Når fremtiden brister....

15. august 2002

Hei dere kvinner og andre som lufter livets realiteter

Jeg er en mann/gutt på 36 år som nylig har opplevd at det kjæreste man har i livet ikke lenger ønsker å dele fremtiden med meg. Dette etter 8 år i en slags eventyrhistorie.

Jeg må vel kanskje forklare litt hvorfor dette gjør så veldig, veldig vondt.

Vi er egentlig to gamle narkomane som etter mange år tok "skjea" i en annen hånd. Vi bestemte oss for å slutte å leve et liv i fornedrelse og faenskap og heller prøve å leve et liv som alle dere andre.

Etter mye kamp og mange tårer greide vi å karre oss opp av dritten og fikk smaken på familie, venner og det nyktre livet. Vekk fra heroin, løgner og en jævlig livsførsel.

Jeg begynte å arbeide for en organisasjon som informerte skolebarn og de voksne om hva et liv som jeg har opplevd innbærer.

Med livspartner studerte i mellomtiden og livet så lyst ut for oss.

Etter tre år fant jeg ut at jeg ikke kunne reise rundt på foredrag og leve i min egen historie hele tiden.

Min kjære og jeg hadde lyst til å jobbe sammen og med reiseliv.

Vi startet i det små på bakrommet.

Det å starte opp et reisebyrå kan jeg fortelle med en gang, er noe av det mest tidkrevende som kanskje finnes å starte opp med.

Vi hadde våre oppgaver og arbeidet for at hjulene skulle gå rundt. Jeg merket fort at min partner ikke orket å jobbe det ekstra man må i en etableringsfase.

Jeg så dette, hun ville heller være i stua og se på alle slags serier og reklameinnslag, ta en tur på byen og danse o.l.

Jeg tillot henne dette for jeg var så utrolig glad i henne og ville ikke at hun skulle kjede seg... Jeg satt på bakrommet og jobbet og jobbet.

Etter hvert tok det hele av... mange kunder, nye lokaler og potensialet var enormt.

Det som er så trist opp i dette, var at vi snakket om hvor mye tid dette ville ta når vi startet opp, men vi var villige til å ofre noen år for å skape noe selv.

Mens tiden gikk, var det slik vær kveld at hun heller ville lese en bok enn at vi skulle elske og dele det vakre mellom oss. Jeg forsto selvsagt at hun var sliten etter jobb og bla bla bla.

I løpet av disse årene snakket vi om at sexlivet var for dårlig, men det skjedde aldri noe. Ingen initiativ for å være sensuell og forførende, ingen klesplagg eller spennende bøker/filmer, ingen trang til å vise sin partner det varmeste to mennesker kan gi hverandre.

Til slutt førte dette til at hun reiste på en venninne tur og fant seg en elsker i utlandet.

Problemet i dag er at vi fremdeles jobber sammen. Vi sitter på samme kontor og hun bruker dagen til å chatte på internett med sin elsker i det fjerne, mens hun ler og kåter seg opp.

Dette gjør veldig vondt for meg og minner om lite respekt for de årene vi skulle bygge sammen. Jeg har fortalt henne dette, men det gikk ikke 10 timer en gang før hun fortsatte med å bruke masse tid på han i arbeidstiden.

Kan noen der ute gi meg et godt råd i denne vanskelig og vonde tiden?

Klem til dere alle :-)

15. august 2002

Først av alt vil jeg bare si at det er morro å høre om personer som kommer seg ut av det helvete dere befant dere i.

Du forteller litt om hvordan dere hadde det og mulige årsaker til at forholdet sprakk. Jeg vil ikke gå inn på dette da det virker som om det du nå ønsker er et råd om hva dere skal gjøre i nå situasjonen.

Du sier at du elsker henne enda, og jeg vil derfor råde deg til å skille lag fra henne i jobbsammenheng. Jeg tror det i lengden vil være en uholdbar situsjon for deg å ha henne i nærheten med mindre du klarer å innse at "forholdet er over" og at du klarer å gå videre, at du ikke går rundt daglig å lurer på hva hun gjør og hvorfor hun gjør slik og slik.

Det virker også på meg som om denne virksomheten dere startet sammen for deg var den store drømmen, mens den for henne kanskje mer var noe som ville hjelpe til med å holde henne aktiv og fjerne negative tanker. Du brenner fortsatt for driften, men om det er som du sier at hun surfer på nettet meste parten av tiden, så bør du kanskje høre med henne om ikke det ikke vil være best om hun fant noe annet å gjøre?

Dette høres kanskje veldig negativt ut, og det er klart at dere burde kunne være venner og fungere sammen som venner og arbeidskollegaer, men jeg tror det forutsetter at du klarer å gi slipp på henne som din.