Det er ikke sånn at alle har et parforhold som mål

[AnonymBruker]

Jeg er 38 år og har vært singel i drøyt 10 år. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger folk liksom trøster meg og/eller sier ting som "det blir nok din tur snart!", "Hæ?? Du som er så pen kan da ikke være singel?!" og "Du må kanskje senke kravene litt.." Noen påpeker t o m at jeg nok må være FOR selvstendig og dermed skremme vekk menn eller hinter om at jeg nok har blitt fir sær. 😂 Det får så være, en evt kjæreste må jo like meg sånn jeg er, uten at jeg skal måtte "justere" meg altfor mye. (Selvsagt må man gi og ta i et forhold, men ikke bare gi.)

Hvorfor tar nær sagt alle det som en selvfølge at alle ønsker seg kjæreste/fast partner? Noen av oss gjør faktisk ikke det. Jeg trives som singel! Og verken leter eller lengter etter noen. Det er hyggelig om det skjer en gang,  men da skal jeg være ordentlig forelsket og sånn har det ikke vært disse årene, det har ikke vært noen som har tatt meg med storm. Jeg leter overhode ikke etter kjæreste og har f eks aldri brukt datingapper. Sier jeg ja til en date, er det ikke i håp at det skal ende i et forhold, men at jeg har blitt nysgjerrig på vedkommende. Men de riktige følelsene har altså ikke kommet. 

Uansett,  jeg slutter aldri å forundres over at parforhold liksom skal være det eneste saliggjørende og det eneste riktige.

Anonymkode: 477e8...8c1

[AnonymBruker]

Ingen innspill?

Anonymkode: 477e8...8c1

[AnonymBruker]

Fullstendig enig med deg. Forstår meg ikke på folk som leter etter noen å være sammen med. Alltid tenkt at det må være utrolig enkle😂

Anonymkode: 385dc...8d1

[AnonymBruker]

Du sier jo at det hadde vært hyggelig å bli forelsket, ergo har du ikke tatt et bevisst valg om å være singel resten av livet. Når du ikke har tatt noe klar avstand fra parforhold, så vil mange tro at du er på let uten hell, fordi det er helt vanlig å være på let etter den store kjærligheten. Det er vel bare fordi man har lett for å generalisere, eller tillegge andre egne følelser og meninger, at det blir slik. 

Anonymkode: c2f9c...d98

[AnonymBruker]

Helt enig med deg!

Alltid forundret meg over den innstillingen om at man MÅ være et par for å ha det bra. Skjønner at det er flott å ha en livspartner og at mange ikke klarer seg alene (som er litt trist), men det er ikke alle som måler sin suksess med hvilken partner man har "fanget".

Også er det grusomt å se de folka som blir sammen med andre bare for å være sammen med noen. Ikke fordi de nødvendigvis vil være sammen med dette mennesket, men de takler ikke å være alene... 

Anonymkode: 32bf9...d6f

[AnonymBruker]

Det ligger jo i oss, at vi skal få en partner, få barn og på den måten få menneskeheten videre. Vi er jo dyr. Dette driver oss videre. Å kalle det enkle mennesker er spesielt. (gjaldt ab 8d1)

Det er fåtallet som forblir single livet ut, så at det blir noen reaksjoner er jo ikke så rart. Men man skal jo respektere andres livsønsker. Så at du får gjentakende spørsmål om dette etter å sagt at du ikke er på utkikk er jo litt rart. Forstår at det ikke føles så greit. 

Anonymkode: d5b9f...beb

[Rotemor]

Enig, TS.

Det mangler aksept for at man kan være like lykkelig uten partner. Som om man går og venter på livets opptur.

Realiteten er at parforhold ofte er utfordrende. Livet er ikke statisk uansett så det finnes ikke et svar for alle. Det skal mye til for at jeg etablerer meg med noen og da kun fordi det gir mer enn det smaker. Det er ikke noe jeg går og lengter etter

[AnonymBruker]

jeg får kommentarer slik som dette fra par: «en dag blir du like lykkelig som oss»

er det innenfor å svare at jeg vil heller brenne i helvete?

var samboer i ni år, ble mer og mer fysisk og psykisk syk. så det ikke da(ingen vold), men jeg ble mer og mer stresset, som igjen påvirker kroppen. så nei, jeg ønsker meg ikke tilbake til noe sånt.det var økonomisk ruin for meg også, siden han eide.

noen har det bedre alene, og jeg skulle ønsket jeg hadde tatt hensyn til det.

Anonymkode: 6bd4c...89c

[AnonymBruker]

Min kommentar er følgende: At folk kan se til helvete å holde kjeften sin! 

Anonymkode: 05875...e5e

[AnonymBruker]

Legger merke til det selv, mulig det bare ligger i oss biologisk og finne en partner. Men ser det er overraskende hvor bra mange klarer seg single også. Mens andre bytter kjæreste hele tiden, dater hele tiden og trenger bekreftelseb (da er det jo ikke kjærlighet). Ser også dette med at folk blir syntes synd på når de ikke har noen, særlig om de er 40+. 

Jeg har hørt det hele tiden, etter et skoleår, etter en tur, etter en fest;"fant du noen mann da?". 

Var i Dubai nå for litt siden, og jeg sa at jeg hadde truffet en mann 😛 da var de ikke like spøkefulle lenger. Elsker og dra maska av folk. 

Anonymkode: 3eb5d...4e4

[AnonymBruker]

Jeg får egentlig høre det motsatte, når jeg sier at jeg er lei av å være singel og ikke har lyst til å leve resten av livet alene. Da får jeg ofte høre at jeg (i overført betydning) må holde kjeft og trives. 

Anonymkode: 05875...e5e

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du hører til en minoritet da mennesker bare er dyr og trives best i flokk, men der vi lever i et samfunn som merkelig nok legger opp til at mennesker er mye alene. Ganske naturlig at den situasjonen stresser folk og gjør at de gjør nærmest hva som helst for å finne i alle fall én person de kan være sammen med i livet og lage sin egen flokk med.

Anonymkode: 42751...161

[Nyttig]

Enig i dette, å søke en partner for å leve sammen ser jeg nesten på som gammeldags. I dag klarer man seg fint alene, de fleste som er i forhold stiller opp en fasade at de er lykkelige. Men ofte er sannheten en annen, vi mennesker er ikke laget for den moderne verden vi lever i dag. Jaget fra du står opp for å gå på jobb, hente barn i barnehagen, lage middag, delta på andre ting, oppå dette skal du i tillegg tilfredstille din partner! Sorry, det er ikke rart så mange forhold går til helvete.

Selv liker jeg kjærester; bo hver for seg. Møtes når man har tid til hverandre. 🙂

 

[Gjest GiftMann38]

Det er nå engang sånn at de fleste ikke ønsker å være alene og at de fleste ønsker barn. Da de aller, aller fleste ønsker det så er det ikke urimelig å anta at alle andre ønsker det også.

[AnonymBruker]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det ligger jo i oss, at vi skal få en partner, få barn og på den måten få menneskeheten videre. Vi er jo dyr. Dette driver oss videre. Å kalle det enkle mennesker er spesielt. (gjaldt ab 8d1)

Det er fåtallet som forblir single livet ut, så at det blir noen reaksjoner er jo ikke så rart. Men man skal jo respektere andres livsønsker. Så at du får gjentakende spørsmål om dette etter å sagt at du ikke er på utkikk er jo litt rart. Forstår at det ikke føles så greit. 

Anonymkode: d5b9f...beb

Det er ikke i vår natur å klenge opp eter en og samme person.

Anonymkode: 385dc...8d1

[AnonymBruker]

Det er akkurat det, har inntrykk av at mange som er i forhold er/blir så smålige og fordomsfulle overfor folk som ikke er i forhold. Det kan virke som at det er det viktigste trekket ved en person og må liksom kommenteres. Litt som et trehodet troll det er umulig å overse. Har hørt følgende kommentarer fra en venninne som jeg tidligere egentlig har betraktet som normalt tolerant: "Åh, hun er sånn typisk alenemor, hun." Gjerne med kommentar i etterkant som hinter til at det å være alenemor er en grusom skjebne som de har påført seg selv gjennom "umoralsk" oppførsel. Videre "Han er sånn typisk singel, kommer aldri til å finne seg noen, han, vet du." Da jeg nevnte at datteren til en felles bekjent hadde fått barn, spurte hun om hvem hun var sammen med. Da jeg svarte at hun som hadde fått barn skulle oppdra barnet alene, reagerte hun som om det var veldig sjokkerende. Akkurat som om det å være aleneforsørger i 2018 er en skandale? Hvis jeg nevner noe om mannlige venner, blir det med en gang hintet til at det skal være noe mer mellom oss enn vennskap. (Og hun gir seg ikke før hun ser at jeg blir irritert) Og hvis hun skal fortelle om noen jeg ikke kjenner, og vedkommende ikke er i forhold, er singelstatusen det første som nevnes, uansett hvor irrelevant det er for historien. 

Må jo innrømme at jeg lurer på hvordan hun beskriver meg, som har vært singel i mange år nå, når hun nevner meg for andre.

Anonymkode: 9f8b8...df7

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke i vår natur å klenge opp eter en og samme person.

Anonymkode: 385dc...8d1

Jo det er det, mennesket er absolutt en art som er rimelig monogam og er mer enn i stand til å klamre seg til én person et helt liv. 

Anonymkode: 42751...161

[Daria]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

jeg får kommentarer slik som dette fra par: «en dag blir du like lykkelig som oss»

er det innenfor å svare at jeg vil heller brenne i helvete?

Anonymkode: 6bd4c...89c

 Det er jo fristende av og til, men nei, jeg tror ikke det er innafor... Jeg tror heller ikke det er innafor å påpeke at det er få av parene jeg kjenner som gjør meg mer positivt innstilt til å leve i par. Ikke at jeg ikke tror de er lykkelige i sine forhold, men det frister ikke meg...

Tenk om de som er så opptatt av andres sivilstatus heller var opptatt av om vi har det bra som vi har det? Ikke spør om jeg har truffet noen, spør om jeg trives med tilværelsen - da får de nemlig et mye mer positivt svar.

[Gjest HerrBæsjerumpehull]

Men er det ikke også sånn at dersom dere virkelig hadde vært komfortable i singel-rollen, så hadde dere heller ikke tatt sånne kommentarer så ille opp? Det er jo forståelig at folk lurer, siden det ikke akkurat er normalt. Og egentlig er det jo et kompliment at de spør. Bedre det enn at folk unngår temaet i ditt nærvær fordi de vet du er fullstendig upulbar.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at folk vil være single og at det er irriterende. Det jeg ikke skjønner i denne tråden er holdningen til dem som ønsker forhold. Dere er jo like fordomsfullr som de dere kritiserer.

Anonymkode: 8cdcd...bbb