Aggresjon hos hund

[2009]

Vi har ei tispe på ca 2 år, blanding av rottweiler og Alaska husky. Vi har nå fått problemer med aggresjon. Situasjonen oppstår i møte med mennesker (både de hun kjenner og ukjente, og da spesielt barn).  Det er det samme som skjer hver gang. Hun hilser, slikker litt på hånda og koser et par sekunder. Og så plutselig hogger hun til, bjeffer og glefser og vrenger leppa. Nesten som hun venter på at vedkommende skal føle seg trygg på henne, for så å skremme livet av de. Handlingen kommer som lyn fra klar himmel. Det er blitt så ekstremt nå at vi ikke stoler på henne rundt barn. Vi har selv tre barn i huset, så hun er godt vant med barn. Hun kan være aggressiv mot oss i familien også, men da på en mer dominas måte. Om noen koser med henne når hun sover feks, eller ber henne gå ned fra sofaen. Reaksjonen er helt lik da også. Bjeffing, glefsing og knurring med vrengt leppe. Det er blitt en forferdelig situasjon, og jeg selv tørr ikke gå tir med henne lenger. Da hun er blitt så sterk og jeg er redd jeg ikke klarer å holde henne igjen om vi skulle havne i denne situasjonen ute. Så mannen må ta alle turer. Håper noen der ute har noen råd. Vi opplever ikke at hun har vondt noe sted. Hun har nylig vært hos veterinær. Denne oppførselen har vært der hele tiden, men blitt mer og mer ekstrem. Hva skal vi gjøre?

[AnonymBruker]

Dere burde tenkt mer over hva de rasene faktisk krever før dere kjøpte hun, hvor mye stimuli fysisk og psykisk får hun ? Hun merker at dere er utrygge (på hun) i gitte situasjoner, hvorfor skal hun da føle seg trygg ? 

Når hun sover SKAL hun få være i fred!

jeg ville tatt hun med til dyrlegen for en ordentlig helsesjekk ( selv om du ikke mener hun har vondt) og så skal dere få hjelp av en atferdsspesialist. 

 

 

Anonymkode: faf85...bf1

[Gjest Carressa]

Ville tatt henne med til en hundetrener som bruker positive metoder og sett hva de kan anbefale. Dette høres såpass alvorlig ut at det beste er å få en proff evaluering og et treningsprogram.  

[Kvartz]

Hvor mye får hunden brukt seg hver dag? En rottweiler trenger mye trim i tillegg til mental trening. En husky er skapt for å løpe og trekke, så den krever mye trim for å bli en ok hund.

[Reera]

Ok håper du orker å lese et langt innlegg.

 

Det første jeg tenker er at dette er dominans og om hunden har regler og grenser hjemme hos dere?

 

Du sier hun knurrer hvis noen ber henne gå ned fra sofaen, kan hun gå i sofaen akkurat når hun vil uten at dere sier det er ok først? Må hun vente på værsågod eller gjøre et triks for maten sin? Vi har en «ingenting er gratis» fremgangsmåte med vår hund. Hun får sove med meg i sengen eller kose i sofaen, men det er fordi hun ser på meg og venter høfflig på at jeg sier det er ok først.

 

Hunder er litt som barn. Hvis de får lov å gjøre slik som de vil og det aldri er konsekvenser på dårlig oppførsel så kan de utnytte det. Kan være noe så enkelt som å be hunden om å gå ut av kjøkkenet og bli ute. Hver gang den går inn igjen fordi du lager god mat så må den følges ut, eneste måten den får komme inn igjen er hvis den blir invitert inn. Samme med sofa, hvis du sier den skal være på gulvet så må det være 0 tolleranse for at den prøver å gå i sofaen, hunden må vente på at mor sier det er greit først. Hvis det er mulig ville jeg prøvd å nekte hunden å være i sofa noen dager, for så å invitere henne hvis hun er rolig å slapper av på gulvet istedenfor. Da blir sofa en belønning for å være rolig og oppføre seg bra.

 

Jeg ville vert forsiktig med å bruke en positiv trener, få mye og detaljert info før dere starter. Selv så hadde vi 3 privattimer hos en annerkjent person som hadde egen bok, laget treningsprogram til oss osv. Det var bortkastet tid og penger å skapte bare mer frustrasjon for oss som hadde en hund som utagerte. Ikke et ord ble sagt av denne personen om vår energi/følelser. Og det var netopp det som var viktig for vår hund, å ha en rolig og bestemt person som hadde kontroll så hun slapp å ta avgjørelser i vanskelige situasjoner. Du kan ha alle verdens godbiter og treningsopplegg til hunden din, men hvis du ikke er rolig og trygg på deg selv og din evne til å håndtere situasjonen så er det vanskelig for hunden å være trygg også.

 

Hvis du velger å søke hjelp av trener/adferdsspesialist så anbefaler jeg å finne en person som er flink og lese både hund og eier. Det beste er om det er en person som kan vise at han/hun kan håndtere hunden. Med det mener jeg ikke at de kontrollerer med bånd eller fysisk styrke, men for eksempel  hvis du øver på passering og har problemer, at den personen kan gjøre samme øvelsen som deg å være en rolig person som kan veilede hunden når den gjør feil.

 

Det var største forskjell på de adferdsspesialistene vi har fått hjelp av. Nr 1 brukte mye godbiter, laget treningsoppleg med 5-10 øvelser hver dag osv men sa aldri hei til hunden vår omtrent og holdt ikke båndet 1 sekund engang.

Nr 2 brukte bare godbiter når hunden var flink og fortjente det, var flink til å minne meg på å være rolig og puste med magen og ikke minst kunne han ta båndet og gjøre velykket passering rett forran meg.

 

Uansett, hvis du eller din mann føler seg trygg nok med hunden så kanskje noen nye regler i huset kan få dere tilbake på riktig vei.

[AnonymBruker]

14 timer siden, 2009 skrev:

Vi har ei tispe på ca 2 år, blanding av rottweiler og Alaska husky. Vi har nå fått problemer med aggresjon. Situasjonen oppstår i møte med mennesker (både de hun kjenner og ukjente, og da spesielt barn).  Det er det samme som skjer hver gang. Hun hilser, slikker litt på hånda og koser et par sekunder. Og så plutselig hogger hun til, bjeffer og glefser og vrenger leppa. Nesten som hun venter på at vedkommende skal føle seg trygg på henne, for så å skremme livet av de. Handlingen kommer som lyn fra klar himmel. Det er blitt så ekstremt nå at vi ikke stoler på henne rundt barn. Vi har selv tre barn i huset, så hun er godt vant med barn. Hun kan være aggressiv mot oss i familien også, men da på en mer dominas måte. Om noen koser med henne når hun sover feks, eller ber henne gå ned fra sofaen. Reaksjonen er helt lik da også. Bjeffing, glefsing og knurring med vrengt leppe. Det er blitt en forferdelig situasjon, og jeg selv tørr ikke gå tir med henne lenger. Da hun er blitt så sterk og jeg er redd jeg ikke klarer å holde henne igjen om vi skulle havne i denne situasjonen ute. Så mannen må ta alle turer. Håper noen der ute har noen råd. Vi opplever ikke at hun har vondt noe sted. Hun har nylig vært hos veterinær. Denne oppførselen har vært der hele tiden, men blitt mer og mer ekstrem. Hva skal vi gjøre?

Var hjemme hos noen en gang som hadde en hund som var så aggressiv og vrengte med leppene og flekka tenner så fort jeg satt i sofaen. Tror det også var en rottweilermix. Dessverre så tror jeg visse blandinger ikke er helt stabile i gemyttene. Spesielt rotter blandinger, min har også rottweiler i seg og kan merke det noen ganger. Da er det viktig å være bestemt og vise at du og dere er trygge i rollen deres og har kontroll på den. Ha regler og grenser, dette er viktig, den må lære å sitte og ligge og bli på kommando. Lær den å gå rolig i bånd og følge etter dere. Og gi masse tyggeleker med godis og leverpostei i, dette sliter de ut og gjør de roligere. Det samme med spesielle aktiviteter. Dere må starte et sted, som sitt osv så den blir lydig før dere kan irettesette den mer uten å være fysiske når den flekker tenner i sofaen feks. Lær den nei også. Er viktig også når den skal spise og få griselåter og sånt, at den sitter i ro eller kommer når dere sier det er greit. 

Anonymkode: 29c52...35d

[2009]

På 28.6.2018 den 20.05, Reera skrev:

Ok håper du orker å lese et langt innlegg.

 

Det første jeg tenker er at dette er dominans og om hunden har regler og grenser hjemme hos dere?

 

Du sier hun knurrer hvis noen ber henne gå ned fra sofaen, kan hun gå i sofaen akkurat når hun vil uten at dere sier det er ok først? Må hun vente på værsågod eller gjøre et triks for maten sin? Vi har en «ingenting er gratis» fremgangsmåte med vår hund. Hun får sove med meg i sengen eller kose i sofaen, men det er fordi hun ser på meg og venter høfflig på at jeg sier det er ok først.

 

Hunder er litt som barn. Hvis de får lov å gjøre slik som de vil og det aldri er konsekvenser på dårlig oppførsel så kan de utnytte det. Kan være noe så enkelt som å be hunden om å gå ut av kjøkkenet og bli ute. Hver gang den går inn igjen fordi du lager god mat så må den følges ut, eneste måten den får komme inn igjen er hvis den blir invitert inn. Samme med sofa, hvis du sier den skal være på gulvet så må det være 0 tolleranse for at den prøver å gå i sofaen, hunden må vente på at mor sier det er greit først. Hvis det er mulig ville jeg prøvd å nekte hunden å være i sofa noen dager, for så å invitere henne hvis hun er rolig å slapper av på gulvet istedenfor. Da blir sofa en belønning for å være rolig og oppføre seg bra.

 

Jeg ville vert forsiktig med å bruke en positiv trener, få mye og detaljert info før dere starter. Selv så hadde vi 3 privattimer hos en annerkjent person som hadde egen bok, laget treningsprogram til oss osv. Det var bortkastet tid og penger å skapte bare mer frustrasjon for oss som hadde en hund som utagerte. Ikke et ord ble sagt av denne personen om vår energi/følelser. Og det var netopp det som var viktig for vår hund, å ha en rolig og bestemt person som hadde kontroll så hun slapp å ta avgjørelser i vanskelige situasjoner. Du kan ha alle verdens godbiter og treningsopplegg til hunden din, men hvis du ikke er rolig og trygg på deg selv og din evne til å håndtere situasjonen så er det vanskelig for hunden å være trygg også.

 

Hvis du velger å søke hjelp av trener/adferdsspesialist så anbefaler jeg å finne en person som er flink og lese både hund og eier. Det beste er om det er en person som kan vise at han/hun kan håndtere hunden. Med det mener jeg ikke at de kontrollerer med bånd eller fysisk styrke, men for eksempel  hvis du øver på passering og har problemer, at den personen kan gjøre samme øvelsen som deg å være en rolig person som kan veilede hunden når den gjør feil.

 

Det var største forskjell på de adferdsspesialistene vi har fått hjelp av. Nr 1 brukte mye godbiter, laget treningsoppleg med 5-10 øvelser hver dag osv men sa aldri hei til hunden vår omtrent og holdt ikke båndet 1 sekund engang.

Nr 2 brukte bare godbiter når hunden var flink og fortjente det, var flink til å minne meg på å være rolig og puste med magen og ikke minst kunne han ta båndet og gjøre velykket passering rett forran meg.

 

Uansett, hvis du eller din mann føler seg trygg nok med hunden så kanskje noen nye regler i huset kan få dere tilbake på riktig vei.

Tusen takk for gode svar og råd😊 hun må alltid sitte og vente på «vær så god» før hun får maten sin. Hun kan både sitte, ligge, bli, gi labb m og rulle når jeg ber henne om det. Hun er en utrolig god hund som elsker å være rundt mennesker. Hun vokter ekstremt mye, og det er blitt et problem. Får inntrykk sv st hun har litt ekstrem flokkfølelse. Hun kan selv komme å legge seg i fanget mitt for å kose, for så å plutselig bli «sint». Da får jeg plutselig ikke lov å røre henne. Siden vi nylig har vært hos veterinæren på helsesjekk, og alt var bra, tviler jeg på st hun har vondt. Vi kan utføre alt av stell uten problemer. Klippe klør, børste tenner, sjekke ører osv. 

Vi er en aktiv familie, så hun får mye mosjon. Hun er en skikkelig badehund, så det blir mye svømming på henne også. Slik at hun får brukt mye av energien sin.

Når det komme til Tyggebein, så er det noe vi alltid har i hus. Jeg bruker å kjøpe sånne margbein til henne, og de ligger hun lenge å koser seg meg.

vi trener henne også mye psykisk. Med søkeleverandøren i gresset. Jeg gjemmer godtbitene og hun må søke etter de. Det blir hun kjempe sliten av.

så vi har fått til masse bra også. Det er bare dette med den dominatheten og aggresjonen som sliter oss helt ut. Min man er rolig og konsekvent med henne. Han er veldig flink med henne. Og hun hører stort sett alltid på han. Hun er en veldig typisk enmanns hund. 

Men jeg takker igjen for alle gode råd. Jeg skal ta de med meg og teste de ut. Før jeg evt kontakter en profesjonell. 

 

[Tabris]

Dominans tror jeg er det mest misforståtte begrepet i hundeverden. Dominans betyr den som har forrang om en ønsket ressurs. Per det man vet i dag, så finner man bare dominans mellom individer av samme art og kanskje også samme kjønn. 

Dvs at hvis man har to hannhunder, begge har lyst på samme tyggebein og den ene trekker seg av seg selv, uten konflikt, da er den som vant dominant over den andre hunden i den situasjonen. Dominans er altså ikke en egenskap, en hund kan ikke være dominant som en personlighetstype. Men den kan utøve dominans i enkelte situasjoner. I en annen situasjon ville kanskje samme hund ikke være særlig interessert i tyggebeinet og valgt å gå og la den andre få det.

Dominans er dermed ikke særlig relevant mellom hund og eier. Slik du beskriver din hund så høres det ut som om den har en viss utrygghet mot mennesker, samtidig som den også er nysgjerrig på dem. Den har lyst å oppsøke og hilse, men så blir det for mye når menneskene hilser tilbake og den gir beskjed.

Det er også forståelig at hun kan reagere med å si ifra om dere koser med henne når hun sover eller ber henne gå ned fra sofaen om hun ikke vil. Med sistnevnte kan det være vanlig om det har blitt en situasjon hunden forbinder med konflikt.

Jeg ville startet med å ikke la noen hilse på hunden lenger. Ikke oppsøke den. Hvis hunden oppsøker dem, så ville jeg bedt dem forholde seg passiv - ikke øyekontakt, ikke snakke til hunden og ikke ta på den. Lær hunden at selv om den oppsøker folk, så vil folk alltid la den være i fred. 

Jeg ville også slutte å klappe på hunden når den sover og så trent inn en "Gå ned"-kommando som etterfølges av godbit. Dvs belønn hunden med godbit når den gjør noe riktig. Hunden gjør det som lønner seg for dem og hvis hunden har det komfortabelt i sofaen, hvilken motivasjon skulle den ha for å gå ned på gulvet om den ikke får noe for det?

[AnonymBruker]

2 timer siden, 2009 skrev:

Tusen takk for gode svar og råd😊 hun må alltid sitte og vente på «vær så god» før hun får maten sin. Hun kan både sitte, ligge, bli, gi labb m og rulle når jeg ber henne om det. Hun er en utrolig god hund som elsker å være rundt mennesker. Hun vokter ekstremt mye, og det er blitt et problem. Får inntrykk sv st hun har litt ekstrem flokkfølelse. Hun kan selv komme å legge seg i fanget mitt for å kose, for så å plutselig bli «sint». Da får jeg plutselig ikke lov å røre henne. Siden vi nylig har vært hos veterinæren på helsesjekk, og alt var bra, tviler jeg på st hun har vondt. Vi kan utføre alt av stell uten problemer. Klippe klør, børste tenner, sjekke ører osv. 

Vi er en aktiv familie, så hun får mye mosjon. Hun er en skikkelig badehund, så det blir mye svømming på henne også. Slik at hun får brukt mye av energien sin.

Når det komme til Tyggebein, så er det noe vi alltid har i hus. Jeg bruker å kjøpe sånne margbein til henne, og de ligger hun lenge å koser seg meg.

vi trener henne også mye psykisk. Med søkeleverandøren i gresset. Jeg gjemmer godtbitene og hun må søke etter de. Det blir hun kjempe sliten av.

så vi har fått til masse bra også. Det er bare dette med den dominatheten og aggresjonen som sliter oss helt ut. Min man er rolig og konsekvent med henne. Han er veldig flink med henne. Og hun hører stort sett alltid på han. Hun er en veldig typisk enmanns hund. 

Men jeg takker igjen for alle gode råd. Jeg skal ta de med meg og teste de ut. Før jeg evt kontakter en profesjonell. 

 

Hvorfor la det utvikle seg enda mer før du kontakter en profesjonell? Er det én gang man bør kontakte noen som vet hva de driver med så er det jo når hunden begynner å bli aggressiv! Særlig når det er snakk om barn. Fatter ikke hva poenget skal være med å vente, dette er ikke noe dere fikser lett opp i ved hjelp av å teste ulike råd på kvinneguiden.

Anonymkode: 92721...884

[Majott]

Jeg har hatt flere store hunder av skarpe raser, og jeg har aldri opplevd noe slikt som at hunden truer meg, knurrer eller flekker tenner til meg eller andre i familien. Om en hund hadde fått det som vane, så hadde den ikke blitt gammel her. Jeg og vi godtar mye, men ikke nervøsitet og trusler mot oss. Der går grensa her, desverre. Det vil vi ikke leve med.

Du snakker om at hunden din vokter, og har flokkfølelse? Og det gir seg uttrykk i at hun blir sint på dere? Det henger ikke på greip i det hele tatt! Jeg har hatt mange hunder som vokter og skal beskytte flokken, men de er da ikke sint på sine egne! De reagerer på alt som er utafor døra, men ikke familien!

Jeg har opplevd at hundene mine truer andre, men aldri noen av oss. Jeg har levd med en svært skarp hund i flere år, og jeg har søsteren hans enda, som også er av den sorten. Men selv om han var svært truende overfor fremmede, så var han jo aldri det overfor oss, og de han kjente godt. Søsteren hans er snart 10 år nå, og hun vokter også mye. Men hverken hun eller han har noen gang vært truende eller aggressive mot noen i familien. Det er sånn de skal være.