20-åringer med 500000 i egenkapital.

[AnonymBruker]

Ser ofte bankene drar fram eksempler som "Per kjøpte bolig før han skulle studere, se hvordan han gjorde det", "Kari var flink å spare, kjøpte bolig når hun var 20 år", osv. Eller i div kommentarfelt når folk bruker seg selv som eksempel på at "det kan gjøres!" og sier de hadde 300 - 500 i EK når de var unge, "helt uten hjelp". 

Kjenner jeg blir litt frustrert, da det åpenbart at de: 

A) Har bodd gratis (eller vært rimelig) hjemme og jobet  

B) Har fått penger 

Og disse eksemplene er jo uansett irrelevante i dag, da inntekten din er forsvinnende lav når du blir student. 

Jo da, forstår jo om du har jobbet som fisker siden du var 16 år gammel, bor på bygda eller hos foreldrene, og har kunne spart maksimalt - men de fleste av disse artiklene som f.eks DNB eller sparebanken liker å poste omhandler Studenter. Greier ikke å fatte hvordan en student i 20-åra skal kunne ha spart opp så mye penger helt på egenhånd, med "vanlig" jobb på siden. 

Anonymkode: ede79...e0c

[AnonymBruker]

Store bekymringer i hverdagen ser jeg.

Anonymkode: a7920...5a0

[AnonymBruker]

Handler jo kun om prioriteringer. Si at en person har jobbet som fisker siden han var 16 år og nå er 20-21 år gammel. Da kan man enkelt ha opparbeidet seg store summer i løpet av de årene. Hvis man da legger til gaver, litt arv og liknende inni miksen, er det ikke utenkelig at de klarer å skaffe seg bolig før midten av 20-årene. Og jeg tror hvis det er noen som har den muligheten, er det de som jobber i yrkesfag eller f.eks. på sjøen og ikke går 3 år videregående + 3-6 år studier før de får fulltidsjobb.

At du IKKE har prioritert å spytte inn alle dine opptjente midler på BSU-en, er DITT valg. Du valgte studier eller å bo for deg selv eller å dra på ferie eller å snuse/røyke. Du valgte det livet du har, og det må du leve med. Du kan ikke vær sure på yngre mennesker enn deg selv, som har klart å kjøpt seg bolig i ung alder. Jeg har studert i 6 år på universitetet, og har selvfølgelig ikke kommet meg inn på boligmarkedet før ett år etter studiene. Jeg er jo ikke SUR på andre av den grunn - det hadde jo vært ren sjalusi. 

Anonymkode: 50a67...2b8

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Handler jo kun om prioriteringer. Si at en person har jobbet som fisker siden han var 16 år og nå er 20-21 år gammel. Da kan man enkelt ha opparbeidet seg store summer i løpet av de årene. Hvis man da legger til gaver, litt arv og liknende inni miksen, er det ikke utenkelig at de klarer å skaffe seg bolig før midten av 20-årene. Og jeg tror hvis det er noen som har den muligheten, er det de som jobber i yrkesfag eller f.eks. på sjøen og ikke går 3 år videregående + 3-6 år studier før de får fulltidsjobb.

At du IKKE har prioritert å spytte inn alle dine opptjente midler på BSU-en, er DITT valg. Du valgte studier eller å bo for deg selv eller å dra på ferie eller å snuse/røyke. Du valgte det livet du har, og det må du leve med. Du kan ikke vær sure på yngre mennesker enn deg selv, som har klart å kjøpt seg bolig i ung alder. Jeg har studert i 6 år på universitetet, og har selvfølgelig ikke kommet meg inn på boligmarkedet før ett år etter studiene. Jeg er jo ikke SUR på andre av den grunn - det hadde jo vært ren sjalusi. 

Anonymkode: 50a67...2b8

Er ikke snakk om å være sjalu eller sur, heller frustrasjon over dårlig og irrelevant feel-good reklame fra bankene. Dersom en er 20 år, har spart spart opp 300' - 500' kr, og på toppen skal studere (dvs. har vitnemål fra VGS), så vil jeg tørre å påstå at ytterst, YTTERST få slike ungdommer virkelig har gjort det på egenhånd. Der jeg kommer fra (Nord), så er det eksklusivt fiskere som har råd til å kjøpe bolig i ung alder, og da er den ikke snakk om prisklasse Oslo / Bergen / Trondheim / you name it. 

Her om dagen kjørte DNB eller Sparebanken reklame om en ung fyr som fikk så mye hjelp av familien, at når han skulle flytte til Bergen å studere ved NHH, så slapp han faktisk å ta hull på BSU; Da Familien like greit stilte som kausjonister. 

Det er normalisering av slik svada som er frustrerende. 

Anonymkode: ede79...e0c

[AnonymBruker]

De fleste bor jo hjemme gratis til de er 18-19 år. Foreldre har forsørgelsesplikt for barna sine ut videregående. Det er ikke akkurat noe sjokkerende at tenåringer bor hjemme gratis til de er ferdig med videregående. 

Hvis man jobber har man mulighet til å spare opp egenkapital. Jeg valgte å ikke jobbe på videregående da jeg var opptatt av å få så gode karakterer som mulig. Det var en prioritering. Nå som jeg studerer har jeg imidlertid begynt å spare opp til egenkapital. Andre gjør det ikke, men det er jo også snakk om prioritering. 

Anonymkode: ac612...6d2

[AnonymBruker]

Vet ikke om det er helt det du mener, men jeg hadde spart opp 500 000 da jeg var 27, og det var med null hjelp hjemmefra. Jeg valgte bevisst å studere et sted hvor leien var billig, slik at jeg ungikk studielån. Så var jeg ferdig utdannet som 24-åring, bodde igjen billig i kollektiv og sparte opp 500 000 de neste tre årene. Har forøvrig ikke bodd hjemme (heller ikke i ferien) siden jeg var ferdig på videregående. Nå er jeg 29 og har en fin leilighet.

Anonymkode: 973ce...a8c

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Vet ikke om det er helt det du mener, men jeg hadde spart opp 500 000 da jeg var 27, og det var med null hjelp hjemmefra. Jeg valgte bevisst å studere et sted hvor leien var billig, slik at jeg ungikk studielån. Så var jeg ferdig utdannet som 24-åring, bodde igjen billig i kollektiv og sparte opp 500 000 de neste tre årene. Har forøvrig ikke bodd hjemme (heller ikke i ferien) siden jeg var ferdig på videregående. Nå er jeg 29 og har en fin leilighet.

Anonymkode: 973ce...a8c

Det høres jo ganske A4 ut da. 

Anonymkode: ac612...6d2

[AnonymBruker]

45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det høres jo ganske A4 ut da. 

Anonymkode: ac612...6d2

Nettopp, jeg liker A4, jeg. Ts prøvde å få det til å høres ut som alle i 20-årene med 500 000 i EK hadde enten fått disse pengene eller bodd gratis hjemme og tjent opp penger. Men det er sikkert mange som gjør som meg. Man MÅ jo ikke studere i Oslo f.eks. Mange velger å studere i dyre byer selv om studiene deres også finnes på andre, billigere steder. Da sitter de igjen med mye studielån og null i sparing fra studietiden. Den fella nektet jeg å gå i.

Anonymkode: 973ce...a8c

[Nuttery]

Det er fullt mulig, det handler bare om prioriteringer. Beinharde prioriteringer. 

Jeg skal ikke nødvendigvis si det er VERDT det på kort sikt, men det er gjennomførbart. Det har mest med hvordan du ser på arbeid/fritid å gjøre, og hvor målrettet du er.

For min del: sparte alt fra konfirmasjonen, levde på ekstremt tight budsjett da jeg enda var så heldig å bo hjemme, jobbet mye ved siden av VGS dog sparte det meste, dro i militæret og sparte de 5000kr jeg fikk i mnd + mesteparten av det jeg tjente på å jobbe ved siden av, jobbet mye året etter og leide billig..

Så totalt sett levde jeg ekstremt nøkternt og jobbet mye frem til jeg hadde nok til å kjøpe bolig.

Om det var verdt det? Nja. Nå: ja. Å ofre alle de tingene jeg valgte bort for å jobbe/ikke bruke penger? Nei.

Var aldri russ, dro sjeldent/aldri ut med venner, aldri vært på venninnetur, hadde aldri nye klær/ny elektronikk, kjøpte aldri mat/drikke ute... etc etc.

Så det GÅR, helt fint. Kunne sikkert kost meg litt mer også, men det ser man jo i retrospekt.

men å kjøpe seg bolig når man er ung er ofte utrolig hardt arbeid, som krever planlegging og disiplin. 

Endret 27. juni 2018 av Nuttery

[AnonymBruker]

Det handler jo om prioriteringer, utrolig snevert av deg å anta at alle har fått alt gratis. 

Jeg sparte alt, med god veiledning fra far. Dåpspenger, pengegaver, sparebøsse, og konfirmasjonspenger. Jobbet hardt om sommeren fra jeg var 13, stilte opp mot litt lommepenger når besteforeldre trengte det. Sparte også som student, tjente godt om sommeren og prioriterte bort øl på byen og dyre ferieturer. Så da jeg kjøpte min første bolig etter endte studier var egenkapitalen 400 000. 

Også unnet jeg meg selvfølgelig en del - som klær, studentfester, hytteturer, PC... Hadde jeg levd veldig sparsommelig hadde nok egenkapitalen vært en del høyere. 

Anonymkode: ed005...6d1

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nettopp, jeg liker A4, jeg. Ts prøvde å få det til å høres ut som alle i 20-årene med 500 000 i EK hadde enten fått disse pengene eller bodd gratis hjemme og tjent opp penger. Men det er sikkert mange som gjør som meg. Man MÅ jo ikke studere i Oslo f.eks. Mange velger å studere i dyre byer selv om studiene deres også finnes på andre, billigere steder. Da sitter de igjen med mye studielån og null i sparing fra studietiden. Den fella nektet jeg å gå i.

Anonymkode: 973ce...a8c

Nå tror jeg TS mente en på 20 år, når man er 27 er det jo litt mer normalt at man har kunne spare opp litt.

Har selv en datter på 17 år, hun har søkt på jobber, men får ingen. Da det er svært få jobber for de under 18 år. Hun fikk vel 5000 kr i konfirmasjon, ikke noe penger til dåp, aldri fått noe ekstra av besteforeldre, og jeg er ufør på laveste sats, så har ikke hatt mulighet til å hjelpe. Så hun har jo ikke noe oppspart. Og det finnes jo ingen måte hun skal få spart opp 500 000 fram til hun blir 20 år, til hun er 27 år er det mulig. 

Anonymkode: 400b6...097

[AnonymBruker]

Hei,

Er urimelig kanskje en alene klarer dette, men flere flytter sammen som samboer og har kanskje 150 k hver. Noen velger yrkesfag som gjør at de kommer ut i arbeidslivet fortere enn de som velger studiespess. Og Dessuten er det noen ungdommer som er flinke til å spare opp hver minste krone, som ikke kjøper mat på skolen, reiser må haugevis med ferier, drar til frisørenen annenhver måned og shopper klær til hvert semester. da kan du faktisk om du har jobb spare opp en del. Men selvfølgelig få som får til dette, og ofte er det ungdommer med foreldre i ryggen. Men som regel hardt arbeidende ungdom som får til dette  

Anonymkode: 6fd6d...60d

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nå tror jeg TS mente en på 20 år, når man er 27 er det jo litt mer normalt at man har kunne spare opp litt.

Har selv en datter på 17 år, hun har søkt på jobber, men får ingen. Da det er svært få jobber for de under 18 år. Hun fikk vel 5000 kr i konfirmasjon, ikke noe penger til dåp, aldri fått noe ekstra av besteforeldre, og jeg er ufør på laveste sats, så har ikke hatt mulighet til å hjelpe. Så hun har jo ikke noe oppspart. Og det finnes jo ingen måte hun skal få spart opp 500 000 fram til hun blir 20 år, til hun er 27 år er det mulig. 

Anonymkode: 400b6...097

"Greier ikke å fatte hvordan en student i 20-åra skal kunne ha spart opp så mye penger helt på egenhånd, med "vanlig" jobb på siden. "

Dette sitatet fra Ts var det som fikk meg til å tenke at det ikke bare var snakk om de på akkurat 20 år, men de i 20-årene. Det er mulig å spare opp 500 000 til man er 27, absolutt, men det kommer ikke gratis og av seg selv det heller. Det er mange som ikke bekymrer seg for bolig når de er 20, og bryr seg mer om at de skal studere i storbyen. Da ryker fort drømmen om egen bolig i 20-årene pga studielån og null formue ved endt utdannelse. Det tar årevis å bli kvitt studielånet og samtidig spare opp nok ved siden av. Man må derfor være målrettet med sparingen fra man starter studiene. Valg av studiested (mht leieprisene) er også en viktig komponent i regnestykket, som mange glemmer. 

Anonymkode: 973ce...a8c

[AnonymBruker]

TS her: Mente folk som er 20 år, ikke i slutten av 20-åra. 

Har fortsatt vansker med å tro at ungdommer greier å spare opp en halv million ved å legge av en hundrelapp her og en hundrelapp der, uansett hvor mye de prioriterer (ja, det hjelper nok veldig godt å med slike prioriteringer, men det er begrenset hvor sterk inntekt folk har i sine ungdomsår). 

Poenget er vel: Bor man hjemme som 18-19 åring og betaler nada i husleie, spiser gratis, så er det vel ikke så mye som er gjort alene. Bare der hadde nok halve vinninga gått i røyk om de måtte betalt alt selv. 

Anonymkode: ede79...e0c

[AnonymBruker]

Hvorfor skal ikke det være mulig? Jeg kjøpte egen leilighet som 20 år gammel og hadde da spart opp 700.000kr egenkapital UTEN hjelp fra noen andre enn meg selv.

Det kalles å jobbe. Jeg begynte som 13-åring og jobbet hver dag etter ungdomskole og videregående. Jeg kjøpte og solgte en del motorsykler og biler på si og klarte å spare opp det jeg trengte. 

Nå er jeg 23 og kjøper snart leilighet nr. 2 og leier ut den første jeg kjøpte. Alt går om du ikke bare ligger på sofaen og venter på at NAV skal overføre penger til deg.

Anonymkode: cd9ff...90b

[AnonymBruker]

Jeg er en av de som kjøpte seg bolig i studietiden. Jeg hadde 700k i egenkapital som 23-åring. Penger jeg har spart selv. (Jeg har søsken som har fått det samme som meg fra familien opp gjennom årene. Ingen av de hadde egenkapital før de fikk seg fulltidsjobb).

Jeg har spart hele livet. Jeg var 6 år første gangen jeg la lørdagssnop-pengene på sparebøssen fordi jeg ville kjøpe eget hus. Siden gikk sparingen opp og ned. I perioder sparte jeg nesten alt. I andre perioder sparte jeg nesten ingenting. Men. Jeg hadde aldri perioder der jeg tok fra sparekontoen (hadde kortsiktig bufferkonto på VGS og universitetet).

I barneårene sparte jeg bursdagspenger og lommepenger (vi fikk etter hvor mye vi hjalp til hjemme. Jeg var veldig hjelpsom), jeg gjorde småjobber for naboene om sommeren, og solgte selvfisket fisk på kaia til turister og søringer. 

På ungdomsskolen ordnet jeg meg jobb på en café der jeg jobbet nesten hver helg + ferier til jeg flyttet hjemmefra. I konfirmasjon fikk jeg 20tusen jeg valgte å spare. Jeg valgte bort bunad, så siden mine eldre søsken hadde fått bunad så fikk jeg i tillegg det bunaden ville kostet.

På VGS bodde jeg i kollektiv der vi var flinke til å dele utgifter. Jeg fortsatte å jobbe ferier og helger, og begynte å spare i fond. Vennegjengen min valgte bort russefeiringen. Vi kjørte alternativ feiring med road trip, toppturer og en bedre middag etter siste eksamen. 

På universitetet fortsatte jeg å bo i kollektiv. Studiet var samlingsbasert. Jeg effektiviserte studiejobbingen ved å blant annet delta aktivt i kollokvier. Dette gjorde at jeg fikk mulighet til å jobbe mer ved siden av i hverdagen. Mens andre ofte dro ut hadde vennegjengen min spleisemiddag og slikt. Veldig sosialt og koselig, og veldig godt for lommeboken.

 

Jeg har hatt en billig livsstil uten at jeg føler at jeg har fått glipp av noe. Jeg har valgt ting der jeg sparer penger samtidig som jeg har valgt bort de større utgiftene. Jeg har heldigvis hatt en vennegjeng som har delt samme livsstil. Alle fra gjengen var inne på boligmarkedet innen kort tid etter endte studier (i motsetning til mange av våre øvrige medstudenter).

 

 

Anonymkode: 0bf6d...12b

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Handler jo kun om prioriteringer. Si at en person har jobbet som fisker siden han var 16 år og nå er 20-21 år gammel. Da kan man enkelt ha opparbeidet seg store summer i løpet av de årene. Hvis man da legger til gaver, litt arv og liknende inni miksen, er det ikke utenkelig at de klarer å skaffe seg bolig før midten av 20-årene. Og jeg tror hvis det er noen som har den muligheten, er det de som jobber i yrkesfag eller f.eks. på sjøen og ikke går 3 år videregående + 3-6 år studier før de får fulltidsjobb.

At du IKKE har prioritert å spytte inn alle dine opptjente midler på BSU-en, er DITT valg. Du valgte studier eller å bo for deg selv eller å dra på ferie eller å snuse/røyke. Du valgte det livet du har, og det må du leve med. Du kan ikke vær sure på yngre mennesker enn deg selv, som har klart å kjøpt seg bolig i ung alder. Jeg har studert i 6 år på universitetet, og har selvfølgelig ikke kommet meg inn på boligmarkedet før ett år etter studiene. Jeg er jo ikke SUR på andre av den grunn - det hadde jo vært ren sjalusi. 

Anonymkode: 50a67...2b8

Hvorfor bruker du nøyaktig det samme eksempelet som den du svarer? Poenget til den du svarer er jo å trekke frem særtilfeller som neppe er en mulighet for de fleste av oss. 

Anonymkode: e29c1...597

[Grønn te]

Hjelpes så flinke folk er til å spare! Selv har jeg ingen planer om å leve dårlig som student for å kjøpe bolig når jeg er 23... Jobber heller med høy lønn etter ferdig utdanning og sparer i noen år etter det