenter? 

Liker han meg på den måten jeg egentlig vil bli likt? eller klistrer han komplimenter på meg som han like gjerne kunne klistret på andre jenter også? 

Blir jeg lagt merke til personen jeg faktisk er? eller blir jeg lagt merke til hvor pen jeg? har vi egentlig samme humoren eller blir det for kunstig? 

Jeg sier deg dette fordi mange jenter er mest opptatte av hva de liker ved han. Men jeg vil si at det aller viktigste er at gutten liker deg av de rette grunnene. Ikke av feil grunner...det leder bare til ubehagelige opplevelser. Så legg merke til hva de egentlig liker ved deg...er det bare overfladiske komplimenter, eller får du noen gang honnør for mer dine personlige egenskaper og utstråling? føler du at de kjenner deg for den du egentlig er? eller føler du bare at de kjenner deg som jenta de vil bli sammen med for å leve ut sine egne lyster? 

Ble mye her nå ...men tenk litt over dette. 

 

 

Ja, tenker alltid på det, jeg vil ikke bli likt for utseenedet i det hele tatt, men for ikke lenge siden så hørte jeg han og venninna mi snakke om meg (vet virkelig ikke hvorfor de tok opp meg) men da sa han også at jeg var så utrolig snill og hadde en bra personlighet, veldig glad for å ha hørt det. Men samtidig har det jo vert hendelser der det virker som om han kunne snakker med hvem som helst og tenker på meg som en hvemsomhelst «pen» jente. 

Jeg spurte han den dagen som fortalt i innlegget om to andre jenter han hadde snakket med også sa han «joa, de er interessanne» jeg vet ikke hva det vil si? 

Lange svar er jo veldig bra for meg! Jeg trenger virkelig den hjelpen du/dere gir! Takk!

[Xcase33]

1 minutt siden, UsikkerAnonym said:

Ja, tenker alltid på det, jeg vil ikke bli likt for utseenedet i det hele tatt, men for ikke lenge siden så hørte jeg han og venninna mi snakke om meg (vet virkelig ikke hvorfor de tok opp meg) men da sa han også at jeg var så utrolig snill og hadde en bra personlighet, veldig glad for å ha hørt det. Men samtidig har det jo vert hendelser der det virker som om han kunne snakker med hvem som helst og tenker på meg som en hvemsomhelst «pen» jente. 

Jeg spurte han den dagen som fortalt i innlegget om to andre jenter han hadde snakket med også sa han «joa, de er interessanne» jeg vet ikke hva det vil si? 

Lange svar er jo veldig bra for meg! Jeg trenger virkelig den hjelpen du/dere gir! Takk!

Med mindre de klarer å utdype hva de synes er bra med personligheten din....så ville jeg ikke lagt så mye vekt på det. 
Hvis du føler du har blitt lagt merke til som den personen du er og uttrykker deg for å være...så bør det komme frem i den sammenhengen ihvertfall. Å bare si "du har en fin personlighet" blir veldig flåsete og lite troverdig med mindre han kan underbygge det "uttrykket" med noe du faktisk kjenner deg selv igjen i. 

De fleste jenter går veldig langt i å kun "markedsføre" seg på utseendet. De kommuniserer ikke hvem de egentlig er som person...verken via retorikk eller humor på noen som helst måte. De spiller igrunnen kun på utseendet..men på den andre siden så ønsker de å bli lagt merke til for noe annet enn det. Så det er klart at hvis man ikke gir omverdenen noe annet å "gå etter" enn utseendet ..så blir man vurdert iforhold til det. Sier det bare som en headsup...ikke at jeg tror du ikke har gitt såpass av deg selv at det skulle være tilfelle

[UsikkerAnonym]

2 timer siden, Xcase33 skrev:

Med mindre de klarer å utdype hva de synes er bra med personligheten din....så ville jeg ikke lagt så mye vekt på det. 
Hvis du føler du har blitt lagt merke til som den personen du er og uttrykker deg for å være...så bør det komme frem i den sammenhengen ihvertfall. Å bare si "du har en fin personlighet" blir veldig flåsete og lite troverdig med mindre han kan underbygge det "uttrykket" med noe du faktisk kjenner deg selv igjen i. 

De fleste jenter går veldig langt i å kun "markedsføre" seg på utseendet. De kommuniserer ikke hvem de egentlig er som person...verken via retorikk eller humor på noen som helst måte. De spiller igrunnen kun på utseendet..men på den andre siden så ønsker de å bli lagt merke til for noe annet enn det. Så det er klart at hvis man ikke gir omverdenen noe annet å "gå etter" enn utseendet ..så blir man vurdert iforhold til det. Sier det bare som en headsup...ikke at jeg tror du ikke har gitt såpass av deg selv at det skulle være tilfelle

Nå kan jeg ikke si at jeg har noe særlig bra utseenede da, men forstår! Jeg føler selv jeg gir mye av meg selv hele tiden, og ja selvfølgelig sminker jeg meg og masse av det før jeg går ut, men sånn å si alle guttene som noen gang har likt meg sier de har likt meg for meg, også har jeg hørt så mye om venninnene mine of hvordan guttene har likt dem der og da på hvordan de bruker utseenede sitt, jeg blir jo veldig glad når guttene sier jeg hae bra personlighet, men jeg hører liksom aldri noe om hvordan jeg ser ut. 

Kommer nesten til det punktet hvor jeg tror jeg ikke har annet enn personlighet å by på, og det blir jo det samme som å si at man bare har utseenede og ikke personlighet å komme med. Har jo selvfølgelig ikke lyst til at en fremtidig partner vil synes jeg er stygg heller, haha.

altså selvfølgelig, tilfeldige ute på byen eller på en bar og fulle mennesker kan ha sagt jeg ser bra ut, men det er bare kort og jeg tar det ikke seriøst.

det jeg har hørt som er bra er at jeg er så snill, at jeg er godhjerter, setter andre over meg selv hele tiden, og vil alle det beste, at jeg ikke er høy på meg selv og at jeg er flink til å tilpasse meg mennesker... dette er det jeg har hørt da, jeg føler jo det er sant? Men ikke vet jeg 

[Xcase33]

3 hours ago, UsikkerAnonym said:

Nå kan jeg ikke si at jeg har noe særlig bra utseenede da, men forstår! Jeg føler selv jeg gir mye av meg selv hele tiden, og ja selvfølgelig sminker jeg meg og masse av det før jeg går ut, men sånn å si alle guttene som noen gang har likt meg sier de har likt meg for meg, også har jeg hørt så mye om venninnene mine of hvordan guttene har likt dem der og da på hvordan de bruker utseenede sitt, jeg blir jo veldig glad når guttene sier jeg hae bra personlighet, men jeg hører liksom aldri noe om hvordan jeg ser ut. 

Kommer nesten til det punktet hvor jeg tror jeg ikke har annet enn personlighet å by på, og det blir jo det samme som å si at man bare har utseenede og ikke personlighet å komme med. Har jo selvfølgelig ikke lyst til at en fremtidig partner vil synes jeg er stygg heller, haha.

altså selvfølgelig, tilfeldige ute på byen eller på en bar og fulle mennesker kan ha sagt jeg ser bra ut, men det er bare kort og jeg tar det ikke seriøst.

det jeg har hørt som er bra er at jeg er så snill, at jeg er godhjerter, setter andre over meg selv hele tiden, og vil alle det beste, at jeg ikke er høy på meg selv og at jeg er flink til å tilpasse meg mennesker... dette er det jeg har hørt da, jeg føler jo det er sant? Men ikke vet jeg 

Poenget mitt er vel hvordan de underbygger uttrykket personlighet. Kan det ikke settes i en logisk troverdig sammenheng så blir det et universal klistermerke som kan brukes på hvem som helst jente jeg også treffer. 

Er det noen intensjon og plan bak spørsmålene du får? hvis noen f.eks spør deg "hvor reiser du på ferie?" og du f.eks svarer "Peru".  Så begynner de å spørre "hva jobber du med?" ...altså hallo? her er det jo ingen INTENSJON bak spørsmålene...de spør bare for å spørre. Det er egentlig en fornærmelse....idet du svarer "Peru" så skulle en heller ønske å fått oppfølgings spørsmål som "åhh hva får ei som deg til å reise dit?", "Er det Nasca linjene du vil se nærmere på?"...det vil f.eks en person som faktisk er interessert i deg gjøre.

Ser du forskjellen her? jeg kan fortelle deg hva respons du får som mannfolk i f.eks Spania om du prøver å konversere med ei jente på den måten. (hvor du ikke har noen bli-kjent intensjon bak spm) Det går ikke lenge før du får "estúpido en la cabeza?" er du edru og en Nordmann så utdyper de gjerne hvorfor. De har jo helt rett ...man er veldig fornærmende når man holder på slik.
Vi Nordmenn forstår ikke slik...det er bare det. 

Dette er bare et eksempel, jeg har i ettertid forstått mer og mer hvor dårlige vi Nordmenn er til å bli kjent med hverandre. Det er lite troverdighet i måten vi blir kjent med hverandre. Det blir faktisk bare feil og fornærmende når alt kommer til alt. Fremmede snakker ikke til hverandre i det hele tatt. Verken i heisen, på bussen eller noen plass. Når vi først har drukket oss til mot så er vi forferdelige på det. Neste gang du tar heisen sammen med noen tilfeldige opp i øverste etasje ...si "Får håpe den går til topps før den går til bunns igjen nå da" ...poenget er å komme i en vane i å uttrykke personligheten din. La omverdenen få noe annet å bli tiltrukket av enn hvilken parfyme eller fargen på håret ditt. 

Neste gang en gutt\mann stiller deg "run of the mile" spm nr3 som ikke har noen relevanse med det foregående som f.eks "hva gjør du på?" så kan du svare "Har det egentlig noe å si?" eller hvis du får spm "Hvor kommer du ifra" ----> "Betyr det noe egentlig for deg?"

Håper du trakk noen poenger å ta med deg videre her
 

[UsikkerAnonym]

3 timer siden, Xcase33 skrev:

Poenget mitt er vel hvordan de underbygger uttrykket personlighet. Kan det ikke settes i en logisk troverdig sammenheng så blir det et universal klistermerke som kan brukes på hvem som helst jente jeg også treffer. 

Er det noen intensjon og plan bak spørsmålene du får? hvis noen f.eks spør deg "hvor reiser du på ferie?" og du f.eks svarer "Peru".  Så begynner de å spørre "hva jobber du med?" ...altså hallo? her er det jo ingen INTENSJON bak spørsmålene...de spør bare for å spørre. Det er egentlig en fornærmelse....idet du svarer "Peru" så skulle en heller ønske å fått oppfølgings spørsmål som "åhh hva får ei som deg til å reise dit?", "Er det Nasca linjene du vil se nærmere på?"...det vil f.eks en person som faktisk er interessert i deg gjøre.

Ser du forskjellen her? jeg kan fortelle deg hva respons du får som mannfolk i f.eks Spania om du prøver å konversere med ei jente på den måten. (hvor du ikke har noen bli-kjent intensjon bak spm) Det går ikke lenge før du får "estúpido en la cabeza?" er du edru og en Nordmann så utdyper de gjerne hvorfor. De har jo helt rett ...man er veldig fornærmende når man holder på slik.
Vi Nordmenn forstår ikke slik...det er bare det. 

Dette er bare et eksempel, jeg har i ettertid forstått mer og mer hvor dårlige vi Nordmenn er til å bli kjent med hverandre. Det er lite troverdighet i måten vi blir kjent med hverandre. Det blir faktisk bare feil og fornærmende når alt kommer til alt. Fremmede snakker ikke til hverandre i det hele tatt. Verken i heisen, på bussen eller noen plass. Når vi først har drukket oss til mot så er vi forferdelige på det. Neste gang du tar heisen sammen med noen tilfeldige opp i øverste etasje ...si "Får håpe den går til topps før den går til bunns igjen nå da" ...poenget er å komme i en vane i å uttrykke personligheten din. La omverdenen få noe annet å bli tiltrukket av enn hvilken parfyme eller fargen på håret ditt. 

Neste gang en gutt\mann stiller deg "run of the mile" spm nr3 som ikke har noen relevanse med det foregående som f.eks "hva gjør du på?" så kan du svare "Har det egentlig noe å si?" eller hvis du får spm "Hvor kommer du ifra" ----> "Betyr det noe egentlig for deg?"

Håper du trakk noen poenger å ta med deg videre her
 

Så sant så sant, har til og med møtt folk som reagerer slik du sier, og jeg føler jo det interesserer meg hvor folk er fra også. 

De som har sagt det de har sagt har alltids hatt en grunn, noen ganger forklarer de til og med på eksempler og hendelser som har skjedd. Det blir jeg veldig glad for, for jeg skjønner jo at mange bare sier noe for å si noe, det kan være godt å få noen tilfeldige spørsmål enn om det er helt stille og bare veldig flaut å være i rommet.

jeg liker å snakke med tilfeldige folk på bussen eller i køen, hvertfall om det er noen som ser ut til å ha en dårlig dag, da nøler jeg ikke, jeg har ringt politiet flere ganger når jeg har sett folk på bakken, slike folk som resten bare går forbi uten å gjøre noe, og noen ganger tenker jeg slik om meg selv at jeg tror min mening med livet er å hjelpe, ikke hjelpe meg selv, men andre. Det er vel også derfor jeg ikke klarer å tenke at noen skal like meg eller tanken av å låse meg i ett forhold hvor alt blir rundt de to menneskene. 

Når jeg snakker med tilfeldige eller andre så er ikke alltid intensjonen min å bli kjent med dem, men heller det at det kan hende de trenger noen som snakker med dem og bare få litt oppmerksomhet om at dems eksistens er synelig og det er mennesker der ute som bryr seg. Det er mye bedre å si noen rare ting enn å ikke gjøre det, så jeg er alltid takknemelig om noen snakker med meg, jeg ser jo når de bare spør om ting ut av det blå og jeg tenker jo, hvorfor spurte du hvis du egentlig ikke bryr deg, men samtidig så er jwg glad personen tok kontakt. 

Og ved alle de poengene vi har gått igjennom til nå så har personen nevnt i teksten gjort det meste riktig.

[AnonymBruker]

12 timer siden, Xcase33 skrev:

Som jeg har sagt hundrevis av ganger i det lange og brede......mannfolk kan ikke bare være venner med kvinnfolk. Selv om det går for kvinners del. Mange lurer seg selv til å tro det ...men da undertrykker de bare sine egne følelser. Så er det typisk at det i fylla kommer ut på de merkeligste måter. De kan si at de har begynt å utvikle følelser (som egentlig har vært der hele tiden) osv osv. Mange menn helt oppi 30+ lurer seg selv på den måten. Nå som de for lengst har havnet i friendzonen så går det ikke an å komme ut av den ..så da ødelegger de vennskapet på den måten at de etter lang lang tid erkjenner at de ikke lengre bare klarer å være venner. 

End of story..sånn er mannfolk biologisk. Tenker man på det fra et større perspektiv så gir det jo mening. Menn har ikke tid til å bruke tiden på å pleie kvinnelige vennskap. De bør bruke tiden på å finne ei som vil stifte familie...ikke bare gå på kino med
No offense...

 

Menn og kvinner kan fint være venner, det er ikke noen biologisk grunn til at de ikke kan være det. Du må lære deg at dine opplevelser ikke gjelder for alle menn, folk er forskjellige.

Anonymkode: 26d19...bb8

[Xcase33]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Menn og kvinner kan fint være venner, det er ikke noen biologisk grunn til at de ikke kan være det. Du må lære deg at dine opplevelser ikke gjelder for alle menn, folk er forskjellige.

Anonymkode: 26d19...bb8

Nå har jeg nå ihvertfall underbygget hvorfor jeg mener det er slik. Du må vel mene noe annet...men hvis du ikke kan underbygge det med hvorfor så blir det litt poengløst. Vi vet ikke engang om du snakker som en kvinne eller mann. En singel mann oppsøker ikke mange kvinner med den intensjonen om å "bli venn med henne". Ser du noen eksempler på hvor det er naturlig i dyreverdenen ellers kanskje? eller er det sånn at apekatter er forskjellig og noen faktisk bare vil bli venner med hukjønnene? 
Du forstår at seksualdriften er en av de sterkeste driftene vi har? det er motivasjonen for så og si alt...det er grunnen til vi har utviklet oss fra primitive apekatter\humonoider til Homo Sapiens varianten vi er blitt til idag gjennom millioner av år. 
Så dem av hannkjønnene som heller ønsket å bli venn med hukjønnene og ikke formere seg med dem...vel de fikk ikke spredt genene sine videre og døde ut ganske tidlig. 

Ser du hvordan jeg her har underbygget hvorfor jeg sier det ikke er biologisk naturlig for mannfolk å BARE bli venner med kvinnfolk? prøv å reflektere litt over det jeg sier her. Istedenfor å bare skrive 2 linjer som svar tilbake hvor du skriver "Nei, fordi menn er forskjellige" du må komme med litt mer enn det hvis det egentlig skal være vits i å diskutere dette med deg. For deg selv så tror jeg også det er sunt å tenke over hvorfor du mener det? 

 

[Kreator]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Menn og kvinner kan fint være venner, det er ikke noen biologisk grunn til at de ikke kan være det. Du må lære deg at dine opplevelser ikke gjelder for alle menn, folk er forskjellige.

Anonymkode: 26d19...bb8

Det vil alltid finnes unntak, men jeg tror hovedpoenget til Xcase33 i stor grad er korrekt, om enn ikke fullt så ekstremt. Jeg tror Xcase33 har helt rett når det gjelder at mange (ikke nødvendigvis alle) menn som har en venninnekompis som han liker å henge med på tomannshånd egentlig ønsker noe mer (sex, eller kjæreste).

Min erfaring er at menn typisk henger mer med kompisgjenger (flere enn to) enn kvinner typisk gjør (de kan ha en bestevenninne som de bruker mye tid med, bare de to). Unntakene er typisk hvis en mann og en kvinne deler en kul interesse eller lignende (typisk idrett eller noe annet konkret). Men når det gjelder å bruke den "ukonkrete" tiden sammen eller mye tid på tomannshånd men en annen, så foretrekker de fleste menn å gjøre det med en sexpartner/kjæreste, mens en kvinne gjerne bruker mye tid med en eller et par venninner, gjerne en om gangen.

Dette kan også bunne ut i at menn og kvinner egentlig liker å gjøre litt forskjellige ting, samt at vi menn muligens er mere "ensomme ulver" enn kvinner er innerst inne. Det begge kjønn har felles er at vi liker å være sammen med personer av det motsatte kjønn, men da gjerne i en sexuell/forholdsmessig setting. I en ren vennesetting er min erfaring at menn mye oftere enten liker å være dønn alene, trener, eller er sammen med kompisgjengen og gjør noe konkret (på tur eller fester, gjerne i kombinasjon). Mens kvinner på sin side gjerne møtes "bare" for å prate sammen (gjerne over et måltid, eller å gå en tur), noe vi menn gjør i mye mindre grad med andre men (men gjerne sammen med den rette kvinnen!).

Det skal også sies at det er langt i fra mange menn som klarer å snakke ærlig om slike ting, eller som føler at deres beste sjanse for sex (og mer) er nettopp å "bli venner" med noen og håpe at det utvikler seg. Noen ganger gjør det jo det, men jeg tror de fleste av disse mennene antageligvis har bedre sjanser hvis de faktisk bruker tiden på å finne en kvinne som er moden for noe mer fra starten av, framfor å bruke mye tid med en kvinne som faktisk ikke er interessert.

Menn kan ha vennskaplige relasjoner med kvinner uten å mene noe mer, men sjelden av den arten hvor man definerer seg som "bestevenner" (med en viss hyppighet og varighet over tid). Da tror jeg det ofte er et venneforhold hvor mannen drømmer/håper om noe mer, og hvor kvinnen nyter oppmerksomheten, selv om hun ikke er interessert i mannen som potensiell partner. Jeg tror også at kvinner i parforhold med menn sjelden liker eller tillater at mannen har en bestevenninne i tillegg som han bruker en del tid med jevnt og trutt. De opplever nok det som ganske truende og unaturlig, og det tror jeg det er gode grunner til som skrevet.

Hilsen mann 48, som stort sett gjennom livet har jobbet i mannsdominerte bransjer og yrker og som har vært veldig lite singel, og muligens er mer enn litt farget av dette.

Endret 4. juli 2018 av Kreator

[Xcase33]

1 hour ago, UsikkerAnonym said:

Så sant så sant, har til og med møtt folk som reagerer slik du sier, og jeg føler jo det interesserer meg hvor folk er fra også. 

De som har sagt det de har sagt har alltids hatt en grunn, noen ganger forklarer de til og med på eksempler og hendelser som har skjedd. Det blir jeg veldig glad for, for jeg skjønner jo at mange bare sier noe for å si noe, det kan være godt å få noen tilfeldige spørsmål enn om det er helt stille og bare veldig flaut å være i rommet.

jeg liker å snakke med tilfeldige folk på bussen eller i køen, hvertfall om det er noen som ser ut til å ha en dårlig dag, da nøler jeg ikke, jeg har ringt politiet flere ganger når jeg har sett folk på bakken, slike folk som resten bare går forbi uten å gjøre noe, og noen ganger tenker jeg slik om meg selv at jeg tror min mening med livet er å hjelpe, ikke hjelpe meg selv, men andre. Det er vel også derfor jeg ikke klarer å tenke at noen skal like meg eller tanken av å låse meg i ett forhold hvor alt blir rundt de to menneskene. 

Når jeg snakker med tilfeldige eller andre så er ikke alltid intensjonen min å bli kjent med dem, men heller det at det kan hende de trenger noen som snakker med dem og bare få litt oppmerksomhet om at dems eksistens er synelig og det er mennesker der ute som bryr seg. Det er mye bedre å si noen rare ting enn å ikke gjøre det, så jeg er alltid takknemelig om noen snakker med meg, jeg ser jo når de bare spør om ting ut av det blå og jeg tenker jo, hvorfor spurte du hvis du egentlig ikke bryr deg, men samtidig så er jwg glad personen tok kontakt. 

Og ved alle de poengene vi har gått igjennom til nå så har personen nevnt i teksten gjort det meste riktig.

 

2 hours ago, UsikkerAnonym said:

Så sant så sant, har til og med møtt folk som reagerer slik du sier, og jeg føler jo det interesserer meg hvor folk er fra også. 

De som har sagt det de har sagt har alltids hatt en grunn, noen ganger forklarer de til og med på eksempler og hendelser som har skjedd. Det blir jeg veldig glad for, for jeg skjønner jo at mange bare sier noe for å si noe, det kan være godt å få noen tilfeldige spørsmål enn om det er helt stille og bare veldig flaut å være i rommet.

jeg liker å snakke med tilfeldige folk på bussen eller i køen, hvertfall om det er noen som ser ut til å ha en dårlig dag, da nøler jeg ikke, jeg har ringt politiet flere ganger når jeg har sett folk på bakken, slike folk som resten bare går forbi uten å gjøre noe, og noen ganger tenker jeg slik om meg selv at jeg tror min mening med livet er å hjelpe, ikke hjelpe meg selv, men andre. Det er vel også derfor jeg ikke klarer å tenke at noen skal like meg eller tanken av å låse meg i ett forhold hvor alt blir rundt de to menneskene. 

Når jeg snakker med tilfeldige eller andre så er ikke alltid intensjonen min å bli kjent med dem, men heller det at det kan hende de trenger noen som snakker med dem og bare få litt oppmerksomhet om at dems eksistens er synelig og det er mennesker der ute som bryr seg. Det er mye bedre å si noen rare ting enn å ikke gjøre det, så jeg er alltid takknemelig om noen snakker med meg, jeg ser jo når de bare spør om ting ut av det blå og jeg tenker jo, hvorfor spurte du hvis du egentlig ikke bryr deg, men samtidig så er jwg glad personen tok kontakt. 

Og ved alle de poengene vi har gått igjennom til nå så har personen nevnt i teksten gjort det meste riktig.

Til det siste så er det jo kun du som kan bedømme det egentlig   hvis 2 personer treffer hverandre på riktig og samme overflate, så kan veldig overfladiske spørsmål og svar være helt naturlig. Treffer man personer som f.eks irriterer seg over at noen detalje spør hvor man kommer fra uten å ha noen gang ha forutsetninger til å verken ha hørt om byen, bydelen eller noenting derfra...ja da er man på såpass ulike nivåer kanskje at det ikke er en naturlig match. Jeg for min del tar det som en fornærmelse....noe jeg ikke gjorde da jeg var i tidlig 20årene f.eks. For da hadde jeg ikke reflektert over det. Nå som jeg har blitt mye eldre så legger jeg selvsagt ikke opp til en dialog hvor jeg ikke har noen intensjon bak det å verken vise ordentlig interesse, eller vise igjen egen personlighet gjennom humor f.eks.

Joda jeg regner med at han har erkjent at du er en snill person når du forteller han det samme som du f.eks forteller oss i dette innlegget. Men det du må spørre deg om og han mest forsåvidt er ...hva er det han selv på egenhånd har oppdaget med deg som gjør at han sier det han sier?

Man vet liksom ikke om en elev kan faget sitt hvis man gir oppgaven og fasiten samtidig? 

Den siste analogen der understreker vel hovedpoenget mitt best vil jeg si

[Xcase33]

30 minutter siden, Kreator said:

Det vil alltid finnes unntak, men jeg tror hovedpoenget til Xcase33 i stor grad er korrekt, om enn ikke fullt så ekstremt. Jeg tror Xcase33 har helt rett når det gjelder at mange (ikke nødvendigvis alle) menn som har en venninnekompis som han liker å henge med på tomannshånd egentlig ønsker noe mer (sex, eller kjæreste).

Min erfaring er at menn typisk henger mer med kompisgjenger (flere enn to) enn kvinner typisk gjør (de kan ha en bestevenninne som de bruker mye tid med, bare de to). Unntakene er typisk hvis en mann og en kvinne deler en kul interesse eller lignende (typisk idrett eller noe annet konkret). Men når det gjelder å bruke den "ukonkrete" tiden sammen eller mye tid på tomannshånd men en annen, så foretrekker de fleste menn å gjøre det med en sexpartner/kjæreste, mens en kvinne gjerne bruker mye tid med en eller et par venninner, gjerne en om gangen.

Dette kan også bunne ut i at menn og kvinner egentlig liker å gjøre litt forskjellige ting, samt at vi menn muligens er mere "ensomme ulver" enn kvinner er innerst inne. Det begge kjønn har felles er at vi liker å være sammen med personer av det motsatte kjønn, men da gjerne i en sexuell/forholdsmessig setting. I en ren vennesetting er min erfaring at menn mye oftere enten liker å være dønn alene, trener, eller er sammen med kompisgjengen og gjør noe konkret (på tur eller fester, gjerne i kombinasjon). Mens kvinner på sin side gjerne møtes "bare" for å prate sammen (gjerne over et måltid, eller å gå en tur), noe vi menn gjør i mye mindre grad med andre men (men gjerne sammen med den rette kvinnen!).

Det skal også sies at det er langt i fra mange menn som klarer å snakke ærlig om slike ting, eller som føler at deres beste sjanse for sex (og mer) er nettopp å "bli venner" med noen og håpe at det utvikler seg. Noen ganger gjør det jo det, men jeg tror de fleste av disse mennene antageligvis har bedre sjanser hvis de faktisk bruker tiden på å finne en kvinne som er moden for noe mer fra starten av, framfor å bruke mye tid med en kvinne som faktisk ikke er interessert.

Menn kan ha vennskaplige relasjoner med kvinner uten å mene noe mer, men sjelden av den arten hvor man definerer seg som "bestevenner" (med en viss hyppighet og varighet over tid). Da tror jeg det ofte er et venneforhold hvor mannen drømmer/håper om noe mer, og hvor kvinnen nyter oppmerksomheten, selv om hun ikke er interessert i mannen som potensiell partner. Jeg tror også at kvinner i parforhold med menn sjelden liker eller tillater at mannen har en bestevenninne i tillegg som han bruker en del tid med jevnt og trutt. De opplever nok det som ganske truende og unaturlig, og det tror jeg det er gode grunner til som skrevet.

Hilsen mann 48, som stort sett gjennom livet har jobbet i mannsdominerte bransjer og yrker og som har vært veldig lite singel, og muligens er mer enn litt farget av dette.

Du skrev det mye bedre enn hva jeg kunne gjøre. Enig i hvert ord og poeng som kommer frem her

Et av de best skrevne og reflekterende innlegg jeg har lest her inne, og det har vært et par for å si det slik

[AnonymBruker]

1 time siden, Xcase33 skrev:

Nå har jeg nå ihvertfall underbygget hvorfor jeg mener det er slik. Du må vel mene noe annet...men hvis du ikke kan underbygge det med hvorfor så blir det litt poengløst. Vi vet ikke engang om du snakker som en kvinne eller mann. En singel mann oppsøker ikke mange kvinner med den intensjonen om å "bli venn med henne". Ser du noen eksempler på hvor det er naturlig i dyreverdenen ellers kanskje? eller er det sånn at apekatter er forskjellig og noen faktisk bare vil bli venner med hukjønnene? 
Du forstår at seksualdriften er en av de sterkeste driftene vi har? det er motivasjonen for så og si alt...det er grunnen til vi har utviklet oss fra primitive apekatter\humonoider til Homo Sapiens varianten vi er blitt til idag gjennom millioner av år. 
Så dem av hannkjønnene som heller ønsket å bli venn med hukjønnene og ikke formere seg med dem...vel de fikk ikke spredt genene sine videre og døde ut ganske tidlig. 

Vi er mennesker, ikke apekatter. Mange velger for eksempel å ikke få barn selv om det å formere seg er et av de sterkeste instinktene. Jeg vet da om mange menn som er i forhold og likevel har venner som er kvinner, det er helt normalt at man får venner av det motsatte kjønn gjennom jobb eller studietiden.

Du har rett og slett ikke grunnlag for å si at menn og kvinner aldri kan være venner fordi mannen alltid er ute etter mer enn vennskap, det stemmer sikkert for deg og mange andre men ikke for alle. 

Ser du hvordan jeg her har underbygget hvorfor jeg sier det ikke er biologisk naturlig for mannfolk å BARE bli venner med kvinnfolk? prøv å reflektere litt over det jeg sier her. Istedenfor å bare skrive 2 linjer som svar tilbake hvor du skriver "Nei, fordi menn er forskjellige" du må komme med litt mer enn det hvis det egentlig skal være vits i å diskutere dette med deg. For deg selv så tror jeg også det er sunt å tenke over hvorfor du mener det? Hele dette avsnittet er bare hersketeknikk  

 

 

Anonymkode: 26d19...bb8

[Xcase33]

30 minutter siden, AnonymBruker said:

 

Anonymkode: 26d19...bb8

Rapporterer deg for regelbrudd, det er ikke lov å legge til ditt eget innhold i mitt opprinnelige sitat.
Samtidig som det er brukerdebat og spekulering.

[AnonymBruker]

4 timer siden, Xcase33 skrev:

Rapporterer deg for regelbrudd, det er ikke lov å legge til ditt eget innhold i mitt opprinnelige sitat.
Samtidig som det er brukerdebat og spekulering.

Jeg legger ikke til innhold, jeg svarer deg, det er liksom derfor svarene mine er skrevet i tykk skrift mens det du skrev er i vanlig skrift.. Ikke er det brukerdebatt heller. Morsomt at du går etter det i stedet for å svare på det jeg skriver  

Anonymkode: 26d19...bb8

[Xcase33]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg legger ikke til innhold, jeg svarer deg, det er liksom derfor svarene mine er skrevet i tykk skrift mens det du skrev er i vanlig skrift.. Ikke er det brukerdebatt heller. Morsomt at du går etter det i stedet for å svare på det jeg skriver  

Anonymkode: 26d19...bb8

Det er ingenting å svare på som har med temaet å gjøre. Du klarer heller ikke underbygge dine meninger. 
Både meg og @Kreator har sagt igrunnen det samme ..og underbygget hvorfor vi mener det er slik. Jeg har bedt deg gjøre det samme men da begynner du å snakke om herseteknikk plutselig..uten at jeg aner hvor du har det ifra. 

Så jeg jeg rapporterer deg for avsporing.