Løgn og Bedrag

[koldbruna]

Jeg liker ikke å lyge. Gjør det sjelden men det hender vel det kommer en hvit løgn :oops:

Samme her.Og mannen min sier at jeg ikke kan lyve.Da vises det på hele meg.

Koldbruna

[tequilagirl]

Jeg lyver egentlig sjelden, men det hender jeg kommer med en hvit en for å unngå å såre noen, eller jeg bruker det som en unnskyldning for noe jeg ikke har lyst til.

[Gjest Gjesten]

Uffa, eg blir visst dagens sorte får... Eg, som Samantha, er god på å gjer ei fjør til i alle fall fem høns når eg skal fortelle ei historie.. (Ligg det til fylket kanskje? Ein ellers ukjent subkultur i godfylket der vestpå?? :o ) Og så er eg dronninga av å komme med halve sanninga... Når nokon har ein unge eg absolutt ikkje finn litt søt ein gong spør om ikkje ungen er søt, så smiler eg fint og seier: "Så kul på håret", eller "For ein nydeleg kjole/vogn/sko..." Jepp, de ser teikninga... Når venninner har vore hos frisøren og kjem heim og er kjempefornøgde, og eg tykkjer det ser ut som om dei har vore i nærkontakt med grasklipperen, så seier eg: "Det der var jo interessant..." Eg lyg ikkje, eg brukar berre ord med dobbel meining... Vil jo ikkje såre dei då...

Ellers er eg ein av dei som faktisk kan lyge mor mi rett opp i ansiktet. Uansett kva ho spør om faktisk. Hadde eg fortalt sanninga hadde eg enten svikta tilliten til brødrene mine, eller elevane hennar eller gitt ho eit heilt nytt syn på den skikkelege og pliktoppfyllande dottera Hadde kanskje vore til det beste forresten...Men det er ganske godt å endeleg seie sanninga når ho spør om eg røykjer

Så konklusjonen er vel at eg ofte lyg for folk for at dei skal få oppretthalde livsløgna si. Men eg lyg sjelden for meg sjølv, og det kan vere ganske vanskeleg faktisk. Å innsjå at ein ikkje har gjort det rette i ein kvar situasjon, eller at ein er skuld i ei konflikt. Eg har jo ikkje klart å fortelle eks- sambo at eg har noko på gang med eks- eksen. Det ville gjere han forbanna, så eg unngår konflikten i det lengste. Konfliktsky? JA!! Så Fiona; Ser eg deg neste gong du kjem til Oslo?? :oops:

[Loolaa]

Jeg tror vi alle lyver mye mer enn vi tror. Kanskje ikke de store feite løgnene, men hvite løgner er det mange av... Jeg husker jeg leste en undersøkelse for noen år siden, hvor det kom fram at forsøkspersonene fortalte mange flere hvite løgner enn det de trodde de gjorde.

[Gjest *Fiona*]

Så Fiona; Ser eg deg neste gong du kjem til Oslo??

*leter i hukommelsen etter hva du sa om helgen vi hadde*

Så lenge du ikke juger for meg er det samma f... hva du forteller andre ;-) Dessuten, det er mulig du tror du er en god løgner, men jeg er nokså sikker på jeg leser deg ganske godt - det var et par ganger i det selskapet vi var i jeg nesten begynte å le; var et par sånne hvitløgn-situasjoner der

Så spørsmålet blir vel heller om du har ment de tingene du har sagt da :o ellers tror jeg du har vært høflig og tør ikke ta turen igjen

Jeg har gjort meg en tanke tidligere om personer som er 'tilpasningsdyktige' i det at de ikke har prinsipper eller standpunkt de flagger absolutt, men som lar holdninger og meninger endres og tilpasses utifra hvem de omgås

Ja, Hixerbear, nettopp det jeg mener; jeg tror man gjør seg selv en bjørnetjeneste ved å tro man beskytter andre - for det første er det en nokså drøy undervurdering av folk; at de ikke kan takle sannheten, du avgjør på en måte FOR dem hva de skal få høre og forholde seg til og ikke.

Jeg liker å ta informerte valg, på godt og vondt. Jeg skal vite hva de reelle forutsetningene er. Får jeg sånn vag magefølelse av å ikke få tak i noen, hvem de er, er sjansen stor for at jeg bare velger dem bort - trenger ikke sånt, jeg vet hvem jeg er, og det er ikke mitt problem om ikke DE vet hvem de selv er og kan stå for det. For ikke å snakke om hvor slitsomt det er å omgås ekstremt usikre mennesker, blir bare sur på sånt, jeg forventer at voksne mennesker er til et minimum sosialisert...

Livet er seriøst altfor kort til å kaste bort.

[Gjest Gjesten]

Eg var i eit hav av kvitløgn situasjonar ja... Uffa. Men hadde det hatt noko med deg å gjere så hadde du nok ikkje visst det. Ta det heilt med ro, ein merkar fort om eg likar folk eller ikkje, det er det eg seier ein blir litt meir usikker på

Det som skremte meg veit du var at du held deg unna folk som lyg, og eg lyg jo, så då held du deg vel unna sånne som meg, og derfor måtte eg jo spør om du kjem innom her neste gong Men eg skal la ver å lyge til deg, sidan du no har sagt at du toler alt

[Maya22]

Det var en luring som en gang sa at "dem som lyver om små saker, kan heller ikke stoles på i store saker" høres fornuftig ut spør du meg!

[Gjest Anonymous]

Nei, jeg lyger altfor sjelden, men det hender jeg snakker over meg selv - og ikke mener det "så intenst"... (særlig når jeg er irritert...)

Mener ærlighet er pilaret, og resten kan være det samme.

Hva er ellers vitsen?

vega

[Gjest Mrs. Potter]

Jeg drar en hvit løgn f.eks hvis jeg blir spurt om noe jeg ikke har lyst til å være med på i det hele tatt. Klarer ikke si at jeg ikke har lyst,så jeg dikter opp en hvit løgn :oops:

Lyver også for å slippe å såre noen.

[Gjest SumoBryter]

Jeg lyver nesten aldri, det eneste jeg regelmessig lyver om er pris pa klaer jeg har kjopt.

[Gjest *Fiona*]

Klarer ikke si at jeg ikke har lyst,så jeg dikter opp en hvit løgn

Sånt fatter jeg ikke.

Hva er så galt med å si man ikke har lyst, er ikke det sånn alle har det fra tid til annen??

Noen venninner spør om du vil være med på kino - du sier "nei, jeg kan tenke meg å bli i sofaen ikveld, vi snakkes senere, kos dere!" hvis det er tilfellet??

Hadde noen av dere, helt seriøst, blitt fornærmet over dette?!

Hva man har lyst til er ens egen sak :evil:

Folk som ikke tåler slike enkle hverdagslige ting som å høre at en venninne gjerne vil slappe av i sofaen istedetfor å være med på kino, får kjøpe seg litt innsikt og ryggrad da...

Dette var et eksempel - og se på deg selv - vil du, helt alvorlig, at folk skal omgås deg av høflighet? Vil du ha med deg folk på ting som sleper seg med fordi de ikke kan si nei? Har du lyst til å bli løyet for og undervurdert?

Som jeg sier, livet er for kort for å omgi seg med folk en ikke vil ha der... liker du meg ikke får du komme deg ut av livet mitt da.

Alle som er i livet mitt skal få være der på frivillig basis, noe annet er helt utenkelig.

Det finnes folk man ikke kan unngå, familie eller kolleger. Da legger man seg nøytralt for å få ting til å funke uten å såre noen unødig og svarer bare når noen spør direkte.

Spør de direkte, får de regne med å få svar...

Har problemer med å skjønne hvorfor vi ikke i større grad tar ansvar for egne følelser - og ikke minst, forventer av andre at de gjøre det samme.

[Gjest Catwoman]

Jeg er faktisk gaske flink til å lyve men jeg gjør det ikke.

Kunne aldri falle meg inn og sagt "jeg elsker deg" uten å mene det.

Er ganske ærlig om det meste

En liten hvit en kan jeg ta, hvis jeg syns det er nødvendig, noen ganger kan det være det, uten at jeg har noe helt eksakt eksempel å komme med her.

[Gjest Gjesta]

Jeg liker ikke å lyve, men siden jeg er så snill , hender det at jeg lyver for å ikke såre andre mennesker..jeg tror ikke vi er tjent med at en til enhver tid er ærlig... Av og til er det faktisk nødvendig...for eksempel , tar du livsløgnen fra et menneske ..tar du livet fra han...dette tror jeg..og jeg kjenner ganske mange som kunne trengt seg en realitetsorientering, men det er ikke min jobb..jeg vil ikke være den som sier sannheten.... Det er jeg ikek tøf nok til, og er ganske sikker på at jeg hadde kommet til å sitte igjen uten venner om jeg skulle være slik...jeg liker ikke mennnesker selv som til enhver tid skal være så brutalt ærlig...det er slemt og ufølsomt mener nå jeg da.....

[Gjest *Fiona*]

jeg vil ikke være den som sier sannheten.... Det er jeg ikek tøf nok til, og er ganske sikker på at jeg hadde kommet til å sitte igjen uten venner om jeg skulle være slik...jeg liker ikke mennnesker selv som til enhver tid skal være så brutalt ærlig...det er slemt og ufølsomt mener nå jeg da.....

Det er nettopp sånt jeg mener - mennesker som er sånn sier jo mer om seg selv og egen takling av realiteter enn de sier om sannheten. Du går jo faktisk ut fra her at sannheten er så stygg at den er "slem og ufølsom" å si. Hvor mange ting er egentlig så ille?

Handler det ikke mer om at man helst vil lulle seg inn i de behagelige tingene og slippe å ta selvkritikk, i verste fall?

Feigt, manglende selvinnsikt og litt selvsentrert...

Sannheten er ikke verre enn du velger å se den. Hvis det verste du kan tenke deg er å møte deg selv i døra, skjønner jeg at sannhet kan være skremmende. Men alle som har sitt noenlunde på det rene vil takle tilbakemeldinger.

Og, nei, jeg tenker selvsagt ikke på ting som "ja, du ER blitt bælfeit" og liknende, men alle disse tingeen man liker å bedra seg selv med - hvis det da slker misforståelser eller du blir behandlet urettferdig og mener "ingen forstår meg" så må man kanskje se hvor bra man er på å ta slike meldinger.

[Gjest Chrizzy]

Det hender at jeg lyver

Jeg tror folk lyver mer enn de tror

[Gjest Gjesta]

Skjerp deg Fiona...Det her handler ikke om meg, men om å behandle sine venner og bekjente med varsomhet...ja, jeg hart kjent og kjenner fortsatt venner som ville kanskje blitt knust hvis jeg skulle fortelle dem sannheten. Og i enkelte tilfeller , kan sannheten være såpass tøff, at de ikke er tjent med den....jeg lar være å fortelle slike ting, for det er ike min buisness...de m å finne ut av det selv....

[Potetskrell]

Jeg er ikke tilhenger av løgn, men det skjer at det kommer en hvit en.

[Gjest *Fiona*]

Skjerp deg Fiona

Jaha...? Fordi? Er det her jeg skal si skjerp deg sjøl?

Jeg vet ikke hva slags "sannheter" du snakker om, men det er jo uansett ganske sannsynlig at du også måler det etter hvordan du ville følt det selv dersom... osv. Jeg mener, alle mennesker har negative egenskaper, jeg mener ikke at man skal gå rundt og gni DET inn ved en hver anledning, det er jo ikke det det er snakk om. Og du sier det ikke er din business - vel, hvis en venninne kommer til deg og vil ha et råd om noe, så velger hun å involvere deg i sin business, da burde hun kanskje ta høyde for at hun får høre noe hun ikke liker? Siden ikke alle mennesker er like, mener jeg, og siden hun åpenbart har skjønt at hun kanskje TRENGER objektiv input?

De venninnene jeg setter mest pris på og stoler mest på, er uten tvil de som har gitt meg et spark bak når jeg har trengt det mest. For ikke å snakke om at jeg har ti ganger mer respekt for dem enn for solskinnsvenninner... Jeg foretrekker å ikke se verden gjennom rosa briller, men at du gjør det er selvsagt ditt valg. Om du en dag får høre noe som "alle" har visst, bare ikke du, fordi folk ikke trodde du ville tåle det, ikke bli overrasket da ;-)

Folk får velge sine omgivelser etter hvilke kriterier de vil for meg, jeg sier bare hvordan jeg setter meg standarden selv. Jeg trenger å ha respekt for dem jeg har rundt meg, og jeg trenger å vite at jeg kan stole på dem - og at begge deler er gjensidig. Jeg har ikke bruk for folk som er noen andre enn den de gir seg ut for.

Vi har bare ulik smak, det er alt - jeg har ikke tenkt til å be deg skjerpe deg av den grunn

[Gjest Gjesta]

Jeg skjønner hva du mener, men jeg er rett og slett ikke enig med deg...enkelte ting bør man ikke svare ærlig på...,og det gjør jeg ikke heller...Jeg tror inners inne..de fleste vet hvor de står og hva som er urealistisk å tro...at noen har drømmer og planer som kanskje ikke vil la seg oppfylle synes jeg de bør finne ut av selv...og la dem få prøve seg uten at jeg skal si det jeg ærlig mener... ... :o

Det er ikke alle mennesker som er som deg Fiona som tåler å høre det...mange av oss er faktisk ganske følsomme og hadde kunne blitt knust av at noen forteller oss sannheten.. hvis du er flink til å si det på en fin måte, så kan det kanskej gå, men...jeg er veldig varsom her..og jeg tror jeg vet hvem jeg skal være ærlig til og ikke...

Du får bare kalle meg feig da, men...sånn er det bare...ok...

[nallemaja]

jeg slipper stort sett å lyve,jeg, for jeg er dessverre sammensatt slik at jeg har mange forskjellige synspunkter på det meste. Jeg kan mene ja og nei på en gang. eller forandre syn etter en uke....(bortsett fra mine ingrodde prinsipper som utgjør kjernen i meg)

Så om jeg syns en baby er stygg kan jeg uten å lyve si den er vakker/søt/eller noe slikt fordi jeg mener det også.

ofte litt irriterende å være sånn da, men føler jeg er en smule reflektert da...men har vanskelig for å ta standpunkt. Men jeg lyver ikke med vilje iallefall.