Dere med psykiske utfordringer, hvor jobber og fungerer dere?

[AnonymBruker]

Jeg har i litt sen alder funnet ut at mine psykiske utfordringer hindrer meg mer enn hva jeg har villet innse tidligere. De har stoppet meg i studier og div. jobber. Jeg har angst (inkl. panikkangst)  depresjon (som jeg er på vei ut av no, så det går bra) blandet pf og ptsl. (Ikke lenge siden jeg fikk diagnose blandet pf) Jeg har jobbet siden jeg var 13 i forskjellige yrker, fullført vgs, gått ett år på høyskole, tatt kurs osv.

Har vært på veldig mange forskjellige tiltak gjennom nav og no er det stopp. Alt jeg ønsker er en jobb, men siden det feiler meg en hel del så er jeg redd for å ikke passe inn. Jeg har 2 havarerte arbeidsforhold bak meg som har gjort meg veldig redd for om jeg det noengang vil gå bra igjen. Har mistet veldig troen på megselv ift å takle forskjellige arbeidsmiljø. Jeg har blitt litt «sær» av motgang, men jobbmessig så fixer jeg mye. På tross av angsten etc. så trives jeg blandt mennesker jeg kommer overens med, og jeg kan takle mennesker jeg ikke kommer overens med så lenge det blir med det og det ikke forværrer seg. Har endel arbeidserfaring innenfor flere forskjellige ting. Er livredd for å bli uføretrygdet, for det er litt den veien det går no. 

Til dere med psykiske utfordringer, gjerne lignende situasjon som megselv/ ev. samme utfordringer. hva jobber dere med? Og hvile mestringsstrategier har dere for å stå i jobben? Blir utrolig taknemlig for alle tips og råd. Er så utrolig redd for å bli uføretrygdet  

Anonymkode: 4bbd4...dbc

[AnonymBruker]

Ingen? 

Anonymkode: 4bbd4...dbc

[Hinkelpinkel]

Psyken min ødela for meg i mange år, men til slutt bestemte jeg meg for at nok er nok (JA, man kan faktisk bestemme seg for det!) og jeg trosset angsten, gjorde alt jeg var redd for og ga meg ikke. Det er faktisk det som skal til for å få bukt med angst. 

Jeg tok bachelorgrad, videreutdanning i nettop psykisk helsearbeid og nå jobber jeg i psykiatrien.

Les bøkene til Ingvar Wilhelmsen, gjør det som trigger angsten, kjenn på angsten og kjenn at den går over! 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Hinkelpinkel skrev:

Psyken min ødela for meg i mange år, men til slutt bestemte jeg meg for at nok er nok (JA, man kan faktisk bestemme seg for det!) og jeg trosset angsten, gjorde alt jeg var redd for og ga meg ikke. Det er faktisk det som skal til for å få bukt med angst. 

Jeg tok bachelorgrad, videreutdanning i nettop psykisk helsearbeid og nå jobber jeg i psykiatrien.

Les bøkene til Ingvar Wilhelmsen, gjør det som trigger angsten, kjenn på angsten og kjenn at den går over! 

TUSEN takk svar Hinkelpinkel 😊 Så utrolig godt å høre at du har klart deg så bra, virkelig! Det inspirerer. Det er det jeg håper på også, jeg vil så gjerne bli frisk og normal. Angst er ikke det som hemmer meg mest, den gjør jeg mye med i tillegg til jeg bruker medisin som hjelper veldig ift det.  Det som er den største utfordringen er blandet pf. Den gjør det vanskelig med relasjoner (jeg har blandet med borderline og paranoia, men ikke nok til å få full uttelling på begge ifølge min behandler) Går foreløpig til behandling for depresjon med kognitiv terapi og bruker zoloft som fungerer bra mot angsten. Jeg har veldig lyst å studere sosiologi/vernepleie/ folkehelsearbeid eller lignende, men må bare bli litt bedre enn hva jeg er no først. Jeg begynner å nærme meg 40 (er i 30- årene) så holder på å miste håpet ift karriere, men gjør alt jeg kan no for å bli bedre i allefall. Uansett, jeg har faktisk den ene boken til Ingvar Wilhelmsen (sjef i eget liv) har du noen andre bøker også å anbefale ev? 

Anonymkode: 4bbd4...dbc

[kikkana]

En eks av ei jeg kjenener, jobber som leder på en oljeplatform. Hadde bipolar og store problemer når han ikke medisinerte seg, men fungerte utmerket i arbeidet sitt.

[AnonymBruker]

vil råde deg til å studere.

vernepleier tror jeg kanskje blir mest relevant i forhold til å få jobb.

mange sosiologer tar master, som blir fem år fulltid. og virker litt usikkert. men du må jo kjenne på hva du kan mestre.

selv har jeg mye angst og utmattelse, men er begynt å studere i en alder av 40☺️

jeg er sikker på at jeg er den verste studenten som fins, liten mestring og dårlig selvdisiplin.

har jobbet mye i barnehage og med renhold; pga angst.

men håper å få utikle meg litt så jeg kan lande på en ok jobb til slutt

Anonymkode: 5f118...cc7

[AnonymBruker]

Har kontorjobb, det eneste som fungerer for meg. Andre jobber med menneskekontakt sliter meg ut. Jobber alene med diverse prosjekter og ingen kundekontakt.

Anonymkode: 29cdd...315

[AnonymBruker]

Jeg kan begynne med litt informasjon om situasjonen min først  
 

Jeg har slitt med angst og depresjon siden jeg var veldig ung.

Nå er jeg en voksen dame og har flere mislykkede forsøk på å studere bak meg. Jeg har utrolig nok jobbet innenfor kundeservice i nesten 5 år, og jobber nå i et annet yrke med enda mer personkontakt.😂

Jeg er nå ferdig med det første året med gode karakterer, og har presset meg igjennom mange sosialt krevende situasjoner.

Hvordan har jeg klart å stå i det, selv om jeg har hatt utallige sammenbrudd og sett mørkt på fremtiden min?  

- Det hjelper meg å tenke at angsten jeg har er selv skapt, så og si. Det er et resultat av mange dårlige opplevelser som barn og ungdom, men det er jeg som har blitt programmert til å fortsette å tenke sånn som jeg gjør. Ergo, det er mulig å stoppe utviklingen...og det er denne tankegangen som har gitt meg styrke til å kjempe for det livet jeg ønsker å ha. 

- Jeg må utfordre meg selv i smått for at jeg skal bli friskere. Det hjelper ikke å gjemme seg for alt man er redd for og man må ta små steg i å bekjempe de tingene som trigger angst. Det er en ting på jobb som utløser mye sosial angst hos meg og det har kostet meg penger (fordi jeg velger kortere vakter), men nå har jeg begynt å utfordre meg selv og påta meg de vaktene for å eksponere meg for dette.

- Alt blir enklere når man gjør det flere ganger. Dette er noe jeg har bevist til meg selv. 

- Sist men ikke minst; you are the captain of your life.

- Har sluttet å bry meg om hva andre i livet mitt, nå og i fortiden, har oppnådd og gjør. Fint å se på FB at mange av de har vellykkede karrierer og er på sine master, men jeg har funnet styrke og stolthet i at jeg har greid å fungere ganske greit i samfunnet til tross for min psykisk lidelse/-r.

Jeg tenker at det viktigste, for meg og folk med psykiske lidelser, er å være reflektert over situasjonen sin og forstå at det er mulig å snu utviklingen. Det er aldri for sent og man må iKKE skamme seg for at livet har blitt sånn som det har blitt. Noen av oss har dessverre opplevd ting som har gått kraftig inn på oss, men vi må være stolte over utviklingen vi ser i oss selv

 

Jeg sympatiserer så veldig med situasjonen din og jeg vet at det er vanskelig å tenke positivt når man møter så mye motgang, men det finnes en jobb for alle som ikke gir opp letingen. Hvis du kan utdype hvilken problemer du har osv. kan vi kanskje gi deg råd angående jobb og veien videre?  

 

 

Anonymkode: 5639c...e00

[AnonymBruker]

Jobber som lærer. Brukte 8 år på å bli ferdig, skjønte først maaange år senere at det ikke var fordi jeg var dum, men slet psykisk. Var deprimert store deler av studietiden. Har bytta jobb 4 ganger ila 10 år, og vet ikke om det også kanskje har noe med psyken min å gjøre. Føler meg fort utenfor, alene, ekskludert osv så bytter jobb så fort jeg merker dette. Tror jeg. Dette pluss mange andre ting gjør at jeg tenker at jeg har en annen diagnose (emosjonell ustabil forstyrrelse). 

Anonymkode: 64fd5...966

[AnonymBruker]

Mente unnvikende personlighetsfortyrrelse, men har sikkert flere diagnoser 🤣

Anonymkode: 64fd5...966

[Gjest Jegskulleønskeat]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mente unnvikende personlighetsfortyrrelse, men har sikkert flere diagnoser 🤣

Anonymkode: 64fd5...966

Da bør du be om en utredning

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Jegskulleønskeat skrev:

Da bør du be om en utredning

Takk for svar. Har gått til samme fastlege siden 2008 og spurte om psykolog for første gang det samme året. Fikk en liste med psykologer jeg skulle ringe. Spurt om psykolog 3-4 ganger etter dette, men virker ikke som han tar dette på alvor. Jeg får hjelp 10-14 ganger, så opphører avtalene/timene(via DPS). Men er det legen som utreder? Eller psykologen? Tror jeg må be om ny fastlege. Sorry for langt svar med info du egentlig ikke ba om😬

Anonymkode: 64fd5...966