Synes småbarnslivet er kjedelig

[AnonymBruker]

Jeg har fått hele småbarnslivet oppi halsen. Synes det er så utrolig kjipt og kjedelig. Prøver og prøver å gjøre ting som er koselig og gøy med barna. Men tungt når jeg synes alt er stress, mas eller uinteressant. Rundt meg koser alle seg med turer i skog og mark, grilling, badeferie og så videre. Prøver vi også, men det er mer stress enn kos. 

Anonymkode: 48c6b...259

[AnonymBruker]

Så slutt og stress?

Hva synes dere er morsomt, hva gjorde dere før dere fikk barn? Er man ikke turfolk fra før så blir det lett litt Texas når man skal inkludere små barn i det uten å være så gira sjøl. Hva vil barna selv, hvordan forbereder dere dem?

Tenk lavterskel og at ting ikke er så fryktelig perfekt for alle andre, kan love deg at bak de perfekte bildene i sosiale media, og de du har rett foran deg, så er det INGENTING som kommer av seg sjøl og alle har sine utfordringer.

Anonymkode: 07baa...933

[AnonymBruker]

Skjønner godt hva du mener. Hadde det likt som deg. Når jeg sluttet å tenke på hva jeg «burde» gjøre med barna, og gjorde det jeg synes var koselig og høy ble det straks mye bedre. Jeg er ikke ett tur menneske. Men det er mye annet gøy man kan gjøre. 

Anonymkode: 6d24b...633

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så slutt og stress?

Hva synes dere er morsomt, hva gjorde dere før dere fikk barn? Er man ikke turfolk fra før så blir det lett litt Texas når man skal inkludere små barn i det uten å være så gira sjøl. Hva vil barna selv, hvordan forbereder dere dem?

Tenk lavterskel og at ting ikke er så fryktelig perfekt for alle andre, kan love deg at bak de perfekte bildene i sosiale media, og de du har rett foran deg, så er det INGENTING som kommer av seg sjøl og alle har sine utfordringer.

Anonymkode: 07baa...933

Lettere sagt enn gjort. Prøver å senke terskelen så lavt det går. Det handler ikke om det perfekte, men at andre ser ut til å faktisk kose seg med barn og familie. 

Gjorde mye før, som ikke lar seg kombinere med barn. Prøver å ta med barna på det vi interesserer oss for, men det er i alle fall nedtur. 

Har veldig små barn da, så håper ting blir bedre etter hvert. 

Anonymkode: 48c6b...259

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skjønner godt hva du mener. Hadde det likt som deg. Når jeg sluttet å tenke på hva jeg «burde» gjøre med barna, og gjorde det jeg synes var koselig og høy ble det straks mye bedre. Jeg er ikke ett tur menneske. Men det er mye annet gøy man kan gjøre. 

Anonymkode: 6d24b...633

Jeg likte veldig godt å dra på tur før barn jeg. Men det blir ikke det samme nå. Bare styr og mas. 

Har du tips til ting som funket for deg?

Anonymkode: 48c6b...259

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Lettere sagt enn gjort. Prøver å senke terskelen så lavt det går. Det handler ikke om det perfekte, men at andre ser ut til å faktisk kose seg med barn og familie. 

Gjorde mye før, som ikke lar seg kombinere med barn. Prøver å ta med barna på det vi interesserer oss for, men det er i alle fall nedtur. 

Har veldig små barn da, så håper ting blir bedre etter hvert. 

Anonymkode: 48c6b...259

Hvor gamle er barna? Om de er så små at skau, strand osv egentlig ikke er så interessant så hadde jeg droppa det og heller gjort noe annet. Noe dere faktisk kan like.

Anonymkode: 07baa...933

[AnonymBruker]

Vel, HI, for meg ble det aldri særlig bedre. Jeg syntes stort sett småbarnsperioden var kjempekjedelig og at alt vi foretok oss krevde tiltak av dimensjoner.

NÅ, derimot, når ungene er større, har vi det utrolig fint sammen på turer, i helger, ferier og alt mulig. Jeg har konkludert med at jeg er bedre i rollen som ‘storbarnsmamma’ enn småbarnsmamma. Og større barn trenger også gode mammaer.

Så trøst deg med at det _du_ vil trives best med kommer, det ligger ikke bak deg:)

Anonymkode: 32590...99d

[AnonymBruker]

Ta de i bæremeis og gå på korte turer. Ha med litt mat og drikke. Finn en plass å gå til, spis, lek og slapp av før en går tilbake. 

Er det grillplass i nærheten kan en gå der og grille pølser. (i barnehagen så trekte vi pølsene og hadde på termos. Da var de stolt når de holdt pinnen med pølse over bålet i tre sekunder) 

Finne skogsvei og tusle innover. Ha med litt mat og drikke. Finne en koselig plass å raste. 

Anonymkode: 02e41...ca7

[AnonymBruker]

Jeg opplever også at småbarnslivet er krevende. Ikke akkurat kjedelig, for det skjer jo noe absolutt hele tiden (sutring, mating, bleieskift, klesskift, barnet slår seg, planlegging....osv osv osv). Det er DET jeg opplever som det tøffeste, å aldri få fred og ro/være i fred. 

Jeg angrer ikke, men gleder meg til at barna blir eldre kjenner jeg. 

 

Anonymkode: db714...5bb

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har fått hele småbarnslivet oppi halsen. Synes det er så utrolig kjipt og kjedelig. Prøver og prøver å gjøre ting som er koselig og gøy med barna. Men tungt når jeg synes alt er stress, mas eller uinteressant. Rundt meg koser alle seg med turer i skog og mark, grilling, badeferie og så videre. Prøver vi også, men det er mer stress enn kos. 

Anonymkode: 48c6b...259

Du burde oppsøke hjelp for barna dine sin skyld...

Anonymkode: 1e862...d5a

[AnonymBruker]

Ja a, man får lite egentid med barn. Er en alene får man ca 0, frem til klokka er 20 på kvelden. Kom det som en overaskelse?

 

Er enig i at det er en del stress, men mye av det kommer av dama her, aka mor. Hun stresser mye og kaver seg opp med at vi må skynde oss dit, sørge for at det og det er på plass. Jeg har faktisk det meste under kontroll, men for henne virker det som om jeg ikke gjør noe.

 

Og hun skal alltid være med på alt mulig for barnas skyld. Ting som utgjør stress og pes. Helt unaturlig spørr du meg. Bedre å ta ting på sparket og gjøre noe man føler for. Det er kanskje her mange av de som ikke er stressa er? De klarer å ha struktur på ting og gjør det de har lyst til kanskje.

 

Dersom ting er satt på plakaten fra dag til dag. Blir det litt som en arbeidsplan og det fungerer ikke for alle.

Anonymkode: 4b44f...e1f

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har fått hele småbarnslivet oppi halsen. Synes det er så utrolig kjipt og kjedelig. Prøver og prøver å gjøre ting som er koselig og gøy med barna. Men tungt når jeg synes alt er stress, mas eller uinteressant. Rundt meg koser alle seg med turer i skog og mark, grilling, badeferie og så videre. Prøver vi også, men det er mer stress enn kos. 

Anonymkode: 48c6b...259

Men nå er det jo ikke dine følelser som er det viktigste her, så du har nesten ikke annet valg enn å bite tenna sammen og gjennomføre hyggelige aktiviteter du synes er stress, mas og uinteressant. Foreldrerollen kommer med sin dose snørrtørking, turer på den samme jævla stien med belønning hver femtiende meter, Legoklosser, våkenetter, og etterhvert barnebursdager hver helg, sure tenåringer, leksemas, skittentøy, og sand i gangen.

Det handler litt om hva du velger å fokusere på også, og ikke bare la de negative følelsene få overtaket.

Anonymkode: 586fd...8b1

[AnonymBruker]

Det virker som du må finne ut hva er det som skaper stress, og skaper dårlig stemning i deg. Du må ikke se på alle andre, da er du nesten dømt til å bli ulykkelig. Kanskje det er noe annet i livet ditt som er vanskelig som du ikke har tatt tak i.

De fleste syns det er stress, og krevende med barn, men så får man også mye igjen. Gjør du ikke det kan det som sagt hende du er lett deprimert eller noe sånt. Det er ikke nødvendigvis bare masse aktiviteter barn trenger. De trenger at foreldre har det bra, og at de blir sett. Klarer du være i øyeblikket, og få nærhet til barna? Eller sitter du bare å ser på klokka? 

Kan høres ut som du får lite belønning for strevet, og innsatsen. Så jeg vil heller råde deg til å dykke litt dypere i deg selv, og kanskje få noen svar. I stede for at du skal få en lang liste med ting du kan, og burde gjøre. Det skaper hvert fall stress, og dårlig stemning i kroppen. 

 

Anonymkode: 9e694...1e8

[bib_84]

Jeg kjenner tidvis på litt av det samme: at aktiviteter ofte blir mer pes og stress enn kos og moro. For min del handler det nok om at jeg har vanskelig for å slippe kontrollen og at jeg ofte får litt angst i situasjoner hvor jeg ikke kan planlegge eller at ting ikke går som planlagt. Det er noe jeg jobber med og ting har gradvis blitt litt bedre, men det er ikke alltid lett når det er trass, forsinkelser, tisseuhell og mere til hver eneste gang vi skal noe Helt ærlig så koser jeg meg også mere når jeg kan gjøre ting alene eller sammen med bare voksne. Men det gjelder å snu fokuset og "lære seg" å kose seg på barnas premisser - noen av de beste dagene vi har som familie er de dagene vi bare er hjemme/i nærområdet og virkelig er på deres nivå, dvs blåser i klokka, ikke bryr oss om å gå så og så langt, nå et turmål eller sånne mål som vi voksne setter.

[AnonymBruker]

jeg trodde mamma og pappa ELSKET å dra i badeland siden vi var der så ofte. Det var jo så GØY for alle sammen!! Helt til mamma fortalte meg (da jeg var voksen) hvor kjeeeedelig og styrete og stress det var 😂 så mamma og pappa er mitt forbilde - finne på ting med barna og late som man ELSKER det gir i alle fall veldig hyggelige barndomsminner 😊

ps. Jeg skjønner veldig godt hva du mener, sånn by the way 🙈

Anonymkode: 89e4a...519

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvor gamle er barna? Om de er så små at skau, strand osv egentlig ikke er så interessant så hadde jeg droppa det og heller gjort noe annet. Noe dere faktisk kan like.

Anonymkode: 07baa...933

Minste halvannet år, eldste fem. 

Anonymkode: 48c6b...259

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Vel, HI, for meg ble det aldri særlig bedre. Jeg syntes stort sett småbarnsperioden var kjempekjedelig og at alt vi foretok oss krevde tiltak av dimensjoner.

NÅ, derimot, når ungene er større, har vi det utrolig fint sammen på turer, i helger, ferier og alt mulig. Jeg har konkludert med at jeg er bedre i rollen som ‘storbarnsmamma’ enn småbarnsmamma. Og større barn trenger også gode mammaer.

Så trøst deg med at det _du_ vil trives best med kommer, det ligger ikke bak deg:)

Anonymkode: 32590...99d

Takk for det!! Håper det blir bedre. Gleder meg til de er mer selvstendige også.

Anonymkode: 48c6b...259

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du burde oppsøke hjelp for barna dine sin skyld...

Anonymkode: 1e862...d5a

Vet ikke om det er hjelp å få mot kjedsomhet? 

Anonymkode: 48c6b...259

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Men nå er det jo ikke dine følelser som er det viktigste her, så du har nesten ikke annet valg enn å bite tenna sammen og gjennomføre hyggelige aktiviteter du synes er stress, mas og uinteressant. Foreldrerollen kommer med sin dose snørrtørking, turer på den samme jævla stien med belønning hver femtiende meter, Legoklosser, våkenetter, og etterhvert barnebursdager hver helg, sure tenåringer, leksemas, skittentøy, og sand i gangen.

Det handler litt om hva du velger å fokusere på også, og ikke bare la de negative følelsene få overtaket.

Anonymkode: 586fd...8b1

Er akkurat det jeg gjør. Biter tennene sammen. Dag ut og dag inn. Dette var bare et hjertesukk. Og samtidig en refleksjon. Det er så mange rundt meg som finner det så givende med småbarn. Jeg greier ikke å få den følelsen selv. 

Anonymkode: 48c6b...259

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det virker som du må finne ut hva er det som skaper stress, og skaper dårlig stemning i deg. Du må ikke se på alle andre, da er du nesten dømt til å bli ulykkelig. Kanskje det er noe annet i livet ditt som er vanskelig som du ikke har tatt tak i.

De fleste syns det er stress, og krevende med barn, men så får man også mye igjen. Gjør du ikke det kan det som sagt hende du er lett deprimert eller noe sånt. Det er ikke nødvendigvis bare masse aktiviteter barn trenger. De trenger at foreldre har det bra, og at de blir sett. Klarer du være i øyeblikket, og få nærhet til barna? Eller sitter du bare å ser på klokka? 

Kan høres ut som du får lite belønning for strevet, og innsatsen. Så jeg vil heller råde deg til å dykke litt dypere i deg selv, og kanskje få noen svar. I stede for at du skal få en lang liste med ting du kan, og burde gjøre. Det skaper hvert fall stress, og dårlig stemning i kroppen. 

 

Anonymkode: 9e694...1e8

Lurer på om det bare rett og slett er slik at jeg ikke er en barneperson. Eller at jeg er litt egoistisk, fordi jeg savner det barnløse tilværelsen hakket for mye. Det som er av positive sider veier ikke opp for alt det negative. Det som skaper stress, dårlig stemning og gjør meg lett deprimert er denne tilværelsen. Det er vanskelig å gjøre noe med det. Kan ikke dra fra barna heller. 

Anonymkode: 48c6b...259