Venninne som tar kontakt etter 1. mnd med "silent treatment"

[AnonymBruker]

Hei. Nå trenger jeg litt råd..

En bekjent/venninne har over mange år slitt psykisk. Vi er vel blitt litt nære i løpet av det siste året eller noe fordi vi begge opplever en del utfordringer og har "tømt oss" litt i forhold til den andre. Hun har vært innlagt et par ganger ila. siste året, men ser ut til å slite med å ta i mot behandling/bli bedre. Jeg har forsøkt å motivere gjentatte ganger til behandling, også fordi hun er mamma (har barna 50% av tiden) og fordi jeg vet at barna har sine issues - noe jeg tror kan ha sammenheng både med at de bor slik de bor, og foreldrenes utfordringer hver på sin kant. Barna føler nok også ansvar for moren og er redd for at noe skal "skje" med henne.

For noen uker siden fikk jeg høre om bekymringsmelding til BVtjenesten (langt fra den første) som behandleren til min venninne har skrevet og sendt. Jeg skjønner at den var tøff og tung og min venninne følte seg urettferdig behandlet og mistet tiltro til behandleren (vurderte å skrive seg ut av behandling) og ikke sett og forstått. Jeg forsøkte å møte min venninne på hennes følelser, samtidig som jeg kjenner et ansvar for barna her- de er pårørende og står i fare med å få store problemer selv om ikke situasjonen rundt dem blir mer forutsigbar og avklart. Jeg sa derfor til min venninne (eller skrev, vi kommuniserer pr. mail hovedsakelig) at kanskje hun skal ta dette som en påminnelse om å sette barna enda mer først og at hun bør jobbe med å bli bedre for å kunne være en enda bedre mor for barna. Samtidig skrev jeg også at jeg vet hun er glad i og opptatt av barna, men når man sliter slik hun gjør så er det ikke mulig å klare å sette barna først. Det handler dessverre først om henne. 

Jeg turte altså ikke bare å snakke henne etter munnen, vi sto litt i et veiskille følte jeg.. enten måtte jeg "si litt i fra" - for barna. Evt er jeg redd hun ville ha valgt enkleste utvei igjen - altså ikke å brette opp ermene/gjøre noe. Jeg skrev også at jeg ønsker å stille opp og bidra med hva enn for at det skal bli bedre for dem.

Hva ville dere ha gjort? Var det feil det jeg gjorde/skrev.

Venninnen min svarte aldri på meldingen min. Jeg sendte en kort mail noen dager etter der jeg skrev at jeg håpet det gikk bra med henne og barna og at jeg tenkte på henne/dem. Etter en uke forsøkte jeg å ringe, hun svarte ikke og ringte ikke tilbake.

For et par dager siden fikk jeg en kort sms med ønske om god sommer og med referanse til at våren hadde vært tøff (for henne) men at de har det fint på ferie. Litt som om ingenting har hendt.

Jeg har også hatt en tøff periode, og det er ikke over. Føler jeg trenger energien jeg har.. blir usikker på relasjonen, når vi har hatt kontakt ofte - gjerne et par tre ganger i løpet av en uke - for så ikke høre noe så blir jeg usikker på hva hun egentlig vil med meldingen sin. Noen tanker. Og skal jeg svare?

Anonymkode: fb9a1...3a1

[Gjest Solstråletårer]

Jeg kuttet ut noen som var sånn. Skrev nesten venninner men er usikker på om de var det . Følte meg egentlig bare brukt.  De skriver når det er dyp krise for dem. Men er ikke jeg helt enig så blir det stille .  Jeg gadd ikke å svare de eller svarer veldig kort. Som tusen takk. Ok. Flott osv.  Jeg måtte gjøre dette for min egen del. Det sleit meg ut og jeg har mye selv . Og det vet de. 

[AnonymBruker]

Du gjorde det rette, absolutt. Men for å se det fra venninnen din sin side; det verste man kan høre som mor er at man svikter barna. Indirekte er det jo det du har sagt, og selv om det høres helt riktig ut, så har du nok både knust stoltheten og mammahjerte til denne venninna. Uansett om det var rett av deg og godt ment, så tror jeg det er fryktelig tungt å høre. Hun trengte nok litt tid etter dette. Det at hun tok kontakt igjen er et positivt tegn. Hun vet nok at du har rett, men det er vanskelig å innrømme. Hadde hun ment at du tok feil og bare var ute etter å lage trøbbel, så hadde hun ikke kontaktet deg igjen. 

Anonymkode: 83ea5...803

[AnonymBruker]

Hvis forholdet kun suger energi, og er veldig ensidig, hadde jeg droppet å svare. 

Er det en person du ønsker kontakt med ville jeg svart per SMS. "Godt å høre fra deg igjen. Ikke kjekt å høre at det har vært en tøff periode, men håper du nå klarer å kose deg på ferie. Vi kan gjerne møtes og snakke ut når du er tilbake."

Altså, være høflig og forståelsesfull. Men samtidig kreve en samtale/oppvask før dere fortsetter forholdet. 

Anonymkode: 8651b...d73

[AnonymBruker]

Takk for fine tilbakemeldinger fra dere.

Ja, jeg var klar over at svaret mitt ville være tøft, samtidig var jeg veldig forsiktig altså og ikke så direkte som jeg kanskje ga uttrykk for over. Jeg er oppriktig bekymret for barna her, og synes det er godt- på sett og vis- at det sendes bekymringsmeldinger. Dessverre synes jeg det skjer altfor lite konkret ift. barna. Foreldrene er altfor ressurssterke til at det er snakk om omsorgsovertakelse og jeg tror samtidig at det er lite BVtjenesten og andre kan gjøre når foreldrene ikke tar nevneverdig tak/endrer på ting. Det er en fortvilet situasjon. Heldigvis familie som stiller opp..

Jeg er nok kjent for å være ærlig og direkte. Venninnen min, om jeg kan kalle henne det, har fortalt om et brutt venninneforhold tidligere i år. En svært nær barndomsvenninne som var ærlig om det hun mente og der min venninne fremdeles venter på beklagelse og ny kontakt. Det tror jeg ikke kommer til å skje. I tillegg har jeg hørt om minst to andre venninner de siste årene som hun er skuffet over og der kontakten er brutt. Jeg opplever vel at hun skyver unna dem som sier hva de mener. I tillegg har hun nok store forventinger til venninner kanskje, og at de helst kun skal bekrefte henne og ikke si henne i mot.

Jeg skal få svart henne.. bare usikker på hva i det jeg ikke ser for meg at dette helt kan fikses. Samtidig skjønner jeg at dette var tøft for henne- oppi alt det hun sto i.

Jeg har mitt og veldig lite nettverk, jeg synes det har vært ok at hun som utenforstående har "hørt" på det jeg står i - samtidig har jeg andre å snakke med og jeg lener meg i liten grad på henne.. 

På sett og vis tenker jeg at jeg vet mer om barna og at det faktisk er andre som er involvert når vi har kontakt.. da bekymrer jeg meg mindre om dem..

Takk igjen 

Anonymkode: fb9a1...3a1