12-åring som nekter å dra på sommerferie med far.

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg sitter med samværproblemet igjen.

Gutten er 12 år med noe  utfordringer og jeg har daglig omsorg. Han ser far annenhver helg og ei dag i uka etter rettslig dom. Han har blitt henvist til BUP med mistanke rundt ADHD, kroppslig og psykisk uro og han har også vært periodevis engstelig og deprimert. Far har fått tre ukes ferie men nå gutten blånekter å dra. Vi hadde en rund hos Familievernkontoret med gutten og far men det førte ingen sted. Gutten fremdeles vil ikke dra på ferie sammen med faren sin. Han egentlig vil ikke være hos faren igjen i det hele tatt. Grunner til dette er mange men de mest alvorlige som barnet snakker om er at far ikke tar hensyn til sin engstelse og søvnproblemer, han anklager ham at han skuespiller når han gråter og har det vanskelig med søvn hos ham, de krangler mye hjem hos far og faren sier det er noe som feiler gutten når han prøver å snakke med ham om ting han gruer seg om.

Familievernkontoret, skolen, helsesøster, BUP er alle involvert men vi avventer en helhetlig vurdering av situasjonene så at ingen kan gi konkrete råd rundt det. Jeg vil at gutten har samvær med faren og spesielt ferie når de kan alle være avslappet og har tid sammen men uansett hvor mye jeg oppmuntrer, snakker, tvinger eller truer gutten blånekter å dra, blir sint med meg, sier ingen kan forstår ham at han føler seg stresset og presset at han føler seg engstelig og deprimert og i det siste har begynt å få utbrudd med tårer eller sinne over småtterier også med vennene sine, noe som har aldri skjedd før.

Jeg lurer på om andre har vær i samme situasjon før og have synes dere om å tvinge en 12 åring med utfordringer og angst til samvær?
Hvor lenge skal gutten presses til det før det går over psykisk helse?

Far sier at vi har en dom som skal følges og sånn er det.
 

Har dere tips og råd til meg?

Anonymkode: 508db...48b

[Lycka]

Fryktelig vanskelig situasjon du er i. Man kan jo liksom ikke tvinge en 12-åring på samvær når han ikke vil. Når man er 12 år, har man rett til å bli hørt i sine ønsker. Merkelig at far ikke tar hensyn til hva sønnen selv vil når situasjonen er som den er.

Sier fvk virkelig at du skal tvinge sønnen din til å dra tre uker til far?

[Sbtx]

5 minutter siden, Lycka said:

Fryktelig vanskelig situasjon du er i. Man kan jo liksom ikke tvinge en 12-åring på samvær når han ikke vil. Når man er 12 år, har man rett til å bli hørt i sine ønsker. Merkelig at far ikke tar hensyn til hva sønnen selv vil når situasjonen er som den er.

Sier fvk virkelig at du skal tvinge sønnen din til å dra tre uker til far?

Takk for svar.

Veldig vanskelig fordi jeg har ingen form av samarbeid med far. Han gir meg skylda om det og jeg måtte tilkoble advokat for å få ham til FMVKT med sønnen sin. Han hadde avlyst to andre tidligere møter med meg. MVKT sier man kan ikke tvinge men oppmuntre. Gutten får mer enn oppmuntring her. Jeg også gjøre det uattraktivt for ham at han blir værende hjem. Fremdeles blånekter han.

Noen sa til meg jeg må få legeerklæring rundt dette men hvordan kan fastlegen vurdere situasjonen når vi har ikke fått helhetlig vurdering av BUP heller enda.

Nå har barnet begynt å bli sint når jeg prøver å snakke om ferie eller samvær og.

Hvor mye er for mye oppmuntring egentlig og når krysser jeg over grensen til tvang?

[Gjest BearMama]

1 time siden, Sbtx skrev:

Takk for svar.

Veldig vanskelig fordi jeg har ingen form av samarbeid med far. Han gir meg skylda om det og jeg måtte tilkoble advokat for å få ham til FMVKT med sønnen sin. Han hadde avlyst to andre tidligere møter med meg. MVKT sier man kan ikke tvinge men oppmuntre. Gutten får mer enn oppmuntring her. Jeg også gjøre det uattraktivt for ham at han blir værende hjem. Fremdeles blånekter han.

Noen sa til meg jeg må få legeerklæring rundt dette men hvordan kan fastlegen vurdere situasjonen når vi har ikke fått helhetlig vurdering av BUP heller enda.

Nå har barnet begynt å bli sint når jeg prøver å snakke om ferie eller samvær og.

Hvor mye er for mye oppmuntring egentlig og når krysser jeg over grensen til tvang?

Om barnet gråter, er stresset og at han blir så påvirket at det går utover venner og hverdagen så må man sette foten ned og tenke på barnets beste selv om far blir såret.

Om han er så lite forståelsesfull og faktisk beskylder barnet for å spille når han gråter så er det helt klart at far ikke klarer å møte guttens behov. 

Denne sommeren ville jeg hatt gutten hjemme og konsentrert meg om å jobbe med han mht til ADHD. Forebyggende og pedagogisk tilnærming og la gutten få være i en stabilt og trygg tilværelse innen han er ferdig utredet og fått diagnose.

 

http://www.adhd-inspirasjon.no/10-ting-adhd-barn-vil-at-laererenog-foreldre-skal-vite/

Endret 28. juni 2018 av BearMama

[AnonymBruker]

Er det ikke slik at barn over 12 år bestemmer selv ifht samvær?

Anonymkode: bb3b3...f95

[AnonymBruker]

Jeg er enig med vedkommende over. Har utdannelse innenfor dette og kan bare si at ingen vinner på å presse gutten slik at han føler seg misforstått og utrygg. Hans ønske må komme i første rekke inntil en utredning er foretatt. Dere er i en vanskelig situasjon nå, men jeg håper dere kan finne en løsning på dette inntil dere og gutten deres får mer hjelp. Masse lykke til! 

Anonymkode: dcce9...1e3

[Gjest BearMama]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er enig med vedkommende over. Har utdannelse innenfor dette og kan bare si at ingen vinner på å presse gutten slik at han føler seg misforstått og utrygg. Hans ønske må komme i første rekke inntil en utredning er foretatt. Dere er i en vanskelig situasjon nå, men jeg håper dere kan finne en løsning på dette inntil dere og gutten deres får mer hjelp. Masse lykke til! 

Anonymkode: dcce9...1e3

Ikke minst burde far ta et COS kurs...

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Hei.

Jeg sitter med samværproblemet igjen.

Gutten er 12 år med noe  utfordringer og jeg har daglig omsorg. Han ser far annenhver helg og ei dag i uka etter rettslig dom. Han har blitt henvist til BUP med mistanke rundt ADHD, kroppslig og psykisk uro og han har også vært periodevis engstelig og deprimert. Far har fått tre ukes ferie men nå gutten blånekter å dra. Vi hadde en rund hos Familievernkontoret med gutten og far men det førte ingen sted. Gutten fremdeles vil ikke dra på ferie sammen med faren sin. Han egentlig vil ikke være hos faren igjen i det hele tatt. Grunner til dette er mange men de mest alvorlige som barnet snakker om er at far ikke tar hensyn til sin engstelse og søvnproblemer, han anklager ham at han skuespiller når han gråter og har det vanskelig med søvn hos ham, de krangler mye hjem hos far og faren sier det er noe som feiler gutten når han prøver å snakke med ham om ting han gruer seg om.

Familievernkontoret, skolen, helsesøster, BUP er alle involvert men vi avventer en helhetlig vurdering av situasjonene så at ingen kan gi konkrete råd rundt det. Jeg vil at gutten har samvær med faren og spesielt ferie når de kan alle være avslappet og har tid sammen men uansett hvor mye jeg oppmuntrer, snakker, tvinger eller truer gutten blånekter å dra, blir sint med meg, sier ingen kan forstår ham at han føler seg stresset og presset at han føler seg engstelig og deprimert og i det siste har begynt å få utbrudd med tårer eller sinne over småtterier også med vennene sine, noe som har aldri skjedd før.

Jeg lurer på om andre har vær i samme situasjon før og have synes dere om å tvinge en 12 åring med utfordringer og angst til samvær?
Hvor lenge skal gutten presses til det før det går over psykisk helse?

Far sier at vi har en dom som skal følges og sånn er det.
 

Har dere tips og råd til meg?

Anonymkode: 508db...48b

Kanskje du kan få hjelp av barnevernet?

Anonymkode: de2f8...4fe

[AnonymBruker]

1 time siden, Sbtx skrev:

Takk for svar.

Veldig vanskelig fordi jeg har ingen form av samarbeid med far. Han gir meg skylda om det og jeg måtte tilkoble advokat for å få ham til FMVKT med sønnen sin. Han hadde avlyst to andre tidligere møter med meg. MVKT sier man kan ikke tvinge men oppmuntre. Gutten får mer enn oppmuntring her. Jeg også gjøre det uattraktivt for ham at han blir værende hjem. Fremdeles blånekter han.

Noen sa til meg jeg må få legeerklæring rundt dette men hvordan kan fastlegen vurdere situasjonen når vi har ikke fått helhetlig vurdering av BUP heller enda.

Nå har barnet begynt å bli sint når jeg prøver å snakke om ferie eller samvær og.

Hvor mye er for mye oppmuntring egentlig og når krysser jeg over grensen til tvang?

Du gjør alt galt, dårlig foreldre stil, skulle ikke forundre meg om du blir kuttet av livet du også av sønnen når han blir gammel nok. Seriøst hva feiler det deg?

Anonymkode: 7d8c0...d68

[Gjest BearMama]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du gjør alt galt, dårlig foreldre stil, skulle ikke forundre meg om du blir kuttet av livet du også av sønnen når han blir gammel nok. Seriøst hva feiler det deg?

Anonymkode: 7d8c0...d68

Hva feiler det deg?

Hun gjør alt rett. Hun involvere alle som skal involveres og ser at sønnen ikke har det bra. Hun vil ønsker å ha far i bildet, men per i dag lar det seg ikke gjøre, men hun er usikker på hvordan hun skal gå frem. 

Hun får nå gode råd og kommer nok ikke til å sende sønnen til faren i sommer.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, BearMama skrev:

Hva feiler det deg?

Hun gjør alt rett. Hun involvere alle som skal involveres og ser at sønnen ikke har det bra. Hun vil ønsker å ha far i bildet, men per i dag lar det seg ikke gjøre, men hun er usikker på hvordan hun skal gå frem. 

Hun får nå gode råd og kommer nok ikke til å sende sønnen til faren i sommer.

Overkjøre sønnen? Prøve tvinge han? Gjøre hjemmet min lite hyggelig får å få han til å dra på ferie til faren?

Anonymkode: 7d8c0...d68

[AnonymBruker]

1 time siden, Sbtx skrev:

Takk for svar.

Veldig vanskelig fordi jeg har ingen form av samarbeid med far. Han gir meg skylda om det og jeg måtte tilkoble advokat for å få ham til FMVKT med sønnen sin. Han hadde avlyst to andre tidligere møter med meg. MVKT sier man kan ikke tvinge men oppmuntre. Gutten får mer enn oppmuntring her. Jeg også gjøre det uattraktivt for ham at han blir værende hjem. Fremdeles blånekter han.

Noen sa til meg jeg må få legeerklæring rundt dette men hvordan kan fastlegen vurdere situasjonen når vi har ikke fått helhetlig vurdering av BUP heller enda.

Nå har barnet begynt å bli sint når jeg prøver å snakke om ferie eller samvær og.

Hvor mye er for mye oppmuntring egentlig og når krysser jeg over grensen til tvang?

@BearMama leser du?

Anonymkode: 7d8c0...d68

[AnonymBruker]

Hadde holdt han hjemme. Viktig å tenke på at barnet har godt av et greit forhold til faren senere i voksen alder. At det ikke blir så mye trøbbel i forholdet.

Far tar heller ikke særlig hensyn til vårt barns utfordringer så gleder meg til vi ikke har annen hver helg lenger og går ned til hver tredje helg, for barnets skyld.

Selvfølgelig deilig for meg å ha avlastning annen hver helg, men diagnose barn er veldig sårbare når det kommer til å ikke bli hørt. 

Anonymkode: ae86d...949

[Gjest BearMama]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

@BearMama leser du?

Anonymkode: 7d8c0...d68

Ja, ved at det ikke skal skje masse spennende hjemme slik at det skal virke gøyere å dra til far 🙄

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hadde holdt han hjemme. Viktig å tenke på at barnet har godt av et greit forhold til faren senere i voksen alder. At det ikke blir så mye trøbbel i forholdet.

Far tar heller ikke særlig hensyn til vårt barns utfordringer så gleder meg til vi ikke har annen hver helg lenger og går ned til hver tredje helg, for barnets skyld.

Selvfølgelig deilig for meg å ha avlastning annen hver helg, men diagnose barn er veldig sårbare når det kommer til å ikke bli hørt. 

Anonymkode: ae86d...949

Enig, men Også hennes forhold til han i voksen alder-

Anonymkode: 7d8c0...d68

[AnonymBruker]

Akkurat nå, BearMama skrev:

Ja, ved at det ikke skal skje masse spennende hjemme slik at det skal virke gøyere å dra til far 🙄

Så du synes man har rett til å overkjøre og tvinge barn til å gjøre noe de ikke vil?

Barn har ingenting å si>?

Anonymkode: 7d8c0...d68

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Enig, men Også hennes forhold til han i voksen alder-

Anonymkode: 7d8c0...d68

For meg er det uforståelig når parter lever kun i nuet og ikke se fordeler i fremtiden. 

Anonymkode: ae86d...949

[AnonymBruker]

Vi praktiserer ikke 3 uker i strekk. Det har aldri vært til barnets beste her. Vi har kjørt 1+1+1 og 2+1. I år kjører vi 7+5+5.

Anonymkode: ae86d...949

[Sbtx]

Hei vent nå litt der...

Jeg sa at jeg gjøre det alternative mindre attraktivt ikke at vi lever i det svarte hjemmet akkurat nå. Det blir uansett mindre attraktivt fordi jeg er helt sikker på om gutten drar ikke med faren advokatene og retten blir koblet inn og jeg vil trenge feriepengene mine brukt der...

Faktum er vi har en dom som jeg ønsker å følge,  jeg også ønsker at barnet tilbringe tid med far, alt dette er veldig sørgelige greier at barnet mitt føler seg utrygt rundt sin egen far.
Men uansett, hva jeg er etter her er tips og råd, jeg føler meg håpløs uansett. Har du noe tips for meg?

Takk til alle andre som kom med forslag. Problemet er også at ale går ut på sommerferie snart og etatene vil ikke kom inni bildet før etter selv sommerferien, alle er selvfølgelig forståelsesfulle men de avventer på BUP å ta inn gutten og vurdere hva som årsaken til sine utfordringer. Om det finnes en foreldrekonflikt rundt gutten da blir han ikke vurdert.

Hva som er rett vei vet jeg godt, men mann alltid får nytte om å høre fra andre og.

 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Sbtx skrev:

Hei vent nå litt der...

Jeg sa at jeg gjøre det alternative mindre attraktivt ikke at vi lever i det svarte hjemmet akkurat nå. Det blir uansett mindre attraktivt fordi jeg er helt sikker på om gutten drar ikke med faren advokatene og retten blir koblet inn og jeg vil trenge feriepengene mine brukt der...

Faktum er vi har en dom som jeg ønsker å følge,  jeg også ønsker at barnet tilbringe tid med far, alt dette er veldig sørgelige greier at barnet mitt føler seg utrygt rundt sin egen far.
Men uansett, hva jeg er etter her er tips og råd, jeg føler meg håpløs uansett. Har du noe tips for meg?

Takk til alle andre som kom med forslag. Problemet er også at ale går ut på sommerferie snart og etatene vil ikke kom inni bildet før etter selv sommerferien, alle er selvfølgelig forståelsesfulle men de avventer på BUP å ta inn gutten og vurdere hva som årsaken til sine utfordringer. Om det finnes en foreldrekonflikt rundt gutten da blir han ikke vurdert.

Hva som er rett vei vet jeg godt, men mann alltid får nytte om å høre fra andre og.

 

Så du skal tvinge han på ferie med en far han er utrygg på fordi du synes at det er viktig at de har et bra forhold?

Kjempe bara taktikk! (Ironi) 

Anonymkode: 7d8c0...d68