Får angstanfall av spørsmål som "Har du ENDA ikke funnet deg jobb?" / "Studerer du FORTSATT?"

[AnonymBruker]

Det er helt jævlig. 

Har hatt en del avbrudd fra studiene pga. personlige problemer, som jeg ikke har fortalt hverken folk hjemme, eller de jeg brukte å studere med. Når går det jo bedre med meg, og fagene har tatt seg opp (heldigvis!), men har et flere år stort hull med svært lav studie og jobbaktivitet. Skulle faktisk vært ferdig for 4 år siden nå, men det skjedde aldri. 

Hver gang jeg har kommet hjem, så hører jeg det samme fra alle kanter. Gamle kollegaer, gamle sjefer, venner, tidligere studiekamerater, familien. Det åpnes alltid med "Så hvordan går det, hva driver du med for tiden?", og om jeg svarer "studerer fortsatt", så blir de paffe "Studerer du FORTSATT?! Skulle ikke du være ferdig for mange år siden?" 

Så kommer noen med et par "artige" stikkere som "åja, ja du har vel studert så lenge nå at arbeidslivet ikke frister, hehe", eller "Er du sikker på at du VIL ha jobb da?"

Det har nå gått så langt at jeg systematisk unngår steder der jeg vet jeg blir å få disse spørsmålene. 

Ja, hva er poenget med denne tråden og posten? 

Vær så snill folkens, ikke kommenter på andre folks arbeidsledighet, eller forlengede studieperiode. Dersom du kjenner noen som er arbeidsledig, så får du nok høre det fra dem når de får seg arbeid. Samme med dem som er evige studenter. Ofte er det en samling av dårlige valg, personlige problemer, og andre faktorer som spiller inn på livssituasjonen. 

Anonymkode: 8425b...db2

[AnonymBruker]

Jeg pleier å svare at jeg har bestemt meg for å studere resten av livet. Hvis de spør videre så sier jeg at det tar tid å bli forsker eller noe sånt. Noe skal jeg i hvert fall studere hele livet. Om det så er skjemaene om livsopphold fra NAV så skal jeg studere noe. Sender du meg ertene er du snill?

Anonymkode: 37471...15c

[AnonymBruker]

Hvordan arter et angstanfall seg? Høres voldsomt ut å få anfall når noen snakker om jobb/skole med deg. 

Syns generelt sett at det er så mye man må passe seg for å snakke om ellers får personen angstanfall eller panikkangst eller blir generelt "satt ut" eller blir sliten eller... ja, hva som helst. Man blir jo til slutt redd for å snakke med folk i det hele tatt fordi man må ta så mye hensyn.

Det er bra at du får til å unngå å gå inn i slike scenarioer der du får angstanfall, jeg tror du bare må fortsette med det, for folk flest vet ikke hvor fælt det er for deg å høre om det dersom du ikke sier det til dem. 

Jeg skal bli flinkere til å la være å spørre folk om noe, men da er det sikkert feil også, for da viser jeg ikke interesse? 

Anonymkode: 9b9cb...782

[AnonymBruker]

Nå er det jo mange som liker å studere og har valgt mange år på skolebenken nettopp fordi de liker det. Jeg vil ha totalt 9-10 år med høyere utdanning. Men skal folk altså la være å spørre meg om mitt liv fordi det finnes andre med personlige problemer som har brukt lang tid på studiene? Det synes jo ikke jeg er spesielt hyggelig. De vet jo heller ikke bakgrunnen for min lange studietid med mindre de spør. 

Jeg synes heller at du tar spørsmålene ille opp og overtenker situasjonen. Det er jo bare å jatte med og gå videre. Hvis det er slik at du får angstanfall av slike spørsmål ville jeg nok ha tatt dette opp med lege/psykolog slik at du lærer deg noen teknikker til å håndtere dette bedre. 

Anonymkode: d5a01...3db

[AnonymBruker]

jeg er 40 år og student og får en del negative kommentarer på det.

»evig student»

»hva blir du når du blir stor»

»ferie hele året du»

jeg har kronisk sykdom som gjør at jeg har jobbet redusert noen år, men nå tar deltidsstudie i kombinasjon med ca 20% stilling.

drømmer om å klare full jobb når jeg er ferdig.

kunne fått ufør for lengst(har nedsatt arbeidsevne), men har ikke ønsket dette, da jeg fortsatt håper at jeg kan komme meg videre og klare en jobb som ikke blir for tung.

men, for meg er omgivelsene en belastning...

jeg trener etter program fra fysio,og t.o.m på trening får jeg sånne kommentarer»heldig du, som kan trene og kose deg på dagtid så ofte, mens vi andre må jobbe»

jeg bytter gjerne liv med de som er friske og i jobb, for mitt liv er ikke noe å misunne. kroniske smerter og søvnløshet, depresjoner +++så jeg forstår ts, men kan bare gi råd om å prøve å heve seg over det

Anonymkode: d71ec...089