AnonymBruker Skrevet 25. juni 2018 #1 Del Skrevet 25. juni 2018 Jeg gir snart opp ... Har vært i 2 lange forhold og ett "forhold" som bare var rot. Kaller egentlig ikke det siste et forhold. I det første ble jeg dumpa pga at eksen traff ei ny og ble forelsket. I mitt siste forhold, hvor vi bodde sammen, ble jeg dumpet ut av det blå, han sa han ikke hadde følelser for meg og bedt om å flytte ut. Har prøvd meg på to dater i det siste. Han ene mente vi ikke hadde kjemi og han andre ville bare se seg rundt etter andre. Hva er galt med meg ... ? Hvor gjør jeg feil ... ? Hvorfor vil ingen være sammen med meg .... ? Hvorfor er jeg aldri god nok ... ? Jeg orker snart ikke mer 😢 Anonymkode: 1a500...15b Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 25. juni 2018 #2 Del Skrevet 25. juni 2018 Kanskje du kjenner noen som liker deg som person som du kunne prøvd en date med? :) Anonymkode: 02211...1a5 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 25. juni 2018 #3 Del Skrevet 25. juni 2018 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Kanskje du kjenner noen som liker deg som person som du kunne prøvd en date med? Anonymkode: 02211...1a5 Takk for råd. Jeg forstår forslaget ditt, men dater ikke kompiser. Da kan jeg risikere å miste venner og jeg ønsker ikke å miste de få vennene jeg har 😔 Ts Anonymkode: 1a500...15b Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Gent82 Skrevet 25. juni 2018 #4 Del Skrevet 25. juni 2018 Noen kompiser kan kanskje anbefale deg til noen de går god for? Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 25. juni 2018 #5 Del Skrevet 25. juni 2018 Du er ikke alene, om det er noe trøst. Min oppfatning er at gutter/menn i dag ikke er så opptatte av forhold - evig ung... Anonymkode: db053...6bf 3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 25. juni 2018 #6 Del Skrevet 25. juni 2018 Akkurat nå, Gent82 skrev: Noen kompiser kan kanskje anbefale deg til noen de går god for? Kanskje 😕 Men jeg tenker at jeg er 33 og burde jo klare å finne en på egenhånd 😢 Men, jeg gjør tydeligvis ikke det ... Anonymkode: 1a500...15b Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 25. juni 2018 #7 Del Skrevet 25. juni 2018 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Du er ikke alene, om det er noe trøst. Min oppfatning er at gutter/menn i dag ikke er så opptatte av forhold - evig ung... Anonymkode: db053...6bf Har fått det samme inntrykket jeg også. Menn er nok ikke så opptatte av forhold. Dessuten tror jeg ikke helt vi klarer å konkurrere med dataspill, porno og kompiser. Mitt beste råd må være at du ikke tar det personlig, dette har nok mer å gjøre med tiden vi lever i (individualisme) enn med deg. Hev det over det, finn din plass i livet på egen hånd og dyrk deg selv. Anonymkode: e1eb9...b7e 3 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 25. juni 2018 #8 Del Skrevet 25. juni 2018 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Du er ikke alene, om det er noe trøst. Min oppfatning er at gutter/menn i dag ikke er så opptatte av forhold - evig ung... Anonymkode: db053...6bf Takk for omtanken. Leit hvis du er i samme situasjon, for dette er tungt. Jeg har blitt skuffet så mange ganger nå at jeg snart ikke orker mer. Jeg har også bestemt lett etter menn som virker bra og ærlige ... Har virkelig prøvd å styre unna de som ikke virker å lete etter det samme som meg selv ... Men bommer om og om igjen ... Klem til deg Ts Anonymkode: 1a500...15b Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 25. juni 2018 #9 Del Skrevet 25. juni 2018 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Har fått det samme inntrykket jeg også. Menn er nok ikke så opptatte av forhold. Dessuten tror jeg ikke helt vi klarer å konkurrere med dataspill, porno og kompiser. Mitt beste råd må være at du ikke tar det personlig, dette har nok mer å gjøre med tiden vi lever i (individualisme) enn med deg. Hev det over det, finn din plass i livet på egen hånd og dyrk deg selv. Anonymkode: e1eb9...b7e Takk ! Problemet er at dette går fryktelig innpå meg. Har veldig lyst å etablere meg å få familie. Var det som var planen med eks-samboer. Hele fremtiden vår var planlagt. Jeg orker nesten ikke å spise lunsj med kollegaene lenger for alt de prater om er partner og barn. I dag gikk jeg etter 10 min og skyldte på en telefon som hastet. Jeg har ingenting å bidra med i samtalene og vil helst bare gråte 😢 Ts Anonymkode: 1a500...15b 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 25. juni 2018 #10 Del Skrevet 25. juni 2018 18 minutter siden, AnonymBruker skrev: Takk for omtanken. Leit hvis du er i samme situasjon, for dette er tungt. Jeg har blitt skuffet så mange ganger nå at jeg snart ikke orker mer. Jeg har også bestemt lett etter menn som virker bra og ærlige ... Har virkelig prøvd å styre unna de som ikke virker å lete etter det samme som meg selv ... Men bommer om og om igjen ... Klem til deg Ts Anonymkode: 1a500...15b Er i samme situasjon. Prøver å styre unna de som ikke vil de samme som meg også, da et langt forhold røk fordi vi plutselig ikke ville de samme tingene lenger. Jeg ønsker meg, som jeg ser du skriver under, barn, familie etc. Dater en fyr nå, som i starten virket som han ville akkurat det samme som meg, men nå har det begynt å dabbe av. Tror han ble skremt over hvor fort ting gikk (han sa selv at vi ikke trengte å forhaste noe, da det er lett å bli såret), så nå er det kompiser og ute-helger som gjelder. Må begynne på nytt...🙄 Anonymkode: db053...6bf Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 25. juni 2018 #11 Del Skrevet 25. juni 2018 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Er i samme situasjon. Prøver å styre unna de som ikke vil de samme som meg også, da et langt forhold røk fordi vi plutselig ikke ville de samme tingene lenger. Jeg ønsker meg, som jeg ser du skriver under, barn, familie etc. Dater en fyr nå, som i starten virket som han ville akkurat det samme som meg, men nå har det begynt å dabbe av. Tror han ble skremt over hvor fort ting gikk (han sa selv at vi ikke trengte å forhaste noe, da det er lett å bli såret), så nå er det kompiser og ute-helger som gjelder. Må begynne på nytt...🙄 Anonymkode: db053...6bf Skjønner 😔 Leit at du er i samme situasjon, jeg vet virkelig hvordan det føles. Jeg hadde samboer som nevnt. Da var alt planlagt og vi var helt enige om alt; barn, kjøp av nytt hus (salg av det vi eide) og bryllup. Jeg føler virkelig jeg har nådd bunnen nå og tenker at jeg ikke er god nok for noen ... Tror rett og slett at det å finne kjærligheten er noe andre får oppleve. Det virker ikke som det ligger i kortene for meg ... 😭 Ts Anonymkode: 1a500...15b Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 25. juni 2018 #12 Del Skrevet 25. juni 2018 13 minutter siden, AnonymBruker skrev: Skjønner 😔 Leit at du er i samme situasjon, jeg vet virkelig hvordan det føles. Jeg hadde samboer som nevnt. Da var alt planlagt og vi var helt enige om alt; barn, kjøp av nytt hus (salg av det vi eide) og bryllup. Jeg føler virkelig jeg har nådd bunnen nå og tenker at jeg ikke er god nok for noen ... Tror rett og slett at det å finne kjærligheten er noe andre får oppleve. Det virker ikke som det ligger i kortene for meg ... 😭 Ts Anonymkode: 1a500...15b Jeg tenker i samme bane, min filosofi er at min forrige var kun den ene seriøse jeg fikk... Og nå blir det alene-liv for alltid. Blir fort mørke tanker av det. Så alltid for meg at jeg kom til å være i et etablert forhold, ferdig med utdannelse, god og trivelig jobb og 2-3 barn innen denne tid. Den gang ei... Det som løfter meg opp er å lage planer for hver dag, elsker lister. I tillegg sier jeg til meg selv at; det og det må skje/bli gjort før jeg møter han. Det er den eneste måten jeg holder motet oppe😅 Anonymkode: db053...6bf Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 25. juni 2018 #13 Del Skrevet 25. juni 2018 22 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg tenker i samme bane, min filosofi er at min forrige var kun den ene seriøse jeg fikk... Og nå blir det alene-liv for alltid. Blir fort mørke tanker av det. Så alltid for meg at jeg kom til å være i et etablert forhold, ferdig med utdannelse, god og trivelig jobb og 2-3 barn innen denne tid. Den gang ei... Det som løfter meg opp er å lage planer for hver dag, elsker lister. I tillegg sier jeg til meg selv at; det og det må skje/bli gjort før jeg møter han. Det er den eneste måten jeg holder motet oppe😅 Anonymkode: db053...6bf Du er så sterk som klarer å holde motet oppe 🙂 Jeg ser bekmørkt på tingene akkurat nå at jeg vet ikke hvordan jeg skal komme ut av det 😖😢 Jeg har vel egentlig aldri vært den som har planlagt noe særlig. Har vel bare alltid hatt et ønske om å ha noe å dele hverdagen med som er like glad i meg som jeg er i ham og få familie. Har aldri trengt hverken et stort hus, noe bryllup eller dyr bil. Har bare ønsket noen å dele hverdagen med 😢 Det andre betyr ikke noe for meg, jeg trenger ikke det ... Takk for at du deler av dine følelser, tenker og erfaringer 🙂 Ts Anonymkode: 1a500...15b Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Serafin Skrevet 11. juli 2018 #14 Del Skrevet 11. juli 2018 På 25.6.2018 den 22.16, AnonymBruker skrev: Kanskje 😕 Men jeg tenker at jeg er 33 og burde jo klare å finne en på egenhånd 😢 Men, jeg gjør tydeligvis ikke det ... Anonymkode: 1a500...15b Når du er 33 år burde du klare å finne en på egenhånd, ja. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 11. juli 2018 #15 Del Skrevet 11. juli 2018 Jeg vet akkurat hvordan du har det. Jeg var selv i det ene forholdet etter det andre helt til slutten av tyve-årene, så plutselig røk flaksen min og jeg begynte å møte den ene drittsekken etter den andre. Jeg var 31 år og superdeprimert, for jeg har lenge hatt lyst på barn men hadde jo ingen kjæreste å få barn med..trodde toget hadde gått for min del. Så ble jeg plutselig gravid med en flørt jeg hadde hatt lenge og venter nå barn. Flørten og jeg har ikke kontakt lenger, men jeg har ihvertfall fått oppfylt et av to ønsker; nemlig muligheten til å få barn. Nå tenker jeg litt mer avslappet på det å få seg en kjæreste og tenker at det kommer når det kommer. Anonymkode: e41be...6cb Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 24. juli 2018 #16 Del Skrevet 24. juli 2018 Huff, nå er jeg kanskje ikke den rette personen til å kommentere da jeg har kjæreste, men jeg krysser fingrene for at drømmemannen dukker opp! mann 25-åring. Anonymkode: e732a...74c Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 24. juli 2018 #17 Del Skrevet 24. juli 2018 Det er ikke noe feil med deg. Det er noe feil med holdningen til mennene i vår tid. De er flasket opp av en gjeng foreldre som har feilet fullstendig med å stille beinharde krav til døtrene og ca null til sine sønner, der resultatet er at vi har en generasjon av menn som har absolutt null ryggrad, ikke kan noe som helst og som ikke tåler noe som helst. Kvinner som er i forhold med disse mennene, har det ikke noe bedre enn deg. De slites med ansvar for full jobb, barn og hjem, i tillegg til at de har en ekkel voksen grinunge i sofaen sin som ikke bidrar med en skit, men krever at konemor skal holde seg fit og sexy på toppen av alt annet, mens han slakker rundt med kompiser og fantaserer om tiden da han var singel. Anonymkode: 321dd...915 4 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 5. august 2018 #18 Del Skrevet 5. august 2018 På 11.7.2018 den 3.06, Serafin skrev: Når du er 33 år burde du klare å finne en på egenhånd, ja. Vet ikke om jeg skal si takk for støtten eller oppleve dette som et spark til en som ligger nede. Ts Anonymkode: 1a500...15b 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 5. august 2018 #19 Del Skrevet 5. august 2018 På 11.7.2018 den 13.01, AnonymBruker skrev: Jeg vet akkurat hvordan du har det. Jeg var selv i det ene forholdet etter det andre helt til slutten av tyve-årene, så plutselig røk flaksen min og jeg begynte å møte den ene drittsekken etter den andre. Jeg var 31 år og superdeprimert, for jeg har lenge hatt lyst på barn men hadde jo ingen kjæreste å få barn med..trodde toget hadde gått for min del. Så ble jeg plutselig gravid med en flørt jeg hadde hatt lenge og venter nå barn. Flørten og jeg har ikke kontakt lenger, men jeg har ihvertfall fått oppfylt et av to ønsker; nemlig muligheten til å få barn. Nå tenker jeg litt mer avslappet på det å få seg en kjæreste og tenker at det kommer når det kommer. Anonymkode: e41be...6cb Takk for meldingen! Så glad på dine vegne å få ønsket ditt oppfylt om barn ❤ Jeg ønsker gjerne å finne mannen først og at barn kommer etter. Men, føler meg enda lenger nede akkurat nå. Ble nettopp skuffet på nytt ... Ts Anonymkode: 1a500...15b Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 5. august 2018 #20 Del Skrevet 5. august 2018 På 24.7.2018 den 4.43, AnonymBruker skrev: Huff, nå er jeg kanskje ikke den rette personen til å kommentere da jeg har kjæreste, men jeg krysser fingrene for at drømmemannen dukker opp! mann 25-åring. Anonymkode: e732a...74c Takk for støtten. Det varmer selv om jeg er ganske lei meg akkurat nå. Noe gjør jeg tydeligvis feil, men vet ikke hva. Ts Anonymkode: 1a500...15b Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå