Utvide mathorisonten til 3 åring

[Minlillelykke]

Er nå lei og sliten av alt han ikke «liker». Ikke liker han fisk, kjøtt,potet,grønnsaker,druer(dette vet vi han liker), vannmelon, jordbær, fiskepinner, gryte, kylling you name it! 

De flestemiddager nekter han å smake på om den ikke inneholder pølser, pizza, taco eller pannekaker. Han ligger godt på vektkurven, så det ikke farlig, men vi kan jo ikke leve på så snevert kosthold! Saken er at mye av det han sier han ikke liker, det liker han jo! Han spiste 4 fiskepinner til middag for en uke siden, men i dag likte han det ikke.

Vi oppmuntrer til å smake og gir beskjed om at hvis han ikke spiser middagen sin blir det heller ingen frukt til barne tv. Frukten han da ønsker er ironisk nok vannmelon, jordbær og druer. 

Jeg er hjemme i permisjon nå og lager all mat fra bunnen av, selv pastaen lager jeg. Denne har han spist. De sier han spiser godt i bhg, men det er ikke sjeldent vi drar dit på tom mage.

Noen som

har hatt samme problem og kan komme med tips? 

Hilsen sliten, lei og frustrert 2 barnsmor😔

[AnonymBruker]

Høres normalt ut  jeg har også en treåring i «liker ikke» fasen, og vet du hva, ikke stress med det! Vår sier han ikke liker ting vi vet han spiser han også. En dag elsker han blåbær, neste dag er det HELT feil og han pirker de ut av grøten.. 

Lag varierte middager, oppmuntre til å smake. Igjen og igjen. Vil han ikke ha, ok. Vår må likevel sitte litt ved bordet mens vi andre spiser. Vi voksne viser at vi koser oss med det vi spiser. Spiser dere middag på ettermiddagen, kan han da feks få et kveldsmåltid før leggetid. 

Jeg har stor tro på minst mulig mas rundt mat og at mye går i faser hos de små  Etter hva jeg har lest er dette ganske typisk den alderen de er i nå. 

Anonymkode: 764df...1f7

[Minlillelykke]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Høres normalt ut  jeg har også en treåring i «liker ikke» fasen, og vet du hva, ikke stress med det! Vår sier han ikke liker ting vi vet han spiser han også. En dag elsker han blåbær, neste dag er det HELT feil og han pirker de ut av grøten.. 

Lag varierte middager, oppmuntre til å smake. Igjen og igjen. Vil han ikke ha, ok. Vår må likevel sitte litt ved bordet mens vi andre spiser. Vi voksne viser at vi koser oss med det vi spiser. Spiser dere middag på ettermiddagen, kan han da feks få et kveldsmåltid før leggetid. 

Jeg har stor tro på minst mulig mas rundt mat og at mye går i faser hos de små  Etter hva jeg har lest er dette ganske typisk den alderen de er i nå. 

Anonymkode: 764df...1f7

Godt og se vi er flere. Føler ikke vi maser, men vi oppmuntrer til å smake. Vi spiser mellom 16-16:30 så han får kveldsmat før han legger seg

[Gjest BearMama]

7 minutter siden, Minlillelykke skrev:

Godt og se vi er flere. Føler ikke vi maser, men vi oppmuntrer til å smake. Vi spiser mellom 16-16:30 så han får kveldsmat før han legger seg

Ville ikke stresset med det. Han får spise det han vil spise. Om ikke så får han gå sulten til neste måltid. Er han sulten nok og innse at det ikke serveres noe annet så spiser han tilslutt....en vakker dag 😜

[AnonymBruker]

Jeg har en 1.klassing til høsten som har kommet i denne fasen igjen . Hun liker plutselig ingenting annet enn polarbrød med smør! Hun spiser som bare  det i bhg og når vi er på familie middager. Vi prøver å lage varierte middager,nye varianter av kjente middager, men nei,hun spiser ikke. Ganske frustrerende for oss,men har valgt å ikke legge fokus på maten men heller på det sosiale rundt... 

Anonymkode: 438e2...c51

[Sushi]

Jeg ville sluttet å bruke uttrykket "liker ikke" foran barnet. Ikke kommenter hva han spiser og ikke. Tilby mat, snakk om andre ting og ha det hyggelig. Ikke bruk frukt eller dessert som lokkemiddel for at han skal spise middag, da tillegger du bare matsituasjonen enda mer makt og mas. Hvis han sier at han ikke liker, ignorer det, eller rett det til "du har ikke vent deg til *matvare* ennå". Kommenter maten dere voksne imellom, skryt av maten til hverandre. Fortell også hva forskjellige matvarer heter (selv om barnet kanskje vet det fra før). Altså for eksempel: "Mmm, veldig god paprika i dag! Jeg synes gul paprika er enda bedre enn rød paprika. Hva synes du?"

Oppsummert: Snakk om maten og forklar hva som står på bordet, ta barnet med på de positive samtalene om maten, men ikke knytt verdi til hva/hvor mye barnet spiser.

(Avhengig av hvor modent barnet er kan du også lære ham at det ikke er greit å si "æsj" til mat, men at man kan la være å si noe.)

Og en ting til: Ta med barnet på matlaging!

[AnonymBruker]

I slike perioder, har jeg ignorert om barnet spiser eller ei. Det som serveres, er det vi har å tilby. Men hun får ikke si æsj, og hun får ikke si liker ikke til mat hun aldri har smakt eller mat hun likte forrige uke. Å ikke ha lyst på er innafor, men det blir ikke servert noe annet. Innimellom kan jeg si at det blir dessert for den som smaker på [matvare] - desserten kan like gjerne være vannmelon som is. Det gjør jeg kun med helt nye eller ekstra vanskelige matvarer/retter.

Anonymkode: 8081b...ca6

[Ulrikke]

Server vanlig mat, ikke kommenter "dette likte du forrige uke" osv. Lat som om du gir fullstendig blaffen i hva og om ungen spiser eller ei. Snakk sammen og ha det hyggelig, kommenter gjerne en gang eller to til pappaen (hvis dere spiser sammen) hvor godt det var med mat osv, men la ellers ting ha NULL oppmerksomhet når det kommer til hva og om ungen spiser...

Lag en regel om at det må sittes ved bordet en viss tid (10 minutter?) før barnet kan gå fra. Når det har gått fra kan det ikke komme tilbake og spise, men må holde seg ute av kjøkkenet og drive med sitt så dere får spise i fred.

Spiser man ikke blir det ikke mat før neste måltid, det informeres om på samme måte som en hvilken som helst vanlig beskjed.

VELDIG mange barn i den alderen har en sånn periode. De finner ut at dette kan de faktisk bestemme og ha kontroll på. En 3-åring får jo ikke bestemt så mye ellers, det er stort sett de voksne som bestemmer (naturlig nok). Da kan det funke å late som om det overhodet ikke spiller noen rolle for dere, for da blir det ikke så interessant å faktisk bestemme dette selv...

[Minlillelykke]

1 time siden, Sushi skrev:

Jeg ville sluttet å bruke uttrykket "liker ikke" foran barnet. Ikke kommenter hva han spiser og ikke. Tilby mat, snakk om andre ting og ha det hyggelig. Ikke bruk frukt eller dessert som lokkemiddel for at han skal spise middag, da tillegger du bare matsituasjonen enda mer makt og mas. Hvis han sier at han ikke liker, ignorer det, eller rett det til "du har ikke vent deg til *matvare* ennå". Kommenter maten dere voksne imellom, skryt av maten til hverandre. Fortell også hva forskjellige matvarer heter (selv om barnet kanskje vet det fra før). Altså for eksempel: "Mmm, veldig god paprika i dag! Jeg synes gul paprika er enda bedre enn rød paprika. Hva synes du?"

Oppsummert: Snakk om maten og forklar hva som står på bordet, ta barnet med på de positive samtalene om maten, men ikke knytt verdi til hva/hvor mye barnet spiser.

(Avhengig av hvor modent barnet er kan du også lære ham at det ikke er greit å si "æsj" til mat, men at man kan la være å si noe.)

Og en ting til: Ta med barnet på matlaging!

Vi har forsøkt å ta han med, men han er ikke interesert. Han får heller ikke lov til å si æsj eller bæsj til mat. Dette er dårlige uvaner som har kommet etter han har byttet avdelig. Vi prøver utelukkende å snakke positivt om mat. Vi er to med kokkeutdannelse, hvor kun mannen jobber som kokk. Det merklige er at for ett år siden spiste han det han fikk servert. Han får ikke premie for å spise, men har han spist middagen sin får han ofte frukt til barnetv, ikke som premie, men fordi han synes frukt og bær er godt. 

Vi får bare fortsette i den gata vi er nå, denne fasen har holdt på lenge, men vi får bare holde ut.

[Minlillelykke]

52 minutter siden, Ulrikke skrev:

Server vanlig mat, ikke kommenter "dette likte du forrige uke" osv. Lat som om du gir fullstendig blaffen i hva og om ungen spiser eller ei. Snakk sammen og ha det hyggelig, kommenter gjerne en gang eller to til pappaen (hvis dere spiser sammen) hvor godt det var med mat osv, men la ellers ting ha NULL oppmerksomhet når det kommer til hva og om ungen spiser...

Lag en regel om at det må sittes ved bordet en viss tid (10 minutter?) før barnet kan gå fra. Når det har gått fra kan det ikke komme tilbake og spise, men må holde seg ute av kjøkkenet og drive med sitt så dere får spise i fred.

Spiser man ikke blir det ikke mat før neste måltid, det informeres om på samme måte som en hvilken som helst vanlig beskjed.

VELDIG mange barn i den alderen har en sånn periode. De finner ut at dette kan de faktisk bestemme og ha kontroll på. En 3-åring får jo ikke bestemt så mye ellers, det er stort sett de voksne som bestemmer (naturlig nok). Da kan det funke å late som om det overhodet ikke spiller noen rolle for dere, for da blir det ikke så interessant å faktisk bestemme dette selv...

Tusen takk for godt svar. Hos oss skal man sitte til alle er ferdige. Vi har åpent kjøkken med spise bord på stua, så han vil bråke endel rundt oss, dette var vi forsøkt. Middag har ikke være trøblete så lenge, men frokost har vi hatt problemer med siden han var baby. Nå har jeg gitt opp. Er han ikke sulten så drar vi bare i barnehagen. Der gir de mat før lunsj om de er sultne

[AnonymBruker]

Når vi sluttet å stresse og snakke om maten begynt våres å bruke det som makt kamp og begynt å spise.  Sette mat på bordet, ta små porsjoner på tallerken hans og ikke si noe som helst ting. Prat sammen som vanlige og hvis han sier han ikke liker sier du ingenting negativt, men si at han må sitte der frem til alle er ferdige uansett.  Mulig det tar et par uker før det begynner å fungere, men verdt et forsøk.  Ikke snakk om negative konsekvenser heller - bare si at det er det vi har til middag og hvis han er sulten 20 minutter etter fordi han ikke spist, varm opp tallerken og tilbyr den på nytt. 

Anonymkode: f79e0...7ab

[AnonymBruker]

*sluttet våres å bruke det som maktkamp skal det stå! 

Anonymkode: f79e0...7ab

[Gjest GiftMann38]

10 hours ago, Minlillelykke said:

Er nå lei og sliten av alt han ikke «liker». Ikke liker han fisk, kjøtt,potet,grønnsaker,druer(dette vet vi han liker), vannmelon, jordbær, fiskepinner, gryte, kylling you name it! 

De flestemiddager nekter han å smake på om den ikke inneholder pølser, pizza, taco eller pannekaker. Han ligger godt på vektkurven, så det ikke farlig, men vi kan jo ikke leve på så snevert kosthold! Saken er at mye av det han sier han ikke liker, det liker han jo! Han spiste 4 fiskepinner til middag for en uke siden, men i dag likte han det ikke.

Vi oppmuntrer til å smake og gir beskjed om at hvis han ikke spiser middagen sin blir det heller ingen frukt til barne tv. Frukten han da ønsker er ironisk nok vannmelon, jordbær og druer. 

Jeg er hjemme i permisjon nå og lager all mat fra bunnen av, selv pastaen lager jeg. Denne har han spist. De sier han spiser godt i bhg, men det er ikke sjeldent vi drar dit på tom mage.

Noen som

har hatt samme problem og kan komme med tips? 

Hilsen sliten, lei og frustrert 2 barnsmor😔

Vår eldste var/er likedan. Mat har vært et problem siden vi kom hjem fra sykehuset.

For et par måneder begynte vi å tvinge ham til å smake på alle våre middager («du må smake en bit ellers går du og legger deg»). Det har fungert greit. Nå spiser han litt over halvparten av middagene sammen med oss (viser seg at noe av det han må smake på faktisk er veldig godt!) resten av gangene lager vi typisk grøt til ham istedet - enkelte ting liker han jo faktisk ikke, men det har en verdi å smake en bit allikevel.

[Minlillelykke]

4 minutter siden, GiftMann38 skrev:

Vår eldste var/er likedan. Mat har vært et problem siden vi kom hjem fra sykehuset.

For et par måneder begynte vi å tvinge ham til å smake på alle våre middager («du må smake en bit ellers går du og legger deg»). Det har fungert greit. Nå spiser han litt over halvparten av middagene sammen med oss (viser seg at noe av det han må smake på faktisk er veldig godt!) resten av gangene lager vi typisk grøt til ham istedet - enkelte ting liker han jo faktisk ikke, men det har en verdi å smake en bit allikevel.

Vi har ikke tvunget han til å smake. Hadde vekt vært ett problem hadde vi nok gjort det. Men gutten ligger på 50 percentilen. Han smaker kanskje en bit, og det er det..

[Ulrikke]

24 minutter siden, Minlillelykke skrev:

Tusen takk for godt svar. Hos oss skal man sitte til alle er ferdige. Vi har åpent kjøkken med spise bord på stua, så han vil bråke endel rundt oss, dette var vi forsøkt. Middag har ikke være trøblete så lenge, men frokost har vi hatt problemer med siden han var baby. Nå har jeg gitt opp. Er han ikke sulten så drar vi bare i barnehagen. Der gir de mat før lunsj om de er sultne

Høres lurt ut å ikke lage en kamp av frokosten. Noen ER bare sånn at de ikke orker mat tidlig, min datter inkludert. Da hun begynte på skolen måtte vi imidlertid innføre at hun MÅTTE spise ei halv skive eller noe, for der var det ikke like enkelt å spise når de ble sultne... Men hun er sånn den dag i dag, og nå begynner hun i 8.klasse.... Da var det ikke bare en fase, tenker jeg  

Bare pass på at det dere serverer er forholdsvis sunt og med næring, sånn at det han faktisk spiser er nyttig for kroppen hans. De som sliter med dette er jo de som gir etter og ender opp med å fylle på med mat som egentlig ikke gir kroppen noe... Men siden dere begge tydeligvis er utdannet innen matlaging er dette neppe noe stort problem.... Dere velger hva som serveres, han velger selv hva og hvor mye (evt hvor lite) han skal spise. Og så lenge det som serveres er nyttig mat, får det ikke blitt så gæærnt!

Null interesse for om han spiser eller ei, prat om alt mulig annet, ikke minn ham på å spise, ikke minn ham på å ta en bit, ikke spør om han vil smake.... Lat som om det bryr deg midt bak om han i det hele tatt rører maten, men ha det hyggelig ved bordet! Tipper at han ikke synes det er fullt så spennende i løpet av noen uker! (for forandringen skjer ikke i morgen ) 

 

[AnonymBruker]

Det er helt normalt - og Joda, han kan fint overleve på det kostholdet.

Anonymkode: 34104...132

[AnonymBruker]

23 minutter siden, GiftMann38 skrev:

Vår eldste var/er likedan. Mat har vært et problem siden vi kom hjem fra sykehuset.

For et par måneder begynte vi å tvinge ham til å smake på alle våre middager («du må smake en bit ellers går du og legger deg»). Det har fungert greit. Nå spiser han litt over halvparten av middagene sammen med oss (viser seg at noe av det han må smake på faktisk er veldig godt!) resten av gangene lager vi typisk grøt til ham istedet - enkelte ting liker han jo faktisk ikke, men det har en verdi å smake en bit allikevel.

Vi har også et barn som har vansker med mat, og fagfolk anbefaler ALDRI å tvinge hen til å smake/spise. 

Anonymkode: 34104...132

[Gjest GiftMann38]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Vi har også et barn som har vansker med mat, og fagfolk anbefaler ALDRI å tvinge hen til å smake/spise. 

Anonymkode: 34104...132

Ok.

Det fungerer bra her. Dere får gjøre hva dere vil. Tviler på at han blir transseksuell eller narkoman fordi han må smake på ny, ukjent mat for å si det sånn 😂

[AnonymBruker]

Slik er 3-åringen. Endrer lyster og viljen til hva de ønsker å spise daglig. Vi lager mat, som vanlig. Lar barnet spise det som lages og kjenne på sult hvis det ikke vil spise. Gidder ikke tilpasse hele familiens kosthold til 3-åringen og jeg gidder ikke kommentere/pirke eller lage et nummer ut av det. 

Anonymkode: 140fc...a73

[Minlillelykke]

1 time siden, Ulrikke skrev:

Høres lurt ut å ikke lage en kamp av frokosten. Noen ER bare sånn at de ikke orker mat tidlig, min datter inkludert. Da hun begynte på skolen måtte vi imidlertid innføre at hun MÅTTE spise ei halv skive eller noe, for der var det ikke like enkelt å spise når de ble sultne... Men hun er sånn den dag i dag, og nå begynner hun i 8.klasse.... Da var det ikke bare en fase, tenker jeg  

Bare pass på at det dere serverer er forholdsvis sunt og med næring, sånn at det han faktisk spiser er nyttig for kroppen hans. De som sliter med dette er jo de som gir etter og ender opp med å fylle på med mat som egentlig ikke gir kroppen noe... Men siden dere begge tydeligvis er utdannet innen matlaging er dette neppe noe stort problem.... Dere velger hva som serveres, han velger selv hva og hvor mye (evt hvor lite) han skal spise. Og så lenge det som serveres er nyttig mat, får det ikke blitt så gæærnt!

Null interesse for om han spiser eller ei, prat om alt mulig annet, ikke minn ham på å spise, ikke minn ham på å ta en bit, ikke spør om han vil smake.... Lat som om det bryr deg midt bak om han i det hele tatt rører maten, men ha det hyggelig ved bordet! Tipper at han ikke synes det er fullt så spennende i løpet av noen uker! (for forandringen skjer ikke i morgen ) 

 

5 av 7 dager er det nyttig mat, i helgen blir det ofte hjemmelaget pizza og grilling nå i varmen. Han får innimellom lov til å være med å velge middag. Så i dag ville han ha søtpotet strips. Da får vi lage det tenker jeg. Da ender han nok opp med å spise endel av det. Og siden det bare er søtpotet som er kuttet og stekt i ovn får det være godt nok i dag.

Han spiser fort 3 skiver til lunsj i barnehagen, men også der er han i en vil ikke smake fase når de har varm mat. Særlig om det er fisk. 

Jeg skal fortsette å la han styre mengdene, også skal vi fortsette å styre det som blir servert.

Hva gjør andre når det er mat barna sliter med å tygge, som feks svinebiff? 3 åringen her klarer ikke tygge det godt nok enda, og ender med å sette det i halsen å bli redd.