Slitsom venn som spiller spill

[AnonymBruker]

Jeg har en kamerat. Vi var veldig gode venner på VGS, men falt fra hverandre når han fikk dame. Nå er det slutt med dama, vi er i slutten av 20årene og har gjenopptatt kontakten.

I begynnelsen synes jeg det var veldig kjekt å mimre om "gamledager", hvor mye gøy vi har hatt og sånn. Men selv om vi har blitt voksne, studert og bodd hjemmefra tror jeg ikke han har forandret seg mye. Han er ganske negativ og alle andre er så mye dårligere enn han. Alt er andres feil, selv om han selv sier han ikke gjør noe riktig. Det mest irriterende er hvordan han spiller spill... Altså, hvis jeg drøyer med å svare på en melding fordi jeg er opptatt, gjør han også det (ser jo at han er pålogget og legger ut ting). Hvis jeg sier nei til en aktivitet, sier han nei neste gang jeg spør. Bare for å ta igjen.

Jeg hadde lyst å ha det vennskapet, men kjenner nå at det bare er slitsomt...

Anonymkode: 2135e...8ac

[Gent82]

 Første som slår meg, fra den infoen, er at han sliter med selvtilliten. 

(Med mistanke om at flere ting vil komme fram med mer info.)

Et løst råd her da. Ikke nødvendigvis gi han opp, kan være usikkerhet og selvtillit-issues. Så dere trenger ikke være supernære venner men hold han der og prøv å se om du kan påvirke han i riktig retning. Vær litt ærlig, kanskje han trenger det.

Endret 27. juni 2018 av Gent82

[AnonymBruker]

Har en kompis som er helt lik - blir helt utslitt. 

Anonymkode: 73582...bc5

[AnonymBruker]

Så slitsomt.

Anonymkode: 87526...9e2

[AnonymBruker]

Mormor og bestefar var sllik, vi har ikke så mye med de å gjøre.

Det var selvsagt ikke bare det som gjør det, men det er veldig slitsomt.

Anonymkode: 87526...9e2

[AnonymBruker]

På 27.6.2018 den 6.55, AnonymBruker skrev:

Jeg har en kamerat. Vi var veldig gode venner på VGS, men falt fra hverandre når han fikk dame. Nå er det slutt med dama, vi er i slutten av 20årene og har gjenopptatt kontakten.

I begynnelsen synes jeg det var veldig kjekt å mimre om "gamledager", hvor mye gøy vi har hatt og sånn. Men selv om vi har blitt voksne, studert og bodd hjemmefra tror jeg ikke han har forandret seg mye. Han er ganske negativ og alle andre er så mye dårligere enn han. Alt er andres feil, selv om han selv sier han ikke gjør noe riktig. Det mest irriterende er hvordan han spiller spill... Altså, hvis jeg drøyer med å svare på en melding fordi jeg er opptatt, gjør han også det (ser jo at han er pålogget og legger ut ting). Hvis jeg sier nei til en aktivitet, sier han nei neste gang jeg spør. Bare for å ta igjen.

Jeg hadde lyst å ha det vennskapet, men kjenner nå at det bare er slitsomt...

Anonymkode: 2135e...8ac

Har du snakket med han om dette?

Anonymkode: 87526...9e2

[AnonymBruker]

På 27.6.2018 den 7.28, Gent82 skrev:

 Første som slår meg, fra den infoen, er at han sliter med selvtilliten. 

(Med mistanke om at flere ting vil komme fram med mer info.)

Et løst råd her da. Ikke nødvendigvis gi han opp, kan være usikkerhet og selvtillit-issues. Så dere trenger ikke være supernære venner men hold han der og prøv å se om du kan påvirke han i riktig retning. Vær litt ærlig, kanskje han trenger det.

Tror du det lurt å ta det opp?

Anonymkode: 87526...9e2

[AnonymBruker]

Kanskje du får han til å bli nervøs og/eller usikker, på grunn av din væremåte. Tenk på det. 

Anonymkode: bd671...b16

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje du får han til å bli nervøs og/eller usikker, på grunn av din væremåte. Tenk på det. 

Anonymkode: bd671...b16

Hæ?

Anonymkode: 87526...9e2

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje du får han til å bli nervøs og/eller usikker, på grunn av din væremåte. Tenk på det. 

Anonymkode: bd671...b16

Forklar den, er du snill...

Anonymkode: 87526...9e2

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker said:

Har du snakket med han om dette?

Anonymkode: 87526...9e2

Du tok en slik samtale med din mormor og bestefar: 

33 minutter siden, AnonymBruker said:

Mormor og bestefar var sllik, vi har ikke så mye med de å gjøre.

Det var selvsagt ikke bare det som gjør det, men det er veldig slitsomt.

Anonymkode: 87526...9e2

 

Anonymkode: 484ab...18b

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Du tok en slik samtale med din mormor og bestefar: 

 

Anonymkode: 484ab...18b

?

Anonymkode: 87526...9e2

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du tok en slik samtale med din mormor og bestefar: 

 

Anonymkode: 484ab...18b

Jeg har aldri hatt et nært forhold til de, og er ikke intressert i det heller.

Anonymkode: 87526...9e2

[Gent82]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror du det lurt å ta det opp?

Anonymkode: 87526...9e2

?

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Gent82 skrev:

?

Hva tror du?

Oppførselen vel..

Anonymkode: 87526...9e2

[SheldonCooper]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Mormor og bestefar var sllik, vi har ikke så mye med de å gjøre.

Det var selvsagt ikke bare det som gjør det, men det er veldig slitsomt.

Anonymkode: 87526...9e2

Enig. Greieste er nok å bare fase ut "vennskapet". 

[Gent82]

Ikke nødvendigvis gå direkte på problemene - som kan føre til krangel,

men ts kan feks gi noen sterke hint og det er mulig kameraten forandrer seg. Mulig kompisen er en som er mottagelig for hjelp, eller kanskje er han en lost case , hvem vet. men dumt å kutte han ut tvert før å ha prøvd.

[AnonymBruker]

13 minutter siden, SheldonCooper skrev:

Enig. Greieste er nok å bare fase ut "vennskapet". 

Enig, folk sjelden forandrer seg. Og det kommer til å bare bli mer og mer slitsomt.

Anonymkode: 87526...9e2

[AnonymBruker]

Det er bare du selv som ve om du vil prøve å redde vennskapet. Hvis du føler at du trenger å si noe eller å gjøre noe, for at han kanskje skal forstå, og ikke minst bli litt mer selvbevisst.. Så ville jeg pratet med han om dette, men ikke gå til "angrep" rett på problemene, som skrevet over her. Start heller med hvordan DU føler deg. 

Anonymkode: 99abb...132