AnonymBruker Skrevet 27. juni 2018 #1 Skrevet 27. juni 2018 Vet dere/de at de lærer tregere og ikke forstår alt andre forstår? At de er annerledes? Kan de bli like "flinke" som andre ved nok øving? Er det kun IS som er redusert eller også emosjonell kompetanse og sosialt samspill? Er mer enkle og glad i tilværelsen, eller mer disponert for psykiske lidelser fordi de ikke strekker helt til? Jeg lurer oppriktig for å få mer kunnskap, og ikke basere det på fordommer. Takk for svar:) Anonymkode: a020f...5b1
AnonymBruker Skrevet 28. juni 2018 #2 Skrevet 28. juni 2018 Kan denne flyttes til generell debatt eller kropp og psykisk helse? Det Ser kke ut til at dette var riktig underforum. Anonymkode: a020f...5b1
SheldonCooper Skrevet 28. juni 2018 #3 Skrevet 28. juni 2018 (endret) Personer med Downs er i hvert fall overrepresentert når det kommer til depresjoner. Endret 28. juni 2018 av SheldonCooper
AnonymBruker Skrevet 28. juni 2018 #4 Skrevet 28. juni 2018 Jeg er sosialt utviklingshemmet men har funnet mestringsstrategier. Personlig så misliker jeg mennesker og vil ikke ha noe med de å gjøre. Anonymkode: 5847f...134
AnonymBruker Skrevet 28. juni 2018 #5 Skrevet 28. juni 2018 men hvor går grensa for utviklingshemmet? Anonymkode: a6523...9de
AnonymBruker Skrevet 28. juni 2018 #6 Skrevet 28. juni 2018 Altså jeg lærer tregere jeg og, slet på skolen, og flink sosialt var jeg ikke, men skal snart utredes og det kan jo være ADD. Jeg mistenker ihvertfal ikke at jeg utviklingshemmet. Anonymkode: a6523...9de
AnonymBruker Skrevet 28. juni 2018 #7 Skrevet 28. juni 2018 Jeg jobber med psykisk utviklingshemmede:) De høytfungerende er fullstendig klar over at de er annerledes, noen blir trist/deprimert eller flau av det, men ser ofte også at de trenger hjelp. De setter ofte også pris på besøk fra bistandsytere(de som fungerer så godt at de bor for seg selv og ikke på bolig) fordi de er ensom fordi de ikke klarer å opprettholde et sosialt nettverk. Dette er spesielt dersom de ikke har dagtilbud eller jobb(enten vanlig jobb eller vernet bedrift). Andre bryr seg ikke så mye at de trenger hjelp, for dem er det bare en trygghet. De moderate er det vel litt forskjell på om de er klar over det eller ikke, noen gjør det, andre ikke, kommer an på erfaringene de gjør i løpet av livet. Men de som er lavere fungerende selvsagt ikke har kognitive ressurser til å tenke slik. Å bli like "flink" som en normalvariasjon i en eller annen ferdighet vil avhenge av graden av utviklingshemning, hva som skal læres, hvor motivert de selv er for å lære det selv osv. De trenger ofte langt mer trening og repetisjon enn hva de uten PU gjør. F.eks har mange dårlig finmotorikk, så å lære å skrive kan være en utfordring, mens de kan lære å svømme like godt som hvem som helst andre. Mange har også somatiske tilleggslidelser som kan påvirke deres funksjon, som epilepsi, hjertefeil, scoliose, autisme osv. Så å være "treg" på skolen, ha dysleksi, ADD/ADHD osv. er på langt nær det samme. Det dreier seg om helt andre ting. Sosialt samspill har jeg alt vært inne på, men avhengig av graden av PU(og individuelle forskjeller som f.eks. oppdragelse), så kan de ha problemer med sosialt samspill, særlig om de ikke har verbalt språk. De kan ha behov for bistand til å opprettholde sitt sosiale nettverk fra bistandsytere som meg f.eks.:) De kan også ha problemer med å regulere følelser, noe slike som jeg ofte hjelper til med. Noen tar veiledning lett, andre ikke. Ang. psykiske lidelser så strides de lærde. Noen mener at de med PU er litt mer skjermet for psykiske lidelser fordi de rett og slett ikke har de fysiske, kognitive og emosjonelle forutsetningene for å kunne ha en psykisk lidelse. Man kan ikke ha mani for håndvask dersom man ikke er i stand til å vaske hendene, er liksom argumentasjonen. Så jo dypere PU, jo mer beskyttet er teorien. På den andre siden så har du de som argumenterer med at de psykiske lidelsene manifesterer seg annerledes hos de som har PU enn hos nomalbefolkningen, og at ulike psykiske lidelser kan se ut til å korrelere med enkelte diagnoser(downs og OCD f.eks.). Problemet med å diagnostisere psykiske lidelser til å begynne med er at det ofte baseres på symptomer som pasienten selv rapporterer eller som kan observeres. Mennesker med PU har ikke alltid språk, de kan ha problemer med å forklare seg osv., avhengig av graden av utviklingshemning. Itillegg responderer de ofte annerledes på medisiner, og kan ha lite utbytte av samtale terapi i ulike former fordi forståelsen er til hinder. Jeg mener det er utviklet forenklede tester for de høyrefungerende, men forskning på de med lavere fungering finnes det mindre på, rett og slett fordi det er så vanskelig. Ser noen spør hvor grensa går for å ha PU. Tja. Tradisjonelt sett delte man dem inn etter IQ, og under 70 karakteriseres som lettere utviklingshemming med en mental alder på 9-12 år, men i dag snakker man ikke bare om IQ, men også om sosiale, emosjonelle og fysiske ferdigheter, graden av utfordrende atferd osv. for å samlet vurdere hva som for dem er normal fungering. Om noen er interessert i å vite mer sjekk ut NAKU.no, for nå er jeg sliten i fingra:P Anonymkode: 02260...18f 10
AnonymBruker Skrevet 28. juni 2018 #8 Skrevet 28. juni 2018 Jeg er ikke HI engang, men vil takke anonym over her for et veldig utfyllende og informativt svar! 👏 Utrolig bra, jeg lærte i alle fall masse! Anonymkode: bdb08...257 4
AnonymBruker Skrevet 28. juni 2018 #9 Skrevet 28. juni 2018 Dette er sikkert et dumt spørsmål, men la gå. Jeg skal utredes for ADD/ADHD , og har forstått det sånn at det ofte involverer en evnetest. Sikkert for å teste konsentrasjon, sterke/svake sider osv. Jeg er ikke hyper, og var det heller ikke som barn. Jeg var innesluttet, ukonsentrert, umotivert og befant meg stort sett i en egen verden, framfor i klasserommet. Dette er nesten 20 år siden, og siden jeg ikke var et problem for andre, ble det ikke iverksatt noe tiltak. Jeg var bare "hun rare". Kom meg greit gjennom barneskolen, men på ungdomsskolen ble tilstanden min verre, så jeg fikk lave karakterer i alle fag. Ikke her heller laget jeg problemer for andre enn meg selv, og ble behandlet som "alle andre". Jeg blir sliten av å oppholde meg rundt mennesker, er deprimert og isolert. Da de nevnte ADD begynte jeg å lese om det, og kjenner meg igjen. Det jeg da er redd for, er at evnetesten vil gi meg et så lavt score, at det tilsies at jeg er lettere utviklingshemmet? Jeg prøvde å ta illustrert vitenskap sin IQ test, og sliter virkelig med å se sammenhengen mellom ulike mønstre, samt huske tall i riktig rekkefølge. For dere som har greie på det; er det noe av det jeg skriver her, som tilsier at jeg har lav IQ? Og dersom det skulle være tilfellet, kan jeg nekte å la meg utrede videre da? Jeg er 27 år nå, bor alene og fungerer ellers fint, har bare noen psykiske problemer som mulig bunner i noe mer. Anonymkode: a984d...6c0
SheldonCooper Skrevet 28. juni 2018 #10 Skrevet 28. juni 2018 3 hours ago, AnonymBruker said: Jeg er ikke HI engang, men vil takke anonym over her for et veldig utfyllende og informativt svar! 👏 Utrolig bra, jeg lærte i alle fall masse! Anonymkode: bdb08...257 Samme her.
AnonymBruker Skrevet 28. juni 2018 #11 Skrevet 28. juni 2018 3 hours ago, AnonymBruker said: Jeg er ikke HI engang, men vil takke anonym over her for et veldig utfyllende og informativt svar! 👏 Utrolig bra, jeg lærte i alle fall masse! Anonymkode: bdb08...257 3 minutter siden, SheldonCooper said: Samme her. Godt å høre:) Jeg blir så glad når andre tar interesse i dette 😊 2 hours ago, AnonymBruker said: Dette er sikkert et dumt spørsmål, men la gå. Jeg skal utredes for ADD/ADHD , og har forstått det sånn at det ofte involverer en evnetest. Sikkert for å teste konsentrasjon, sterke/svake sider osv. Jeg er ikke hyper, og var det heller ikke som barn. Jeg var innesluttet, ukonsentrert, umotivert og befant meg stort sett i en egen verden, framfor i klasserommet. Dette er nesten 20 år siden, og siden jeg ikke var et problem for andre, ble det ikke iverksatt noe tiltak. Jeg var bare "hun rare". Kom meg greit gjennom barneskolen, men på ungdomsskolen ble tilstanden min verre, så jeg fikk lave karakterer i alle fag. Ikke her heller laget jeg problemer for andre enn meg selv, og ble behandlet som "alle andre". Jeg blir sliten av å oppholde meg rundt mennesker, er deprimert og isolert. Da de nevnte ADD begynte jeg å lese om det, og kjenner meg igjen. Det jeg da er redd for, er at evnetesten vil gi meg et så lavt score, at det tilsies at jeg er lettere utviklingshemmet? Jeg prøvde å ta illustrert vitenskap sin IQ test, og sliter virkelig med å se sammenhengen mellom ulike mønstre, samt huske tall i riktig rekkefølge. For dere som har greie på det; er det noe av det jeg skriver her, som tilsier at jeg har lav IQ? Og dersom det skulle være tilfellet, kan jeg nekte å la meg utrede videre da? Jeg er 27 år nå, bor alene og fungerer ellers fint, har bare noen psykiske problemer som mulig bunner i noe mer. Anonymkode: a984d...6c0 Finnes ikke dumme spørsmål 😄 Nå har ikke jeg hverken kompetanse eller erfaring i testing, men det er mulig at det er en evnetest i utredningen. Men la oss nå si at det ender med at du ligger i et mellomsjikte eller har lett utviklingshemming. Det er bare et ord. Så lenge du føler du lever det livet du ønsker så spiller det nå fint liten rolle at det står utviklingshemning på ett eller annet papir en plass? Når det er sagt; sjansen for at du har fullført grunnskole og vgs(?) som lettere utviklingshemmet uten at du har blitt oppdaget, er svært liten. Jeg er rimelig sikker på at det bare sitter i hodet ditt pga. at du har slitt under skolegang:) Måten du skriver på sier meg heller ikke at du kan være lettere utviklingshemmet(jeg jobber med mange i det sjiktet, og det påvirker gjerne måten de skriver på). Så det skal du ikke bekymre deg for Anonymkode: 02260...18f 2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå