Prøver han å unngå å treffe på meg? Betyr det at det er følelser der?

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så fordi vi ikke er slike som baserer den store kjærligheten på luftslott, ønsketenking, og vanvittig løse tråder uten noe som helst form for flørt eller indikasjoner, så er vi 'løstøser' som sveiper høyre på alt og alle på tinder, og syns alle er like bra, bare vi slipper å bære alene? Den syns jeg ble litt drøy. 

Jeg er forøvrig sammen med min drømmemann, og jeg var singel i to år, etter et 9 år langt forhold, og jeg fikk 'tilbud' om forhold fra 3 stk på de to årene, uten at jeg letet veldig aktivt. Så jeg hadde i alle fall igjen problemer med å være alene, men heller ingen problemer med å slå meg til ro, når drømmemannen dukket opp

Igjen, prøv å les litt hvordan folk oppfatter deg i denne tråden. Du har snakket om blikk og faglig prat, det er ingenting av det som indikerer noe særlig. Men jeg har møtt på folk i min jobb som har tolket min vennlighet som noe mer, som kom tilbake flere ganger bare for å prate med meg, og han ene kjeftet meg huden full, fordi jeg angivelig hadde holdt han litt for narr. Det har jeg så aldeles ikke, når jeg aldri har hatt noe med de på privaten å gjøre, og jeg bare har snakket løst og fast i jobb, samt hatt fokus (blikkontakt) på personen.. Det er normal høflighet det.. 

Anonymkode: 06cfb...ffc

Men det er en spesiell blikkontakt man har når det finnes noe mer fra begges side. Mer intens. Holdes unaturlig lenge. Han lo når jeg prøvde å være morsom, han oppførte seg fjollete av og til, som jeg også gjorde. Det var noe mer der. Han oppførte seg annerledes ovenfor meg enn andre som tok kontakt. Og at han snudde seg flere ganger etter at vi ikke hadde sett hverandre på flere måneder synes jeg er usannsynlig om han ikke tenkte på meg i blant. Hadde han liksom snudd seg mange ganger for Randi på 90? Nei selvsagt ikke. 

Jeg blir stadig vekk bedt ut og har generelt draget på menn. Har fått mer enn tre tilbud bare denne måneden.  Jeg tror det er lettere for deg som møter folk på nett. Da er det liksom veldig enkelt å vite om folk er interessert og enkelt å vite at folk er single og på leting... På den gammeldagse og vakre måten er alt mye mer usikkert, men følelsene desto sterkere. 

Anonymkode: 4481d...cdb

[Gjest studentmammaen]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Men det er en spesiell blikkontakt man har når det finnes noe mer fra begges side. Mer intens. Holdes unaturlig lenge. Han lo når jeg prøvde å være morsom, han oppførte seg fjollete av og til, som jeg også gjorde. Det var noe mer der. Han oppførte seg annerledes ovenfor meg enn andre som tok kontakt. Og at han snudde seg flere ganger etter at vi ikke hadde sett hverandre på flere måneder synes jeg er usannsynlig om han ikke tenkte på meg i blant. Hadde han liksom snudd seg mange ganger for Randi på 90? Nei selvsagt ikke. 

Jeg blir stadig vekk bedt ut og har generelt draget på menn. Har fått mer enn tre tilbud bare denne måneden.  Jeg tror det er lettere for deg som møter folk på nett. Da er det liksom veldig enkelt å vite om folk er interessert og enkelt å vite at folk er single og på leting... På den gammeldagse og vakre måten er alt mye mer usikkert, men følelsene desto sterkere. 

Anonymkode: 4481d...cdb

Nå må du sende han en melding fremfor å skrive her. Jeg tror han liker deg og det er det du vil høre ! 

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men det er en spesiell blikkontakt man har når det finnes noe mer fra begges side. Mer intens. Holdes unaturlig lenge. Han lo når jeg prøvde å være morsom, han oppførte seg fjollete av og til, som jeg også gjorde. Det var noe mer der. Han oppførte seg annerledes ovenfor meg enn andre som tok kontakt. Og at han snudde seg flere ganger etter at vi ikke hadde sett hverandre på flere måneder synes jeg er usannsynlig om han ikke tenkte på meg i blant. Hadde han liksom snudd seg mange ganger for Randi på 90? Nei selvsagt ikke. 

Jeg blir stadig vekk bedt ut og har generelt draget på menn. Har fått mer enn tre tilbud bare denne måneden.  Jeg tror det er lettere for deg som møter folk på nett. Da er det liksom veldig enkelt å vite om folk er interessert og enkelt å vite at folk er single og på leting... På den gammeldagse og vakre måten er alt mye mer usikkert, men følelsene desto sterkere. 

Anonymkode: 4481d...cdb

Igjen så går du bare ut i fra ting, uten å vite. Hvor har jeg sagt at jeg traff mannen min på Internett? Alle jeg har vært med har jeg møtt på den gammeldagse måten, dvs, de har funnet meg på jobb eller byen. Nå snakker selvfølgelig ikke jeg om date eller puletilbud, jeg fikk selvfølgelig (som dame) fler enn tre på to år... 😂 De tre jeg snakket om, var folk som la ut i det vide og det brede, og gråt, fordi de hadde så sterke følelser for meg, og gjerne ville bli sammen med meg... Dateførespørsler fikk jeg selvsagt fler av, de aller fleste jenter gjør nok det, spesielt om de har utseende med seg. 

Poenget mitt er at jeg aldri sa at jeg traff min man på tinder. Du sa at alle som ikke var slik du var, var jenter som sveipet høyre til alt som var på tinder, så lenge de slapp å være alene. Dette stilte jeg spørsmål ved, å sa at 'javel, så alle som ikke gjør sånn og sånn, de er jenter som sveiper høyere på tinder på alt, så lenge de slipper å være alene? Det syns jeg var dømmende' 

Jeg traff ikke min kjæreste på tinder, så at det er enklere for meg som bare satt å snakket med single menn på nett, og vanskeligere for deg som treffer de på den naturlige og gamle måten, er bare tull. Ikke anta noe når du ikke vet. 

Og jeg tror desverre du antar veldig mye her også. Du antar at den restauranten er hans favoritt, og at han er der hele tiden, basert på et Facebookbilde, og at du traff han der en gang. På tross av at du har stalket han, og aldri sett han der mens du drev med det. 

Du antar at han må ha sluttet å gå på restauranten, fordi han syns det var så kvalmende ubehagelig å møte en han hadde så fantastisk kjemi med, fordi han er så redd for å snakke med deg, fordi han er så betatt av deg. Du antar også at han er så veik, at han ikke en gang tør å nikke til deg, for å anerkjenne at han kjenner deg igjen. 

Du aner heller ingenting om hvordan han er som person, kanskje han er litt skøyer av natur. Du antar at han må ha oppført seg slik, fordi det må vært noe følelser der, på tross av at han knapt nok vet en dritt om deg. 

Men jeg syns du skal kjøre på jeg, å sende han en melding, så du enten får svar, eller får det ut av systemet. Du er tydelvis veldig betatt av han, og da skader det ikke å ta en sjanse, å prøve

 

Ps: ikke gå i fellen, å tenk at han er redd for å gå inn i et forhold med deg, fordi han har så sterke følelser for deg, og fordi han er redd for å bli såret/forplikte seg. De fleste er ikke så redd av seg, om de virkelig vil. 

 

Anonymkode: 06cfb...ffc

[AnonymBruker]

På 2.7.2018 den 20.59, studentmammaen skrev:

Nå må du sende han en melding fremfor å skrive her. Jeg tror han liker deg og det er det du vil høre ! 

Haha takk, men tror du virkelig han liker meg?:P Hva tyder på det? og er det ikke rart å ta kontakt etter et helt ÅR uten kontakt?

Anonymkode: 9a43a...9e7

[Gjest studentmammaen]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Haha takk, men tror du virkelig han liker meg?:P Hva tyder på det? og er det ikke rart å ta kontakt etter et helt ÅR uten kontakt?

Anonymkode: 9a43a...9e7

Men da kan du iallefall slutte og tenke på det..? Hvem vet?

[AnonymBruker]

På 3.7.2018 den 2.14, AnonymBruker skrev:

Igjen så går du bare ut i fra ting, uten å vite. Hvor har jeg sagt at jeg traff mannen min på Internett? Alle jeg har vært med har jeg møtt på den gammeldagse måten, dvs, de har funnet meg på jobb eller byen. Nå snakker selvfølgelig ikke jeg om date eller puletilbud, jeg fikk selvfølgelig (som dame) fler enn tre på to år... 😂 De tre jeg snakket om, var folk som la ut i det vide og det brede, og gråt, fordi de hadde så sterke følelser for meg, og gjerne ville bli sammen med meg... Dateførespørsler fikk jeg selvsagt fler av, de aller fleste jenter gjør nok det, spesielt om de har utseende med seg. 

Poenget mitt er at jeg aldri sa at jeg traff min man på tinder. Du sa at alle som ikke var slik du var, var jenter som sveipet høyre til alt som var på tinder, så lenge de slapp å være alene. Dette stilte jeg spørsmål ved, å sa at 'javel, så alle som ikke gjør sånn og sånn, de er jenter som sveiper høyere på tinder på alt, så lenge de slipper å være alene? Det syns jeg var dømmende' 

Jeg traff ikke min kjæreste på tinder, så at det er enklere for meg som bare satt å snakket med single menn på nett, og vanskeligere for deg som treffer de på den naturlige og gamle måten, er bare tull. Ikke anta noe når du ikke vet. 

Og jeg tror desverre du antar veldig mye her også. Du antar at den restauranten er hans favoritt, og at han er der hele tiden, basert på et Facebookbilde, og at du traff han der en gang. På tross av at du har stalket han, og aldri sett han der mens du drev med det. 

Du antar at han må ha sluttet å gå på restauranten, fordi han syns det var så kvalmende ubehagelig å møte en han hadde så fantastisk kjemi med, fordi han er så redd for å snakke med deg, fordi han er så betatt av deg. Du antar også at han er så veik, at han ikke en gang tør å nikke til deg, for å anerkjenne at han kjenner deg igjen. 

Du aner heller ingenting om hvordan han er som person, kanskje han er litt skøyer av natur. Du antar at han må ha oppført seg slik, fordi det må vært noe følelser der, på tross av at han knapt nok vet en dritt om deg. 

Men jeg syns du skal kjøre på jeg, å sende han en melding, så du enten får svar, eller får det ut av systemet. Du er tydelvis veldig betatt av han, og da skader det ikke å ta en sjanse, å prøve

 

Ps: ikke gå i fellen, å tenk at han er redd for å gå inn i et forhold med deg, fordi han har så sterke følelser for deg, og fordi han er redd for å bli såret/forplikte seg. De fleste er ikke så redd av seg, om de virkelig vil. 

 

Anonymkode: 06cfb...ffc

Men jobb eller byen er liksom ikke like spennende som en sånn "forbudt" kjærlighet. Mellom en autoritetsfigur og en "underdanig". Det var noe ufattelig spennende i at vi fikk kjemi uten at det egentlig skulle ligge til rette for det. Hadde det ikke vært for dette hadde jeg jo bare kunnet spørre ham ut. Hadde ikke nølt med å ta kontakt. Det er noe med det at det er forbudt men likevel føltes det så sterkt. Blikkontakten var så latterlig intens. Uttrykket han hadde underveis. Det var så intimt liksom. 

Jeg tror det er lett for dere som møter noen på den vanlige måten, om det er jobb, byen eller nett å dømme og si at det ikke var noe mellom oss, når ingen kan sette seg inn i hvordan det er å ha en tiltrekning når det egentlig er uanstendig. Og det at jeg følte han ga meg noe gjorde det så spennende siden det er egentlig han som skal sette grensene siden han er autoriteten. 

Jeg har sett han og kolleger har lagt ut at de har vært der flere dager på rad, de kjente innehaveren osv. Han la ut bilder på insta fra flere dager. Jeg så han der med en kamerat og så alene på en uke, så var han aldri der mer selvom jeg var der til de tidene han var der tidligere (jobbslutt). Jeg har sett han forlate jobben uten å stoppe der mange ganger. Jeg tror at siden han skulle være profesjonell og ble tatt i å glane på meg, så håper han kanskje at jeg ikke har sett at det var ham og at han derfor holder seg unna så jeg ikke skal finne det ut. Eller at han vil unngå at det skjer igjen. Jeg er så sikker på at det har noe med meg å gjøre. 

Han kunne ikke nikke, det var en 40 meters avstand og likevel kjente han meg igjen. Etter 3 måneder uten kontakt. Han vridde seg jo rundt flere ganger når han egentlig satt med ryggen i mot. Tror du han hadde gjort det med Randi på 90? Han hadde vel ikke giddet å snu seg? Han hadde vel ikke kjent henne igjen? Hvorfor er det så usannsynlig at han har tenkt på meg og at han også har hatt en følelse av at det var noe der når jeg følte vi hadde en intens blikkontakt? Ofte føler man jo slikt når det faktisk er noe gjensidig. Jeg føler jo dette aldri til vanlig. 

Tror ikke han er redd for å inngå forhold sånn sett, men det å stirre på noen man egentlig skal ha et profesjonelt forhold til og så å bli tatt i det uten at jeg viste noe tilbake (som jeg angrer på). Tror han syntes det var flaut å bli tatt i å sitte og glane på noen på mange meters avstand. Og at det å prøve seg ikke er noe han skal gjøre grunnet profesjonaliteten. Han var jo både foredragsholder og veilederen min en kort periode. Derfor er det "ulovlig" å gå for meg. Og om han er seriøs vil han jo ikke få konsekvenser om jeg skulle sladre eller noe. Hadde han vært en hvem som helst så hadde saken vært en HELT annen. 

 

Anonymkode: 9a43a...9e7

[Gjest supernova_87]

Det er rarere og dummere å gå og tenke på dette noe mer, enn å bare sende den meldingen. Hvis det du drømmer om er evigheten med ham må du faktisk ta kontakt. Det er sånn som meg, jeg planlegger å vinne i lotto men jeg må tross alt først begynne å spille. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Rainstorm skrev:

Det er rarere og dummere å gå og tenke på dette noe mer, enn å bare sende den meldingen. Hvis det du drømmer om er evigheten med ham må du faktisk ta kontakt. Det er sånn som meg, jeg planlegger å vinne i lotto men jeg må tross alt først begynne å spille. 

Ja, du har rett, men siden han er professor og veilederen min er det egentlig ulovlig. Hadde det vært en hvem som helst hadde jeg tatt kontakt for lengst. Det er en så vond situasjon, ubeskrivelig. Har aldri hatt så sterke følelser og hatt en så intens blikkontakt. Men hva synes du om hvordan jeg beskriver det? Tror du det var noe der fra hans side?

Anonymkode: 9a43a...9e7

[Gjest supernova_87]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men jobb eller byen er liksom ikke like spennende som en sånn "forbudt" kjærlighet. Mellom en autoritetsfigur og en "underdanig". Det var noe ufattelig spennende i at vi fikk kjemi uten at det egentlig skulle ligge til rette for det. Hadde det ikke vært for dette hadde jeg jo bare kunnet spørre ham ut. Hadde ikke nølt med å ta kontakt. Det er noe med det at det er forbudt men likevel føltes det så sterkt. Blikkontakten var så latterlig intens. Uttrykket han hadde underveis. Det var så intimt liksom. 

Jeg tror det er lett for dere som møter noen på den vanlige måten, om det er jobb, byen eller nett å dømme og si at det ikke var noe mellom oss, når ingen kan sette seg inn i hvordan det er å ha en tiltrekning når det egentlig er uanstendig. Og det at jeg følte han ga meg noe gjorde det så spennende siden det er egentlig han som skal sette grensene siden han er autoriteten. 

Jeg har sett han og kolleger har lagt ut at de har vært der flere dager på rad, de kjente innehaveren osv. Han la ut bilder på insta fra flere dager. Jeg så han der med en kamerat og så alene på en uke, så var han aldri der mer selvom jeg var der til de tidene han var der tidligere (jobbslutt). Jeg har sett han forlate jobben uten å stoppe der mange ganger. Jeg tror at siden han skulle være profesjonell og ble tatt i å glane på meg, så håper han kanskje at jeg ikke har sett at det var ham og at han derfor holder seg unna så jeg ikke skal finne det ut. Eller at han vil unngå at det skjer igjen. Jeg er så sikker på at det har noe med meg å gjøre. 

Han kunne ikke nikke, det var en 40 meters avstand og likevel kjente han meg igjen. Etter 3 måneder uten kontakt. Han vridde seg jo rundt flere ganger når han egentlig satt med ryggen i mot. Tror du han hadde gjort det med Randi på 90? Han hadde vel ikke giddet å snu seg? Han hadde vel ikke kjent henne igjen? Hvorfor er det så usannsynlig at han har tenkt på meg og at han også har hatt en følelse av at det var noe der når jeg følte vi hadde en intens blikkontakt? Ofte føler man jo slikt når det faktisk er noe gjensidig. Jeg føler jo dette aldri til vanlig. 

Tror ikke han er redd for å inngå forhold sånn sett, men det å stirre på noen man egentlig skal ha et profesjonelt forhold til og så å bli tatt i det uten at jeg viste noe tilbake (som jeg angrer på). Tror han syntes det var flaut å bli tatt i å sitte og glane på noen på mange meters avstand. Og at det å prøve seg ikke er noe han skal gjøre grunnet profesjonaliteten. Han var jo både foredragsholder og veilederen min en kort periode. Derfor er det "ulovlig" å gå for meg. Og om han er seriøs vil han jo ikke få konsekvenser om jeg skulle sladre eller noe. Hadde han vært en hvem som helst så hadde saken vært en HELT annen. 

 

Anonymkode: 9a43a...9e7

Du minner faktisk litt om sånn kaninkoker. Å tenke SÅ vilt mye på dette og spinne fantasier og likevel ikke ha guts til å bare sende en melding. Du minner om nyoppstartet vennskap like snart avbrutt-fyren. Altså kjemi er noe man kjenner inni seg og det er godt mulig at ett menneske av to kjenner sterk kjemi og spenning og den andre ikke kjenner det. Mange som har vært ulykkelig forelsket har erfart dette. At dette som er så MAGISK inni meg MÅ JO være magisk inni den andre også! Liksom. Men ikke alltid. Det er ikke sikkert han føler noe for deg. Eller har oppfattet situasjonene slik du har. Uansett prøv da vel! Hva har du å tape? 

[AnonymBruker]

På 1.7.2018 den 22.00, AnonymBruker skrev:

Hvorfor tok du ikke initiativ?

Anonymkode: 9a43a...9e7

Tok initiativ 1 gang, men pga vi var kollegaer, ville han ikke, og så han ikke var interessert. Likevel oppførte han seg som om han var det. Mange reagerte, og det var det han ikke ville.... 

Anonymkode: 5ca9b...2c1

[Gjest supernova_87]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Ja, du har rett, men siden han er professor og veilederen min er det egentlig ulovlig. Hadde det vært en hvem som helst hadde jeg tatt kontakt for lengst. Det er en så vond situasjon, ubeskrivelig. Har aldri hatt så sterke følelser og hatt en så intens blikkontakt. Men hva synes du om hvordan jeg beskriver det? Tror du det var noe der fra hans side?

Anonymkode: 9a43a...9e7

Jeg tror du må trolle. Basert på svarene dine. Ulykkelig kjærlighet kan være ubeskrivelig vond, men dette er bare piss all den tid du nekter å gjøre noe for å oppnå noe. Jeg synes det faktisk er provoserende å se noen beskrive dette som en ubeskrivelig vond situasjon mtp hvilke vonde ting som faktisk finnes der ute og i hvor stor grad dette faktisk er noe du kan gjøre noe med i stedet for å sitte på gjerdet. Det virker som du har gjort dette mye større i hodet ditt, det er jo ikke ulovlig! Kanskje det at du har gjort det så tabu gjør det så intenst for deg. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Rainstorm skrev:

Jeg tror du må trolle. Basert på svarene dine. Ulykkelig kjærlighet kan være ubeskrivelig vond, men dette er bare piss all den tid du nekter å gjøre noe for å oppnå noe. Jeg synes det faktisk er provoserende å se noen beskrive dette som en ubeskrivelig vond situasjon mtp hvilke vonde ting som faktisk finnes der ute og i hvor stor grad dette faktisk er noe du kan gjøre noe med i stedet for å sitte på gjerdet. Det virker som du har gjort dette mye større i hodet ditt, det er jo ikke ulovlig! Kanskje det at du har gjort det så tabu gjør det så intenst for deg. 

Hva er det som er verre enn ulykkelig kjærlighet da? Om vi ikke snakker død, sykdom osv. Det er jo upassende å sende slikt til en professor, jeg risikerer at jeg gjøres til narr og at neste gang jeg treffer på folk så vet de om det og ler bak ryggen min. Han kan fortelle det til andre jeg har jobbet med som kanskje ler inni seg osv. Ser du virkelig ikke hvor kleint det er å erklære betatthet over facebook? Til noen man vet ikke skal innlede slike forhold til studenter? Jeg setter jo også hans karriere på spill om det skulle komme ut at han har noe på gang med en student. 

Anonymkode: 9a43a...9e7

[Opplyst]

På 1.7.2018 den 12.03, AnonymBruker skrev:

Dette er nå ett år siden. 

Anonymkode: 4481d...cdb

Et år?    

Hva i alle dager er det med kvinner og manglende initiativ? Forventer du at han skal ramle ned i hodet på deg, eller?

[AnonymBruker]

I noen innlegg skriver du at han var professoren og veilederen din, og i andre sier du han er.. 

Er han, eller var han? 

Anonymkode: 06cfb...ffc

[AnonymBruker]

Synes folk kanskje gir deg litt mye «pepper» her, ts. 

Jeg synes det er vanskelig å basere noe på blikkontakt, og et tilfeldig møte på et sted. Det gir meg personlig for få indikasjoner på om han liker deg, eller ikke.

Hva med å bare adde han på face? Og spør han om han vil bli med og gå tur, eller ta en kaffe?  

Anonymkode: ba0ff...eab

[AnonymBruker]

4 timer siden, Rainstorm skrev:

Jeg tror du må trolle. Basert på svarene dine. Ulykkelig kjærlighet kan være ubeskrivelig vond, men dette er bare piss all den tid du nekter å gjøre noe for å oppnå noe. Jeg synes det faktisk er provoserende å se noen beskrive dette som en ubeskrivelig vond situasjon mtp hvilke vonde ting som faktisk finnes der ute og i hvor stor grad dette faktisk er noe du kan gjøre noe med i stedet for å sitte på gjerdet. Det virker som du har gjort dette mye større i hodet ditt, det er jo ikke ulovlig! Kanskje det at du har gjort det så tabu gjør det så intenst for deg. 

Synes ikke du kan måle ulykkelig kjærlighet opp mot «andre situasjoner som er vondere». Det er så individuelt! Og hva vet vi, kanskje ts har opplevd mye avvisning i sitt liv, som gjør det mindre enkelt å ta initiativ? Men ja, det er mye man kan gjøre noe med, det er jeg enig. Både ulykkelig kjærlighet, og andre «vonde situasjoner»  

Anonymkode: ba0ff...eab

[AnonymBruker]

Han er definitivt ikke interessert. 

Anonymkode: 00bde...4f6

[AnonymBruker]

Lurer på om T.S er hun som er forelsket i legen hun møtte på legevakten, bare at hun har gjort om litt på historien. 

Anonymkode: 6e8dc...f12

[AnonymBruker]

På 4.7.2018 den 21.13, AnonymBruker skrev:

Ja, du har rett, men siden han er professor og veilederen min er det egentlig ulovlig. Hadde det vært en hvem som helst hadde jeg tatt kontakt for lengst. Det er en så vond situasjon, ubeskrivelig. Har aldri hatt så sterke følelser og hatt en så intens blikkontakt. Men hva synes du om hvordan jeg beskriver det? Tror du det var noe der fra hans side?

Anonymkode: 9a43a...9e7

Hvorfor har du en annen anonymkode nå enn i starten av tråden? Er du samme person?

Dersom han er veilederen din, så treffer du han jo jevnlig på studiestedet - og i så fall gir det ingen mening dette med at dere ikke har pratet på et år.

noe er muffens i denne tråden.

Anonymkode: fb2b3...73c

[The Kitten]

Sikker på at du ikke overanalyserer litt, TS?