Forelska i kollega

[AnonymBruker]

Har klart å forelske meg så jævlig i en kollega at jeg veit snart ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Er jo nesten tortur å gå på jobb.

Hun er ikke vanligvis typen jeg faller for en gang, og i tillegg har hun samboer. Hvordan kunne dette skje helt ut av det blå?

Jeg kan jo ikke prøve meg på en kollega som ikke en gang er singel?

Anonymkode: 6c75e...2ce

[AnonymBruker]

Nei, prøvd deg på mora heller

Anonymkode: 433ca...702

[AnonymBruker]

Jeg er såvel i samme båt. Vi har mye til felles, men kollegaen er ute av min rekkevidde likevel. Men jeg anser at i blant ramler vi, også kan vi velge hva vi gjør med det vi føler. Jeg skal aldri fortelle, det blåser over, også forelsker jeg meg i samboer på nytt og blir ved lesten jeg er i.

Anonymkode: dc475...3e3

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er såvel i samme båt. Vi har mye til felles, men kollegaen er ute av min rekkevidde likevel. Men jeg anser at i blant ramler vi, også kan vi velge hva vi gjør med det vi føler. Jeg skal aldri fortelle, det blåser over, også forelsker jeg meg i samboer på nytt og blir ved lesten jeg er i.

Anonymkode: dc475...3e3

Så du er enig i at det er dødfødt å prøve seg? Jeg må bare vente til det går over av seg selv?

Problemet er jo at det begynner å bli vanskelig å være i samme rom som henne. Tenk om hun merker det, lissom?

 

Anonymkode: 6c75e...2ce

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så du er enig i at det er dødfødt å prøve seg? Jeg må bare vente til det går over av seg selv?

Problemet er jo at det begynner å bli vanskelig å være i samme rom som henne. Tenk om hun merker det, lissom?

 

Anonymkode: 6c75e...2ce

Mennesker leser ikke tanker.

Anonymkode: dc475...3e3

[AnonymBruker]

Hvordan er hun mot deg da?

Anonymkode: db825...096

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan er hun mot deg da?

Anonymkode: db825...096

Greia er at hun er en skikkelig blid og glad og munter person. Men det er hun mot alle, ikke bare meg. Så er ganske sikker på at hun ikke føler det samme.

Anonymkode: 6c75e...2ce

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mennesker leser ikke tanker.

Anonymkode: dc475...3e3

Og det skal jeg være jævla glad for. Hun skulle bare visst hva som flyr gjennom huet mitt når hun bøyer seg framover for å bytte papir i printeren.

Anonymkode: 6c75e...2ce

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Og det skal jeg være jævla glad for. Hun skulle bare visst hva som flyr gjennom huet mitt når hun bøyer seg framover for å bytte papir i printeren.

Anonymkode: 6c75e...2ce

😂😂😂😂😂

Anonymkode: dcacc...ba3

[AnonymBruker]

Føler med deg.

jeg er på andre siden av en slik relasjon, falt hardt og brutalt, men er bevisst på å forsøke å skjule hvordan ståa egentlig er 

Meg, med familie har falt for yngre uetablert kollega, alt blir jo helt feil.

Han har sannsynligvis ikke følelser for meg.

Jeg kan ikke bare stikke fra familien min.

Jeg er eldre og på ett annet sted i livet, aka gammel gris. 

Man inngår ikke romantiske forhold med kollegaer, ikke når man har planer om å jobbe der videre. 

I svake øyeblikk ønsker jeg å legge hele livet mitt i grus for ett kyss. Så jeg har innsett at jeg for øyeblikket er sinnssyk og at jeg ikke kan ta store avgjørelser nå.

 

Anonymkode: 6a225...b20

[AnonymBruker]

Ugh jeg er på motsatt side av dette, og det er ikke behagelig heller. Det er kjemperart å være rundt ham når jeg vet hva han tenker. Og klarer ikke være meg selv i møter 🤷‍♀️

Anonymkode: ff672...a60

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ugh jeg er på motsatt side av dette, og det er ikke behagelig heller. Det er kjemperart å være rundt ham når jeg vet hva han tenker. Og klarer ikke være meg selv i møter 🤷‍♀️

Anonymkode: ff672...a60

Vil på vegne av meg selv si beklager selv om akkurat vi to ikke kjenner hverandre. Vi får trøste oss med at det sannsynligvis går over 

Anonymkode: 6a225...b20

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ugh jeg er på motsatt side av dette, og det er ikke behagelig heller. Det er kjemperart å være rundt ham når jeg vet hva han tenker. Og klarer ikke være meg selv i møter 🤷‍♀️

Anonymkode: ff672...a60

Nettopp derfor jeg er livredd for at hun skal skjønne hva jeg tenker. Tror det ville ødelagt det gode, kollegiale forholdet vi har.

Anonymkode: 6c75e...2ce

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Føler med deg.

jeg er på andre siden av en slik relasjon, falt hardt og brutalt, men er bevisst på å forsøke å skjule hvordan ståa egentlig er 

Meg, med familie har falt for yngre uetablert kollega, alt blir jo helt feil.

Han har sannsynligvis ikke følelser for meg.

Jeg kan ikke bare stikke fra familien min.

Jeg er eldre og på ett annet sted i livet, aka gammel gris. 

Man inngår ikke romantiske forhold med kollegaer, ikke når man har planer om å jobbe der videre. 

I svake øyeblikk ønsker jeg å legge hele livet mitt i grus for ett kyss. Så jeg har innsett at jeg for øyeblikket er sinnssyk og at jeg ikke kan ta store avgjørelser nå.

 

Anonymkode: 6a225...b20

Takk for svar. Merkelig nok er det litt trøst i å vite at det er flere enn meg som er i samme håpløse situasjon.

Og ja, enig med deg i at man ikke inngår romantiske forhold på jobb. Skjønner bare ikke hvordan det her kunne skje.

Skulle ønske jeg våkna i morra, og alle følelser for henne er borte. Det hadde gjort ting jævlig mye enklere.

Anonymkode: 6c75e...2ce

[AnonymBruker]

Vet ikke om noe annet å gjøre enn å komme seg over det, siden hun ikke er singel. Du kan evt si hva du føler for hun, hvis det gjør det lettere for deg

Anonymkode: 62659...872

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har klart å forelske meg så jævlig i en kollega at jeg veit snart ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Er jo nesten tortur å gå på jobb.

Hun er ikke vanligvis typen jeg faller for en gang, og i tillegg har hun samboer. Hvordan kunne dette skje helt ut av det blå?

Jeg kan jo ikke prøve meg på en kollega som ikke en gang er singel?

Anonymkode: 6c75e...2ce

Forloveden min var en kollega som hadde kjæreste når vi møtes, jeg innrømmer at det var ikke snilt gjort men når hun flørtet med meg selv om hun hadde kjæreste karte jeg ikke å avvise det. Jeg var 21 (hun 23) hadde aldri vært forelsket før, og ikke så mye som kysset en jente en gang, jeg sa til meg selv at det var greit siden det ikke var fysisk ting som skjedde med oss før hun slo opp med kjæresten. Men egentlig etter vi ble gode venner de første månedene på jobb så startet vi et emosjonelt forhold som varte i 3 måneder før hun gjorde det slutt. Vi har så mye tilfelles både av interesser, og måten vi ser verden på men også plager og ubehagelige opplevelser fra oppveksten. Hun følte aldri at hun kunne snakke om ting som plaget henne med kjæresten. Jeg prøver ikke å sette han i et dårlig lys, for jeg vet det var jeg som var slem i denne situasjonen, og rettferdig gjorde situasjonen ved å tenke at etter all mobbingen både fysisk og psykisk, lange tider tilbrakt på sykehuset. Så burde jeg vel få lov å ha noen jeg kunne snakke med som brydde seg om meg. Han hadde bare hatt et veldig A4 liv hvor han ikke kunne forstå de tingene vi hadde gjennomgått eller hvorfor det hadde satt spor vi trengte å snakke åpent om. Samtidig behøvde vi ikke å forklare så detaljert for å få den andre til å forstå hva vi mente, hun slet med sterk depresjon og i likhet med meg har prøvd å overdosere med piller. Og når hun prøvde å snakke om slike ting med han, ble det for deprimerende, og var sympatisk når hun hadde store smerter, men når det kom til det mentale så skjønte han ikke hvorfor det ble påvirket når hun ikke har smerter. Igjen jeg vil presisere, jeg var drittsekken i denne situasjonen, og skulle virkelig ønske at jeg hadde truffet henne før han slik at denne situasjonen ikke oppstod. Jeg var bare så alene at når den eneste gleden jeg hadde følt bare av at vi tilbrakte tid sammen så var jeg egoistisk og ville ikke gi slipp på det. 

Hun ringte meg gråtende på kvelden etter å ha gjort slutt med han, så jeg dro hjem til henne og vi snakket helt til kl 5 om morgenen. Hun var lei seg over at hun hadde såret han, men hun sa hun måtte være ærlig med seg selv om at hun ikke elsket han lenger. Jeg ville ikke være en rebound, og samtidig følte jeg meg utrolig skyldig så jeg ville ikke gjøre enda mer feil ved å si med en gang at jeg elsket henne. Men noen timer senere etter hun hadde fått sagt alt hun trengte, fortalte hun meg i ettertid at hun følte seg veldig nervøs for at hun hadde misforstått situasjonen vår siden jeg ikke hadde sagt så mye. Og spurte meg rett ut om jeg noen gang hadde tenkt på henne som mer enn en venn, jeg klarte ikke å holde det inne etter det og sa jeg følte at jeg hadde ventet hele livet mitt på å treffe henne. De harde dagene på jobb var ikke noe problem så lenge vi var sammen for det gjorde alle ting lettere. Jeg behøvde ikke å skjule hvem jeg var, og følte ikke at hun så ned på meg etter jeg hadde fortalt henne ting jeg aldri trodde jeg kom til å fortelle en annen person. At jeg ikke bare har tenkt på mer, eller hadde en liten crush men at jeg ikke tror at jeg noen sinne ville komme til å elske noen annen person enn henne, hun eier meg. Fikk så mitt første kyss og sa til meg at hun vet at jeg har tillits problemer men at hun aldri har gjort noe slikt som hun har gjort med meg og eksen før. At hun ikke ville at jeg skulle være redd for at hun kom til bryte den tilliten på den måten det skjedde og at hun ønsket det hadde vært annerledes. Men at hun ikke ville skjule lenger at hun elsket meg også. Jeg skal ikke lyve, jeg både frøs og skalv litt på det tidspunktet og når jeg hørte de ordene begynte tårene å trille, og denne gangen når hun tok hode mitt i hendene sine løftet jeg henne opp på fanget mitt og bare ignorerte alt annet og gjorde det som føltes naturlig. Det var blitt sent, vi var begge ganske så emosjonelt tømt og sa til meg at hun mer enn gjerne ville føle meg inni seg. Men siden jeg var jomfru ville hun ikke at denne kvelden skulle bli min første når vi begge var slitne så om jeg ville kunne jeg bli med henne på rommet og bare ligge å kose tils vi sovnet og heller ha sex når vi voknet. Vi fikk derimot ikke til å sove fordi vi var kåte begge to så jeg fikk lekt meg på første andre og tredje base og sovnet så i armene på hverandre.

Voknet neste morgen av at hun gikk veldig sakte og forsiktig ned på meg for å vekke meg, og spurte om det var greit å gå hele veien. Er bestandig knall hard på morgenen men dette var noe nytt, det var utrolig intenst og ubeskrivelig, var samtidig redd for at jeg kom til å komme for fort. Men før eg fikk sagt "tror ikke jeg vil holde særlig len..." sa hun at hun skulle holde et sakte tempo. Og uansett så ville vi ha god tid til å lære meg opp, akkurat nå ville hun bare føle meg inni seg. Jeg var overhode ikke noen stud, og hadde det ikke vært for at hun tok lange pauser hvor hun bare satt på meg mens vi klinte ville jeg ha sprengt på knappe 20 sekunder. Det var helt magisk, og igjen ble jeg våt i øyene, dette var skikkelig gledes tårer denne gangen men ville først skjule det før hun fjernet hendene mine fra ansiktet og holdt dem over hode mitt mens hun så meg intenst inn i øyene og sa at hun elsket meg. At jeg skulle gi slipp på all den skammen og skyldfølelsen jeg har gått rundt med i alle disse år siden jeg begynte å bli regelmessig banket. At jeg var hennes og hun var min, ingenting jeg kunne gjøre ville senke det hun tenkte om meg, og at hun følte seg beæret over at jeg stolte nok på henne til å la henne være min første. Jeg var egentlig alvorlig når jeg sa det men tenkte det ville være for tidlig så sa litt spøkende at jeg ville fridd til henne for å bevise hvor dedikert og mye jeg elsker og setter pris på henne. "Helt greit for meg", tok av meg ene ringen jeg hadde på og satt den på tommelen sin og sa "dette for duge for øyeblikket" mens hun lo. 

Vi har nå vært sammen i 6 år og venter vårt første barn, vi jobber ikke på samme plass lenger da hun gikk tilbake til skolebenken for å bli lærer, mens jeg har jobbet meg opp til en veldig komfortabel og greit betalt stilling. Jeg var sikker på at jeg kom til å bli den taperen folk alltid sa jeg var og banket meg for, at jeg kom til å være alene, fattig og bo hjemme hos foreldrene mine. Har nå alt jeg trodde jeg aldri kom til å få, en forlovede som om 6 uker skal bli min kone, en sønn eller datter, råd til eget fint lite hus og har generell lykke, ro og frihet uten å bli dømt av andre. Så det går å finne ekte kjærlighet på jobb, men det vil kanskje være litt rotete i starten. Jeg takker de gutta som banket meg opp, sparket meg i ansiktet, magen og pungen. Som kastet meg naken inn i jentegarderoben fordi jeg hadde, har forsatt, liten uerigert pikk som sa jeg ikke tilhørte i gutte garderoben fordi jeg hadde store bryster og en forstørret klitoris. Jentene som lo og forsatte å mobbe meg tils jeg byttet skole på VG2 service fag. Hadde jeg hatt noen form for selvverdi før jeg traff henne ville jeg kanskje aldri ha blitt sammen med den beste personen som har skjedd meg. 

Anonymkode: cf19a...1da

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nettopp derfor jeg er livredd for at hun skal skjønne hva jeg tenker. Tror det ville ødelagt det gode, kollegiale forholdet vi har.

Anonymkode: 6c75e...2ce

I mitt tilfelle så har han sagt det, det var ikke noe jeg bare leste.

Det er ganske vanlig at vi kvinner "plukker opp" tiltrekning fra mannlige kolleger generelt, men så lenge hun ikke gjør noe ut av det, ville jeg ikke stresset med det.

Det går over hvis du forelsker deg i noen andre.

Anonymkode: ff672...a60

[Cbunke90z]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vil på vegne av meg selv si beklager selv om akkurat vi to ikke kjenner hverandre. Vi får trøste oss med at det sannsynligvis går over 

Anonymkode: 6a225...b20

Si gjerne ifra hvordan det går og hvordan du får det til. Jeg har skjult det jævlig godt og aldri en gang hintet om at jeg overhode har hatt følelser en gang. Men har vært forelsket i en kollega i 6 år, og vi har ikke jobbet sammen de siste 3 årene etter hun fikk ny jobb men elsker henne forsatt. Jeg vet det ikke er riktig, og at det mest sannsynligvis kommer av at hun er den beste vennen jeg har hatt og den eneste jeg virkelig har elsket. Hadde vært litt forelsket i ei som jeg gikk i samme klasse med men innså at det ikke hadde kunnet være et forhold som ville holdt i lengden. Mens når jeg da traff henne skjønte jeg for første gang hva folk mente når de sa hvor kraftig en følelse det er når du forelsker deg i hele personen og kjenner dem på godt og vondt. Har virkelig prøvd å sette en stopper for følelsene mine, men det lar seg ikke gjøre. Vet ikke om det er fordi hun er den som slapp unna eller om det er fordi hun er perfekt for meg på absolutt alle måter. 

[Cbunke90z]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I mitt tilfelle så har han sagt det, det var ikke noe jeg bare leste.

Det er ganske vanlig at vi kvinner "plukker opp" tiltrekning fra mannlige kolleger generelt, men så lenge hun ikke gjør noe ut av det, ville jeg ikke stresset med det.

Det går over hvis du forelsker deg i noen andre.

Anonymkode: ff672...a60

Først må han jo finne noen andre å forelske seg i 😛 

Er lettere sagt en gjort spesielt når man overhode ikke vil ha de følelsene fordi man føler at vennskapet er mer enn nok og så er det en del av deg som ikke lar deg tenke rasjonelt. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Cbunke90z skrev:

Først må han jo finne noen andre å forelske seg i 😛 

Er lettere sagt en gjort spesielt når man overhode ikke vil ha de følelsene fordi man føler at vennskapet er mer enn nok og så er det en del av deg som ikke lar deg tenke rasjonelt. 

Han er gift, så han burde jo være forelsket i sin kone. I mangel på det, kanskje en annen, selv om det bare forflytter problemet.

Jeg gjør i hvert fall ikke noe til å oppmuntre det (tror jeg), er ganske reservert.

Anonymkode: ff672...a60