Er det «skadelig» for skilsmissebarn at foreldrene er gode venner?

[AnonymBruker]

X-mannen og jeg skilte oss etter 15 års forhold. De siste 7 årene av forholdet var vi kun venner under samme tak. Vi har aldri kranglet. Vi ble begge enige om bruddet, og det gikk veldig rolig for seg. 

Nå som vi har flyttet fra hverandre så har vi beholdt vennskapet. Det er ikke sånn at vi sitter i telefonen og skravler hver dag osv. Men vi er på middag hos hverandre innimellom (med barna til stede selvfølgelig). Vi kan finne på ting i helgene sammen, som stranda, være med andre familier som er våre venner osv. Alt sammen med barna. 

Vi skal også på ferie sammen to uker i sommer. Denne reisen ble bestemt før bruddet. Men dette kommer også til å bli den siste reisen vi foretar sammen.

Noen synes det er fint og flott at vi samarbeider så bra og er såpass gode venner. Andre igjen (bl.a. fastlegen min!) mener at et så nært vennskap ikke er bra for barna. At de kan bli forvirret, håpe at vi skal bli sammen igjen osv. Og at vi derfor burde holde avstand. 

Jeg blir helt forvirret jeg...... Trodde egentlig at barna var fornøyde med at vi har et såpass bra forhold, men nå har tvilen kommet.

Hva tenker dere? 

Anonymkode: 7a247...af7

[AnonymBruker]

Barna har ikke vondt av å se at dere er venner, drar på turer sammen eller spiser middag sammen. Heller det enn at dere krangler og skriker til hverandre. Jeg er skilsmissebarn selv, og selv om mine foreldre ikke dro på ferie sammen, hendte det st vi spiste middag sammen eller at faren min var med på ting som hadde med meg å gjøre (avslutninger, turneringer etc) jeg ble ikke forvirret eller fikk vrangforestillinger. Jeg fikk heller ikke traumer knyttet til skilsmissen. Det er godt å se at foreldrene er venner. Legen din er tydeligvis ikke et skilsmissebarn.

Anonymkode: 8fc1e...6b3

[AnonymBruker]

Jeg kjenner mange inkl. meg selv som var gode venner med exen. Barna er idag voksne. De ser ikke ut til å ha tatt skade av det, tvert imot. 

Anonymkode: 97d14...143

[AnonymBruker]

Vil tro barnas alder spiller inn for dem som tenker det ikke er bra for ungene. Er de små kan de kanskje lettere få forhåpninger om at dere blir sammen igjen?

Jeg ville tenkt at det var kjempebra for alle parter med et godt forhold!

(Forresten, jeg var selv barnet i en slik konstellasjon og kan aldri huske jeg trodde de skulle bli sammen igjen.)

Anonymkode: 6678b...71d

[AnonymBruker]

Så lenge man ikke blir sammen igjen, på og av så er det vel kun en ressurs. Foreldrene mine ble skilt da jeg var 5. Vi feiret høytider sammen som familie og faren min kom ofte på besøk selv da moren min fant en ny. Trodde ikke de skulle bli sammen igjen.

Anonymkode: 97d14...143

[AnonymBruker]

Så positiv for barna 👍dersom barna lurer er de jo bare å si at dere er kompiser, og at det vil dere alltid være. Skulle vært flere som dere 💜 

Anonymkode: af91e...fa1

[AnonymBruker]

Tusen takk for svar. Det er akkurat det samme som dere jeg har tenkt. Jeg er selv ikke skilsmissebarn så har ingen erfaring. 

Jeg aner ikke om fastlegen min er skilsmissebarn selv, men han skilte seg selv for to år siden og har to barn på lik alder med mine. 

TS

Anonymkode: 7a247...af7

[TeamWP]

Jeg tenker at dere må selv bestemme hva som er best for deres barn. Dere kjenner dem best selv. Men så tenker jeg at det uansett er sååå mye bedre enn foreldre som er uenige og ikke klarer å være i samma rom etter brudd.

Nå er ikke dette helt sammenlignbart,da datteren vår var veldig liten da far og jeg gikk fra hverandre,og det er flere år siden,men : vi har god kontakt,kan drikke kaffe sammen,drar av og til ut og spiser,drar sammen til og fra skolearrangementer osv. Og vi har en trygg og glad jente som ikke sliter med å være "skilsmissebarn" . Hun vinner nok mye på vårt gode foreldresamarbeid.

Fortsett å gjør det som er rett for dere😊

[Daria]

Jeg kan ikke skjønne hvorfor det skulle være skadelig? Mine foreldre skilte seg da jeg var 10, og har alltid vært venner og samarbeidet godt, jeg har alltid ment at det var en god ting for oss barna. Snakk med barna om alt som skjer og vær åpne - da unngår man forvirring.

[Zinatara]

Jeg tenker at det er greit så lenge man er klar på at det ikke er en mulighet at man blir sammen igjen. Og at man ikke legger opp til mange ting man ikke kan fortsette med dersom det blir nye partnere involvert.

Jeg tror nok det er bedre for alle barn at man samarbeider godt og har et godt forhold. 

[AnonymBruker]

Så lenge kommunikasjonen er klar og tydelig, så. Min mor fikk en kjæreste som hadde vært skilt i ni år, og da reagerte datteren hans voldsomt. Det viste seg at alle julaftner og ferieturer hadde bygget opp en slags fantasi om at de kanskje ville flytte sammen igjen likevel. Det hadde jentungen gått rundt og håpet på i ni år

Anonymkode: 68532...e5e

[AnonymBruker]

Det gikk helt fint inntil jeg fikk meg kjæreste 10 år etter bruddet. Da oppførte han seg mot ungene slik at jeg aldri kunne tilgi ham. 

Anonymkode: 85e4f...574

[AnonymBruker]

Det eneste er at det blir et problem når en av dere får ny partner. 

Anonymkode: 586de...027

[matrobot]

Jeg og barnemoren er fortsatt venner. Vi spiser av og til sammen og skal snart på sommerferie sammen. Men jeg aner ikke hvordan det blir hvis/når en av oss får seg en ny kjæreste. Det er bare halvt år siden forholdet tok slutt.

Uansett skal barna være prioritert foran en eventuell kjæreste. Håper at barnemoren tenker det samme.

[TeamWP]

Det blir ikke alltid problemer av ny partner heller.. jeg og far til datteren min er like gode venner selv om jeg har ny partner og barn på vei. 

[AnonymBruker]

Hvordan kan det være negativt at dere har et godt samarbeid og en god tone? Så lenge dere har vært og fortsatt er tydelige på at dere ikke er kjærester lengre og ikke sender «miksede signaler» til barna, så ville jeg bare fortsatt som dere gjør nå.

Hvor gamle barna er og deres forståelse av situasjonen er jo litt vesentlig da, men dere må være tydelige. Snakk gjerne med dem jevnlig om hvordan de synes det er å tilbringe tid sammen, om det er fint, rart eller hva. Og om de forstår at dere ikke skal bo sammen mer, men dere vil gjerne være venner og fortsette å finne på ting sammen så lenge barna syns det er greit.

Anonymkode: 061b9...532

[Gjest Anonymus Notarius]

Det kommer jo an på hvor gamle barna er, men generelt ser ikke barn forskjellen på vennskap og kjæresteforhold. Det som hører kjæresteforholdet til (sex, "voksensamtaler" osv) foregår jo når barna ikke ser/hører på. Når foreldrene er så gode venner at de drar på ferie sammen osv er det ikke rart dersom barna tenker at de kan bli sammen igjen. Jeg ville vært veldig forsiktig med det. 

I tillegg kommer dere begge sannsynligvis til å få nye kjærester etterhvert. Da blir trolig vennskapet mellom dere redusert, noe som igjen kan skape et vanskelig forhold mellom den nye kjæresten og barna. 

Jeg er altså uenig med flertallet her, tror ikke et godt vennskap mellom skilte foreldre er bra for barna. Da må dere i så fall være veldig klare på at dere ikke vil bli sammen igjen, og fase ned samværet før dere får dere kjærester.

[AnonymBruker]

47 minutter siden, matrobot skrev:

Jeg og barnemoren er fortsatt venner. Vi spiser av og til sammen og skal snart på sommerferie sammen. Men jeg aner ikke hvordan det blir hvis/når en av oss får seg en ny kjæreste. Det er bare halvt år siden forholdet tok slutt.

Uansett skal barna være prioritert foran en eventuell kjæreste. Håper at barnemoren tenker det samme.

Det kommer jo litt an på hva man mener med "prioritert foran", da.

Selvsagt vil barna komme først for sine foreldre, dvs. at deres trygghet er det aller viktigste. Men samtidig må man være klar over at veldig få nye kjærester vil akseptere at man reiser på ferieturer med eksen, selv om man deler barn sammen. Eller at man har tett kontakt med eksen om ting som ikke handler om barn og samvær, feirer jul og slike ting. 

Noen ting vil forandre seg når man velger å inngå nye forhold. Ja, man vil prioritere barna, men den nye kjæresten har likefullt behov for å finne sin plass uten at eksen er med på lasset hele tiden. Alle ønsker å være den eneste kvinnen kjæresten reiser på ferie med, feirer jul med og slikt, det er helt naturlig. 

Jeg vokste opp med skilte foreldre og det viktigste for meg var at de hadde en god tone, aldri snakket hverandre ned, og alltid viste hverandre respekt. Men de reiste ikke på ferie sammen eller feiret jul, og de var ikke omgangsvenner. Og det var helt greit. De hadde jo faktisk skilt seg, skaden var allerede skjedd for min del, og det hadde ikke blitt så mye bedre av å late som om vi fremdeles var en kjernefamilie når vi åpenbart ikke var det.

Anonymkode: 6981a...9f6

[SesameStreet]

Ferien tenker jeg kan være forvirrende, men resten høres jo akseptabelt ute. 

[Gjest BearMama]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

X-mannen og jeg skilte oss etter 15 års forhold. De siste 7 årene av forholdet var vi kun venner under samme tak. Vi har aldri kranglet. Vi ble begge enige om bruddet, og det gikk veldig rolig for seg. 

Nå som vi har flyttet fra hverandre så har vi beholdt vennskapet. Det er ikke sånn at vi sitter i telefonen og skravler hver dag osv. Men vi er på middag hos hverandre innimellom (med barna til stede selvfølgelig). Vi kan finne på ting i helgene sammen, som stranda, være med andre familier som er våre venner osv. Alt sammen med barna. 

Vi skal også på ferie sammen to uker i sommer. Denne reisen ble bestemt før bruddet. Men dette kommer også til å bli den siste reisen vi foretar sammen.

Noen synes det er fint og flott at vi samarbeider så bra og er såpass gode venner. Andre igjen (bl.a. fastlegen min!) mener at et så nært vennskap ikke er bra for barna. At de kan bli forvirret, håpe at vi skal bli sammen igjen osv. Og at vi derfor burde holde avstand. 

Jeg blir helt forvirret jeg...... Trodde egentlig at barna var fornøyde med at vi har et såpass bra forhold, men nå har tvilen kommet.

Hva tenker dere? 

Anonymkode: 7a247...af7

Uenig med fastlegen.

Men det er viktig at det er gjort krystallklart for barna at dere aldri vil bli sammen igjen.

Så fantastisk at dere klarer å ha et fint forhold! 👏👏👏