AnonymBruker Skrevet 28. juni 2018 #1 Skrevet 28. juni 2018 Altså.. vi fikk besøk av søsteren min, altså tanten til lillegutt. Hun har ikke sett oss på en stund, men såvidt enser lillegutt og går rett til hunden.. og der har hun sittet siden hun kom.. med hunden. Jeg kjenner jeg blir utrolig irritert på hun. Overreagerer jeg? Anonymkode: 582a3...6f3
AnonymBruker Skrevet 28. juni 2018 #2 Skrevet 28. juni 2018 Ja, det gjør du. Anonymkode: 3a883...dd4 7
AnonymBruker Skrevet 28. juni 2018 #3 Skrevet 28. juni 2018 Hvordan er deres forhold? Lar du henne passe barna/være alene med de? Hvis ikke, kan det hende hun har gitt opp å ha et forhold til de, Anonymkode: 4e10c...417 5
AnonymBruker Skrevet 28. juni 2018 #4 Skrevet 28. juni 2018 Og jeg liker ikke barn, men er hundemennekse. Og hunder gir så mye glede og kos. Anonymkode: 4e10c...417 8
AnonymBruker Skrevet 28. juni 2018 #5 Skrevet 28. juni 2018 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hvordan er deres forhold? Lar du henne passe barna/være alene med de? Hvis ikke, kan det hende hun har gitt opp å ha et forhold til de, Anonymkode: 4e10c...417 Det har jeg gjort med min bror, og hans barn. Dessverre, Anonymkode: 4e10c...417
AnonymBruker Skrevet 28. juni 2018 #6 Skrevet 28. juni 2018 10 minutter siden, AnonymBruker skrev: Altså.. vi fikk besøk av søsteren min, altså tanten til lillegutt. Hun har ikke sett oss på en stund, men såvidt enser lillegutt og går rett til hunden.. og der har hun sittet siden hun kom.. med hunden. Jeg kjenner jeg blir utrolig irritert på hun. Overreagerer jeg? Anonymkode: 582a3...6f3 Hvordan reagerer du da? Det er jo søstera di, bare si det til henne da vel? "Du, ikke bare kos med hunden da, vær litt sammen med lille Oskar også. Det er vel ikke bare hunden du besøker?" Anonymkode: 32d11...d0f 3
Gjest Himmelblå10 Skrevet 28. juni 2018 #7 Skrevet 28. juni 2018 (endret) Endret 28. juni 2018 av Himmelblå10
AnonymBruker Skrevet 28. juni 2018 #8 Skrevet 28. juni 2018 11 minutter siden, AnonymBruker skrev: Altså.. vi fikk besøk av søsteren min, altså tanten til lillegutt. Hun har ikke sett oss på en stund, men såvidt enser lillegutt og går rett til hunden.. og der har hun sittet siden hun kom.. med hunden. Jeg kjenner jeg blir utrolig irritert på hun. Overreagerer jeg? Anonymkode: 582a3...6f3 Jeg gjør det samme hos søsteren min. Jeg er ikke jævlig begeistret for unger. Og jeg er jævlig bekrymet for å bli etterlatt med ungen, så jeg må på tvang være ungevakt. Jeg liker hunden hennes, den kommer godt overens med min hund. Anonymkode: 6a881...920 4
AnonymBruker Skrevet 28. juni 2018 #9 Skrevet 28. juni 2018 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Hvordan reagerer du da? Det er jo søstera di, bare si det til henne da vel? "Du, ikke bare kos med hunden da, vær litt sammen med lille Oskar også. Det er vel ikke bare hunden du besøker?" Anonymkode: 32d11...d0f Jeg lurer fortsatt hva slags forhold søster og ts har? Anonymkode: 4e10c...417
AnonymBruker Skrevet 28. juni 2018 #10 Skrevet 28. juni 2018 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Jeg gjør det samme hos søsteren min. Jeg er ikke jævlig begeistret for unger. Og jeg er jævlig bekrymet for å bli etterlatt med ungen, så jeg må på tvang være ungevakt. Jeg liker hunden hennes, den kommer godt overens med min hund. Anonymkode: 6a881...920 For min del har jeg gitt opp ha et god forhold til min bror, og i det hele tatt ha et forhold til barna hans, Hunden får jeg kjærlighet av ikke han, og i tillegg er barna så inntressert i å ha kontakt med meg, de har foreldre og min andre bror face/insta, jeg mistenker sterkt at det har blitt snakket mye stygt om meg til ungene, eller når det vært snakket stygt om meg mens de har vært tilstede,og dette har de hørt. Anonymkode: 4e10c...417 1
AnonymBruker Skrevet 28. juni 2018 #11 Skrevet 28. juni 2018 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: For min del har jeg gitt opp ha et god forhold til min bror, og i det hele tatt ha et forhold til barna hans, Hunden får jeg kjærlighet av ikke han, og i tillegg er barna så inntressert i å ha kontakt med meg, de har foreldre og min andre bror face/insta, jeg mistenker sterkt at det har blitt snakket mye stygt om meg til ungene, eller når det vært snakket stygt om meg mens de har vært tilstede,og dette har de hørt. Anonymkode: 4e10c...417 "ikke intressert Anonymkode: 4e10c...417
AnonymBruker Skrevet 28. juni 2018 #12 Skrevet 28. juni 2018 4 minutter siden, AnonymBruker skrev: For min del har jeg gitt opp ha et god forhold til min bror, og i det hele tatt ha et forhold til barna hans, Hunden får jeg kjærlighet av ikke han, og i tillegg er barna så inntressert i å ha kontakt med meg, de har foreldre og min andre bror face/insta, jeg mistenker sterkt at det har blitt snakket mye stygt om meg til ungene, eller når det vært snakket stygt om meg mens de har vært tilstede,og dette har de hørt. Anonymkode: 4e10c...417 Jeg er ikke oppvokst med søsteren min, jeg kjenner henne nesten ikke. Og vi har ikke noe tilfelles, av interesser. Vi lever totalt ulike liv. Kan ikke snakke sammen uten å krangle. Jeg liker ikke søsteren min, men av og til MÅ jeg dra på besøk. Det er grusomt. Jeg klarer meg fint på egenhånd, uten familie. Jeg blir kun miserabel. Hunden er søt, da. Anonymkode: 6a881...920
AnonymBruker Skrevet 28. juni 2018 #13 Skrevet 28. juni 2018 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Jeg er ikke oppvokst med søsteren min, jeg kjenner henne nesten ikke. Og vi har ikke noe tilfelles, av interesser. Vi lever totalt ulike liv. Kan ikke snakke sammen uten å krangle. Jeg liker ikke søsteren min, men av og til MÅ jeg dra på besøk. Det er grusomt. Jeg klarer meg fint på egenhånd, uten familie. Jeg blir kun miserabel. Hunden er søt, da. Anonymkode: 6a881...920 Ser den! Anonymkode: 4e10c...417
AnonymBruker Skrevet 28. juni 2018 #14 Skrevet 28. juni 2018 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Jeg er ikke oppvokst med søsteren min, jeg kjenner henne nesten ikke. Og vi har ikke noe tilfelles, av interesser. Vi lever totalt ulike liv. Kan ikke snakke sammen uten å krangle. Jeg liker ikke søsteren min, men av og til MÅ jeg dra på besøk. Det er grusomt. Jeg klarer meg fint på egenhånd, uten familie. Jeg blir kun miserabel. Hunden er søt, da. Anonymkode: 6a881...920 Jeg har oppvokst med broren min da.. Anonymkode: 4e10c...417
AnonymBruker Skrevet 28. juni 2018 #15 Skrevet 28. juni 2018 17 minutter siden, AnonymBruker skrev: For min del har jeg gitt opp ha et god forhold til min bror, og i det hele tatt ha et forhold til barna hans, Hunden får jeg kjærlighet av ikke han, og i tillegg er barna så inntressert i å ha kontakt med meg, de har foreldre og min andre bror face/insta, jeg mistenker sterkt at det har blitt snakket mye stygt om meg til ungene, eller når det vært snakket stygt om meg mens de har vært tilstede,og dette har de hørt. Anonymkode: 4e10c...417 "på Anonymkode: 4e10c...417
AnonymBruker Skrevet 28. juni 2018 #16 Skrevet 28. juni 2018 Ja, du overreagerer. Ikke alle er glad i barn. Du kan ikke forvente at søsteren din skal engasjere seg voldsomt i barnet ditt bare fordi du har et. Anonymkode: 91bc5...37e 5
AnonymBruker Skrevet 28. juni 2018 #17 Skrevet 28. juni 2018 53 minutter siden, AnonymBruker skrev: Ja, du overreagerer. Ikke alle er glad i barn. Du kan ikke forvente at søsteren din skal engasjere seg voldsomt i barnet ditt bare fordi du har et. Anonymkode: 91bc5...37e Både enig og uenig, Anonymkode: 4e10c...417
Minlillelykke Skrevet 28. juni 2018 #18 Skrevet 28. juni 2018 Jeg tenker at dette må hun få velge selv. Mulig hun ikke er så glad i barn, og det må j være lov. Snakk med henne ville jeg sagt. Våre barn er så enkle at hvis de merker du ikke ønsker kontakt med dem, da skyr de deg. Eldste gidder ikke se på ene onkelen sin. Utad leker han verdens beste onkel, men sannheten er at han ikke gidder å være i lag med junior. Så jeg ville snakket med henne og sett hva slags svar du får. På en rolig, behersket måte
Pilea Skrevet 28. juni 2018 #19 Skrevet 28. juni 2018 Jeg syns det er litt rart med folk som syns det er innafor å ignorere barna til venner og familie fordi de ikke liker barn generelt. Jeg er kanskje ikke dødsbegeistra for, tja, mannen til venninna mi, for eksempel, men han er en viktig person i livet hennes, så det er jo høflig å vise bittelitt interesse. Hadde jo vært helt på trynet å gå rett forbi ham, kose med hunden og si «sorry, jeg er ikke så begeistra for mannen din, jeg er en hundeperson!!». For å svare på spørsmålet ditt, nei, jeg syns ikke du overreagerer, søsteren din hadde litt rare sosiale antenner der, men jeg tenker også at mange folk blir ubekveme rundt barn og vet ikke hva de skal si til dem. Eller glemmer/skjønner ikke/bryr seg ikke om hvor viktige ungene er for foreldrene. Vi blir jo så laserfokuserte på ungene våre at vi kan glemme at de ikke er så viktige for andre. Så jeg prøver å cut them some slack. 7
Lou Salome Skrevet 28. juni 2018 #20 Skrevet 28. juni 2018 6 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg gjør det samme hos søsteren min. Jeg er ikke jævlig begeistret for unger. Og jeg er jævlig bekrymet for å bli etterlatt med ungen, så jeg må på tvang være ungevakt. Jeg liker hunden hennes, den kommer godt overens med min hund. Anonymkode: 6a881...920 Hvorfor i himmelens navn er du på besøk hos søsteren din da? Du gidder ikke snakke med eller hilse på såpass nære familiemedlemmer som en nevø, hva har du da der å gjøre? Kose med en hund?! 2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå