Orker ikke bo der jeg bor lenger.

[AnonymBruker]

Bor på et lite sted, hvor alt er gjennomsiktig, og mange har mye meninger (oftest negative) om alle bortsett fra seg selv. Gjør man noe utenfor normen så blir man snakket om på en negativ måte. Sier noen noe usannheter, blir de raskt etablert som "sannheter", og man får ikke rettet opp i dette inntrykket. Dersom de "populære" har noe imot en så vil de som ser opp til disse ha samme oppfatning. Jeg er en av de upopulære (vet ikke hvorfor), som har fått kjenne på hvordan det er å bli sett ned på. Den eneste forklaringen jeg kan ha er at jeg har en usynlig sykdom, som preger meg en god del, selv om jeg er i jobb. Disse menneskene som gjør dette mot meg er i ferd med å ødelegge meg. Jeg ser etter så jeg ikke møter de på steder det er sjans for at jeg kan møte de. Jeg kan nærmest se på andre mennesker når det har blitt fortalt "sannheter" om meg til dem, fordi de begynner å unngå meg. 

Jeg orker ikke ha det slik lenger og er 95% sikker på at jeg flytter ganske snart. Jeg ser frem til å slippe å tenke på om jeg møter de, men jeg kommer til å savne noen når jeg flytter. Har noen få nære venner og familiemedlemmer jeg kommer til å savne noe enormt mye! Men jeg kommer ikke til å flytte mer enn tre timer unna. 

Er det noen flere som har forlatt en liten plass på grunn av rykter og baksnakking? Hvordan var det å flytte og ble det bedre?  Hvor langt flyttet dere, og klarte du å holde kontakt med de som faktisk betyr mye for deg, til tross for omstendighetene?

Anonymkode: dba8d...48e

[AnonymBruker]

Jeg kommer fra en av Norges største byer, flyttet til en annen som student og er blitt værende. Selv om jeg liker godt mitt hjemsted og har familie og venner der, og har klart meg veldig bra, har jeg også vonde minner fra skoletiden, særlig pga enkelte personer, og om jeg flytter tilbake er jeg redd dette vil komme over meg. Rollen som sjefsmobberen og min tidligere bestevenninne tredde nedover hodet mitt. Kampanjene hun drev mv. Så enn så lenge er det best å bo en annen plass. Så jeg skjønner deg selv om historikken er ulik.

Men til deg; har du noen du kan snakke med om dette? Som opplever det samme og som det går an å alliere seg med? Du kan ikke være den eneste sin lider under dette, kanskje dere «upopulære» kunne slå dere sammen i en antiryktekampanje? Verdt et forsøk før du går til et så drastisk skritt som å flytte. Men er ikke det håp om bedring, er det bare p flytte mener jeg. Livet er for kort til å kaste bort på å bo et sted msn ikke trives.

Anonymkode: 269d9...35d

[AnonymBruker]

jeg flyttet fra hjemstedet mitt for to år siden, mye pga det du beskriver.

men også sterk angst.

det er en lettelse å være anonym, samtidig som jeg savner sårt veninnene mine hjemme.

jeg drar hjem i ferier, og det fungerer best for meg å ha det slik,til tross for at jeg er ganske ensom. du må veie fordelene imot ulempene

Anonymkode: b839a...224

[AnonymBruker]

Du sier ikke så mye om hvordan det har vært ellers? Er du oppvokst der? Hva fikk deg dit? Jeg er oppvokst på et knøttlite sted og var en av dem som ikke passet inn. Jeg er ikke SÅ sær at jeg ikke får venner, det er bare dette stedet som er sært og det avslører hvorfor folk velger dette som bosted. Det er slike som skal leve i sin trygge boble hvor de vet hvilket bord hvem sitter ved til enhver tid. De som tror de vet så mye om verdenen fordi de har nyhetene på tv, og de som ikke liker at noen skiller seg ut i form av kleesstil, utseende eller har blitt spredt et usant rykte om. 

Og faller du utenom kommer du ikke inn. 

Jeg flyttet derfra så fort jeg kunne, er jo ikke videregående i nærheten så jeg flyttet allerede da, men det er jo i distriktet og denne viseregående tiltrakk seg mange av de samme fra mitt sted selvfølgelig, og det var ikke akuratt så stort det stedet heller, så var samme greia. Etter noen helvetes år på vgs så flyttet jeg til n større by langt unna og fikk endelig nye mennesker inn i livet. Jeg er jo i hjembygda og besøker det jeg har igjen av familie, men jeg synes det er et trist sted og komme tilbake til og skulle heslt sett at familien flyttet slik at jeg slapp og dra dit. For når du kommer deg litt ut blandt folk og ser flere kulturer, så skjønner du at slike isolerte små steder er for de mest sære menneskene. 

Kan avslutte med st det er igjen trivelige mennesker der. 

Anonymkode: 522c6...b69

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kommer fra en av Norges største byer, flyttet til en annen som student og er blitt værende. Selv om jeg liker godt mitt hjemsted og har familie og venner der, og har klart meg veldig bra, har jeg også vonde minner fra skoletiden, særlig pga enkelte personer, og om jeg flytter tilbake er jeg redd dette vil komme over meg. Rollen som sjefsmobberen og min tidligere bestevenninne tredde nedover hodet mitt. Kampanjene hun drev mv. Så enn så lenge er det best å bo en annen plass. Så jeg skjønner deg selv om historikken er ulik.

Men til deg; har du noen du kan snakke med om dette? Som opplever det samme og som det går an å alliere seg med? Du kan ikke være den eneste sin lider under dette, kanskje dere «upopulære» kunne slå dere sammen i en antiryktekampanje? Verdt et forsøk før du går til et så drastisk skritt som å flytte. Men er ikke det håp om bedring, er det bare p flytte mener jeg. Livet er for kort til å kaste bort på å bo et sted msn ikke trives.

Anonymkode: 269d9...35d

Leit å høre du har hatt en lei oppvekst. De nære vennene mine og deler av familien tror ikke på ryktene, så jeg har god støtte i dem. Men selve stedet er gjennomsyret av baksnakking, og mange samtaler begynner med "har du hørt at/om". Jeg er rett og slett sliten av hvordan alle er et samtaleemne her. I tillegg har usannheter om meg blitt startet av noen jeg trodde var ålreite. Det er forsåvidt et godt tips du kom med, det å stå i mot, men jeg tror dessverre det ikke hjelper noe.

Anonymkode: dba8d...48e

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

jeg flyttet fra hjemstedet mitt for to år siden, mye pga det du beskriver.

men også sterk angst.

det er en lettelse å være anonym, samtidig som jeg savner sårt veninnene mine hjemme.

jeg drar hjem i ferier, og det fungerer best for meg å ha det slik,til tross for at jeg er ganske ensom. du må veie fordelene imot ulempene

Anonymkode: b839a...224

Klem til deg for å ha opplevd vonde ting på hjemstedet.

Jeg har barn, så jeg håper å komme i kontakt med andre familier og bli kjent med andre på den måten.

Bor du et stykke unna det tidligere stedet du bodde så du ikke får vært der i helger? Jeg har snakket med vennene jeg har igjen, og familien (de som ikke er en del av problemet), og vi skal være flinke til å bruke helgene til å besøke. 

 

Anonymkode: dba8d...48e

[AnonymBruker]

Jeg flyttet fra et lite sted hvor det var omtrent slik du beskriver. Sladring og mobbing. Jeg var tenåring når vi flyttet da, men det gikk kjempebra. Følte meg mye bedre, og fikk raskt venner på det nye større stedet. Foreldrene mine trivdes også mye bedre der. Jeg har vært tilbake en del ganger pga et (ikke så veldig nært) familiemedlem som bor der, pluss noen få venner. Vi har holdt kontakt, men mest dem som kom til oss. Vi flyttet langt unna da, ca 8 timers kjøring. Og nå har også vennene mine flyttet fra bygda og nærmere der jeg bor. 

Så anbefales! Forstår at det kan være litt forskjell, da jeg trodd alt var tenåring og flyttet med foreldre. Men som sagt, de var også fornøyde med valget. 

Anonymkode: 1f144...8bc

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du sier ikke så mye om hvordan det har vært ellers? Er du oppvokst der? Hva fikk deg dit? Jeg er oppvokst på et knøttlite sted og var en av dem som ikke passet inn. Jeg er ikke SÅ sær at jeg ikke får venner, det er bare dette stedet som er sært og det avslører hvorfor folk velger dette som bosted. Det er slike som skal leve i sin trygge boble hvor de vet hvilket bord hvem sitter ved til enhver tid. De som tror de vet så mye om verdenen fordi de har nyhetene på tv, og de som ikke liker at noen skiller seg ut i form av kleesstil, utseende eller har blitt spredt et usant rykte om. 

Og faller du utenom kommer du ikke inn. 

Jeg flyttet derfra så fort jeg kunne, er jo ikke videregående i nærheten så jeg flyttet allerede da, men det er jo i distriktet og denne viseregående tiltrakk seg mange av de samme fra mitt sted selvfølgelig, og det var ikke akuratt så stort det stedet heller, så var samme greia. Etter noen helvetes år på vgs så flyttet jeg til n større by langt unna og fikk endelig nye mennesker inn i livet. Jeg er jo i hjembygda og besøker det jeg har igjen av familie, men jeg synes det er et trist sted og komme tilbake til og skulle heslt sett at familien flyttet slik at jeg slapp og dra dit. For når du kommer deg litt ut blandt folk og ser flere kulturer, så skjønner du at slike isolerte små steder er for de mest sære menneskene. 

Kan avslutte med st det er igjen trivelige mennesker der. 

Anonymkode: 522c6...b69

Jeg er oppvokst her, og hadde en fin barndom. Jeg var vel en helt normal unge, var verken populær eller upopulær. Etter jeg ble voksen å begynte og ha egne meninger, og også ble syk, så falt jeg utenfor boksen. Mye mistenksomhet mtp sykdommen, og mange fikk meninger om hvordan jeg burde prioritere hva jeg orker og ikke orker. De mener de vet best hvordan jeg skal leve. 

Det blir sladret om avgjørelser man tar som ikke er innafor boksen. Hvem som bestemmer denne boksen er de sterkeste og mest populære. 

Selve stedet er flott, men det meste av innholdet er ikke det. Det kommer til å bli en fryktelig overgang å både flytte og bytte jobb. Jeg har en jobb jeg liker, og jeg liker de jeg jobber med, så det blir trist. Men jobben er over en time unna, og det er ikke bra for meg helsemessige, så det er også en av grunnene, men en liten grunn.

Leit du har hatt en vond skolegang. Jeg har barn, og disse ryktene begynner å kunne gå utover barna også, noe jeg ikke tillater. Men sånn er det dessverre et lite sted, blir ikke foreldrene likt så ender det raskt opp med at unga ikke blir likt heller. 

Anonymkode: dba8d...48e

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg flyttet fra et lite sted hvor det var omtrent slik du beskriver. Sladring og mobbing. Jeg var tenåring når vi flyttet da, men det gikk kjempebra. Følte meg mye bedre, og fikk raskt venner på det nye større stedet. Foreldrene mine trivdes også mye bedre der. Jeg har vært tilbake en del ganger pga et (ikke så veldig nært) familiemedlem som bor der, pluss noen få venner. Vi har holdt kontakt, men mest dem som kom til oss. Vi flyttet langt unna da, ca 8 timers kjøring. Og nå har også vennene mine flyttet fra bygda og nærmere der jeg bor. 

Så anbefales! Forstår at det kan være litt forskjell, da jeg trodd alt var tenåring og flyttet med foreldre. Men som sagt, de var også fornøyde med valget. 

Anonymkode: 1f144...8bc

Takk for svar! Så fint å høre at alt gikk bra da dere flyttet. Barna mine er forsatt på barneskolen, og de har noen gode venner. Men det håper jeg jo de får på et nytt sted også. Det er jo mange barn som flytter. Kommer til å flytte et sted med mye flere fritidsaktiviteter å velge mellom. 

Anonymkode: dba8d...48e